hits

januar 2016

Gjernings-mennene kunne bare reise hjem til Polen og slippe unna


Slik s det ut i lokalet og p taket etter innbruddet.

Av Jesper Elimar Krumm

I dag er jeg eitrende sint. Fr jeg gr nrmere inn p det vil jeg rose Fdrelandsvennenog journalist Eivind Kristensen for sette lys p et problem jeg ikke visste eksisterte.

Det har seg snn at vi en tid tilbake opplevde et innbrudd p Pippin Srlandssenteret (Apple-forhandler) i reneste Mission Impossible stil. Gjennom mle opp taket p senteret og skjre seg ned og inn gjennom flere hinder med millimeterpresisjon har gjerningsmennene firt seg ned uten sette av noen av senterets alarmer. Pippin ble tmt for varer til over n million kroner i innkjpsverdi og et betydelig kontantbelp - i tillegg til at de etterlot seg et salig kaos som mtte ryddes opp i.

Inntil i dag har jeg trodd at denne saken stod uoppklart. N viser det seg at politiet mener vite hvem gjerningsmennene er. Det er jo bra, og strlende politiarbeid! Da skulle man tro at det handlet om f pgrepet dem og stille dem til ansvar, ikke sant?

Artikkelen fortsetter under bildet.


Jesper Elimar Krumm Foto: Stian Herdal

Men vent - gjerningsmennene vandrer uforstyrret rundt og spiser sin sndagsmiddag i Polen. Alts ikke i et eller annet land langt borte som vi har s lite med gjre at det knapt er mulig ringe dit. Neida, EU-landet Polen. Hvor flere nordmenn ferierer, og et land som er hyt oppe p listen over arbeidsinnvandring til Norge. Hvordan i alle dager (det er bruk for sterkere ord her, men jeg modererer meg) er det mulig at Norge som flger alt jeg kan komme p av EU-direktiver og retningslinjer ikke kan f utlevert to forbrytere fra et EU-land?

N tror og tenker jeg at de aller fleste polakker er strlende mennesker, jeg kjenner selv flere gode folk, men hvordan kan vi i det hele tatt tillate at en befolkning som er s sterkt representert i vrt land og vrt arbeidsmarked kan unng st til ansvar for hva som helst av handlinger rett og slett bare ved dra hjem??

Dette er som sagt nytt for meg i dag, og jeg fordyer det fortsatt. Man skal ikke skrive ting i affekt og det forsker jeg flge. Likevel tror jeg ikke jeg kommer unna at selv etter jeg har fordyd dette vil jeg vre dypt rystet, ganske sinna og veldig skuffet. Jeg anser det som en selvflge at dette avtaleverket mellom myndighetene i to europeiske land kommer p plass!

Til orientering

Av Frode Grytten

Frode Grytten har begitt seg uti en roman igjen - tredelte

vi kjem til ta klokka di

og pengane dine

vi kjem til ta gifteringen din

og smykket du har rundt halsen

med mindre du kjem opp med

ei aldeles tredryppande historie

vil vi konfiskere

yredobbane dine og mobilen din

og datamaskina di

det er i aller beste meining

vi vil konfiskere sekken p ryggen din

og kofferten i handa di og hatten din p snei

og gstolen din og kona di

s skal vi konfiskere gullet i plombane dine

og den frakken din som ser svindyr ut

vi kjem til konfiskere

fiolinen din og saksofonen din

du m ogs bidra

sjlv om du kjem fr ingenting og har ingenting

Les ogs:- Norske regler strengere enn dansk smykkelov

og s kjem vi til konfiskere

dagen din og natta di

fortida di og framtida di

minnene dine vil bli konfiskert

fotoalbum og kosebamsar vil bli konfiskert

hpet ditt og gleda di vil bli konfiskert

du vil f alt igjen om du drar herfr friviljug

men vi m dessverre konfiskere

sprket ditt og songane dine

og himmelen over deg

og havet under deg

bltt skal konfiskerast

og raudt skal konfiskerast

og grnt og gult skal konfiskerast

(svart og kvitt svart kan du framleis ha)

s kjem vi til konfiskere guden din

han er farlig for oss

det veit du vel

og gps-en din skal konfiskerast

og stjernene du seglar etter

bten din, vegen din, bneropa dine

og du har kanskje tenkt:

eg skal g til eit trygt land,

eg skal g over grensa til fred

den tanken er no offisielt konfiskert

Diktet fortsetter under bildet



til slutt konfiskerer vi deg

vi tar huda di og hret ditt

og munnen din og kjnnsorgana dine

vi tar den eine lunga di

og begge nyrene dine

vi tar auga dine og alt du ser

og alt du fler med hjartet ditt

hjartet ditt er forresten konfiskert

her og no

vi tar beina dine

og dit du har tenkt g

og nr du str der naken i tjue minus

vonar vi at du forstr at vi gjr dette

til ditt eige beste og fordi vi vil deg vel

velkomen hit

sprsml?

opp med ei hand

om du lurer p noko

rekk opp ei hand

s kan vi f konfiskert den g!

Da barnevernet og politiet tok meg

Backlight of a teenager depressed sitting inside a dirty tunnel
Illustrasjonsfoto: Colurbox

Av Lotte

Det starta vel egentlig med at mamma og stefaren min hadde seg nok en krangel. En skikkelig en. Jeg gikk la meg grtende den kvelden, vel viten om alt de krangla om. Jeg er sikker p at de hrtes p den andre siden av byen. Jeg fikk iallefall ikke sove fr langt ut p natten. Jeg var 12 r, og skolen var mitt trygge fristed.

Alt var helt stille da jeg vknet. Stefaren min hadde dratt og mamma sov, som vanlig. Jeg ordnet meg og dro p skolen. I 12 tiden ble jeg hentet ut av timen av rektor.

"Lotte du m dra hjem til din mor." Hun kunne ikke fortelle hvorfor.

Da jeg kom hjem sto mamma pakket ferdig, og sa vi skulle flytte. Men hun visste ikke hvor vi skulle. Taxien hentet oss, og vi havnet p et hotel nede i byen. Hun begynte straks og tmme minibaren, fr hun ba meg vente p hotelrommet. Hun skulle nemlig p byen, noe jeg var meget godt vant til.

Hun var borte i timesvis fr hun kom tilbake med en ukjent fyr. Virket veldig snill, men ruset. De to dro ut igjen og ba meg holde meg inne p rommet.

N hadde jeg ventet der i over 5 timer, alene. Kvelden gikk og jeg ble utlmodig. Jeg gikk ned i lobbyen, og ble hengende der med de i resepsjonen. De hadde reagert p hele situasjonen, og tydeligvis ringt barnevernet. Jeg fikk ikke vite alt, men noen hadde iallefall varslet mamma som var p byen. Hun kom etterhvert til hotellet, med denne mannen.

Klokka var vel 05.00 om morgenen. Hun var rasende p meg, fordi jeg hadde forlatt hotelrommet. Etter hun hadde "betrygget" barnevernet fikk jeg beskjed om at vi skulle stikke av til syden. Jeg, mamma og denne mannen. Jeg ble straks bekymret for skolen, men mamma hadde tatt meg ut av skolen sa hun. Jeg ble s lei meg, men klarte holde maska.

Vi dro til flyplassen, ordnet pass osv.. og vips, der var vi p Lanzarote. Der skulle vi vre en uke. Jeg s ikke mamma og han fyren p flere dager, men jeg klarte meg selv i leiligheten og fikk ogs vre litt med nabojenta rundt bassenget om dagene. Det var ikke gy, men jeg hadde liksom ikke s my valg.

De kom hjem kjempe ruset om natta og kranglet som bare det. Jeg dro grtende og redd fra leiligheten, til denne nabojenta i noen leiligheter lenger bort.

Jeg fikk sove litt p sofaen der, fr jeg brvknet av masse hyling. Jeg forsto fort at dette kom fra vr leilighet. Noe annet ville vrt sjokkerende.

Jeg kom inn og finner mamma og han p soverommet. Der ligger han og voldtar henne mens han holdt henne fast. Jeg skal ikke g inn i nrmere detaljer, da jeg ikke vet alderen p dere som leser dette n.

Uansett, det klikka helt for meg. Som aldri fr. Jeg er en ganske sterk jente, har alltid vrt det. Men der fikk jeg superkrefter, krefter jeg ikke var klar over at bodde i meg. Jeg ga han skamj***** p godt norsk, ja en voksen mann. Jeg sparka, hoppet opp og skallet til han, slo med alt jeg hadde, til han datt i bakken. Dette er ikke noe jeg er stolt over, men det svartna helt for meg.

Har aldri opplevd noe slikt fr, ikke i etterkant heller. Jeg fortsatte sparke han, mens mamma l og grt og ropte i senga bak meg. Jeg prvde trste henne innimellom. Plutselig blir leiligheten stormet, som tatt ut av en film. Av 7 menn i militrdrakter, med vpen i begge hender. Og det ene vpenet var s stort husker jeg, n blir noen drept tenkte jeg. Jeg var jo vant til at politiet stormet leiligheten vr her hjemme, men i spania var de s annerledes, s vulgre med tydelige, store vpen.

Han ble faktisk lagt inn p sykehus, mens jeg og mamma ble tatt hnd om. Vi ble flydd hjem samme dag. Han ble vrende og etterhvert tatt hnd om av politiet.

P flyet hjem var mamma s ruset, at hun klarte ikke og st, sitte, drikke, spise, ingenting. Jeg skammet meg snn, jeg ble s flau fordi alle s p oss, jeg kunne se hvor hardt de dmte oss, ikke minst hvisket om oss. Mamma prvde febrilsk tenne seg en sigarett, men var for ruset til treffe sigaretten med lighteren.

Hun ba meg hjelpe henne. Jeg forskte og hviske til henne at vi satt p et fly, man kan ikke ryke her. Da ropte hun rasende: "Hold kjeften din di lille hore, du har delagt nok, og du skal ikke belre din egen mor!"

Ja, jeg gidder ikke g inn p flere detajer. Det gjr faktisk for vondt her jeg sitter. Ganske utrolig at ingen grep inn iallefall, av alle de voksne menneskene som satt og glanet seg gjennom hele turen. Ikke ett eneste ord fra noen, for betrygge meg p noe vis. Selv om alle satt og s p hvordan jeg ble behandlet. De burde skamme seg.

Vi landet, og flyet var omringet av politi, masse sivilbiler og tollere. Jeg forsto jo at dette mtte ha noe med oss gjre. Vi fikk g inn til passkontrollen, med masse politi gende bde foran og bak oss. Vi ble putta rett inn p et bakrom. Der var det enda flere politi, barnevernsfolk og tollere. Vi ble ransaket i om og mente, og det verste var at de mtte oppi baken min ogs. Det var helt forferdelig faktisk.

Etter alle underskelsene hvisket mamma fornyd i ene ret mitt, at hun hadde klart lure politiet. Hun hadde klart gjemme narkotika inni hnda si, bak et visakort. Hun var helt i ekstase, og s stolt. Det var det som betydde noe for henne.. ikke at hun mista meg.

Det kom en dame og tok meg til siden, og fortalte at n skulle jeg bli med i bilen hos dem. En slvgr sivilbil, med to damer og en mann. Jeg ble kjrt direkte til et barnehjem. Jeg spurte om jeg kunne f dra hjemmom hente skolesekken min og noe klr. Det fikk jeg ikke.. Da jeg kom fram ble jeg plassert p et kaldt, bltt rom. Med en enkelt seng laget av tre, med en tynn madrass. Det var en vask p rommet, og det var det. Ikke et bilde engang. Der skulle jeg sove og bo, helt alene.

Jeg hadde ingen anelse om hvor mamma var, stefaren min, eller hva jeg hadde i vente. Jeg fikk heller ikke vite noe. Jeg l bare grt den natten, og ble straks plassert p en ny skole dagen etter. Dette hadde jeg store problemer med, da jeg hadde vd i ukesvis p en sang jeg skulle opptre med, p den gamle skolen mi. Dette var om to dager, og jeg fikk lov av barnevernet gjennomfre dette. Sang var alt for meg.

S der dro jeg tilbake til barneskolen min, og alle glana snn p meg. Noen grt, og jeg forsto ikke hvorfor. JJeg trodde ingen visste om alt som hadde skjedd. Jeg skulle jo late som ingenting synge den fine sangen. Sangen var Im a big girl, in a big world

Denne sangen sto jeg og framfrte acapella, 2 dager etter alt dette hadde skjedd. Og alle visste jo.. alle utenom meg. Foreldrene grt da jeg sang.. jeg forsto ikke hvorfor. Sang jeg drlig eller? Nr du hrer teksten p denne sangen, da forstr du kanskje hvorfor folk grt. Og jeg hadde jo som vanlig ingen av "mine" som dukket opp for se p meg.

Jeg forstr i dag. Jeg forstr ogs hvor tragisk denne opplevelsen var for meg, mest pga mten alt ble hndtert p. Jeg skriver dette fordi jeg nsker ikke dette for flere. Jeg hper barnevernet har kommet litt lengre i dag, og ikke utsetter andre barn for slike hendelser.

Og oppi alt dette, hadde han som misbrukte meg seksuelt fra jeg var 3-10 r, tilsttt i tinghuset. Han var et familiemedlem av stefaren min, p 60 r. Jeg mtte forklare meg i en rettsak noen dager etter dette, der jeg mtte forklare for hans forsvarer hvordan han s ut nedentil blant annet. Jeg ble grillet og filmet, rundt et svart bord med 6 menn. Det ble overhode ikke tatt noen hensyn til alt jeg nettopp hadde opplevd. Bra jobba kjre barne"vern". Uansett, han ble dmt - fikk 60 dager i tunga fengsel.

Jeg fikk erstatning p ca 70.000. Men mamma tok s klart fra meg disse pengene ogs. Dette ble heller ikke stoppet av noe barnevern. S det er ikke rart jeg har flt meg trampet p, av alle kanter. Hvem tok egentlig hnd om lille meg i det hele? Jo vet dere hvem? Jeg. Jeg mtte ta hnd om Lotte, nr ingen andre gjorde det.

Jeg gjorde kanskje ikke alt rett, men hva visste vel jeg.. 12 r og totalt delagt. S til alle dere foreldre som har dmt meg, utelatt meg fra alle bursdager, nektet barna dine komme i mine bursdager.. ja jeg satt alein, nesten hver eneste gang. Fordi dere dmte meg, pga mine foreldre.

Det er vel kanskje det som har delagt meg mest. Men takk for at dere behandlet meg slik, det har nemlig gjort meg til et fantastisk menneske i dag. Som ALLTID ser de svake, og tar hnd om de. Jeg vil ogs ppeke to unntak fra barndommen min her, og det er s klart foreldrene til min kjre Egil ,og mamman til Marie i flatsaunet.

Dere godtok meg for den jeg var, og jeg flte meg alltid s velkommen hos dere. S takk kjre Berit.<3 Du gjorde en stor forskjell, ved bare godta meg.

Jeg hper mange i barnevernet leser dette, og at dere deler dette for meg. Slik kan barnevernet lre, p sine egne feil. Og hvordan de IKKE skal hndtere slike situasjoner. Takk for at dere tok dere tid til lese dette. Hvis min historie kan hjelpe noen andre, s er alt dette verdt det for meg.

Innlegget er anonymisert av Nettavisen.

Det br vre rom for rose andre partier, kjre Tone Tellevik Dahl



Av Aina Stenersen, Oslo FrP

vre politiker krever blant annet bde tlmodighet, tett samarbeid og stortengasjement. Det br ogs vre rom for rose andre partier, kjre Tone Tellevik Dahl!

f et mobbeombud i Oslo har vrt min hjertesak i flere r. Jeg har holdt appell p skolen tilOdin, vedtatt politikk p omrdet, og samarbeidet bredt med andre partier.

Derfor foreslo jeg i Oslo bystyre fr jul at vi skulle jobbe sammen for dette. Forslaget mitt om vurdere innfre et mobbeombud i Oslo, ble enstemmig vedtatt i Oslo bystyre.

Les sak i Nettavisen her: Vil skrive ut bter til skoler og kommuner som svikter mobbeofrene

Jeg har ikke tid til vente p kunnskapsministeren, sier Tellevik Dahl, byrd p omrdet, tilVG nylig. Vel, og godt vitende om at i budsjettet vrt i Oslo bystyre la vi i r inn 500.000kroner til et eget mobbeombud. Dette stemte Ap imot, bare for en mned siden.

Min overraskelse er derfor stor nr Ap's Tone Tellevik Dahl med brask og bram lanserer atOslo skal f sitt frste mobbeombud, vi skal vre frst ut. Men det er flere andre kommunersom har innfrt dette fr Oslo, og ikke nevnes FrP med et eneste ord i saken, ikke er noe avhistorikken tatt med, og det syns jeg er flaut for en byrd.

Tolv organisasjoner i skole og barnehage signerte sammen med regjeringen et nyttpartnerskap mot mobbing nylig. Regjeringen tar grep.

Samtidig som Ap tar andres forslag.

Tv fra Fugelli

Det er en feig posisjon som Fugelli og andre inntar.



Av Morten Mitsem, psykologspesialist

Fugelli slr (igjen) p stortromma og deklamerer at flyktningene De skal ikke avkreves lojalitet til norsk smak og behag innenfor politikk, moral og kultur og henspeiler da til at flyktningene iflge Fugelli blir tvunget til godta Demokrati, ytringsfrihet, likestilling, aksept for homofili, respekt for alle livssyn. Flyktningene som kommer skal underlegges n tvang, og bare n - den heter Norges lover fortsetter Fugelli. Det er selvflgelig riktig som Fugelli ppeker at vi m godta at innvandrere har andre holdninger og verdisyn i den betydning at vi ikke kan tvinge noen til oppgi disse s lenge de ikke bryter norsk lov. Det sier seg selv og det er da ingen som tvinger innvandrere eller andre til mene noe som helst. Men en trenger ikke like eller tolerere ulike verdisyn og vi m i hvert fall ikke lulle oss inn i en fantasi om at ulike holdninger og verdisyn ikke kan vre problematisk for oss alle og br adresseres. Det er en feig posisjon som Fugelli og andre inntar.

Fugelli synes tro at holdninger/verdier/moral/tankesett er noe som kun lever i et menneske og ikke har potensiale til manifestere seg i atferd hos den enkelte, noe som selvflgelig er feil. Et par eksempler: Mange innvandrere ser p kvinnen som underordnet mannen og mener at kvinnen skal vre hjemmevrende. Dette er i mange tilfeller medvirkende rsak til at kvinner med innvandrerbakgrunn i mindre grad kommer ut i arbeidslivet enn menn. Det er et problem for samfunnet vrt selv om ingen lover blir brutt. Og ikke minst: en belastning for mange enkeltskjebner. Jder flytter ut av Europa i et betydelig antall og rapporterer selv om kende antisemittisme, stort sett forrsaket av muslimer, det har noe med muslimers holdninger til jder og gjre og den sterke tradisjonen for konspirasjonsteorier fra kulturer i Midtsten. Vil Fugelli hevde at de forferdelige hendelsene i Kln og andre byer nyttrsaften er helt lsrevet fra holdninger/verdier/tankesett overgriperne hadde? En kunne fortsatt.

Les ogs: Hva skal vi gjre med denne innvandringen da dere?

Alle mennesker med forkastelige holdninger blir ikke lovbrytere, men i et samfunn er det n engang slik at vi alle pvirker hverandre, ikke minst gjelder dette foreldre sin pvirkning p egne barn. I etterkant av barnemorderen fra 2011 sine handlinger var et stort tema hvordan han ble pvirket av nre omgivelser, oppvekst, ulike fora, personer p internett osv. Merkelig at tema som var s viktig i den debatten (hvordan etniske nordmenn pvirket barnemorderen sine handlinger) synes vekke motstand hos mange nr det gjelder innvandrere: hvordan imamer og andre sine verdier kan pvirke andre og dermed medfre vanskeligheter med integrering, unsket atferd. Det er jo derfor mange reagerer sterkt nr en imam forfekter et rva menneskesyn: den potensielle overfringsverdien dette har til andre mennesker.

Enkeltskjebner som blir offer for ytringer/atferd rettet mot de har tydeligvis Fugelli ingen empati for. Homofile og jder som opplever hetsing p grunn av andre sine rva menneskesyn fr leve med det i Fugelli sin verden mens vi heller br konsentrere oss om hylle en demokratisk rett til kjempe for sine meninger -at homofile br straffes og konspirasjonsteorier mot jder.

Bloggen fortsetter under bildet.


PER FUGELLI er professor i sosialmedisin.. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix

Ytringsfrihet, fungerende uavhengig rettssystem basert p menneskeskapte lover, likeverd i forhold til kjnn og seksuell legning og aksept for menneskerettighetene, er alle viktige verdier som er basis for at vi skal kunne leve sammen og utvikle samfunnet vrt videre. Det er penbart at jo flere mennesker i Norge som ikke kan/vil innordne seg i forhold til dette, jo strre press p selve fundamentet for vrt sekulre demokratiske samfunn. Det fremstr som hyst usikkert hvor mange av innvandrere som kan krysse av for alle nevnte punkter og dette er et potensielt alvorlig problem for oss alle. Dette br Fugelli ta innover seg som en realitet og som en reell bekymring fremfor tve det bort slik han gjr.

