hits

januar 2015

Den ultimate skuffelsen

Av: Christian Lundin, advokat, partner i Advokatfirmaet Ness Lundin DA

Advokat og skientusiast Christian Lundin fikk oppgitt feil tid i Marcialongaen - skrev leserbrev der han tar et humoristisk oppgjr med det han kaller den norske galskapen.

Iflge DNs liste over resultater i Marcialonga hadde jeg gtt p 3.39.57. Min tid var 2.53.10.

Jeg er 47 r gammel, advokat, skilt, og har tre barn p 8, 12 og 15 r som burde vrt fulgt opp bedre. Jeg trener flere timer hver uke hele ret. Ikke fordi jeg syns at det er spesielt morsomt, eller fordi jeg har tid til det, men jeg har ett ml for ye; oppn en bra tid i Marcialongaen, som jeg kan skryte av resten av ret ved diverse anledninger overfor familie, venner og finanskolleger.

Jeg har topp utstyr til tusenvis av kroner, og jeg forsaker det meste for f til en treningstur. Jeg gr ikke av veien for komme med voldsomme utbrudd hvis en gjeng med skiunger str i veien for meg og delegger min rytme i 4x10 minutters stakedrag.

Etter ha spisset teknikken og formen de siste ukene ? og skiene var preparert av en tidligere landslagssmrer, etter alle kunstens regler med fluorpulver og andre tekniske detaljer ? bar det nedover til Dolomittene. Dagen fr rennet var det testing av ski p Val di Fiemme skistadion og planlegging av taktikk. Selvsagt skulle jeg som eliten g p blanke ski.

Renndagen var det bare bryte seg vei fremover i startbsen for f en god posisjon. Det var selvsagt ikke noe bry seg om at hflige svensker og italienere som hadde stilt seg opp tidlig i k ble presset til side. Det var viktig for mitt opplegg at jeg kunne varme opp til fem minutter fr start.

Rennet ble gjennomfrt p sedvanlig vis; det var skrike til alle de som ikke umiddelbart flyttet seg, og det at jeg brakk stavene til et par italienere og presset en tysker ut av lypa brydde jeg meg lite om.

P vanlig mte var de som sto p matstasjonen altfor trege til gi meg drikke slik at jeg tapte dyrebare sekunder. Jeg er sikker p at denne slurvingen fra arrangrens side frte til at jeg mistet fem-ti plasser, og det er av vesentlig betydning.

Litt eder og galle til arrangren i mlomrdet var ogs p sin plass fordi de ikke hadde papir til legge mellom mine superski da de ble stripset sammen. Den fine strukturen i mine ski ble helt sikkert skadet. Selv om tiden kunne vrt bedre ? og jeg var litt usikker p om den holdt til gjre tilstrekkelig inntrykk ? var jeg tlelig bra fornyd.

Etter en bedre lunsj med vinsmaking med mine finanskolleger i Verona var sjokket enormt da jeg bladde opp i DN p flyet hjem mandag ettermiddag. Iflge DNs liste over resultater hadde jeg gtt p 3.39.57.

Min tid var 2.53.10.

DN hadde plassert meg i gapestokken overfor hele Finans-Norge, og min frste tanke var at det ville bli en enorm oppgave formidle at denne viktige begivenheten var presentert feil.

Etter flere mislykkede forsk p f DN til rette opp fadesen var det bare slukret konstatere at den ultimate skuffelsen var et faktum. Klage til PFU har jeg vurdert, men det er forelpig lagt p is.

Det er n ett r igjen til jeg p nytt vil f sjansen til vise omverden hvor vellykket og flink jeg er. At mine tre barn igjen blir forsaket, og mange lovende og glade skiunger kommer til f unngjelde i skilypen, fr s vre.

En ting er i alle fall sikkert; jeg kommer til vre enda mer kynisk i mine prioriteringer og brutal ved gjennomfringen av rennet, for mlet om oppn en bra tid jeg kan skryte av teller mer enn noe annet.

Avskriv ikke Tajik!

Av: Akhtar Chaudhry,Tidligere stortingsrepresentant

APs Hadia Tajik fikkflgende sprsml fra VG: Kunne du tenke deg bli statsminister en dag? Tajik svarer klokelig: Nei, jeg gr ikke rundt med slike ambisjoner. Noe annet svar ville vrt dumt, uforventet og