Hva Fugelli og andre br sprre seg om er hvorfor islam og kultur fra Midtsten blir gjenstand for s stor oppmerksomhet? Hvorfor ikke kristendom, hinduisme, buddhisme osv? Svaret p det er at kristendommen har vrt gjennom en reformasjon hvor de etter en smertefull tilpasningsprosess n er integrert i det sekulre Norge, religionen ansees ikke som truende for vrt sekulre samfunn, og vi kan derfor, med trygghet, gi spillerom i vrt samfunn for religise tradisjoner og uttrykk innen den tradisjonen. Andre trosretninger som hinduisme og buddhisme blir heller ikke opplevet som en trussel mot vrt sekulre samfunn.

Islam derimot er et relativt nytt bekjentskap i Norge og Europa (til sammenligning med kristendom) og det hersker en del usikkerhet i forhold til hva muslimer str for og hvordan de vil innrette seg i sekulre Europa og Norge etterhvert som de blir en strre og dermed mer innflytelsesrik gruppe. Det fremstr og som usikkert hvor mange i Norge med islam som religion kan skrive under p at de er helt for likestilling mellom kjnn, som vil forsvare ytringsfrihet selv nr det er deres egen religion og flelser som blir sret, som nsker menneskeskapte lover og holdninger til annerledes tenkende og troende. I Europa ser vi at Ytringsfriheten er under press og at det rapporteres om kende antisemittisme som igjen settes i sammenheng med kende tilstedevrelse av islam i Europa. Vi opplever og et press her hjemme i forhold til religist motiverte nsker om forandringer, eks nske om kjnnssegregering p ulike arenaer. Med bakgrunn i dette er det da virkelig s rart at mange i Norge lurer p hvordan islam vil fungere sammen med sekulre verdier og blir urolige? Er det rart at islam blir ekstra gjenstand for oppmerksomhet? Nei det er det selvflgelig ikke og det er i lys av dette en og m forst reaksjoner rundt Sultan sitt syn p homofile og Raja sine verdier han for skte misjonere blant nyankomne flyktninger ( i tillegg til at det og er helt naturlige innvendinger som er reist).

Forvrig nr Fugelli n forfekter at vi uten videre skal favne innvandrere sine holdninger og inkludere disse, br vel det og gjelde for etniske nordmenn sine holdninger i forhold til muslimer? Ingen problem med hat ? retorikk mot muslimer i kommentarfeltet da vel Fugelli s lenge en ikke bryter loven? Og hvordan hadde Fugelli stilt seg til en ordfrer i Oslo som syntes muslimer var mindreverdige mennesker og burde deporteres? Ikke noe problem det vel, det er jo bare holdninger han har? Det er penbart at Fugelli i et slik scenario sporenstreks hadde reagert annerledes p det for Fugelli opererer med to standarder, en for etniske nordmenn og en annen for innvandrere.

Ellers i nevnte kronikk fremstr Fugelli som en moderne Alonso Quijano i Don Quijote og br snarest vurdere og legge fra seg sverdet for en periode. Vindmllene gr uansett ingen steder med mindre de forsvinner nr Fugelli forhpentligvis tar et ndvendig oppgjr med seg selv og egne holdninger.

Fagbrev gjr at jeg ikke fr jobb



Av shild Barvik

Hei, jeg heter shild Barvik, er snart 21, student og leter etter deltidsjobb. Som student er det ikke alltid like lett skaffe seg deltidsjobb, og jeg som har fagbrev i kontor og administrasjon fr nei p arbeidsplasser. Hvorfor?

Jo, for det har seg slik at nr man har fagbrev s har man krav p et tillegg i lnnen. Derfor har jeg ftt tilbakemelding; du er for dyr i drift!

Hvorfor sker de fleste bedrifter etter folk med erfaring, og nr man har erfaring s fr man nei? Jeg er villig til jobbe med alt og ingenting, elsker jobbe med mennesker og en plass som gir meg utfordringer.

Jeg er en positiv person, men stpvilje, gir aldri opp og ser muligheter p alt, alt kan ordnes.

Drmmen er f en arbeidsplass som kan hjelpe meg gjennom studiene og ha et godt arbeidsmilj.

Jeg har;
Arbeidserfaring
Fagbrev i kontor og administrasjon
Frerkort klasse B

Har prvd ske jobber siden august 2015, og str p bar bakke n. Mter bare nei fra arbeidplasser, s dette blir min neste mulighet! Kan Facebook hjelpe en student med fagbrev finne en arbeidplass?

Bor i Buskerud (Hnefoss) s med tanke p studiene, trenger jeg en arbeidsplass innenfor Hnefoss, Jevnaker og Hadelands omrdet. Kan jobbe helgene + hverdager etter kl 4.

Hei, jeg heter shild Barvik, er snart 21, student og leter etter deltidsjobb. Som student er det ikke alltid like lett ...

Posted by shild Barvik on26. januar 2016

Vil en ny verdenskrig lse problemet?


Anders Behring Breivik

Av Gunnar Lkkeb, representant for Arbeiderpartiet i Nordre Land.

Mange er for tiden opptatt av problemet Islam, og publiser bker og artikler om temaet. Men, det se og definere et problem har vel ingen hensikt, med mindre man ogs mener finne en lsning. Dess flere som snakker om og fokuserer p samme problemet, jo nrmere kommer man erkjennelsen av at preik m erstattes av handling.

S hvilken lsning ser man for seg p det Islamske problem, som omfatter anslagsvis 25 prosent av verdens befolkning? I tillegg til muslimene har vi horder av naive godhetstyranner som ikke forstr alvoret, og lefler med eller lar seg lure til tro at fredelig sameksistens er mulig.

Ingen vil bli assosiert med Behring Breivik, men var det ikke akkurat det Islamske problemet han ogs var mest opptatt av? Som en handlingens mann, var han imidlertid lei av bare preike om et problem som etter hans mening var mer enn klart nok definert i de debattfora der han deltok.

Tatt i betraktning at ingen mener at de kan assosieres med Behring Breivik, er det ikke merkelig at det skulle vre ndvendig med over 4 rs unntakstilstand etter 22. juli, fr debatten om det Islamske problem igjen kom tilbake p sporet?

Men alts, hvilken alternativ har vi til lsning nr man definerer milliarder av mennesker som problem? Og hvilket samfunn og verdensorden ser man for seg etter at problemet er lst?

40 prosent av de under 30 r nsker ikke at Norge skal vre et monarki

I forbindelse med feiringen av kongeparets 25 r p Norges trone har jeg sett meningsmlinger som viser at fra 67 prosent opp til hele 80 prosent av Norges befolkning er tilhengere av monarkiet vrt. Det viser at kong Harald og dronning Sonja str fjellsttt i det norske folket.


Av: Tom A. Schanke, Sivilkonom

Men medier har ogs funnet frem til at 40 prosent av norske innbyggere under 30 r er motstandere av vrt monarki. De mener at det ikke lenger er en passende styringsform i vrt modere samfunn. Dessuten koster det for mye. En ungdomspolitiker uttalte p TV2 Nyhetskanalen i gr at det norske kongehuset er det tredje dyreste i Europa, med en kostnad p kr 250 mill. per r. Han mente at dette er penger som isteden kan brukes p eldreomsorg, sykepleie og andre gode samfunnsforml. Her er noen andre uttalelser fra unge politikere:

Nicholas Wilkinson, leder i Sosialistisk Ungdom: Jeg vil at det norske folket selv skal f bestemme statsoverhode, og s vil jeg slippe kongefamilien fri. Mani Husseini, leder i AUF: Det at makt gr i arv er et prinsipp som vi er motstandere av. I framtiden har vi ikke et slikt system. Tord Hustveit, leder i Unge Venstre: Det er en institusjon fra middelalderen, n er det p tide g videre og f noe som er mer samlende enn det kongefamilien har vrt s langt.

Til Sosialistisk Ungdom vil jeg se at hvis Norges statsoverhode skal bestemmes gjennom en folkeavstemming vil det bli et overveldende flertall for monarkiet. Til AUF vil jeg gjre oppmerksom p at kongen ikke har noen reell makt. Det er forpliktelser og privilegier som gr i arv. Og til Unge Venstre vil jeg nske lykke til med finne en president som vil vre mer samlende enn kongen.

Det norske kongehuset er et samfunnskonomisk aktivum

At yngre mennesker, som er fdt fra 40-50 r etter andre verdenskrig ikke har det samme forholdet til kongefamilien som eldre generasjoner har er meget forstelig. De kjenner ikke til hvilken betydning tre generasjoner med kongefamilie har hatt og fortsatt har for det norske folk. Og mange av dem er heller ikke interessert i lre mer om det, fordi de anser monarkiet som en umoderne styringsform, som vi ikke lenger har behov for. Og det er for s vidt et helt kurant standpunkt. Men nr de argumenterer med at det er for dyrt holde oss med et kongehus br noen lre dem at den bermte konomiske to-gangen ogs gjelder for kongehuset.

En svensk underskelse for en del r siden viste at det norske kongehuset var det mest lnnsomme i Europa. En krone investert i det norske kongehuset gir 6-7 kroner tilbake. Det skal ikke mange statsbesk sammen med norsk nringsliv til fr de 250 mill. er tjent inn igjen gjennom kede eksportinntekter. En konge og en dronning pner eksportdrer som politikere og nringslivsfolk bare kan drmme om pne.

Heller ikke en eventuell norsk president vil vre en drpner av betydning. Slik jeg ser det er kongehuset et samfunnskonomisk aktivum. S har vi kongefamiliens utallige besk rundt om i vrt langstrakte land. Hva det betyr i kroner og rer er det umulig beregne. Men over alt hvor kongefamilien kommer p besk blir det jubel og festivitas. Mange smsteder begynner en ny tidsregning: Fr og etter kongen/dronningen var p besk.

Oppfordring til republikanerne

Glem at monarkiet per definisjon ikke lenger er en moderne styringsform. Se p vrt flotte kongehus som en lnnsom samfunnskonomisk investering. Den slags br ogs republikanere vre interessert i. I tillegg kommer at kongehuset betyr enormt mye for det norske folk, noe som ikke kan mles i penger.

Resultat: Monarki-Republikk 10-0!!!

Du kaller det guttestrek - hva om det var din datter?

Hvor mange ganger har vi ikke hrt argumentet: sj, gutter de skal alltid vre plagsomme. Det kan vre at han er interessert i deg fra en lrer eller en annen voksen nr en gutt har gjort noe dumt mot en jente.

Av Max Bergander, foreleser om machokultur p svenske skoler

Hvor mange ganger skal en gutts oppfrsel eller nedlatende vremte pent blir akseptert og feid under matten? Forklart som et pek.

Men det var ikke en fleip eller en guttestrek, det var en krenking, ett overgrep. Ett av samfunnets aksepterte krenkelser. For gutter er jo bare gutter. Og gutter gjr snt.

Nr jeg skriver denne teksten, ser bokstavene skape meninger foran ynene mine, blir jeg sint. Og trtt. Men mest trist.

Tanken p at dette er virkeligheten gjr meg drlig. At min og andres dtre helt sikkert kommer til f hre dette nr de uttrykker at de fler seg krenket. Det er et faktum jeg har utrolig vanskeligheter med akseptere.

Les ogs: Vil du ha en bra mann som behandler deg som en kvinne? Da m du ogs oppfre deg som en.

Nr jeg er ute og foreleser p skoler rundt om i Sverige om akkurat denne kulturen, machokulturen, den mannlige normen, har jeg flere ganger mttes av lite forstelse for at mange handlinger gutter utfrer mot jenter er totalt feilaktige og krenkende.

Meh, det var jo bare en spk sa en gutt som fortalte om at han tok en jente p rumpa en gang, en jenten som ble lei seg.

Det var en spk. En spk. Sa han.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Isolated young business couple harassment

Jeg forklarte at det ikke var en spk i det hele tatt, men en krenkelse. En handling som ikke p noen som helst mte var ok, om det ikke jenta det var snakk om hadde gitt sitt samtykke. Noe hun selvsagt ikke hadde gjort i dette tilfellet.

Mange av guttene var fortsatt uforstende inntil at jeg dro liknelser til hvordan de hadde reagert om noen tok deres sster p rumpa. Eller deres mors rumpe. Da trillet polletten ned. Da kunne de relatere seg til det. Forst. Se sin ssters eller mors trer. De forsto.

Og det er der vi m forske sette vrt fokus. P lsninger. Vi har et problem med gutter og menn som gjr feil, spesielt mot jenter. Men hva gjr vi med det?

En bekjent av meg, en gudsbendet dyktig skribent og debattr, Nina Rung, skrev i en debattartikkel i Expressen for noen dager siden noe som jeg anser setter fingeren p problemet.

Les ogs: Politiets rd til kvinner

Hun skrev noe ala: Problemet med denne krenkende oppfrselen som gutter har, er at gutter vil vre gutter foran andre gutter.

For meg er det en god forklaring og et lasersikte p hva vi m fokusere p.

Vi m prate med guttene om hva det innebrer vre gutt. Stille sprsml ved den mannlige normen. Forklare vekten av vre den man selv er, lfte frem flelser og mot til st opp for seg selv som noe bra. Forklare hvorfor denne strukturen skader mennesker.

Vi skal heller ikke glemme at mange gutter og menn synes ekstremt lite om at denne kulturen altfor ofte viser sitt stygge syn. At frykten for passe inn og ikke havne utenfor er enorm. Presset om vre en mann. Frykten for bli kalt homo eller gud forby, at man er som en jente. Den frykten m vi respektere og diskutere.

Mange gutter gjr ting i frykt for havne utenfor, til tross for at det srer andre. Jeg var selv en av dem. Og nei det rettferdiggjr absolutt ingenting. Men det er forskjell p aksept og forstelse. Man kan forst det, men likevel ikke akseptere det.

Vi m gi konkrete eksempler, men ogs vise guttene. Vre forbilder. For polletten kan trille ned, det gr an snu det. Men da krever det at vi gjr det sammen. Alle sammen.

Bloggen fortsetter under videoen.

Selvsagt er det ikke hele lsningen, men vi m begynne et sted, og jeg mener det er her. Og vi m begynne n. Ikke i morgen, ikke senere i dag, men n.

Jeg gjr det, prver. Men jeg vil at vi skal gjre det sammen, du og jeg. Vi er mange, men vi trenger bli mange flere.

Jeg nekter akseptere at min eller noen andres datter n eller i fremtiden skal komme hjem lei seg etter ha blitt krenket av en gutt som bare s p det som sin rett til utfre en handling mot henne. Kanskje for f kompisene til le, eller bare for vise at han var bare en gutt.

Jeg nekter akseptere at gutter utfrer disse handlingene i frykt for havne utenfor om de ikke lever etter den mannlige normen.

Jeg nekter akseptere at jenter spesielt, men ogs gutter, skal g rundt og ha en drlig flelse rundt at denne kulturen finnes og aktivt utves foran nesen p oss voksne, uten at vi setter foten ned og sier, Nei, n holder det!.

Nekter akseptere at denne oppfrselen nonchaleres, tolereres, og blir feid under matten bare for at gutter skal tillates vre gutter.

Innlegget ble frst publisert hos svenske Nyheter24.

APs flyktning-politikk i opplsning



Idtrken som preger Arbeiderpartietfor tidenlar seg tydelig reflektere iasyl- og integreringspolitikken.

Av Mudassar Kapur, stortingsrepresentant for Hyre

Dette er egentlig ikke noe nytt. Alle de rene den rdgrnne regjeringen satt ved makten tuslet og gikk blant annet integreringsarbeidet sin vante gang uten at man tok mange av de ndvendige grepene som denne regjeringen tar. Vi vet at introduksjonsordningen og sprkopplringen som ble innfrt av kommunalminister Erna Solberg ikke fikk den ndvendige fornyelse under APs regjeringstid. Hyre er tilbake i regjering - og det tas n nye grep p dette feltet.

I mte med en av de strste utfordringene landet str overfor, hopper og spretter Arbeiderpartiets representanter.Jeg synes det er bra at Arbeiderpartiet har blitt med p to viktige forlik i Stortinget. Ett om innvandring og ett om integrering. Men jegblir ikke beroligetnr jeg ser signalene som ellers kommer fra partiet med jevne mellomrom. Vi s gjennom 2015 et parti som vinglet seg gjennomflyktningdebatten. Frst skulle man ha en oppmykning. Deretter skrek man etter innstramninger fra regjeringen.

Basert pasylforliket i Stortingethar regjeringen lagt frem en rekke punkter som skal p hring. Senest mandag 18. januar sier AUF i Politisk Kvarter at de nsker at AP gjr retrett fra innstrammingsforslag som partiledelsen, ved Giske, allerede har signalisert at de sttter.

Dette er ikke det eneste eksempelet p at APsflyktningpolitikk er i opplsning,under flgersekskonkrete eksempler:

1. Frst ta imot, s stramme inn.

Arbeiderpartiet ledet an i presset mot ta imot flere flyktninger i vres. Det sendte et uheldig signal, og de snudde ved vre med p et innstrammingsforlik i stortinget.

2. Vil Ap vre strenge eller humane?

Arbeiderpartiet sier at de str for en streng, men rettferdig asyl- og innvandringspolitikk. Det er feil, for Ap vedtok at de str for en human, rettferdig og konsekvent flyktning- og asylpolitikk, p sitt landsmte. Det er fint at Ap n nsker vre strenge, men det hadde vrt ekstra fint om de kunne bli konsekvente p det ogs.

3. Allergi mot private midt i flyktningkrisen.

I sitt alternative statsbudsjett og imediene harAptatt til orde for legge innstrammede fringer p private selskapers adgang til drive mottak. Konsekvensen av dette forslaget vil vre nedbremsing i arbeidet for bygge de 100.000 mottaksplassene UDI trenger.Vi er fullstendig avhengige av private aktrer for bygge nok etablerte mottak. Med Aps forslag fr vi flere unskede midlertidige lsninger som hotell-mottak. Dette er et typisk ideologisk skylapp-forslag som ikke er med p lse utfordringene vi har n.

4. Jobbtilbud uavhengig av beskyttelsesbehov.

Arbeiderpartietgikk i fjor hstinn for gi midlertidig arbeidstillatelse fr identitetsavklaring og vurdering av beskyttelsesbehovet. Slike signaler gir uheldige pull-effekter og ker tilstrmmingen til Norge. Under debatten i Stortinget brukte de langt tid p bortforklare dette.

5. Kompetansekartlegging p bekostning av identitetsavklaring.

I sitt alternative statsbudsjett foreslr Ap at kompetansekartlegging skal skje innen en mned etterankomst. Dette er ikke rett prioritering n. Det er viktigerefrst vite hvem som beveger seg innenfor rikets grenser enn hvilke fag de hadde p ungdomsskolen eller hva studerte etter videregende.

6. Ap skaper usikkerhet rundt bosettingsmodellen.

I fjorhst ga Ap to helt forskjellige signaler om bosetting. I en og samme avis(Dagsavisen, 23.10.15)kunne toAp-representanter hver for seg melde at man nskerhenholdsvistvangsbosetteflyktninger og fortsette frivillig bosetting.Det siste kommunene trengerer mer usikkerhet. For f til bosetting og integrering er vi avhengig av dialog og samarbeid med kommunene.

Jeg mener Arbeiderpartiet i mangel av egen politikk dobbeltkommuniserer i flyktningpolitikken. Vi ser et parti som p den ene siden nsker innstramminger og p den andre siden lanserer forslag som gr i motsatt retning.N m alle partier vise at et forlik i praksis ogs betyr like signaler i disse sakene. Hyre forholder seg n til forlikene i Stortinget, og regjeringen har allerede lagt frem hringsforslag basert p asylforliket, og til vren kommer det en integreringsmelding.

Var ikke dette en voksen mann som lurte oss?


Du pappa som lurte min datter, samtidig som du var et drlig forbilde for din snn.

Av Maria L. T.

Hva skal jeg si til min datter, som kjpte en telefon av din snn gjennom deg? I god stand str det i annonsen. Endelig, sier min elleve r gamle datter og tar frem sparepengene sine. - Nr har jeg spart penger til kjpe meg ny telefon.

I god tro klikker jeg meg inn p Finn.Telefonen vi bestemmer oss for er i nrheten av der vi bor, og i god stand iflge annonsen. Elleveringen teller opp to tusen kroner.

Jeg henter telefonen i ett flott hus, i ett fint villastrk i god tro. Elleveringen er kjempeglad og lader opp telefonen til sytti prosent. Gleden varte i tretti minutter fr batteriet er tomt.

Jeg sender en hyggelig melding til pappa'n som har solgt telefonen til min datter. Jeg spr om det har vrt noen problemer med den. Ikke som han vet, svarer pappa'n. Jeg sender telefonen med min datter p skolen, hun trenger telefon fordi vi bor langt unna og hun m ta bussen. Etter en time i sekken har telefonen gtt fra hundre prosent til tom for strm.

Jeg fr ikke tak i henne og vet heller ikke hvilken buss hun tar. Jeg sender en melding til pappa'n p nytt, der jeg spr om det er mulig f kvittering da jeg mistenker at det er noe feil p batteriet. Pappa'n svarer kort at dette m man regne med nr man handler p Finn. Jeg spr om han ikke burde opplyst om problemet med batteriet, men pappa'n er ikke srlig hyggelig.

Vi drar til Apple butikken og de mler batteriet til under frti prosent. Jeg skriver en melding til pappa'n og spr om vi kan spleise p nytt batteri, da telefonen er uegnet. Jeg forklarer at datteren ikke hadde kjpt den om vi hadde visst om dette. Det ikke pappa'n vet, er at jeg faktisk ikke har penger til kjpe nytt batteri.

Datteren min sier: Var ikke dette en voksen mann, en pappa som lurte oss? Hva skal jeg si? Jeg har oppdratt mine barn til vre plitelige. Min datter overlever at hun m vente med f telefonen sin i ordentlig stand. Min bekymring er om samfunnet er i ferd med fylles opp av kyniske, egosentriske foreldre som igjen lrer sine barn at det er greit lure andre for egen vinning. Mulig jeg overreagerer. Mulig min bekymring er sann. Er det greit lure mennesker fordi man kan gjemme seg bak en pc, og at dermed pappa'n handler p en mte han forhpentligvis ikke hadde gjort ellers?

Hatet mot rosabloggerne

Hets og trusler mot kvinnelige bloggere er et varsku til samfunnet. Ofrer vi rosabloggernes trygghet, ofrer vi vr egen.


Rosabloggere utsettes for hets, trusler og voldsfantasier iegne og andres kommentarfelt. Forskeren Emma A. Jane (2012)kaller denne formen for hat for e-galle. Som flge av e-galle har to av Norges best beskte rosablogger idag stengte kommentarfelt. Idenne artikkelen tar jeg for meg hva fenomenet e-galle er, hvordan det pvirker rosabloggerne, og hvorfor samfunnet m ta valget rosabloggerne har tatt om stenge kommentarfeltene som et faresignal.

Rosabloggerne har titusenvis av lesere hver dag, og dominerer de norske blogglistene. Men disse bloggernes synlighet har en pris, og prisen er daglig hets, hat og trusler. Idag har de to mest leste bloggerne, begge unge kvinner, stengt kommentarfeltene ibloggenesine.

Gjennom ha en attraktiv livsstil gir rosabloggerne sine lesere muligheter til bde drmme seg bort og etterligne livsstilen via lenker til nettbutikker hvor leserne kan kjpe produkter. Ilpet av f r har disse bloggerne vrt med p forandre lesevanene til unge kvinner - og hvordan produkter markedsfres. Idag er det helt vanlig at store deler av markedsfringsbudsjettet iproduktkampanjer gr til produktplassering og reklamebannere hos rosabloggerne.

Men mens fasaden har vrt rosa og blankpolert, og tilvrelsen som rosablogger har framsttt som perfekt, har hatet mot dem sydet ikommentarfeltene. Anna Rasmussen, som fram til januar 2016 skrev bloggen Mamma til Michelle (tidligere lokalisert p http://mammatilmichelle.blogg.no), valgte tidlig stenge kommentarfeltene sine. Til TV 2fortalte hun ifjor om hvorfor:

Jeg er ikke flink til ta imot kritikk. Jeg stengte kommentarfeltet p bloggen bare noen mneder etter at jeg opprettet den for ca. tre r siden. Men jeg er p Facebook, og har 200.000 flgere p Instagram. S jeg fr hre min del uansett ?

Da Rasmussen startet ny blogg under eget navn ijanuar 2016, valgte hun ogs la vre ha pne kommentarfelt.

En annen av toppbloggerne som har valgt bort pne kommentarfelt er Sophie Elise Isachsen. Sommeren 2015 stengte hun kommentarfeltene sine fordi hun ikke lenger orket skittkastingen. Iblogginnlegget Det tok meg 4r og 477749 kommentarer skriver SophieElise:

Jeg har alltid sagt at stygge kommentarer ikke bryr meg, og det var fordi jeg oppriktig trodde det. De stygge kommentarene hadde jo vrt en del av min hverdag ifire r, jeg var s vandt til det at jeg kjente ikke til en dag uten f hre om alt som var feil p meg, bde utseendemessig og personlighetsmessig.

I lpet av vinteren 2015/2016 har Sophie Elise kun latt kommentarfeltene vre pne p utvalgte blogginnlegg.

Fra temperatur tilhets

Da xkcd, en tegneserie som blir publisert p Internett, postet Duty Calls for noen r siden, var det mange av oss som kjente oss igjen. Det er nemlig nesten ingenting som kan vre s irriterende som folk som tar feil p Internett. Og om noen tar feil om en sak vi virkelig brenner for, kan vi legge ned mye tid for overbevise meningsmotstanderen om at han eller hun er p villspor.

Men det er forskjell p debattere sak, og vre slem og vemmelig. For noen handler det ikke om at meningsmotstanderen tar feil. De har en s sterk antipati mot noen at de m fortelle dem om det. Hetsen mot rosabloggerne er av typen hore, stygga og feita. Trusler og nsker om voldtekt hagler. Hatet er kjnnet. Hatet er objektifisert.

Mener du ikke som meg, s skal du voldtas

Jeg mener det er nyttig se p begrepet e-galle nr jeg skal forske forklare hatet, hetsen og truslene som for eksempel bloggeren Sophie Elise blir utsatt for.

Begrepet kommer fra Emma A. Jane. Hun kaller nemlig fenomenet med kjnnet og seksualisert vemmelighet e-bile. Bile, eller galle p norsk, er en brun, gul eller grnnlig slimete tyktflytende vske som blir produsert ileveren. Det er derfor ikke underlig at vemmelighetene p Internett gir Jane assosiasjoner til denne kroppsvsken.

Jane definerer e-galle som any text or speech act which relies on technology for communication and/or publication, and is perceived by asender, receiver, or outside observer as involving hostility. Denne definisjonen er spass bred at Jane sjl problematiserer at den kan kategorisere ytringer som ikke er ondsinnet ment som problematiske, men ppeker samtidig at iforskning iakademia blir ofte definisjonene av ondsinnede ytringer s smale at de ikke er funksjonelle for beskrive hva som skjer pnett.

Hetsen og trusler og nsker om seksualisert vold haglet mot SophieElise

E-galle kommer med andre ord iet spekter fra det helt ufarlige til det farlige; den som definerer er mottakeren. Men mye av det som kommer er helt klart over streken. Jane framhever at e-galle ofte er strikingly similar in terms of their reliance on profanity, ad hominem invective, and hyperbolic imagery of graphic - often sexualized-violence. Stikkordene er alts at e-galle baserer seg p bannskap, ad hominem-fornrmelser (ta mannen istedenfor ballen), og overdreven bildeframstilling av vold, da gjerne seksualisertvold.

E-galle som rammer kvinner handler som regel om hvor dumme de er, og at de er hysteriske og stygge. Dette er personlige fornrmeler, ikke pstander som handler om sak. De personlige fornrmelsene kombineres s med trusler og/eller fantasier om seksualisert vold som korrektiver. Jane ppeker at aggresjonen mot kvinner som oftest blir framsatt som ondsinnet nsketenkning og ikke direkte trusler. Nr denne ondsinnede nsketenkningen rettes mot kvinner, handler det svrt ofte om voldtekt.

Eksempler p ondsinnet nsketenkning rettet mot rosabloggere finner vi etter at bloggeren Sophie Elise ihst skrev om flyktningkrisen rundt Middelhavet:

Jeg skal beske mitt lokale mottak, mest sannsynlig nr jeg er hjemme iHarstad for hjelpe til iintregreringsprosessen til flyktninger. Jeg vil gjerne lre bort norske normer og regler til de som kommer, jeg vil lre dem norsk, jeg vil stille som leksehjelp til de unge og jeg vil sprre hvordan de har det. Jeg vil stille opp som eventuell barnevakt og jeg vil leke isnen. Jeg skal ta med meg leker, masse leker. De trenger noe gjre. En gammel playstation, gamle bker- Hva somhelst.

Dette ble av flere oppfattet som s provoserende at hetsen og trusler og nsker om seksualisert vold haglet mot Sophie Elise. Iet innlegg med tittelen Din horete feige landssviker gjengir Sophie Elise skjermdumper av noe av e-gallen hun har blitt offer for etter at hun publiserte innlegget, for sjl om hun har stengt egne kommentarfelt, finnes det alltids pne kommentarfelt annetsteds.

I et kommentarfelt p Facebook har en mann skrevet: Stakkars uvitende menneskekryp du burde bli voldtatt av en muslim og banka vett inni hodet ditt. En annen mann skriver ien kommentar p Facebook - Kast hun til ulvene, la hun bli gruppe voldtatt og kutt hodet av hun, la oss se hva hun sier da, hun VET tydeligvis ikke hva som skjer iverden eller hvor fort Europa forandrer seg n? [smilefjes somler].

Begge mennene nsker Sophie Elise voldtatt - fordi hun ikke mener somdem.

Vi m snakke om hva e-galle er - og hvorfor det er skadelig

Ofrene for e-galle blir fort sittende ien Catch-22-situasjon. Om de reagerer, fr haterne den reaksjonen de er ute etter, men om de ikke reagerer, vil haterne bare fortsette. Men lar offeret vre fortelle om e-gallen hun blir utsatt for, vil det heller ikke skje noe. Det som er sikkert er at ofrene for e-galle alene ikke kan sette en stopper for krenkelsene de blir utsatt for.

Enkeltindividet kan ikke demme opp for e-galle alene

Jane mener at true med voldtekt har blitt s normalisert at det har blitt modus operandi for dem som nsker kritisere kvinnelige debattanter. Hun hevder ogs at ikke bare er e-galle deleggende for dem som blir utsatt for det, men at den ogs har potensial til volde strre skade. Det er fordi e-galle has the potential to reduce the inclusivity and civility of both on- and off-line cultures. Slik blir e-galle et demokratisk problem.

Det er bra at rosabloggerne bryter tausheten. Det er bra at de forteller om hva de blir utsatt for. Anne Birgitta Nilsen beskriver iboka Hatprat (2014)at ansvarliggjre, bryte tausheten og fremme kunnskap kan virke forebyggende p hatprat og mobbing. Men hun skriver ogs at g inn idebatt med dem som fremsetter hets og trusler kan vre psykisk belastende. Rosabloggerne trenger derfor hjelp fra storsamfunnet. Enkeltindividet kan ikke demme opp for e-galle alene.

Stengte kommentarfelt er et varsku

Bruken av e-galle har blitt s utbredt at det har ftt flger. Kvinner vegrer seg for delta ioffentligheten, og de kvinnene som deltar vet at konsekvensen er e-galle.

Hets og hat p nett
Artikkelen er tidligere publisert ien lengre versjon iNordicom-Informations temanummer Hets och hat online.

Av og til begs det klare lovbrudd. Dem kan rettsvesenet reagere mot, men skittstormen p Internett er s sterk at selv ikke om politiet hadde sittet plogget 24 timer idgnet, kunne de ha maktet rkte debatten. Nr rosabloggere ser seg ndt til stenge egne kommentarfelt, kan vi ikke bare trekke p skuldrene, men vi m ta det som et varsku om at vi m ta hets og trusler p alvor. Ofrer vi rosabloggernes trygghet, ofrer vi vregen.

Litteratur:

Jane, E. A. (2012). Your aUgly, Whorish, Slut. Understanding E-bile, Feminist Media Studies, 14(4), 531?546.
Nilsen, A. B. (2014). Hatprat. Oslo: CappelenDamm.

Innlegget ble frst publisert hos Vox Publica og er brukt med tillatelse.

Ta avstand fra Tyrkias brutale krigfring mot kurdere



Av Andam Aso Aziz, co-leder i Ungkurd Norge Riksforbundet og kurdisk politisk aktivist.

I Tyrkia ser vi scener som minner om Syrias fem r gamle borgerkrig. Den tyrkiske regjeringen har erklrt krig mot kurdere og Kurdistans arbeiderparti (PKK) i den srstlige Tyrkia. Kampene har kt dramatisk de siste mndene. S langt har ikke PKK fysisk vrt aktive i kampene mot den tyrkiske regjeringen. Den kurdiske ungdomsbevegelsen Patriotic Revolutionary Youth Movement (YDG-H) har sttt i fronten mot tyrkisk angrep og forsvart sivile kurdere i byene. YDH-H har n utviklet seg og dannet YPS som betyr "Civilian Defense Units'. De har som ml forsvare sivile kurdere mot tyrkiske angrep. P samme mte som YPG forsvarer sivilbefolkningen i Nord-Syria.

Konflikten har flyttet seg fra landsbygder til byer. Hundrevis er drept og 200.000 mennesker har blitt tvunget til forlate hjemmene sine. Skoler, offentlige bygninger, butikker og hus har blitt delagt og infrastruktur lammet.

Store byer som Cizr (Cizre), Nisbn (Nusaybin), Slop, Farqin (Silvan) og Sur er under portforbud og ytterligere 10.000 soldater bevpnet med artilleri og stridsvogner er utplassert. Dersom Tyrkia ikke var medlem av NATO, mistenker man at USA og EU ville allerede sendt sine ambassadrer til regionen for fordmme angrepene.

Les ogs:Fortvilte kurdere truer med ulovlige aksjoner

Kampene mellom den tyrkiske regjeringen og PKK har pgtt siden 1984. Men for noen r siden, da den tyrkiske regjeringen satt i gang en politisk prosess for avslutte tir lange vpnet konflikten. Det var et stort hp om sikkerhetssituasjonen ville forbedre seg og for en stund gjorde den det ogs. Men AKPs vilje til fullfre fredsprosessen var svakt og Erdogans passivitet i kampen mot IS dela fredsprosessen, nr selvmordsbomber drepte 32 ungdommer med tilknytting til HDP i byen Pirsus (Suruc).

Forflgelsen av kurdere er en kamp som har kostet den tyrkiske konomien mer enn en billion dollar i lpet av de siste tre tirene - penger som kunne vrt bedre brukt p utvikling enn krig. imidlertid ble det kurdiske folket utsatt for en systematisk og ofte brutal assimileringspolitikk etter 1923. Resultatet av det ble PKK.

Istedenfor g videre med demokratiserings-arbeid som ville muliggjort lettelse i kurdiske klager, regjeringen re-startet kampene i slutten av av Juli 2015. Dagen etter at en gruppe drepte 2 politimenn som hadde tilknytting til terrorgruppen IS.

"En mer fornuftig regjering kunne man ha forventet, ville ha tatt seg tid til diskutere sine alternativer. I dette tilfellet er imidlertid p et yeblikk hanskene var p vei".

Dette er dessverre mrke dager for Tyrkia. Internasjonale medier maler et bilde av en regjering som angriper sitt eget folk, er uekte i bekjempelsen av IS, som skjt ned russisk jagerfly uten god grunn og som drar sine ftter nr det gjelder stenge grensen mot Syria.

De bryter ogs Irakisk suverenitet ved plassere tropper i landet uten tillatelse og bombe ml inne i Irak. Tyrkia har ogs unnlatt stanse flyktningestrmmen til Europa, fengsle journalister og iflge Amnesty internasjonal misshandle flyktninger.

Norske politikere og regjeringen snakker s varmt om menneskerettigheter. Men nr vr egen Nato-alliert begr brudd p menneskerettigheter s benytter vi oss av tausheten.

Jeg oppfordrer Erna Solberg, Brge Brende og deres regjering til ta avstand fra Tyrkias brutale krigfring mot kurdere i Tyrkia. La oss se at dere virkelig bryr dere om menneskerettigheter og likeverd.

Flyktningene skremmer meg ikke. Mine egne gjr!



AvRandi Breivik

Fast spaltist i iFinnmark

Selvsagt vil det bli en del utfordringer rundt integrere de som kommer. Selvsagt er det en til dels stor forskjell i bde religion og kultur for mange. Men vi har lyktes med integrering fr. I min egen kommune fikk vi veldig mange bosniere p 90-tallet, det gikk bra med dem. Vi har hatt unge afghanere senere, det gikk bra med dem ogs. Det fr meg til tro at vi er ganske gode p dette med inkludering. Noen av de som kommer n vil sikkert bli et problem. Ser man p statistikkene og legger dem til grunn, s vil noen flere av vre nye landsmenn ligge samfunnet til byrde, enn deres jevnaldrende etnisk norske. Men statistikk er statistikk. Har du hodet i stekeovnen og beina i fryseren, s har du det statistisk helt supert.

Jeg avviser ikke statistikk, men den er ikke egnet til noe annet enn fortelle hvordan sta er rent tallmessig. Hvordan den ble snn er ikke statistikkens oppgave. For tiden virker den ikke vre noensoppgave, nr det skal kuttes i innvandrernes norskopplring, hvor selvsagt samfunnsforhold ogs er en viktig del. For Norges regjering er det essensielt at innvandrere innretter seg og integreres, men de skal helst gjre det p eget initiativ.

Men tilbake til utgangspunktet. Jeg forventer at en del innvandrere vil ha vanskeligheter med tilpasse seg. De kommer fra en annen kultur, har et annet tankesett og et annet levd liv til n, det tar tid venne seg til noe helt annet. Til og med om man skulle se en viss fornuft i det nye. Til og med om man vil omfavne det nye. Den indre justisen i grupper er sterk.

S har man en del av mine egne. Klammetegn fordi det er det de kaller det i kommentarfelt og leserinnlegg. Vi m ta vare p vre egne. Jeg er enig i det. Vi skal og m og burde det. Samtidig er det ikke snn at da vi hadde lav innvandring s var det vre egne som ble bret rundt p gullstol. Det er ingen motsetning mellom ta imot flyktninger, og det ta vare p vre egne! Skal man dra fram motsetninger her, s burde det vre mellom de som har mye og fr mer, for eksempel en skattelette p 2.100 per dag for de som tjener mest. Der kan man virkelig snakke om ta vare p vre egne millionrer.

Det de egentlig vil, er at ildsjelene som jobber frivillig p mottakene, eller p andre mter engasjerer seg i flyktningesaken skal engasjere seg i saker som kommentarfeltet finner viktigere.

Det som irriterer meg mest, er at de som messer om vre egne i kommentarfeltene, ofte er de samme som aldri har lftet en finger for noen andre enn seg selv. Det de egentlig vil, er at ildsjelene som jobber frivillig p mottakene, eller p andre mter engasjerer seg i flyktningesaken skal engasjere seg i saker som kommentarfeltet finner viktigere. De som hjelper blir alts hetset og uglesett fordi de hjelper feil folk, mens kritikerne ikke gjr noe annet enn akkurat det: kritisere.

Nei, flyktningene skremmer meg ikke. Men mine egne landsmenn som gyter i kommentarfeltene og lirer av seg s mye stygt og fordummende, de gjr. De skremmer meg virkelig der de gr Donald Trump en hy gang! De blir et symbol og et bevis for at det ikke hjelper vokse opp i et trygt demokrati. Det hjelper ikke med gratis skolegang og studier. Det hjelper ikke om de har blitt undervist i folkeskikk, slik vi tenker at innvandrerne skal bli. De er fortsatt hatske, selvforherligende og selvabsorberte. De forkler det av og til som en omsorg for vre egne, men omsorgen strekker ikke lengre enn til at de ikke har tenkt gjre noe med det selv.

P den mten fr disse folkene meg til tro at mennesket er langt mer gener enn omgivelser. Og er det slik da vil vi alltid tape noen. Enten de er etnisk norske eller innvandrere.

Innlegget er hentet fra Nordnorsk debatt p iFinnmark og gjengitt med tillatelse fra skribent og avis.

Sykt upopulr

Se for deg at du er p skoleball og alle i klassen fr danse, utenom deg. Du blir stende alene, utenfor, mens de andre storkoser seg.



Hans Christian Lillehagen, generalsekretr i ExtraStiftelsen.

Eller hva om det var juletrefest og nissen hadde med gaver til alle barna, utenom ditt. At ditt barn ble avvist, og bedt om tre ned fra nissens fang?

Det gjr vondt i hjerterota tenke p det. Selv om vi ikke liker tro at den typen urettferdighet eksisterer i et av verdens beste land bo i, s eksisterer det i aller hyeste grad et uformelt prestisjehierarki av sykdommer i Norge. Norsk forskning viser at psykisk sykdom, ME, rusavhengighet og geriatriske sykdommer blir vurdert som mindreverdige.

- Det fremstr helt klart at det er innebygget en urettferdighet i dette. Geriatri er for eksempel et fagfelt med relativt lav prestisje, men som blir ekstremt viktig fremover. Da har det stor betydning nr frre sker denne videreutdanningen, sier professor Dag Album til Aftenposten.

Album har forsket p sykdom og prestisje i over 25 r. Prestisjeforskningen er gjennomfrt bde blant leger og helsepersonell, samt blant organisasjoner som representerer syke og funksjonshemmede. Resultatene er entydig og viser at hierarkiet samsvarer bde blant legene og organisasjonene.

Forskere mener ogs at denne rangeringen av sykdommer pvirker hvilke pasientgrupper som fr strst ressurser og best oppflging.

For er man s uheldig bli rammet av en upopulr sykdom, s m man i tillegg til hndtere selve diagnosen, bruke tid, krefter og ressurser p kjempe mot fordommer og uvitenhet. Dette kan vre veldig krevende.

31 av de strste helse- og pasientorganisasjonene i Norge str bak frivillighetens egen stiftelse, ExtraStiftelsen. Med godt over n million medlemmer har disse frstehndskunnskap om mtet med det norske helsevesenet, og dessverre er det altfor mange som opplever bli mtt med manglende kunnskap og forstelse.

Srlig vanskelig blir det nr dette gjelder en majoritet av dem som opplever bli syke.

Kreft, hjerte- og karsykdommer representerer fortsatt de vanligste ddsrsakene i befolkningen som helhet, og her opplever vi en stabilisering og nedgang i statistikken. Stadig bedre behandling, takket vre forskning og langvarig innsats er trolig rsaken til at pasienter som blir rammet av disse sykdommene n har strre overlevelsesprosent enn tidligere. Det er fantastisk!

Samtidig ker antallet psykisk syke ufre, og antallet av oss som dr med demens. Parallelt vet vi at geriatri og psykiske lidelser rangerer nederst p prioriteringsskalaen, bde i helsevesenet og i samfunnet for vrig. Det betyr frre ressurser, mindre forskning og drligere behandling for pasienten. I tillegg til de store personlige belastningene, er dette veldig kostbart for samfunnet.

Innlegget fortsetter under bildet.

woman frustrated and covered with hands on face, selective focus

Antallet unge ufre har kt kraftig de siste rene. Psykiske lidelser er den dominerende diagnosen for de aller fleste ufre under 35 r, og andelen er kende. I tillegg har unge ufre en svrt lang vei tilbake til arbeidslivet, og mange forblir ufre resten av livet. Tall fra NAV viser at en person som blir ufr nr han er 25 r, og ikke kommer tilbake i arbeid, vil f utbetalt 9,9 millioner kroner i trygd regnet i 2015-kroner. I tillegg kommer tapte skatteinntekter, som flge at vedkommende ikke er i jobb. Kostnadene er betydelige for samfunnet, og enorme for den enkelte.

Kan man tenke seg at dette er penger som isteden kan brukes p forskning, rehabilitering og forebygging? Kan man srge for kte ressurser til psykisk helse- og rusfeltet, slik at flere kan bli friske og komme tilbake i arbeidslivet? Eller enda bedre, kan innsatsen endres eller intensiveres for forebygge psykisk sykdom?

Tirsdag frstkommende arrangeres konferansen LEV VEL, som i r tar for seg prestisjehierarkiet i Helse-Norge. Med anerkjente forskere, pasienter og politikere nsker vi sette fokus p kanskje den strste helseutfordringen i Norge; Hvordan skal vi srge for at alle diagnoser i strre grad kan likestilles, og at pasienter, uavhengig av diagnose, fr den samme behandlingen i helsevesenet? Det handler om ta flere diagnoser p alvor, ikke ndvendigvis prioritere ned den behandlingen som er god og opplever stadig bedre resultater.

En vanskelig utfordring, har ingen enkel lsning, heller ikke denne. Ogs blant deltakerne p konferansen foresls ulike lsninger, og det er grunn til tro at resepten til medisinen har flere komponenter. Sikkert er det uansett at mange instanser m jobbe sammen, og det vil kreve investeringer og nytenking, for p sikt f til en lsning som er tilfredsstillende, bde for den enkelte og for samfunnet. Her spiller de frivillige organisasjonene en viktig rolle.

Politisk handling m til for sette av midler til kunnskaputvikling og gode tiltak. Men vi kommer ingen vei om kunnskapen ikke tas i bruk, og om de som arbeider i helsetjenesten og NAV ikke ser hele mennesket. Vi vet mye om hva som fungerer best, men mye gjenstr ogs. Noen kommer aldri til bli helt friske, og det m vre en plass i samfunnet for dem og. Vi trenger et samfunn som tar innbyggerne p alvor. Det er ikke oss og dem - det er vi som m lse utfordringene i fellesskap. Som pasienter, behandlere, prrende, medmennesker og beslutningstakere.

For vi kan ikke tillate at helsevesenet takker nei til danse med de svakeste.

Uber, taxinringens The Thing



Av Roger A. Pettersen, taxigrnder

Kamuflert som samkjring og delingskonomi, sniker Uber seg inn i taximarkedene rundt i verden. P innsiden fortrer selskapet de mest lnnsomme og lukrative app-kundene med billig privatbil-taxi. Uber forsyner seg av de beste stykkene i de tradisjonelle aktrenes kosthold, helt til de deiser i bakken.

Uber er kun ute etter indrefileten.

De tradisjonelle taxisentralene er nok i overkant trauste og opptatt av - ofte ogs plagt - dekke alle behov i markedene likt. Ogs behovene til eldre, ufre, funksjonshemmete, skolekjring, blinde og svaksynte osv, for nevne noen. Et vidt spekter av behov som fordrer alle ulike bestillings -og betalingslsninger.

Jo mer tynget taxinringen er av plagte samfunnsoppdrag og krav, desto mer attraktivt taximaked for Uber.

Ubers taktikk gir meg assosiasjoner til pningsfrekvensen i skrekkfilmen The Thing

Uten sammenligning for vrig -eller at jeg ser p Uber som en skrekkfilm.

The Thing som innledningsvis i filmen hadde tatt form som en hund, blir frt inn i hundegrden. De andre hundene protesterer vilt. De merker noe galt med den nyankomne "hunden". Nr hundefreren lser og forlater hundegrden, blir hundene hjelpelst fortrt.

Analogien er at myndigheten lar Uber slippe inn, uten kontroll og uten at den vet hva den slipper inn, og uten at de andre i taxinringen har blitt i stand til forsvare seg.

Gamle fru Olsen befinner seg utenfor, mens Kurt konsulent befinner seg midt i Ubers mlgruppe

Vi har i senere tid lest mange Kurt konsulentpositive og velskrevne omtaler av Uber.Billig og enkelt.For dem.

Fru Olsen som ikke evner laste ned -og bruke app, har ikke engasjert seg enda. Kurtene leder an ordskiftet og gr i bresjen for legalisere tjenesten ? helst umiddelbart og snn helt uten Widere.

At de selv er tjent med Uber er et helt legitimt argument. Alle vil ha tjenester tilpasset sitt behov. Til lavest mulig pris.

Men fr slike hensyn tas, tror jeg alle er enige om at myndighetene br srge for like vilkr for alle tilbydere. Fair play, sunne og brekraftige konkurransevilkr.

Vi skal ikke glemme at dersom Uber oppnr en dominerende rolle, er det ikke sikkert de vil vre like interesserte i holde lave priser lenger. Slik er det alltid. Dermed kan vinninga g opp i spinninga, for dagens Uber-entusiaster. Konkurranse p like vilkr, er det sikreste og beste alternativet for alle.

Saken handler heller ikke om de etablerte norske taxisentralene vs. Uber. (Alias Stalinverftet vs. The Thing :)

I Norge finnes ogs entreprenrbedrifter med svrt gode konsepter som ivrer etter komme igang, men som har blitt nektet adgang til markedet i lang tid.Videre finnes andre utenlandske aktrer som gjerne vil etablere seg i Norge.

Det norske taximarkedet anses imidlertid som en liten peantt i internasjonal sammenheng. Bare i bydelen Manhattan, NY, er det over 10 000 taxier, for sette det i perspektiv.

Bde kremkundene og de krevende kundene, er voksende kundesegmenter i Norge. Den frste fordi antallet unge ker. Den andre som flge av eldreldreblgen, men vil Uber sikte seg inn p den siste gruppen?

Dessuten har taximarkedet, srlig i byene, et enormt vekstpotensial, som flge av generell befolkningsvekst og tiltagende restriksjoner mot bruk av privatbiler. Taxiene er tiltenkt en viktig rolle i utviklingen som kollektivbiler som bidrar til minke behovet for privatbiler.

Taxienes rolle er altfor viktig til at politikere kan gamble med byens taxitilbud og la det g p tomgang med tkeregler. Det kan komme snublende ut av kurs, og i verste fall ende som sirkus. Det har vi ikke rd til.

Skal de etablerte taxiselskapene ha noen som helst sjans til konkurrere mot Uber om kremkundene, m de ofre fru Olsen. Eller lage en differensiert forretningsmodell, der fru Olsen blir plassert i egen krevende kundegruppe. Som m betale mer.(noe som ogs vil medfre hyere kostnader knyttet til myndighetenes transportforpliktelser).

S m det satset med eget app-konsept og lavere priser rettet mot de unge, friske og kostnadseffektive, p Ubers egne premisser. Dette er den eneste lsning for de etablerte taxiselskapene, dersom de skal bli i stand til konkurrere om Ubers mlgruppe.

Hvis noen kaller Uber for innovasjon, s sikter de naturligvis til den utspekulerte og eier-lukrative forretningsmodellen. Ikke til teknologien og appen. Hundrevis av ulike aktrer rundt i verden bruker tilsvarende applsning idag. Ubers teknologi er hverdagskost i taximarkedene.



Uber, som ble lansert i USA i 2009, var en ny ingrediens i den IT-baserte automatiseringsblgen utover 2000-tallet, men uten at selskapet utgjorde noen teknologisk milepl. Det nye med Uber var alts den utspekulerte The Thing-aktige forretningsmodellen. Den som NHO og andre eksperter famler i sin sken etter forst.

Men Uber er ingen Thing. Selskapets innovasjoen er enkel og effektiv. Med ventrekloa skal Uber lokke hvermansen med bil til kjre taxi p lavprisoppdrag. Med disse som te, skal Uber sette hyrekloa i kremkundene i taximarkedene.

Mlet om fortre de mest lukrative kundene i de trauste taximarkedet, ved hjelp av bruke hvermansen med egen bil, betd trbbel i begge ender for de tradisjonelle aktrene.

Eksempel: Mens de etablerte taxiaktrene i Norge ogs er myndighetsplagt rekruttere sjfrer i et begrenset marked med kvalifikasjonskrav, kan Uber rekruttere hvermansen med bil. Selv om Uber tilbyr helt lik tjeneste og er ute etter de samme kundene,er jo modellen til Uber samkjring og delingskonomi. Innovativt, ikke sant?

La meg bare sl fast: det er ikke noe galt satse p spesifikke mlgrupper, eller gjre det p en ny og snedig mte.Men det er heller ikke det som dette handler om.

Dette handler om at Norge ikke kan leve videre med en s sterkt konkurransevridende og uavklart tilstand i en s stor og viktig nring.

Det kan ikke vre slik at noen aktrer skal vre lovplagt hemmende samfunnsoppdrag og andre krav, mens det er fritt frem for endre aktrer.

Det finnes kun n lsning. N er den er prekr!

Det m settes en midlertidig stopper for Ubers virksomhet i Norge, asap!

Les ogs: Delingskonomi uten deling

Uber er ok, men ingen liker -eller er tjent med juks og urettferdige spilleregler, selv om det er indirekte velsignet av en tafatt regjering.

Ei heller er det noen krise om Uber m resette seg. Selskapet er et av verdens reste og rikeste. Uber tar 20 prosent i provisjon av all taxiomsetningen i sin sfre. Til sammenligning tar en gjennomsnittlig norsk taxisentral 5-7 prosent og da betjener den hele markedet med hele spekteret av formidlings -og betalingslsninger.

Dessuten betaler Uber knapt skatt p noe av den fete provisjonen selskapet tar.

Uber-brukerne trenger heller ikke avinstallere appen sin. De kan ha den klar til bruk igjen nr Regjeringen har laget tydelige og rettferdige spilleregler.

S m regjeringen, snarest, f p plass krav som skal gjelde for alle aktrer.

Uber har sparket myndighetene i rumpa. Det skal de ha stor takk for. Taxinringen i Norge er fortsatt regulert som i hest og kjerre-tiden. Det er ingen tvil om at den m mykes opp betraktelig.

Uber har ogs vist ettertrykkelig at kommunene ikke lenger trenger bruke hundrevis av millioner hvert r for sjalte, valte og detaljstyre taxinringen -og at dette er kommunale penger ut av vinduet. Bruk heller pengene p den vrige kollektivtransporten. Uber har satt dette p dagsorden, s stor takk til Uber.

Med mindre Riksantikvaren finner noe ved dagens norske taxiregulering som er verneverdig, m regjeringen flge opp med en helt ny og publikumsvennlig regulering for drive taxivirksomhet. En tidsriktig regulering der alle kvalifiserte aktrer tillates mte p startstreken for rettferdig konkurranse.

Det m skje raskt. Taxi er ikke komplisert og dagens teknologi srger for loggfring av bde betaling, sjfrer, biler og kjreruter.

Forslag:

Krav til vre sjfr: En enkel A4-side med enkle grunnleggende krav (helse og vandelsattest).

Krav til bedrive formidling = En A4.side med krav til loggfring og innberetninger av omsetning (av skattemessige rsaker)

Eventuelle krav til samfunnsoppdrag, men disse m begrenses til et minimum, eller droppes. Minner om at alle virksomheter anser seg for ha et samfunnsoppdrag. Dessuten dekker kommersielle aktrer alle behov i samfunnet, s lenge de er synlige.

Innlegget ble frst publisert i denne bloggen.

Som lyn fra klar himmel

Nettavisen har nok stokket kortene litt. Nettavisen hevder flgende: Storli og hennes advokater hevder at hun ble presset ut av departementet fordi hun ikke ville gi statsrden skalt partipolitisk bistand. Hvor har avisen dette fra?


Av: Vidar Raugland, advokat for Anne Marie Storli

Saken som rammet Anne Marie Storli var ikke-eksisterende frem til det famse mtet den 14.september 2015, da departementsrd Kullid som lyn fra klar himmel gav beskjed om at statsrd Solvik-Olsen ikke nsket Anne Marie Storli i stillingen. Frst da fikk Storli vite at E6-turen - som ble gjennomfrt halvannet r tidligere - var et samarbeidsproblem i hans yne. Dersom man har samarbeidsutfordringer, er det et helt grunnleggende prinsipp i enhver sammenheng at man tar det opp og snakker om det. Selv ikke en mor kan hre sitt stumme barn.

LES OGS: "Her er e-posten som kan "frikjenne" Solvik-Olsen"

Hva var det Storli hadde gjort som var s ille i forbindelse med E6-turen? Sagt fra at det ikke ville vre lurt reklamere for ny Mercedes? Sagt fra at embetsverket ikke burde utfre partipolitiske oppgaver, eller at partipolitikerne ikke burde utfre embetsverksoppgaver? Uansett om man er enig eller uenig i rolleforstelse og grensegang, s skal man vel ikke miste jobben for ta opp slike sprsml?

For ordens skyld: Kommunikasjonssjef Storli nyter stor respekt i alle leire for sin faglighet og dyktighet. Storli har inngtt en avtale om annet arbeid. Det er ingen tilblivelsesmangler ved den avtalen, men den er selvsagt inngtt med stor sorg og tristesse. Det var ingen saklig grunn for fjerne henne fra stillingen. Jussen er klar, men det er forskjell p ha rett og f rett. Og: Hvem krever fortsette i en stilling nr galgen er satt opp? Nettavisen kaller dette en fillesak. Statsrden mente tydeligvis ikke det.

Til slutt: Departementsrd Eivind Dale i Kommunal- og moderniseringsdepartementet har en glimrende artikkel i DN mandag 11.januar om rolleforstelse som burde vre pensum for enhver statsrd, og jeg siterer: Derfor er god rolleforstelse, gjensidig respekt, hy bevissthet og pen diskusjon viktig ? srlig dersom man nrmer seg en grsone.

Du som tror at du kjemper for landets frihet ved begrense andres



Av Hilde Mari Bjrke, 1. nestleder i Sosialistisk ungdom.

kei. S dette er deg som forsvarer norsk kultur og norske verdier. Som str p barrikadene mot kvinneundertrykking og vold. Som kjemper mot terrorister og islamister, og for den friheten og demokratiet vi har i Norge. Som lar deg leve som du vil og tro p det du vil.

Og i den viktige jobben er du selvflgelig ndt til bruke ditt o store vokabular og ditt eget elendige kvinnesyn til kalle de som uttrykker meninger du ikke er enig i "hore".
Du er s redd for de som du tror truer deg, at du m true meningsmotstandere for vise det. Kanskje du skulle ta et oppgjr med ditt eget jvla kvinnesyn, og din elendige mte mte folk som bruker den ytringsfriheten du vanligvis hyller s hyt p nettet. Du som tror at du kjemper for landets frihet ved begrense andres tar s grundig feil!

kei. S dette er deg som forsvarer norsk kultur og norske verdier. Som str p barrikadene mot kvinneundertrykking og...

Posted by Hilde Mari Bjrke on13. januar 2016

Lrere gjr s godt de kan for stoppe mobbing

Innlegget er en pressemelding fra Skolenes landsforbund.

Leder i Skolenes landsforbund, Anne Finborud, synes det er beklemmende at sentrale politikere prver sl politisk mynt p tragiske hendelser relatert til mobbing.

- Landets lrere og skoleledere tar faktisk mobbing p alvor, sier hun.

- Alle ansatte i skolen har daglige samtaler om relasjoner mellom barn og unge. At det likevel finner sted mobbing, viser hvor utfordrende krefter som er i gang ved vedvarende plaging, sier Anne Finborud.

- Populistiske uttalelser

SL-lederen reagerer sterkt p at Frps skoletalskvinne, Bente Thorsen, fr stort medieoppslag nr hun nsker sparke rektorer og lrere som over tid ikke klarer stoppe mobbing, slik VG skrev mandag.

- Dette er nok et eksempel p politikere som fr medieoppslag ved populistiske uttalelser. Som stortingspolitiker burde Bente Thorsen vre kjent med at det allerede er hjemmel for sanksjoner i loven. Utspillet skaper et bilde av at landets lrere og skoleledere ikke gjr jobben sin. Jeg fler derfor behov for si at vi har tillit til alle som jobber med barn og ungdom daglig. Vi har ogs tillit til at det blir tatt affre ved overtramp.

- Vi er i en situasjon hvor det er veldig press i media p en trist hendelse. Jeg synes ikke det er riktig tid g ut overby hverandre med krav og plassere skyld, slik flere politikere har gjort og fortsatt gjr. Her m vi samarbeide bredt om finne gode lsninger, fortsetter Finborud.

Les ogs:- 13-ringen gjemte seg p do i friminuttene

Ressurser og tidspress

Anne Finborud gjentar at hun har tillit til at ansatte i undervisningssektoren og skoleledere i Norge jobber serist med mobbing - hver dag. Bde med akutte saker, men ogs forebyggende i lringsmiljet.

- Lrerne gjr alts s godt de kan, selv om det er svrt vanskelig fange opp all mobbing. Til det er ressursene i skolen for knappe og tidspresset p lreren for stort. Dette er en kjent problemstilling som landets politikere i en rrekke har ignorert, sier SL-lederen.

I tillegg kan skolen vanskelig lse dette problemet alene, mener hun.

- Profesjonelle lrere

For kommer mer av mobbingen til livs, m beredskapen rundt mobbing integreres tettere innp skolen, som igjen m f mer profesjonell hjelp for kunne gripe fatt i mobbing i skoletiden. Flere yrkesgrupper m i strre grad jobbe p tvers, mener forbundslederen.

- Vernepleiere, sosionomer - alts yrkesgrupper som er litt mer profesjonelle til hndtere slike situasjoner - m i strre grad integreres i arbeidet for bekjempe mobbing samt bidra til finne lsninger nr problemet frst har oppsttt. S m lrerne vre profesjonelle hva gjelder observere nr ting skjer. Oppstr det et konkret tilfelle av mobbing, br ikke denne type sprsml sendes barne- og ungdomspsykiatrien langt unna skolebygningen, men i strst mulig grad lses ved dra inn lokal, profesjonell hjelp.

Skolenes landsforbund vil alts ha flere yrkesgrupper inn i skolefellesskapet, fordi lrerne mter s mange utfordringer og problemer som ikke er direkte knyttet til opplringen/undervisningen, mener Anne Finborud.

- Vi trenger et bredere lag rundt eleven for se helheten i hva som rrer seg i opplring- og oppvekstsituasjonene. Lreren klarer ofte ikke dette alene. Det er en kjensgjerning og en utfordring politikerne br gjre noe med.

Vil vi at kvinners rettigheter Europa skal forringes?



Av Irene Ojala, skribent i Arctic Footprints

De siste dagene har politiet i Europa sviktet vre unge kvinner. Tysk politi antar at s mange som 1000 menn med arabisk utseende skal ha antastet tyske unge kvinner som feiret inngangen til 2016. Unge kvinner ble beflt, p brystet, i skrittet av et flertall av utenlandske unge menn - som ikke stoppet selv om kvinnene skrek og gjorde det de kunne for beskytte seg selv. Kvinner som gikk i skjrt opplevde at skjrt, strmpe-bukser og truser ble revet av dem. Raketter ble puttet under kvinnenes bluser, mens de ble beflt og over hele kroppen og frastjlet penger, mobil og andre verdisaker. I Sverige har politiet vist i to - 2 r! at guttegjenger har trakassert unge jenter p ungdomsfestivalen We are i Stockholm. Politiet nsket ikke g ut med dette - fordi de var redde for at Sverigedemokratene skulle f strre oppslutning. Hvilken falitterklring av svensk politi, og hvilken unnlatelsessynd mot unge kvinner i Sverige!

I disse dager utarbeider myndighetene i Tyskland nye retningslinjer og rd til kvinner om hvordan de skal kle og oppfre seg. Det er nok godt ment. Men er det tyske eller europeiske kvinner som skal endre adferd og bre byrden i vrt flerkulturelle mte med den arabiske verden? Nei. Den tiden er forbi. Europeiske kvinner har gjennom over 100 r kjempet for likestilte rettigheter. Dette er rettigheter som vi verken kan eller vil gi slipp p. Selvflgelig er det lurt for unge jenter beskytte seg selv, men kvinner skal aldri plegges atferdsendring for tekkes menn - uansett nasjonalitet.

Utvikling av kvinners stemmerett i Europa er i s mte interessant, og Norge er et godt eksempel. Fram til 1898 var det bare menn med en viss inntekt som kunne stemme i Norge, fra og med 1898 fikk norske menn allmenn stemmerett. Fra 1898 til 1901 fikk kvinner som betalte skatt en begrenset kommunal stemmerett. I 1907 fikk kvinner begrenset stemmerett til stortingsvalg. Frst i 1913 fikk kvinner allmenn stemmerett i Norge. Fordi kvinnene ikke hadde stemmerett mtte menn, i perioden 1898 til 1913, ta kampen for kvinners stemmerett ved srge for at grunnloven ble endret.

Poenget mitt er at utviklingen av stemmerett og demokratiske rettigheter for kvinner har utviklet seg gjennom en sakte evolusjon p nesten 120 r. Og fortsatt, i 2016, er det slik at statelige bedrifter i Norge foretrekker menn nr de skal ansette ledere i statseide bedrifter.

Det er viktig tenke over at de som kommer til Europa ikke har denne historien med seg. De har antagelig ikke kunnskap om kvinnefrigjringens utvikling. De har heller ikke opplevd eller erfart at menn ogs kjemper for kvinners rettigheter - og sist, men kanskje viktigst: Mange av de menn som kommer, uansett alder, mangler en nedarvet erfaringsbasert opplevelse av at kvinners rettigheter er viktig og at kvinner har betydning og verdi - utenfor familiens sfre.

Det er noen som mener at jeg, ved ta opp dette temaet stigmatiserer en hel befolkning av unge asylskende menn - og at jeg har en rasistisk tilnrming til saken. Til det vil jeg si: Begrepet rasist har en alvorlig historie. Rasisme handler om dele mennesker inn i ulike raser med ulike verdier. Rasisme er forskjellsbehandling og diskriminering av folkegrupper p bakgrunn av nasjonalitet og etnisk opprinnelse. Rasistisk atferd frte til kjp og salg av afrikanske slaver mellom Europa og Amerika. Selv Norge var med p dette gjennom trekanthandelen hvor dansk-norske skip fraktet slaver som en del av handelen mellom Europa, Vest-Afrika og Amerika. Apartheid i Afrika og Europas Holocaust er ogs triste hendelser som europeere ikke kan se tilbake p med stolthet. Fra vrt nromrde kan jeg nevne fornorskingsprosessen som frt til store utfordringer for finner, kvener og samer i Nord-Troms og Finnmark. En fornorsking som mange fortsatt sliter med.

Begrepet Rasisme kan lett miste sin verdi hvis vi strr rasismebegrepet som et tynt lag sukker over alle som tar opp vanskelige temaer. Det er ingen som nsker bli kalt for rasist, det er derfor effektivt lfte rasismekortet, hvis man ikke har kunnskap

Slik jeg ser det er imidlertid rasismekortet lftet s ofte at det er i ferd med miste sin verdi. Akkurat som nordomrdene som ble til ordomrdene og brekraft som ble til bare kraftig. Jeg undrer p om ikke rasismekortet blir trukket av feige mennesker som mangler kunnskap, eller som lar flelsene ta overhnd, og derfor ikke nsker en pen fri saklig debatt. Man blir ikke rasist fordi man er bekymret. Men man kan bli uhflig, frekk og ufin p mten vi snakker og omtaler hverandre p. Derfor br alle, ogs jeg, som deltar i denne viktige debatten tenke over hvordan vi snakker - eller skriver, men unng trekke rasismekortet.

Hvis vi skal tro kvinnene, media og tysk politi s kom overgriperne til Tyskland sist hst som flyktninger. Deres familie og kvinner er hjemme i sine krigsherjede hjemland eller bor i ulike flyktningleirer i Europa. Tysk politi bekrefter at det var unge og voksne asylskende menn opp til 40 r! Som sto for overgrepene. Selv om tallet p 1000 overgripere skulle vre er for hyt anslag, s er selv 100 overgripere for mange. Vi skal ikke stikke under stol at norske og europeiske menn ogs gjennomfrer seksualiserte overgrep p kvinner og barn. Det finnes til og med kvinnelige overgripere. Men har dere, som ikke nsker snakke om dette, noen ganger hrt om lignende masse seksualisert vold mot kvinner, som har foregtt i Sverige, Helsinki og i Kln, er blitt utfret av Europeiske menn?

Det er viktig at vi forstr og sttter opp om asylinstituttets verdi. Men vi kan ikke lukke ynene i den tro at kvinneundertrykkende adferd forsvinner straks unge menn krysser landegrenser mellom ufrie og frie stater. S hvordan skal vi hindre at mannlige asylskere forgriper seg p kvinner? Det finnes ingen enkel resept p det sprsmlet. Unge menn som kommer til Europa M forst at 50 prosent av befolkningen i Europa er likestilte kvinner og ikke menns tjenere og eiendom. Europeiske kvinner er frie selvstendige individer - slik asylskende kvinner ogs blir straks de setter sine bein p europeisk jord. En mulig lsning kan vre at Alle menn som sker om asyl i Norge og Europa m f en intensiv opplring om vr likestilte kultur straks de ankommer landet de sker opphold i.

Dette er en kunnskapsrevolusjon som hvert land i Europa M ta tak i - selv om det koster penger. Vi m brette opp armene ta tak i problemet - vi m snakke om dette vanskelige tema slik at vre unge kan leve frie verdige liv - ogs i fremtidens Europa.

Jeg nsker ikke at kvinners rettigheter Europa skal forringes. Det gjr kanskje ikke du heller. I perioden 1898 - 1913, arbeidet kloke menn for en grunnlovsendring for at norske kvinner skulle f allmenn stemmerett i 1913. Jeg undrer p om ikke dagens mange kloke europeiske menn ogs n m tale kvinners sak. For vi kvinner kan ikke st alene i kampen mot sjikanerende seksualisert vold. Og vi skal ikke, under noen omstendigheter, tvinge kvinner til dekke seg til for tilpasse seg menn - uansett hvor de kommer fra. Politifolk som skjuler slike hendelser har valgt feil yrke og br finne seg noe annet gjre - det m ogs redaktrer i avishus som ikke vger belyse dette alvorlige temaet. De skyldige br staffes i henhold til gjeldende lov.

Til sist: Det er merkelig hvor stille venstresiden i norsk politikk og kvinnegrupper er i denne saken. Hvorfor sttter de ikke Europas unge kvinner?

N m Europa st opp for kvinnene

Rapportene om seksuelle masseovergrep i Kln nyttrsaften, har frt til rapporter fra en rekke andre byer i Tyskland, Sverige, Finland og ellers i Europa.



Av Ove Mellingen, sjefredaktr i Telemarksavisa

Det kommer ogs n rapporter om lignende ting som har skjedd tidligere, blant annet p en ungdomsfestival i Stockholm.

Det som har kommet fram s langt viser at unge menn, med bakgrunn fra muslimske omrder i Midtsten, mer og mindre samordnet samles der det er feiring og fest, mye folk, alkohol og mange unge kvinner. Ogs begr de overgrep av seksuell karakter mot kvinnene. Det er meldt om overgrep i spekteret fra grov unsket befling til fullbyrdet voldtekt.

Dette er svrt alvorlig. Og nesten like alvorlig er det at politiet i flere av de aktuelle byene, bde i Kln, i Stockholm, i Helsinki og andre steder ser ut til ha tonet ned omfanget, alvorsgraden og fellestrekkene i det hele nr det gjelder overgrepsmennenes bakgrunn.

Politiet i Stockholm har beklaget at de ikke har vrt tydelig p overgrepenes karakter som skjedde p ungdomsfestivalen We are Stockholm. (We are Sthlm). Politimesteren i Kln har ftt sparken fordi han ikke har rapportert om hendelsene foran Klnerdomen nyttrsaften og politiet i Helsinki beklager at de ikke satte overgrep et sted i sammenheng med overgrep et annet sted s lenge det hadde mange fellestrekk.

Dette er et mt punkt, noen ganger tr vi ikke si det som det er fordi vi tror det tjener Sverigedemokratenes sak - sier en svensk ledende polititjenestemann i en kommentar til at man ikke rapporterte om de seksuelle tilnrmelsene fra innvandrermiljer p festivalen i Stockholm.

Det virker som om mange, med mer eller mindre edle hensikter, har prvd underkommunisere at disse overgrepene ser ut til vre, gjennomgende, begtt av yngre menn med muslimsk bakgrunn og land som Algerie, Marokko, Syria, Afghanistan, Irak, Egypt og andre afrikanske land er nevnt i denne forbindelse.

Om s er riktig s er det et svik bde mot det rettssamfunnet vi nsker ha, mot den alminnelige rapporteringsplikten om hva som foregr og, mest av alt, mot kvinner som blir utsatt for dette. Man kan bare forstille seg hvor skremmende det har vrt for unge kvinner bli utsatt for en bllete gjeng med unge menn som i store grupper vil antaste dem.

VG har ogs knyttet det hele til tilsvarende grove overgrep som skjedde i forbindelse med de store demonstrasjonene p Tahir-plassen i Kairo i 2013. Der virket det som om enkelte unge menn, i dekke av drive politiske protester mot regimet, benyttet de store folkeansamlingene til beg alvorlige overgrep mot kvinner p stedet. Og politiet grep ikke inn.

Ingen er tjent med underkommunisere, sminke eller bagatellisere slike ting som dette. Dette er svrt alvorlig. Det br mtes med stor grad av alvor, med resolutt straffeforflgelse og med knallharde rettsoppgjr i trd med overgrepets art.

Frst nr man tar inn over seg at slike ting dessverre ogs ser ut til vre en side av en, i det siste ret, dramatisk kende innvandring av unge menn, s vil man f virkemidler til stoppe det.

Det er en alvorlig unnlatelsessynd ikke rapportere om det som skjer. Og det er uakseptabelt bortforklare det. Slik skal vi ikke ha det. Kvinner i vesten fortjener at politi, politikere, og oss alle, str opp ogs for deres frihet og sikkerhet.

Det er skremmende om det faktisk finnes en underskog av seksuelle forbrytere som utver sin jvelskap p denne mten, enten de er nyankomne til en friere omgangsform mellom menn og kvinner, eller de har bodd her lenge.

Man kan sikkert undres over hva som fr mer eller mindre forfulgte flyktninger til selv opptre som overgripere. Kanskje det er en ren feiltolkning av samfunnsmessige forhold og kvinners plass i samfunnet i vesten. Kanskje det bestr i fordommer som man er blitt hjernevasket med i sin bakgrunn som man har rmt fra.

Ingenting av dette spiller imidlertid avgjrende rolle. Er det noe som er viktig for absolutt alle som kommer til Vesten, enten det er som flyktninger, arbeidsinnvandrere, eller folk som kommer p andre ordninger, s er det at det samfunnet vi har bygget opp, det samfunnet som man gjennom hundrer av r i Vesten har prvd utvikle, med likeverdighet mellom kjnnene, ikke er en verdi som skal utfordres.

Denne debatten handler om mange sjatteringer i forholdet mellom flyktninger og Europa. Det handler om kvinnesyn. Om kriminalitet. Om misforsttt toleranse og drlig dialog. Men det handler kanskje mest om alt om manglende tydelighet.

Alle instanser m vre krystallklare p en del grunnleggende verdier som m og skal respekteres for kunne f leve i vre land. Respekt for lov og rett. Vilje til lre seg sprk og skaffe seg arbeid. Og aksept av at de samfunnsformene som vi har utviklet her er de gjeldende ogs for dem som er nyankomne.

Noe av det verste som kan skje i kjlvannet av overgrepene er kanskje det man s tillp til i Tyskland denne helgen. Der tilfeldige mennesker med utenlandsk utseende skal ha blitt angrepet av grupperinger som har planlagt motangrep. 20 personer skal ha angrepet seks pakistanere nr togstasjonen i Kln iflge den tyske avisen Frankfurter Allgemeine. En med syrisk bakgrunn skal ha blitt angrepet av fem personer i samme omrdet. Det var angivelig en Facebook-gruppe med rasistiske motiver som har organisert det som har vrt omtalt som menneskejakt. Det er nrliggende tro at det er en sammenheng mellom det som skjedde nyttrsaften og det som skjedde n denne helgen.

Sivilisasjon bygger p lov og rett. P at det finnes normer, regler, lover og straffeforflgelse om man ikke respekterer dette. Alle man arresterer i forbindelse med overgrep mot kvinnene de ulike stedene br straffeforflges med stort alvor. Og med strenge konsekvenser for de skyldige.

Men det m ikke bli opp til en mer eller mindre rasistisk mobb avgjre skyldsprsml og straff. Det er jo nettopp slike samfunn vi ikke nsker. Det er nettopp lov og rett som skiller mrkemannsmentalitet og middelaldersk oppfrsel fra de samfunnene vi er stolte av ha skapt i Europa, der respekt og dannelse skal regulere omgangsform mellom folk, ikke primitive instinkter.

Vi br forvente at ogs politiet i Norge slr knallhardt ned p alt som minner om de alvorlige seksuelle hendelsene som har ftt utarte i Kln, i Stockholm og andre steder. se gjennom fingrene med overgrep mot kvinner eller andre grupper i en slags misforsttt forstelse for folk fra andre kulturer er helt uakseptabelt. Skal verden bli et bedre sted m man ogs stille tydelige krav til dem som vil ta del i vr verden.

N m ogs kvinnene i Europa fle at fellesskapet str opp for deres rett til vre frie, glade og likeverdige mennesker.

Innlegget ble frst publisert i Telemarksavisa.

Tiltak mot mobbing anno 1985

Et rd p veien til mor og far om hvordan de best kan oppdra sitt barn.


Av Wibeke Bergheim, som har hatt en rekke tillitsverv i fagbevegelsen, blant annet som nestleder for LO i Troms. Hun har bakgrunn som dokument- og medieviter ved Universitetet i Troms.

Nyhetsbildet er preget av to mobbesaker. Den planlagte ankesaken i Malvik, som heldigvis ble trukket, og det tragiske ddsfallet til den 13 r gamle jenta fra Brum. Mobbing delegger liv, og tar liv.

Jeg har ikke unger selv, men kan bidra med min oppfordring likevel. Dere foreldre har et stort ansvar, ikke bare skolen og lrerne:

En rdhret skitunge

Bakgrunn: En rdhret skitunge bedrev mobbing av klassekamerat.

Tiltak 1: Lrerinne sender melding hjem til opphav av skitunge og ber om at det srges for at det ikke gjentar seg.

Tiltak 2: Far, bonden, spr skitunge om dette er mten oppfre seg p, og om ikke skitunge skjemmes av seg sjl og hva skitunge synes om det faktum at hun har skjemt ut hele slekta. Skitunge spikres verbalt fast i veggen.

Tiltak 3: Besteforeldre tas med p rd. Bestefar minner om hflige bnder som i minst 25 slektsledd bakover oppfrte seg som folk. Bestemor forteller at bnder har blitt mobba i minst 200 r, s en bondedatter burde vite bedre. Bestemor spr skitunge om hun har hrt og forsttt, selv om hun mistenker at rene til skitunge bare er til pynt.

Tiltak 4: Ingen middag p bordet til skitunge, straffevakt i fjset og inndragelse av kruttlappistol. Besteforeldre byr verken p vafler eller sjokolade dagen etter, for n er det tid for tenke seg om og skjemmes.

Tiltak 5: Far melder tilbake til skolen at oppgaven er forsttt og utfrt, og vil bli gjentatt ved behov.

Resultat: Skitunge gjentar ikke ugjerningen, selv om hun er for liten til riktig forst fullt ut hvorfor ikke.

Alle gr med en mobber i seg

Skitungen, det var meg. Hvorfor ble ikke jeg mobbet? Jeg var absolutt i mlgruppen, der jeg hadde mine ?svakheter?. Jeg har rdt hr. I en periode hadde jeg ogs briller, og jeg er av bondefamilie. Det skulle vre nok ta tak i.

Men p samme mte som jeg ble oppfordret til hflighet og omtanke for mine med-elever, ble jeg ogs instruert i hvordan jeg skulle beskytte meg selv. Jeg ble bedt om ta igjen om noen prvde seg, rette meg opp i ryggen, svare for meg og aldri ta i mot dritt.

Jeg ble utstyrt med vpen fra jeg gikk i barnehagen, lrte meg blse meg opp, men hadde nok ogs en god porsjon flaks. Min far var bevisst at barn kunne vre grusomme.

For jeg mtte huske at jeg ikke var drligere enn andre, og det var ingenting galt med meg. Men jeg var heller ikke bedre.

Du er ikke foreldre til en prins eller prinsesse, men en potensiell plagend og en mobber, for vi alle har det i oss.

Innlegget ble frst publisert hos Radikal Portal.

Listhaug er syteklassens Messias

Hun spiller p egoismen og sytingen til de som er redde for det fremmede.



Av Tger . Fimreite, varabystyremedlem for Arbeiderpartiet i Bergen.

Sylvi Listhaug fremstr som en handlekraftig leder og en som gjennomfrer Frps politikk i regjering. Hun gneldrer kjekt, og spissformulerer utsagn til re for den desillusjonerte Frp-velger.

I kjent Frp-stil spiller Listhaug p egoismen og sytingen til de som er redde for det fremmede. Eller redde for at flyktningene som kommer skal utarme velferdsstaten. Eller er skeptiske til det som en gang ble kalt den politiske eliten, selv om Listhaug og Frp-pampene selv er blitt medlem av denne eliten.

Hun treffer med kirurgisk First House-presisjon nerven i folkedypet. Og i samme slengen akselererer hun Frp oppover p meningsmlingene. Hun er trolig Frps frelser. For hun mestrer underdog-spillet selv om hun er i posisjon. Et kunststykke ingen andre i Frp har klart s langt.

Men det er spill for galleriet. Hun vil til syvende og sist sette ut i livet det Stortinget bestemmer. Og det vil trolig bli f endringer, siden stortingsflertallet er for en innstramming, til tross for sterke reaksjoner fra KrF og Venstre.

Hvorfor tillates hun dette spillerommet uimotsagt?

Trond Giske forsker korrigere Listhaugs utspill i VG 29. desember. Men p tross av at han er en erfaren politiker og tidligere statsrd, blir motangrepet tamt. Det treffer ikke de Listhaug snakker til. I stedet for avkle Listhaugs retorikk, hjelper Giske henne med f grep om den norske syteklassen.

Og der har vi det. Det spiller ingen rolle hva som er de faktiske forholdene i saken. Det er flelsen som er den eneste gangbare valutaen: Flelsen av ikke bli hrt eller sett av dem som styrer. Flelsen av at innvandrere kommer fritt over grensen og til duk og dekket bord. Flelsen av en velferdsstat som forfordeler de fremmede. Flelsen av utrygghet.

ppeke at flelsen er feil vil bare f dem til fle enda sterkere. Og slik blir vranglren befestet som en sannhet. Dette handler om tro. Ikke om kalde fakta.

Men frelser Sylvi behver ikke forkynne sannheten. Det eneste hun trenger forkynne er flelsenes evangelium. Og s lenge hun gjr det, vil hun befeste sin posisjon som syteklassens Messias.

Innlegget ble frst publisert i Bergens Tidende.

Delings-konomien er her, men nr kommer reguleringene?



Av Stina Birkeland, IT-grnder, politiker og samfunnsdebattant

Mediene er fulle av debatt og innlegg om delingskonomi og de nye forstyrrende forretningsmodellene som utfordrer de etablerte aktrene. Taxi, hotell og leiebilnringene utfordres og regelverket har enn ikke blitt oppdatert for regulere arbeidsforhold og skattelegging. Hvordan skal og br dette gjres? og ikke minst nr?

I gr gikk rskonferansen til NHO av stabelen og hyt oppe p dagsordenen ble det diskutert digitalisering og delingskonomi. Nye forretningsmodeller og tjenester som Uber, AirbnB og Nabobil har ftt fotfeste i den norske konomien og det har gtt raskt! Hvordan skal vi ta stilling til de nye tjenestene og ikke minst, hvordan srge for at man har et regelverk som ikke overbyrkratiserer slik at tjenestene mister sin konkurransekraft i landet samtidig som det ikke delegger tradisjonelle bransjer fr de har ftt muligheten til omorganisere seg. Problemstillingen er utfordrende og ikke mist krevende.

Uber er n lovlig - men regelverk er ikke p vei
Samferdselsdepartementet har i Norge bestemt at Uber generelt sett er lovlig utifra gjeldende bestemmelser. Enda de som kjrer Uber Black (finere selskapsbiler) m ha selskapslyve og dermed kan de ikke like enkelt kjre Uber. Likevel, rundt om i landet har allerede politiet begynt avskilte Uberdrosjer. De kaller det pirattaxi og ser p det som kriminelt. Erna Solberg slr fast at Uber er kommet for bli og at delingskonomi er en viktig del av fremtiden vi ikke kan vre foruten.

Til n har myndighetene holdt seg unna reguleringer og ikke helt visst hvordan de skal hndtere denne nye delingskonomien. Hvordan skal det skattlegges og hvordan skal det konktolleres. I mellomtiden har dette nye markedet blitt stor nok til at man er ndt til gjre noen valg. I Dagens Nringsliv i dag skrives det likevel at det er Uber og ut for regler. Mens Uber planlegger frerlse taxibiler i fremtiden klarer politikerne ikke bli enige. I flge Ketil Solvik Olsen tror han at fr politikerne har blitt enige vil et Uber-regelverk vre overfldig. Har vi ikke en agil nok regjering til kunne justere p lovverket underveis som det digitale paradigmeskifte er i ferd med tre innover oss er jeg redd det ikke bare er bransjer som vi bli disrupted, men ogs regjering!

AirBnB i ferd med bli strre enn hotellbransjen
AirBnB er i ferd med bli en viktig konkurrent til hotellbransjen og p landsbasis er det 9000 som er aktive utleiere her i landet og 4000 av de er i Oslo. Total sett leier hotellene ut 13 000 rom, og med den raske kningen til Airbnb i Norge kan man absolutt si at det er en hyst relevant konkurrent for hotellnringen.

Mens skattesatsen for hotellrom i Norge er satt opp fra 8% til 10% i 2016 er det fremdeles ikke satt inn kontroller og krav til de som leier ut privatboligen sin gjennom AirBnB. I dag er det fortsatt uoversiktlig hvor mye det omsettes gjennom utleieselskapet og skattemyndighetene har n bedt Airbnb innrapportere hvor mye nordmenn tjener p utleie gjennom selskapet. Per i dag har selskapet ingen rapporteringsplikt til myndighetene. Ettersom AirBnB i utgangspunktet kan ses p som en arbeidsgiver, skal de levere inn lnns- og trekkoppgave fra utleierne. Her mener jeg at at en innrapportering kan gjre det enklere se hvordan man skal vurdere en regulering og lovgivning nr man har tall til se for eksempel hvor mye en utleier tjener.

Mange muligheter for nye grndere
Mens arbeidsledigheten stiger i Norge og den norske brs gr kraftig ned har samtidig grndermentaliteten og innovasjon i Norge aldri sttt sterkere. Flere dyktige mennesker som har mistet sine jobber som ingenirer og ansatte i oljesektoren starter nye grnderselskap som kan skape fremtidens nye arbeidsplasser. I statsministerens tale p NHO konferansen sier hun at omstillingen skaper usikkerhet og omstilling skaper ettersprsel av ny kompetanse. I tillegg m det en skattereform til som gjr at det investeres i norske arbeidsplasser. Kanskje dette kan bety innvilgning og frigjring av kapital til flere grndere?

Flere norske grundere har allerede kastet seg over nye forretningsmodeller som omhandler delingskonomien. Nylig lanserte selskapet Nabobilsin tjeneste hvor du kan leie ut din egen privatbil til andre som skulle nske det i kortere eller lengre perioder. Tjenesten er relativt mye rimeligere enn leie hos de tradisjonelle utleieaktrene som Avis, Hertz og Europcar iflge grnderne. Med veksten de hadde i 2015 kan de ligge an til bli Norges strste bilutleieselskap.

Tilrettelegging m til
Aldri mer enn fr har det vrt viktigere for politikerne flge med p den digitale utviklingen. Hvilken konsekvens vil den gi? Hvordan kan reguleringer pvirke konomien, menneskene og ikke minst utviklingen. Kan riktige reguleringer ogs gi mulige fortrinn for norske aktrer til skape multinasjonale og globale bedrifter som kan etablere norske inntekter og arbeidsplasser?

En ting er helt sikkert, det er ingen lett sak, men handling m til for tilrettelegge.

Sissener liker penger uberrt av kvinnehender

Innlegget er en kommentar til Jan Petter Sisseners blogg om kvinnekvotering i Telenor.


AvElisabeth Hegstad, Telenor-kunde

Sissener er ikke fornyd med Telenors nye styreleder, Gunn Wrstad. Hvorfor det er kvinnekvotering i Telenor? spr han - og legger til at han ikke lenger er s lysten p Telenoraksjer.

Kjre Sissener. Svaret p sprsmlet ditt finner du i din egen kronikk datert 20.11.2015 - og i Telenors vrige historie.

Statlig eierberetning (2013) signert nringsminister Mland er et utmerket utgangspunkt for forst hvorfor en kvinne ble valgt. Staten som strste eier har gitt krystallklare forventninger til Telenor. Arbeid mot korrupsjon og for penhet om pengestrmmer er definerte forventninger. Telenor har ikke innfridd forventningene.

Et historisk tilbakeblikk i Telenors ra viser at korrupsjonsproblemet har vrt som nissen p lasset - den fulgte med selv om mannlige toppledere kom og gikk. Telenor har vrt involvert i korrupsjonssaker i Irland, Thailand, Ghana, Slovakia, - listen er antagelig ufullstendig. Det som er verd merke seg er at noen av sakene var kjent for media allerede i r 2000, - da NHO hadde et mte om korrupsjon i norske bedrifter. 60 % av topplederne mente korrupsjon var ndvendig for vinne innpass i internasjonale markeder. Topplederne i Telenor hadde allerede vist at de kunne vre villige til benytte korrupsjon som virkemiddel til f kontrakter. Siden gikk det slag i slag. Telenors konomiske utvikling ble en vt drm for investorer.

Jeg skjnner godt at Sissener kjpte Telenor-aksjer.

Telenors nvrende sjef Brekke har lang fartstid i land hvor korrupsjon ansees som en naturlig del av business. Han gjorde en fantastisk jobb i de landene. Det er ingen tvil om at han m krediteres for mye av gevinsten. Vi kan bare lure p om han visste om hvilke metoder som ble brukt.

Takket vre gravende journalister har vi observert at bde nvrende og forrige toppleder i Telenor har en merkelig definisjon av sant og usant. Omstendighetene rundt utvelgelsen av Brekke som ny sjef er ikke tillitsvekkende. Sentrale aktrer i Telenor strk til eksamen i rlighet og redelighet.

Telenor fremstr som en bedrift med en helt egen kultur. Utenfra ser det ut som om lgn, snusk og fanteri er stilltiende akseptert som styringsverkty. Snt liker vi ikke. Som Telenorkunde liker jeg det absolutt ikke. Sissener liker det heller ikke, - bare les kronikken hans fra november 2015.

Staten som hovedaksjonr liker det heller ikke - derfor gjr Staten bruk av sin eiermakt. Den krever endring. Telenor har til n demonstrert at de ikke evner endre kritiske elementer i sin organisasjonskultur ved egen hjelp. Det mtte ytre press til. Du kaller det kvinnekvotering. Andre kaller det fornuftig omstilling til nye tider.

Staten har krevd nye elementer, nye verdier og nye mter lede p. Valget av Gunn Wrstad, med hennes erfaringsbakgrunn som dyktig, hederlig og rlig styreleder - og som kvinne - er en ny dimensjon i Telenor. Telenors strste aksjonr nsker hennes egenskaper i ledelsen av Telenor.

Fortidens rendyrkede mannskultur i store bedrifter et utdatert. Gunn Wrstads inntreden er et utrykk for at Telenor klarer omstille seg til nye krav, nye tider og brekraftige normer. Bare kjp flere aksjer, Sissener! Visstnok har Sigve Brekke redusert langtidshukommelse, (jfr. C.V-uttalelser), men Wrstad er normalt utrustet. Hun kommer til passe p at han ikke glemmer hvor pengene ikke skal sendes. Det gr bra med aksjene dine, Sissener!

Skogen som ikke synes p grunn av fasinasjonen med islams trr

Dersom noen tror at konflikten mellom araberne p den arabiske halvy og Iran er noe nytt tar de grundig feil.


Av: Mahmoud Farahmand, lokalpolitiker i Hyre og styremedlem i LIM (Likestilling, integrering og mangfold)

Under sjahen var det heller ingen dans p roser. Sjahens modernisering, militroppbygging og annerkjennelse av Israel b p hodebry og irritasjon hos Saud monarkene. Saudi Arabia var det andre landet i verden som gratulerte Khomeini med ha seiret i den iranske revolusjonen, men Khomeini snudde ryggen til. Konflikten mellom nasjonene ndde sitt bunnpunkt etter revolusjonen, da iranske demonstranter for sjette gang ble voldelige under den rlige hajjen i 1987 og ca. 400 pilgrimmer ble drept. Retorikken fra den iranske revolusjonens store far var heller ikke til stor hjelp. Blant annet uttalte han at Saud familien dolket muslimene i ryggen, og at han heller ville g i dialog med USA og Saddam enn med Saud-familien. Heldigvis ligger han godt begravd langt under torva.

Den senere tids hendelser hadde de frreste forventet. Al Nimr har blitt beskrevet som en prominent person, en stor religis leder for sjiaene p den arabiske halvya. Det er nok tillegge vedkomme for mye betydning. Nimrs posisjon og viktighet for Iran kommer til synet gjennom reaksjonene fra Iran. Det var hverken president Rohani eller den religise lederen Khamenii som leverte beskjed til Saudi Arabia om spare Nimrs liv, men det var den iranske viseutenriksministeren.

Irans fordmmelse av henrettelsen kan ogs ses p en noe komisk reaksjon, da Iran henrettet over 1000 mennesker i 2015. Den iranske eksiljournalisten Noorizadeh beskrev ironien slik hadde Nimr gjort og sagt noen av de samme tingene om den iranske ledelsen, hadde han i blitt henrett opptil flere ganger..

De helt grunnleggende innenrikspolitiske aspektene blir forsmt nr eksperter skal beskrive forholdet mellom Iran og Saudi Arabia. Saudi Arabia har hatt stor utskiftning i sin ledelse det siste ret.

Den syke kongen
Det ryktes at den sittende Kong Salman som overtok i januar 2015 lider av Parkinsons og demens, dermed ledes landet av kronprinsen og vise-kronprinsen. Kronprinsen er en erfaren mann. Han har tidligere p mesterlig vis hndtert Saudi Arabias Al Qaida problem, og anses som hjerne bak Saudi Arabias Counter insurgencies arbeid. I denne regionen er det akseptert at det sles litt blod nr man holder p med slikt arbeid. Den nyutnevnte vise-kronprinsen er kun en ung jypling, og det er han som har rotet Saudi Arabia inn i problemene i Jemen. Problemene i Jemen er intet nytt for Saud-monarkiet. Dagens situasjon ligner p situasjonen som oppsto i 1962 da Egypt og Saudi Arabia stttet hver sin side i konflikten i Jemen.

Det m ogs nevnes at Saudi Arabia i de siste rene har gjort store fremskritt for skape forsoning med sjia-befolkningen. Et konkret eksempel er antallet generaler og admiraler i den kongelige Saudi Arabiske vpnede styrkene. Et annet eksempel er sjiaenes deltakelse og plass i det rdgivendeorganet i Saudi Arabia. Det rdgivendeorganet, ogs kjent som Majlis-al-shura, er det organet som blant annet kan foresl lovendringer.

De reformvennlige og en garde til besvr
P Irans side er det ikke mindre problemer. Den reform vennlige og meget karismatiske Rohani, som er den stikk motsatte av sin forgjenger Ahmadinejad, og hans utenriksminister Larijani har hndtert utfordringene som de har blitt servert p en god mte. Omsider fr Iran litt skryt av vesten, senest p mandag 4. januar 2015 fikk landet skryt for sitt arbeid i for bindelse med atomavtalen.

Rohani tok sin doktorgrad i Glasgow (GCU) og skrev om fleksibilitet av sharia lovgivningen. I et av kapitlene skriver han Denne avhandlingen bekrefter at ingen ting ved islamsk lov er uforanderlig. Han anses som en meget reformvennlig president. I tillegg kan det virke som han nsker begrense Revolusjonsgardens innflytelse p iransk politikk.
Revolusjonsgarden er ikke en del av de regulre iranske vpnede styrkene. Denne organisasjonen har vide fullmakter til forsvare revolusjonen. I perioden etter krigen med Irak og frem til i dag har Revolusjonsgarden ftt danse ganske fritt p bordet. De har ftt frie tyler til pvirke alle aspekter av Irans politikk og konomi, mye p grunn av det fiktive fiendebildet de har klaret skape av USA. I de siste rene har organisasjonen blitt betydelig handikapet mye p grunn av sanksjonen som er rettet mot enkelt individer og selskaper som eies av denne organisasjonen. Dette i kombinasjon med tapet av flere prominente militrledere i kampene i Syria, Irak og Jemen har medfrt at organisasjonen er srbar. For toppe det hele er de som etablerte denne organisasjonen i ferd med bli gamle, og den nyere garde har ikke den samme motivasjonen for fortsette. De yngre motiveres mer av cash og makt enn av islamsk revolusjon og eksporten av denne.

IS-retorikken
Begge nasjoner har nok av innenrikspolitiske forhold bekymre seg over om de ikke skal i tillegg gjre det hele til en sekteriskkonflikt. I tillegg kan ingen av nasjonen ta seg rd til en storkrig, da de begge er helt avhengig av vestens og USAs goodwill i tiden som kommer. Vesten og USA er avhengig av begge parter i kampen mot IS, dermed kan de ikke tillate at denne konflikten eskalerer utover dagens niv.

Dette er ingen fornektelse om at det finnes sekteriske konflikter blant muslimer, men den er ikke begrenset til shia-sunni linjene. Muslimske terrorgrupper kriger mot hverandre uavhengig av sekterisk tilhrighet. Et godt eksempel p dette er konflikten mellom IS og Taliban i Pakistan.

Vi m ikke la oss dra med ned i det sortehullet som IS-retorikken har skapt, og kreditere alt til shia-sunni konflikt og lignende. Selvflgelig finnes det sekteriskekonflikter innen Islam, men alt dreier seg ikke om dette.

Hydros genistrek ble annullert



Endre Rsj (til hyre) avbildet i Irak p begynnelsen av 2000-tallet.

Hydro skrev en av oljehistoriens beste avtaler. Mer enn halve leteomrdene i Kurdistan ble Hydros vederlagsfritt, men den politisk valgte konsernsjefen Eivind Reiten, ombestemte seg og annullerte den signerte avtalen.

Av Endre Rsj

Dette m vel vre et av de klareste eksempler som viser at politisk ansatte i helstatlige eller deleide bedrifter gir eksepsjonelt bedrvelige resultater. Ikke nok med at de roter seg bort i korrupte situasjoner, men de dropper gode avtaler fordi de ikke orker sette seg inn i hva som er bra og hva som er ille.

Jeg har bestemt at Sadam Hussein skal tas, sa George W. Bush, den 43. presidenten i USA, til sin far George W. H. Bush, den 41. presidenten, rett fr jul 2002, iflge forfatter Jon Meacham i boken Destiny and Power.

Det samme ble fortalt til endel venner inklusive mednvestorene i Pinemont Bank i Houston. Russiske og franske interesser hadde storhandlet olje og annet med Sadam mer og mer pent gjennom 2001 og 2002, noe som var allment kjent som et amerikansk irritasjonsmoment. Hvis ikke Sadam gir seg og blir en snill amerikansk gutt, var utfallet klart noe som satte tankene i gang: Hvem kommer tapende ut av et vellykket angrep, utenom Sadam og hans sunnimuslimske Arbeiderparti-feller? (Baaht party=Arbeiderpartiet). Franske og russiske oljeinteresser for eksempel.

Siden russere aldri er enkle ha med gjre, ble det en lett beslutning. Under en middag i Pale de Luxembourg i Paris, ble situasjonen diskutert med konsernsjefen i ElfTotal, forvrig en av de strste skattebetalerne i Norge de siste 30 rene. En muntlig avtale ble inngtt etter mousquetaire-de-armagnac-talene: Full sttte hvis Norsk Hydro kunne skaffe seg innpass hos KRG (Den Kurdiske regionale regjering). [1]

Det l ogs et gjensidig lfte om at Total skulle komme inn som en stor partner nr det politiske uvret etter angrepskrigen vel forhpentligvis hadde lagt seg.

P vei til den iranske ambassaden i Paris neste morgen gikk veien innom Totals hovedkontor, hvor en konvolutt med hemmeligstemplet geologisk kart over Kurdistan l i resepsjonen og ble overlevert mot fremvisning av pass og signatur. Visum til Iran ble behrig stemplet inn i det norske passet etter en halvtimes ventetid, drikkende honningte med den rdskjeggede Iranske ambassadren som sa han elsket Norge og spesielt Statoil, for de var s generse.

Den norske ambassadren i London fortalte at UD nok ikke anbefalte at norske statsborgere reiste til Irak p dette tidspunktet og at det ikke kunne pregnes noen som helst hjelp hvis man ble kidnappet eller skadeskutt. Derimot kunne man nok bli transportert til Norge liggende i en kiste p Statens regning, s full norsk sttte med andre ord!

Ambassadren var ellers veldig interessert i all informasjon, om man kom helskinnet tilbake til London. Det hrer med til historien at han foretok en introduksjon til Statoil hvis direktr ikke hadde tid til snakke om Irak da han holdt p med ta p seg kjole og hvitt og skulle i konserthuset.

Sammen med en fransk senator og to etterretningsoffiserer som skulle late som de var journalister, bar det til Teheran og middag med Irans innenriksminister. Glem ikke at det var franskmennene som passet Ayatolla og sendte ham til revolusjonen i Iran.

Deretter gikk reisen videre til Romunia like ved grensen til Nord-Irak, hvor den nylagede passerseddelen fra innenriksministeren viste seg god ha, da de iranske grensesoldatene ville vise hvor dyktige de var med de rustne vpnene sine.

Tidlig p 70-tallet ba det norske arbeiderpartiet Sadam Huseins Arbeiderparti om hjelp til definere strategien i Nordsjen. Iraks energidepartement sendte tre gode medlemmer av Baahtpartiet til Norge for forklare at man burde invitere et strre antall oljeselskaper til investere i oljeletingen, enn overlate alt til Exxon eller lignende. En av dem bor fremdeles i Stavanger og ble hevet ut av styret i DNO av Berge Larsen.

Litt spesielt var det ta ballen fra Ap og returnere den til KRG, hvis regionale statsminister ikke trengte mye overtalelse for innse at lille Norge ville bli en mer likeverdig partner i oljeletingsfasen enn USA og Exxon. Den 43. presidenten i USA hadde utsendt Zahlmay Khalilzad som ambassadr til det frie Irak og han dukket opp i toppmtet i Sallahuddin etter dagers krangling med de tyrkiske grensevaktene nord for Fiskhabour. Han syntes det var bra med et norsk privat initiativ slik at ingen kunne si senere at amerikanske oljeinteresser sto bak angrepet p Irak (mneden etter i 2003). I dag er han en av hovedeierne av DNO gjennom Rak Petroleum som tok kontroll over DNO ved bruke DNOs penger til finansiere oppkjpet. [2]

Norsk Hydros oljeavdeling hadde en dyktig profesjonell ledelse med erfaring blant annet fra Elf-Total. Under en middag i den nyoppussede spisesalen p Vker i 2003, hvor sikkerhetstyper hang og dinglet i malerrep eller syklet mllst omkring, tilbd KRGs statsminister overlate s og si all oljeutvikling i KRGs omrder til Norge, ved Norsk Hydro. En PSA (Profit Sharing Agreement), som dekket det meste av Nord-Irak-Kurdistan, ble undertegnet neste dag uten at det kostet et re.

Dette er et omrde som DNO i dag deler med 44 andre oljeselskaper og som de andre i snitt har betalt 42 millioner dollar i signing-on-fees for. Det er vanskelig hevde at Norsk Hydro ikke fikk skrevet en av oljehistoriens mest gunstige kontrakter- og det uten lsne skudd eller droppe bomber. Mer enn 1,4 milliarder dollar har tilsammen blitt betalt av etterkommerne etter Norsk Hydros PSA, bare for privilegiet kunne signere en PSA over deler av det omrdet som s generst ble gitt gratis til norske interesser p Vkerslottet utenfor Oslo ikke lenge etter at Sadam og Baahtpartiet var historie.

Den politisk ansatte konsernsjefen i Norsk Hydro, Eivind Reiten, bestemte et kort r etter- egenhendig over de profesjonelle ansatte- at alle avtaler Hydro hadde i Midtsten og deromkring skulle kanselleres, fordi Hydro hadde rotet seg bort i noen transaksjoner som ikke tlte dagslys.

Dette m vel vre et av de klareste eksempler som viser at politisk ansatte i helstatlige eller deleide bedrifter gir eksepsjonelt bedrvelige resultater. Ikke nok med at de roter seg bort i korrupte situasjoner, men de dropper gode dealer fordi de ikke orker sette seg inn i hva som er bra og hva som er ille. Det kan selvflgelig sies at den sikkerhetsmessige og politiske situasjonen i omrdet har vist seg om mulig enda mer problematisk enn man antok i 2003-2004 og derfor bagatellisere det hele.

P den annen side er det ikke umulig at Norge for en gangs skyld faktisk kunne ha spilt en avgjrende og konstruktiv politisk rolle i omrdene sydst for Middelhavet, og som kunne ha bidratt til unng en del av de siste rs problemer. Hvis man hadde gjort hjemmeleksen og klart trenge igjennom hos de relativt uinteresserte byrkratene i utenriksdepartementet i Washington, for eksempel.

Israel ville antageligvis nok sett p dette som langt mer realistisk enn mye annet norske UD har hatt for seg de siste 50 rene.

Oljefeltet Tawke, som DNO valgte p kartet som frst ble overlevert til Norsk Hydro fra Totals konsernsjef, (merket med 99 % sannsynlighet) er antakelig vesentlig strre enn Johan Sverdrup-feltet og borekostnadene ligger p rundt tre dollar per fat olje. Den kinesiske boreriggen p Tawke1 traff olje p under 400 meter. Dessverre for Elf-Total har de ikke lenger en gentleman`s agreement ei heller sin gamle konsernsjef.

Ingen skal si at oljebusiness ikke er interessant. Det er nok flere akter igjen i dette virkelighetens drama.

[1] Til info har franskmenn alltid hatt en svakhet for Norsk Hydro, siden det var franske kapitalinteresser som for rundt 100 r siden var de eneste som turte satse p grunnleggeren av Hydro, Sam Eyde

[2] Denne smarte fremgangsmetoden var forvrig forbudt ved norsk lov inntil ganske nylig.

Hva gjr du nr brsene stuper?

Svaret avhenger av hvem du er som investor, og hva du gjorde fr brsene stupte.

av Karl Oscar Strm, investeringsdirektr i Nordnet

La oss ta de kortsiktige frst. For en Trader er en slik dag som julaften. Man har cash og vet at det kommer til vre store salgsordre i markedet. Brsen pner ikke p bunn, men er som regel et klart salg ved pning. Man kan forvente at brsen faller til en forelp bunn nr 10-11 p dagen nr den frste blgen av salgsordre er unnagjort. Da er det bare cashe inn shortposisjonene og avvente. Man kan se seg om etter selektive kjp med tett stopp som vil lnne seg kraftig om panikken legger seg, eller man kan sette nye shorter dersom formiddagsbunnen ikke holder.

For de mer langsiktige fonds- og aksjeinvestorene vil hva man skal gjre p en dag som dette mer avhenge av hvilken risikoprofil og tidshorisont man har, samt som nevnt hva man gjorde fr fallet startet.

Jeg tar det siste frst. Min ambisjon i all den kommunikasjon jeg har hatt via alle kanaler er bevisstgjre de som skal investere slik at de fr en gjennomtenkt porteflje og investeringsstrategi. Avhengig av hvilke (lett tilgjengelige) verkty man velger benytte er det mulig bde sikre seg mot kursfall og endog profitere p det. De fleste av oss har imidlertid kun en langsiktig investeringsporteflje som bestr av vanlige aksjer og fond. Dette er for s vidt heller ikke noe problem dersom du har en god og robust struktur p din porteflje, og at den er tilpasset din investeringshorisont. Man vet at det gr opp og ned og kortsiktige svingninger er bde vanskelige forutsi og vriene reagere spesielt klokt p.

Bearmarked?

En kortsiktig drlig periode p brsen er ikke noe problem for de fleste, men hva om vi veltes over i et skikkelig bearmarked? ret 2016 har startet svrt hardt p verdens brser. I skrivende stund har Oslo Brs Hovedindeks falt nr 9% siden rsskiftet. Vi har ikke sett en verre start p brsret i Norge siden 2008. Hva skjedde etter de frste dagers fall da? Jo, brsen falt videre. 27% ned til forelpig bunn etter 3 ukers handel. Deretter steg Oslo Brs til svrt nr ny toppkurs i mai 2008, en bevegelse som jeg og flere andre tradere omtaler som noe av det rareste vi har sett i den tiden vi har vrt aktive i markedet. Resten kjenner de fleste. Finanskrisen slo inn for fullt i siste halvdel av 2008 og Hovedindeksen mer enn halverte seg i verdi. Skal dette skje igjen?

Jeg tror ikke det. Jeg syns ikke prisingen av aksjer er avskrekkende hy, og fallende rvarepriser er positivt for flere enn det er negativt for. Det er jo en grunn til at rvarer utvinnes. De er innsatsfaktorer og ndvendighetsvarer av ulik grad. At de blir billigere er en logisk flge av den teknologiske utviklingen og det er dessuten en kjempestor stimuli til verdenskonomien. Et annet problem er dog at det er mye gjeld i verden. Veldig mye. Hva betyr det? Vel, det er en demper p vekst. Gjeld og renter m betales. Det er dog bedre at verden har gjeld enn at den ikke har det. Det er rett og slett et tegn p et velfungerende kapitalmarked. Jeg skal dog innrmme at den store mengden margingjeld som kommer som en flge av vrt pengesystem er en reell kilde til bekymring.

Vanskelig 2016 p Oslo Brs

Jeg har tidligere uttalt at jeg ventet at 2016 skulle bli vanskelig p Oslo Brs. Med en s svak oljepris er det ikke annet anta, og det er derfor heller ingen grunn til ha mer enn et minimum av sin investeringsporteflje p akkurat denne bren. Hovedindeksen er ikke i en generell opptrend lenger, men har siden 2014 beveget seg sidelengs i hovedsak mellom 540 og 620 poeng, med noen f ukers unntak da den var handlet rundt 630-660 ved psketider 2015 (se chart).

Denne formasjonen kan vre en langsiktig toppformasjon, men er i mine yne mer sannsynlig en trading-range. Tror man p fortsettelse av denne er indeksen n ganske nr niver der den har vrt et godt kjp de senere r. Det er enn for tidlig konkludere med at Oslo Brs Hovedindeks har gtt inn i en langsiktig nedtrend, men man skal ikke utelukke at s kan skje. I s fall er det bare komme seg ut, og vente p bedre tider.



I dag slr avisene brsfallet stort opp. De som har vrt negativ til markedet siden 2009 vil n si at de har hatt ?rett? og fortelle at det skal videre ned. Det er dog som oftest f av disse som har aktive shortposisjoner. Du vil ogs kunne lese fra de som har vrt optimister hele livet at i dag er en kjpsmulighet. Det mente de trolig i forrig uke, og i forrige mned ogs. Ofte er disse selv fullinvestert, og uansett er det mer hyggelig vre optimist enn pessimist.

Selv har jeg en investeringsporteflje som er synlig for 70.000 brukere av investeringsforumet Shareville. Den ligger tilnrmet fullinvestert og har for tiden flgende fordeling:

  • Ca 10% i Norge i det aktivt forvaltede fondet Alfred Berg Gambak
  • Ca 25% i Norden i det aktivt forvaltede fondet Delphi Norden
  • Ca 50% i det globale aktivt forvaltede teknologifondet DNB Nordic Technology
  • Ca 15% fordelt p et globalt helsefond og en enkeltaksje (Tesla)

Ikke tolk dette som noen kjpsanbefaling. Dette er p ingen mte noen fasit, og det passer helt sikkert ikke for alle. Men det passer for meg, og er i trd med min langsiktige investeringsstrategi. Jeg sover godt om natten, og hadde jeg hatt mer cash hadde jeg i denne fasen av markedet kjpt mer aksjer.

Dette er ikke verdens ende.

Hvor ble det av Kjetil Rolness' motto om tenke sjl

Har Kjetil Rolness faktasjekket boka til Hege Storhaug? Kan Rolness' forsvar av Storhaug bre preg av at kjepphesten han pisker fram har faktaavvisende skylapper?


Av: Petter Kjrstad, oversetter og teknisk forfatter


I en kronikk i Dagbladet 29. desember krer Kjetil Rolness faktaresistens til rets ord i 2016, og skriver:

Man behver ikke tilhre ekkokamre eller virtuelle sekter, det holder ha en hjertesak eller kjepphest. S vil nettet hjelpe deg fastholde din vinkling p verden. Det har aldri vrt lettere faktasjekke og bestride rdende oppfatninger. Og heller vrt lettere finne og dele akkurat de fakta som bekrefter ens egen oppfatning, og ignorere alt annet. Fakta er blitt en konsumvare, noe du kjper etter egne preferanser.

Til syvende og sist finnes det ikke noe alternativ til Trond-Viggos formaning: Du m tenke sjl., avslutter Rolness.

LES OGS: Men verst av alt er ensidigheten

Selektiv informasjonsdeling
Han ppeker et viktig paradoks. P den ene siden har det aldri vrt lettere sjekke fakta. Hvis Rolness flte seg usikker p navnet til Sveriges statsminister, kunne han for eksempel med bare noen f tastetrykk fastsl at faktum er at han heter Lfven og ikke Lvren.

Men p den andre siden medfrer den ubegrensede informasjonstilgangen at man lett googler og deler informasjon svrt selektivt. Det er for eksempel lett latterliggjre Sarah Palin, som lot til tro at utsikt fra Alaska mot Russland ga henne kompetanse til uttale seg om USAs Russland-politikk ? men samtidig kan egne preferanser fre til at man forledes til overse at Hege Storhaug tar en Sarah Palin nr hun begynner boka si med fortelle at hun installerte seg i en leilighet i Marbella med utsikt til Nord-Afrika (tungt dominert av islam) og Gibraltar (der muslimske hrer tok med seg islam inn i Europa), og at alt dermed l optimalt til rette for ta fatt p en bok om islam.

Da Rolness fant Hustad for lett
Rolness veide Jon Hustad mot andre meningsbrere og fant ham for lett fordi han delte en kronikk av den danske historieprofessoren Bent Jensen, som Rolness slo i hartkorn med Fjordman Jensen, men hvor ble det av mottoet om tenke sjl da Hege Storhaug siterte fra samme Bent Jensen i boka si? Rolness synes kanskje det er greit s lenge Storhaug ikke oppgir kilden hun skrev av fra, og slik unngr sette Rolness i forlegenhet?

Str det noe feil i Storhaug-boka?
Jeg har ellers bitt meg litt merke i Rolness? sprsml i debatten p Cosmopolite 8. desember:
Str det overhodet noe i den boka som er feil?
Jeg brukte det som inspirasjon da jeg leste gjennom Storhaug-boka. Jeg skrev om en del av det jeg fant, og Lars Gule nevner en del essensielle ting.

Hege Storhaug plasserer Muhammed (og Marx) i feil rhundre, pstr at feiringen av id skriver seg fra Slaget ved Badr (noe jeg tror de aller fleste muslimer ville stusse veldig p), framstiller Muhammeds stamme Banu Quraish som jder, oppgir feil navn p en av sine egne bker og bruker en spillefilm for dokumentere lovlshet i Marseille.

Rolness sin faktasjekking
Jeg lurer litt p om Kjetil Rolness egentlig har faktasjekket boka til Hege Storhaug og tenkt sjl. Kan forsvaret hans av Hege Storhaug bre preg av at kjepphesten hans pisker fram har litt faktaavvisende skylapper?

Innlegget ble frst publisert hos Radikal Portal 4. januar 2016.

Delingskonomi uten deling

I disse dager er det duket for NHOs rskonferanse. Et sentralt punkt p programmet er f klarhet i hva den nye, skalte delingskonomien innebrer. Handler den egentlig om deling, og hvilke roller spiller selskaper som Uber og Airbnb?

Av: Roger D. Pettersen

Det hersker ingen tvil om at bde Uber og Airbnb representerer innovasjon p sitt ypperste, bde hva angr teknologi og forretningsmodeller. N handler det om f deres nye forretningsmodeller inn i samfunnsmessig organiserte former som harmonerer med gjeldene konkurranseregler, skattelover, arbeidsmiljlover, forbrukerrettigheter og reguleringer for vrig.

Begrepet delingskonomioppsto som en tidsriktig tanke om ressursdeling i samfunn preget av overflod. Grunntanken var at folk i besittelse av uutnyttede ressurser kunne dele disse med andre, noe som ville gi samfunnskonomiske -og miljmessige besparelser. En ressurs kan vre et vrelse, en bolig eller en bil.

La meg bruke bilen som eksempel. Om man har ledige seter nr man skal ut og kjre, kan man la andre f sitte p mot betaling. Dette kan muligens hres mistenkelig likt taxivirksomhet, men forskjellen er at betalingen kun skal g til dekke bil -og kjrekostnader. Ideen oppsto etter observasjoner av bilker med en person i hver bil, alts utpreget drlig ressursutnyttelse -og lite godt for miljet. Det er slike eksempler ? som handler om dele p kostnader og derigjennom bedre utnyttelse av aktiva ? en ofte tenker p nr en snakker om delingskonomi.

I dag er det imidlertidformidlingsom har blitt big business. Deling har det, dessverre, blitt s som s med.Ordet delingskonomi virker defor vre misvisende og er i beste fall et skalt Buzzword.

Nye formidlingsaktrer med helautomatiserte teknologiske lsninger for formidling, basert p nye lukrative forretningsmodeller, har derimot vokst seg enorme. Utfordringene med disse er at de, enten aldri har formidlet deling -eller fjernet seg vekk fra delingselementet, og gtt stadig lengre inn i markedet for formidling av profesjonelle tjenester.

Allikevel kaller de seg representanter for den nye delingskonomien. Selv om det ikke gir mening, klinger det iallfall svrt kjekt, moderne, nytt og tidsriktig. Nesten som de bedrev ideologiske virksomheter for tjene samfunnet, folket og miljet.

Uber

har utviklet en formidlingslsning er basert p en P2P-app. Appen kunne ha blitt brukt til ridesharing (samkjring). Men det skjedde aldri.

Markedet for samkjring mellom privatpersoner er dessverre lite utviklet, konomisk pinglete og, til dels, basert p ideologi.

Uber fant markedet for taxi mye mer attraktivt. Taximarkedet er enormt, godt innarbeidet, gir sikre inntekter og er atskillig mer lukrativt.

Uber har ogs gtt mye lenger enn vre et taxiformidlingsselskap. I tillegg til bedrive transportformidling, operer Uber ogs som oppdragsgiver for de selvstendige taxiene som de formilder til publikum. Uber er et helstpt taxikonsept. Uber har utviklet en egen konseptuell lsning for prissetting av transporten og en annen lsning for konstruere balanse mellom tilgjengelige biler og ettersprsel. Uber har ogs utviklet en egen rekrutteringsmodell og utformet konseptuelle krav til sjfrer og kjretyer, samt et eget kundetilfredshetskonsept.

Det mest nrliggende vil derfor vre kalle Uber franchise for taxi, basert p egne gjennomgripende konseptuelle lsninger.

Ubers forretningsmodell er, i likhet med Airbnb, basert p tilgang til bde kjper og selgers konto. Passasjerenes konto belastes automatisk etter utfrt kjreoppdrag. Uber refunderer s 80 prosent til franchisesjfren og beholder 20 selv for formidlingen og for jobben som oppdragsgiver og eier av konseptet.

I motsetning til Airbnb, der utleiere selv fastsetter prisene, er det Uber som fastsetter prisene som sluttbrukerne m betale. Ubers konseptuelle lsninger for vrig, er for det meste er programmert inn i selve formidlingsappen.

Uber smrer aktivt alle ledd i hele sitt konseptuelle kosystem og i hele verdikjeden ? fra seg selv i en sentral posisjon p toppen, via tilsluttede taxier og helt ned til sluttbrukerne.

Til forskjell fra franchising der franchisetakerne er lst til juridisk bindende avtaler, er Ubersjfrene lst i Ubers teknologiske lsning. Med full kontroll p alle transaksjoner, styring av priser og andre konseptuelle lsninger i algoritmiske programmer p appen, har Uber fjernet behovet for juridiske kontrakter for drive franchiselignende virksomhet.

Dersom Uber insiterer p at de kun er et teknologiselskap, begrunnet med at alt styres av egen teknologisk lsning, kan Oslo Budservice som er basert p tradisjonell franchise insistere p at de kun er et juridisk selskap, fordi de selv har utviklet juridiske avtaler som styrer virksomheten.

Uber er helt topp, bde for byene som trenger god og rimelig dr-til-dr-transport for demme opp for privatbilisme -og for publikum som trenger rimelig transport. Vi nsker Uber velkommen, men nsker ikke kalle Uber for delingskonomi. I s fall m ogs taxiene kalles delingskonomi fordi taxieierne deler bilen sin med passasjerene:)

Uber er taxi og m behandles deretter. Dette innebrer at myndighetenes snarest m tilpasse taxireguleringen til utviklingen og skape like konkurransevilkr for Uber og tradisjonelle taxier.

Airbnb

har utviklet en formidlingsplattform basert p annonsering. Sett fra utsiden er lsningen ganske likfinn.no. Forskjellen ? og nyheten ? ligger i (den bakenforliggende) forretningsmodellen. Airbnb krever tilgang til bde kjper og selgers konto p samme mte som Uber. Nr leieobjekt er valgt, trekkes automatisk leiesummen. Airbnb refunderer utleiers andel automatisk -og beholder resten selv. Slik styrer Airbnb pengeflyten, likviditeten og transaksjonene i handelen. Lsningen legger opp til at bde leietakere og utleiere selv m legge inn annonser. Resten lser seg automatisk, noe som frer pengestrmmen inn p Airbnbs konto, uten at selskapet gjr annet enn forvalte og videreutvikle sin teknologiske lsning.

I motsetning tilFinn.no, der annonsr m betale p forhnd (noe som innebrer en risiko for annonsren og i sin tur en terskel), koster det ikke noe legge ut leieobjekter p Airbnbinntilen kjpssituasjon oppstr. Frst da bryter Uber inn i handen. En automatisert betalingsprosess settes i gang. Gratis annonsering og ingen risiko oppmuntrer flere til annonsere, noe som har gitt Airbnbs enorm vekst.

Mange har stilt seg skeptisk til Airbnbs forretningsmodell. De ser inntektene utleiere tjener p dele boligen sin som mulig kommersiell inntekt som det skal skattes av. De betrakter med andre ord Airbnb som et mulig skalkeskjul for enkelte kommersielle virksomheter. Deling som skalkeskjul for kommersiell virksomhet kan ogs gi konkurransefortrinn foran de som driver hoteller og lignende.

Profesjonell utleie av bolig er imidlertid ikke nytt. Ikke bare viaFinn.no, men ogs

via mange feriebolig-nettsteder. Lite tilsier at profesjonell utleie vil ke med Airbnb, eller at noen skal begynne investere stort i utleieobjekter p grunn av Airbnb. De fleste som driver profesjonell utleie via Airbnb tjener sjeldent mer enn at de klarer dekke inn kostnadene sine. Det er vanskelig oppn inntektsvennlig utleielogisktikk, ettersom virksomheten er sesongrelatert.

Men Airbnb har gjort det mer effektivt leie -eller l eie ut bolig. Noe som gjr at Ola og Kari kan leie ut egen leilighet nr de drar til Paris, hvor de selv leier leilighet, via Airbnb. Dette kan kalles deling.

Innlegget ble frst delt her!

En saga om troll og heltinner



Debatten om netthets handler om troll og heltinner- en kamp mellom det gode og onde. Ny forskning viser et annet bilde.

Av Helga Eggeb (ph.d), seniorrdgiver ved KUN.

Den offentlige debatten om digitale krenkelser er preget av stereotyper. Vi maler fram et bilde av nettroll som lavt utdannede, ubegavede menn som fr utlp for frustrasjon over egen lave sosiale status ved trakassere og krenke andre. P andre siden str heltinnene - de modige kvinnene som tr ha en tydelig stemme i offentligheten, og som kommer med kunnskapsrike og saklige ytringer. De er smarte, sterke og tler ta opp kampen.

En ny forskningsrapport, offentliggjort denne uka av KUN (Senter for kunnskap og likestilling), handler om folks erfaringer med digitale krenkelser i Norge. Rapporten viser at bildet av troll og heltinner str sterkt, men at de konkrete erfaringene ikke alltid passer inn i dette bildet. Mange blir overrasket nr trollene viser seg vre vanlige folk, voksne kvinner og hyt utdannede familiemenn. Dessuten passer en ikke alltid selv inn i bildet av den uskyldige heltinnen. Informantene forteller at de selv kan vre usaklige, skrive krenkende meldinger eller g inn for provosere. Paradoksalt nok er det selvbildet som heltinne som rettferdiggjr det provosere og krenke andre tilbake - man kan ikke la de idiotene f det siste ordet.

Digitale krenkelser rammer ikke bare hyt profilerte politikere, journalister eller samfunnsdebattanter. I motsetning til mye av den tidligere forskningen, har vi intervjuet vanlige mennesker som i likhet med nordmenn flest benytter seg av sosiale media og elektronisk kommunikasjon i sitt hverdagsliv. Vre funn tyder p at ogs begrenset synlighet i offentligheten kan ha en relativt hy pris. Flere forteller om svrt omfattende og grove krenkelser etter et avisinnlegg, en bloggpost eller en Facebook-kommentar om for eksempel konflikten i Midtsten, feminisme, overvekt, seksualitet, eller muslimer i Norge.

De yngste informantene forteller om mobbing som foregr p nett og via mobiltelefon. I likhet med mobbeforskningen ellers finner vi at homo er et vanlig skjellsord rettet mot gutter. Unge gutter utsettes for krenkelser fordi de blogger om hverdagsliv, kjrester og mote fordi dette blir oppfatta som jentete. Samtidig forteller de at ingen i deres aldersgruppe slipper unna den digitale mobbingen. Er man aktiv p nett vil den p et eller annet vis ramme en.

Noen forteller om digitale krenkelser som et ledd i kontrollerende og voldelige par- og familierelasjoner. Voldsutver benytter teknologi og sosiale media til overvkning, identitetstyveri og for formidle trusler og krenkelser. Dette kommer i tillegg til kontroll, forflgelse, krenkelser og psykisk og fysisk vold som utves ansikt til ansikt. Digital vold og krenkelse er et oversett aspekt i den offentlige debatt og politikk knyttet til vold i nre relasjoner.

Et hovedfunn i rapporten er at hets p nett ikke bare er krenkende, men svrt diskriminerende. Ytringer som angriper for eksempel kjnn, etnisitet eller seksuell identitet oppleves som srlig krenkende, fordi de er rettet mot person og ikke mot meninger. I den sammenheng finner vi at ogs menn opplever angrep p bakgrunn av deres kjnn, dersom de bryter med normer for mannlighet, og hvite personer kan bli ofre for rasisme dersom de har nre relasjoner med en svart person.

Digitale krenkelser har problematiske konsekvenser bde p individ og samfunnsniv. For noen er det mest av alt plagsomt, mens andre forteller om svrt negative konsekvenser for helse, selvbilde, meningsytring og bevegelsesfrihet. Noen hndterer krenkelsene ved trekke seg tilbake fra offentligheten og begrense sin bruk av sosiale media, mens andre konfronterer dem som krenker. Alle sker en eller annen form for sttte, for eksempel fra venner og familie, eller hos offentlige institusjoner som krisesenter og politi. Den vanligste tilnrmingen er at man prver ikke ta seg nr av krenkelsene, men dette er ikke alltid like lett.

Sosiale media og elektronisk kommunikasjon er blitt en del av hverdagslivet, og gir nye muligheter. Vi kan kommunisere p nye mter, og til enhver tid ytre, mene, bli sett og hrt. Utviklingen har imidlertid problematiske sider. Digitale krenkelser m tas p alvor som et samfunnsproblem som krever politiske tiltak og lsninger ? ikke bare oppfordringer til en individuell kamp mot nettrollene. Det karikerte bildet av trollene kan dessuten rette skelyset mot bare de mest ekstreme tilfellene av krenkelser mot hyt profilerte personer, slik at resten overlates til seg selv.

Du burde se til helvete dra tilbake til Pakistan eller Afghanistan



Av Laial Ayoub

Til denne damen som i dag stoppet meg i butikken og ropte:
"Du burde skamme deg Laila! Kommer til MITT land og tar vre plasser. Du burde se til helvete dra tilbake til Pakistan eller Afghanistan!"

Kjre deg, hadde du ikke gtt ut av butikken s fort som du gjorde, s hadde du ftt en forklaring p ett par ting:

Jeg bor i Norge! Jeg kom hit som 5 ring og har gtt p skole, jobbet, vokst opp, ftt venner, stiftet familie etc her. Jeg er ikke i "MITT-land" slik du beskrev det, jeg er i Norge.

Mitt navn er forresten Laial, ikke Laila.
Har aldri vrt i Pakistan eller Afghanistan, og har egentlig ikke planlagt ferier dit heller... ikke med det frste i hvertfall.
Jeg er norsklibaneser og er stolt av kunne kombinere disse to landene sammen, og i tillegg vre muslim, uten at dette hindrer meg i livet her i landet.
Jeg kom ikke til DITT land og tok DIN plass, for dette er like mye landet mitt som det er ditt og alle andre norske sitt. Og om du liker det eller ei, s er vi to like norske!
Vi har kanskje ulik bakgrunn og stammer fra ulike steder, men n er vi her, begge to, i samme land og tydeligvis i samme kommune og bydel ogs!
I dette landet her, som du tydeligvis kaller "MITT-land", har man rett til ta plassene man vil ta. Jeg har jobbet mye med meg selv for vre den jeg er, og har derfor klart ta plassen min p en rlig mte, s jeg har heldigvis ingenting skamme meg over.

Hper du fr en bedre dag i morgen.

Laial Ayoub skapte stor debatt fr jul da hun ville sende sin muslimske datter p skolegudstjenesten.

Innlegget ble frst publisert p Facebook.

Et bedre internasjonalt flyktningsystem?



Av Frode Forfang, direktr i UDI

Sveriges kraftige snuoperasjon i asylpolitikken kan for mange fremst som idealismen som mtte virkeligheten. Men det er ogs en illustrasjon p noe mer. Det viser frem et internasjonalt flyktningregime som ikke makter hndtere dagens migrasjonskrise. Retten til ske asyl har vrt en brebjelke i dette regimet. I prinsippet er det ikke noen vre grense for hvor mange som kan benytte denne retten i et gitt land. I praksis ser vi at det gr en grense et sted.

Etter ha jobbet flere r p dette feltet, har jeg gjort meg noen tanker om det internasjonale systemet for hndtere flyktninger. Det er lett se manglene, srlig n. Men finnes det alternativer til dagens system som ville vrt bedre?

Hvis det internasjonale samfunnet, basert p et europeisk verdigrunnlag, i dag skulle bygge et nytt asyl- og flyktningregime fra et nullpunkt, er det grunn til tro at mye ville sett annerledes ut. Det gjelder ogs, eller kanskje ikke minst, dersom hensynet til verdens flyktninger sto sentralt i et slikt arbeid.

Paradoks
Dagens system bygger p et stort paradoks. P den ene siden har vi retten til ske asyl som en helt grunnleggende del av systemet. Med denne retten flger ogs et omfattende sett av menneskerettigheter, herunder tilgang til rettslige prosedyrer. Men samtidig gjr landene som har sluttet seg til dette systemet, EU-landene og Norge inkludert, sitt ytterste for hindre at flyktninger fr mulighet til ta del i asylretten, blant annet gjennom fysiske grensekontroller og et strengt visumregime. Det er i praksis umulig for en flyktning ta seg til Europa p lovlig vis i den hensikt benytte seg av retten til ske asyl. Det er til og med straffbart hjelpe noen p veien, selv om hjelpen skulle vre gratis og idealistisk motivert. Lykkes de likevel i komme hit, trer retten til ske asyl inn med full kraft.

gjre adgangen til Europa enklere for de som nsker ske asyl, ville selvsagt skapt en bedre situasjon for flyktningene. Men det ville hatt konsekvenser for mottakerlandene som f vil akseptere. Flere titalls millioner mennesker i verden kvalifiserer til flyktningstatus. I tillegg kommer alle andre som ville prve seg.

Screene p forhnd
Et alternativ er at Europa etablerer bedre og mer omfattende systemer for screene og vurdere flyktninger fr de reiser inn. Da kan man velge ut de mest srbare og de med strst og mest akutt beskyttelsesbehov, og s overfre disse til europeiske land. I kombinasjon med omfattende hjelp til de som blir igjen, ville et slikt system treffe bedre de reelle behovene og slik sett vre mer rimelig og rettferdig.

Det er dette vi gjr nr vi tar ut kvoteflyktninger. Samlet sett tar imidlertid Europa imot et svrt lite antall flyktninger p denne mten, og bare en liten brkdel i forhold til antallet som fr opphold etter ha kommet som asylskere. De fleste europeiske land tar ikke imot noen kvoteflyktninger overhodet, og de fleste som gjr det, nyer seg med et antall som er betrakte som symbolsk.

Endret system
La oss tenke oss et helt annet system. Et system der Europa hvert r tok imot opptil flere hundre tusen flyktninger p kvote og fordelte dem mellom landene. Antallet kunne variere fra r til r og tilpasses den aktuelle flyktningsituasjonen. I et Europa med rundt 500 millioner innbyggere, ville det vrt en relativt overkommelig oppgave. En forutsetning for skape folkelig og politisk vilje til noe slikt, er imidlertid at det eksisterende systemet der retten til ske asyl er grunnlaget for det internasjonale flyktningregimet, opphrer i sin nvrende form.

Hva ville i s fall konsekvensene vre?

For flyktningene ville fordelene vre mange. De med strst behov ville i strre grad sikres beskyttelse fordi utvelgelsen skjer p forhnd. Og de som kommer, slipper betale menneskesmuglere og risikere livet p en farlig reise. Familier kan i strre grad komme samlet.

Antallet som ender opp med bli anerkjent som flyktninger i Europa som helhet kan gjerne bli like hyt som i dag, eller hyere.

Kjenne identiteten
Fordelingen mellom mottakerlandene ville bli bedre fordi flyktningene fordeles fr de reiser inn i Europa. Mulighetene til ske i et annet land enn det de tildeles, blir borte.

Screening og godkjenning av flyktninger fr innreise i Europa ville bety at vi kjente identiteten og beskyttelsesbehovet til alle fr de kom. De som br utelukkes av sikkerhetshensyn ville ikke slippe inn.

Nr flyktningene kom til Europa kunne integreringsarbeidet startet med en gang. I dag hemmes integreringen av myndighetenes frykt for bli mer attraktive som destinasjonsland. Det flger av den automatiske retten til ske asyl. I stedet kunne landene konkurrere om f til den beste integreringen, noe alle ville tjene p.

Det ville bli lettere for mennesker i fattige land beske slektninger og venner i Europa. I dag hindres mange mennesker av et strengt visumregime, som er ekstra strengt nettopp for hindre folk i ske asyl.

Mer regulert
Fremmedfrykten ville reduseres og tilliten til myndighetene i Europa ville ke fordi folk ville se at innvandringen skjedde i mer regulerte former. Ingenting er mer egnet til skape frykt enn et inntrykk av en innvandring helt uten kontroll.

Selvsagt ville det foreg ulovlig innvandring ogs med et slikt system. Men vi vet samtidig at retten til ske asyl er den viktigste drivkraften for ulovlig innreise til Europa. Andre drivkrefter som svart konomi og mulighetene til ulovlig arbeid kan vi gjre mye for motvirke uten at det har andre vesentlige effekter av negativ karakter.

endre det internasjonale flyktningregimet er selvsagt ingen enkel sak. Retten til ske asyl er en del av folkeretten. Ogs EU-retten regulerer dette. En endring m ha et humanitrt grunnlag, og m blant annet kunne sikre flyktninger en akutt ndhavn. Men en ny ordning m ogs ta utgangspunkt i en erkjennelse av at dagens system verken ivaretar grunnleggende humanitre prinsipper eller statenes rett til styre innvandringen. I mellomtiden str asylretten sterkt som det eneste alternativet vi har.

Innlegget ble frst publisert p Frode Forfangs blogg hos UDI.

Arbeiderpartiets farlige flrt med de blbl

Arbeiderpartiets flrt i asylpolitikken er absolutt ikke en viderefring av en politikk som er frt tidligere. Heller ikke i nrheten av Aps verdigrunnlag og vedtatte uttalelse p landsmtet i 2015.


Av: Tony Burner, spaltist, lrerutdannet og aktiv i Drammen Arbeiderparti.

Vi er som kjent vitne til den verste flyktningkrisa siden 2. verdenskrig. Dette er en krise som The Islamic State of Iraq and the Levant (ISIL) har skapt, men ISIL oppsto ikke fra ingenting. Det er mange rsaker til at ISIL har klart bli det den har blitt. Ett av bidragene til at ISIL har klart operere slik de har gjort, er det maktvakuumet vestlige land klarte skape etter krigfringa i Irak. Det var en illegitim krigfring som davrende statsminister i Storbritannia, Tony Blair, faktisk beklaga offentlig. Hundretusener av sivile ble drept.

LES OGS: Gir regjeringa oss timer og tillit, skal vi fikse flyktningkrisa

N som ISIL er blitt et faktum og millioner av mennesker er p flukt fra deres herjinger, er sprsmlet hvor mange Norge skal ta imot. Dette er mennesker som flykter for livene sine. Det er bare 10 prosent av flyktningene som flykter til Europa. Resten har flykta til nromrdene og fr hjelp fra blant andre Norge.

FRPs asylpolitikk
Men sprsmlet vi m ta stilling til og som har skapt de mest intense debattene i 2015 har vrt hvor mange vi skal ta imot. Som en del av dette hrer det med ta stilling til hvordan prosessene med mottak skal vre. Seks partier, inkludert Arbeiderpartiet, gikk sammen om inng det skalte asylforliket i november 2015. Deretter kom hringsnotatet fra den nye innvandrings- og integreringsministeren, Sylvi Listhaug (Frp). Notatet skal vre en oppflging av asylforliket, men i realiteten brer det preg av vre et Frp-notat. Det var dette som fikk to av de partiene som var med i asylforliket til reagere, nemlig V og Krf. Navnet p hringsnotatet taler for seg selv: Hring med forslag til en rekke tiltak for stramme inn og gjre det mindre attraktivt ske asyl i Norge.

Nestleder i landets strste parti, Trond Giske (Ap), responderte med at Regjeringens forslag til innstramninger i asylpolitikken er i stor grad en viderefring av politikken som har vrt frt i Norge lenge med en streng og rettferdig asylpolitikk, samt asylforliket i Stortinget fr jul.

Alts skiller de borgerlige samarbeidspartiene/stttepartiene (V og Krf) lag med Ap nr det gjelder hvorvidt hringsnotatet er i henhold til asylforliket. Den blbl regjeringa trenger ikke sttte fra V og Krf dersom Ap sttter forslagene.

En omskriving av historia
Det er her den farlige flrten til Ap kan bli en realitet. Den er farlig fordi den absolutt ikke er en viderefring av en politikk som er frt tidligere og ikke i nrheten av hva Aps verdigrunnlag og Ap-lederens tale p landsmtet i 2015 skulle tilsi.

LES OGS: Da Sverige snudde og fikk Europas strengeste innvandringspolitikk

La oss spole litt tilbake i tid, men ikke lenger tilbake enn vren 2015.

Det var noen f mneder fr kommunevalget, hvor Arbeiderpartiet gjorde det rimelig godt. Det var april, og det var landsmte ? partiets hyeste myndighet. Her er sitater fra Jonas Gahr Stres vedtatte uttalelse:

At stadig flere ser p Norge som et mulighetenes land og nsker bosette seg her, er noe vi kan vre stolte av.

Arbeiderpartiet vil fre en human, rettferdig og konsekvent flyktning- og asylpolitikk, basert p internasjonale avtaler som Norge har forpliktet seg til flge.

Det var et godt landsmte som varma de sosialdemokratiske hjertene. Det var et landsmte helt i trd med det ordet flere og flere har vanskeligheter med ta i sin munn: Solidaritet. Dette ordet som er vedtatt som n av grunnverdiene i landets strste parti: For Arbeiderpartiet er solidaritet vilje til samhold og uttrykk for ansvarsflelse overfor andre.

Vi hadde gang p gang hrt at Arbeiderpartiet stod for en streng, men rettferdig asylpolitikk. N ble ordet streng strket fra landsmtets talerstol. AUF jubla for ha ftt gjennomslag for en oppmykning av asylpolitikken.

Et linjeskifte
Det er i denne sammenheng Giskes uttalelse om regjeringas forslag til en rekke tiltak for stramme inn og gjre det mindre attraktivt ske asyl i Norge ikke henger p greip. La oss gjenta hva som ble sagt: [?] en viderefring av politikken som har vrt frt i Norge lenge med en streng og rettferdig asylpolitikk, samt asylforliket i Stortinget fr jul.

For et hvilket som helst Ap-medlem eller Ap-sympatisr ville en viderefring for Arbeiderpartiet s klart vrt en viderefring av nettopp Arbeiderpartiets politikk og ideologi.

Og asylforliket inneholder vide formuleringer hvor Stortinget ber regjeringa se p noen punkter ved asylpolitikken. Hvordan disse vide punktene har blitt tolka og konkretisert, er det selvflgelig de blbl som str for. Om tolkningene og konkretiseringene er i stor grad i henhold til de andre partienes ideologi, verdigrunnlag og uttalelser p landsmter, er det partiene som m ta stilling til.

N er asylforslagene p hring, med hringsfrist 9. februar 2016. Allerede samme dag som Giskes uttalelse, var det mange medlemmer og sympatisrer p partiets Facebook-side som sa klart fra at de ikke likte denne farlige flrten med de blbl. Kritikken har heller ikke latt vente p seg fra AUF, NOAS (Norsk Organisasjon for Asylskere), jusprofessorer og advokater som jobber med slike sprsml.

LES OGS: Trusselen fra falske flyktningregnskaper

N gjelder det lytte til grasrota. Til de som vil ha en asylpolitikk i trd med den som Stre snakka s varmt om fra talerstolen p landsmtet. Til partiets verdigrunnlag. Til ordene human, rettferdig og konsekvent, men ikke streng.

Flyktningkonvensjonen ble skapt for situasjonen vi har i dag
Jeg og mange andre ble ikke en del av denne sosialdemokratiske bevegelsen for gjre Norge mindre attraktivt ske asyl i i en tid nr overlevende fra Syria banker p kongerikets dr. Jeg og mange andre ble ikke en del av denne sosialdemokratiske bevegelsen for oppfordre til en gjennomgang av internasjonale konvensjoner, for at disse i bedre grad kan tilpasses vr tids flyktningsituasjon (fra asylforliket), nettopp i en krisesituasjon nr hodet m holdes kaldt og hjertet varmt. Det er som Europardets generalsekretr (og tidligere Ap-statsminister) sier: Flyktningkonvensjonen var ikke skapt for en solskinnsdag; den var skapt akkurat for den situasjonen vi har i dag. Det minner meg om rettsstatens prinsipper som vi stod urokkelige ved nr det gjaldt som verst under behandlinga av terroristen Anders Behring Breivik.

Ap-politikere p Stortinget og i lokallagene som er enige i at partiet er for lite kritisk til asylforslagene m bruke tida godt fram mot hringsfristen!

Innlegget ble frst publisert hos Radikal Portal 2. januar 2016.

10 myter om Uber

Etter at NHO-sjefen tok med VG p Uber-tur kom LO-leder Gerd Kristiansen med noen ganske uvettige pstander som hun selv burde vite er ren lgn. Defor vil jeg i dag presentere og "debunke" 10 vanlige myter om Uber.


Av: Atle Simonsen, formann i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU)

1. Det er ikke trygt kjre Uber

Faktisk opplever mange en Uber som tryggere enn andre transportmidler. Nr du bestiller fr du fr vite hvem som kommer for hente deg, du fr se profilbilde og hva slags bil de kjrer og hvordan tidligere kunder har vurdert nettopp han/hun som skal kjre deg. Som passasjer er du forsikret og sjfrene har gtt gjennom en bakgrunnssjekk fr de har blitt godkjente som sjfrer.

2. Sjfrene bruker ikke taksameter og undrar penger

I motsetning til andre drosjer har Ubers sjfrer ikke mulighet til ta kontant betaling. Turene belatses automatisk med kortet du har registrert i Uber-appen. Alle turer og transaksjoner er derfor dokumentert og loggfrt.

3. Uber er ulovlig

For noen uker siden ble en sjfr tilknyttet Uber appen frikjent i Oslo tingrett. Det er fortsatt noen som mener at man trenger lyve for kunne kjre passasjerer, men loven rundt dette er uklart nr det gjelder apper. Uber p sin side sier de nsker ny regulering for sikre at aktrer som dem opererer p en ansvarlig mte, for eksempel med fastsatte regler for forsikring og bakgrunnssjekk.

4. Bilene p UberPOP er gamle

Faktisk er snittlalderen kun 5 r og en bil p UberPOP kan maksimalt vre 10 r gammel. Nr bilen din blir over 10 r gammel fr du ikke lov til kjre fr du eventuelt har kjpt ny bil. De vanligste bilene p UberPOP er Tesla Model S og Nissan Leaf.

5. Uber utnytter sjfrene

Uber refererer til de som kjrer som partnersjfrer. Nr en person er godkjent for kjre p appen er det partnersjfren selv som bestemmer hvor, nr og hvor mye de nsker kjre. De blir alts p ingen mte utnyttet av Uber, men fr muligheten til benytte seg av appen.

6. Sjfrene betaler ikke skatt

De som har inntekt via Uber m skatte av det som alle andre som har inntekt. For de fleste av sjfrene innebrer dette at de m sette opp et enkeltpersonforetak for innberette inntekten sin til skattemyndighetene, som andre selvstendig nringsdrivende. Uber har blant annet bidratt med informasjon og forhandlet frem gunstige ordninger med regnskapsfrere for gjre denne jobben enklere for sjfrene.

7. Dersom ulykken skulle vre ute er man ikke forsikret

I tillegg til forsikringen til sjfren har Uber en tilleggsforsikring som dekker passasjeren dersom man skulle havne i en ulykke.

8. Uber delegger taxibransjen

Antall taxiturer i Oslo gikk ned nesten 20% fra 2007-2014, i en periode hvor taxibransjen svarte med nrmest doble prisene, som har gjort situasjonen enda vrre. Uber har kun vrt i Oslo siden november 2014, og har ikke bidratt til denne nedgangen. Uber tilbyr rimeligere turer som utvider det eksisterende markedet, og konkurrerer ikke direkte mot drosjene. Veldig mange av de som velger ta en Uber p en tur som koster 100kr hadde ikke vurdert ta taxi nr de ville kostet 220 kr for samme strekningen. Det er ogs fundamentale forskjeller mellom Uber og drosjer; en Uber kan for eksempel ikke praies p gaten, st p taxiholdeplass eller kjre i kollektivfeltet. I tillegg har drosjene gunstige skatteordninger ved kjp av bil, som Uber ikke har eller krever. Uber kan ogs vre det som raderer bort ulovlig piratkjring.

9. Det er bare unge folk som kjrer Uber

Uber har flere hundre sjfrer tilknyttet appen i Oslo, og det er mennesker med mange forskjellige bakgrunner. Alt fra pensjonister til hjelpepleiere, finansfolk, studenter og grndere. kjre Uber passer for alle som har bil, tid og god vandel.

10. Uber nsker ikke reguleres

Uber er klare p at de nsker bli regulert, spesielt p omrdene skatt, bakgrunnssjekk og forsikring. I disse dager pgr en revisjon av yrkestransportloven som Uber hper vil inkludere transportnettverksselskaper som dem selv.

FpU er glade for at teknologiske nyvinninger skaper en enklere hverdag, derfor nsker vi deregulere taxinringen og skape vilkr hvor Uber og tradisjonelle aktrer kan konkurrere p like vilkr.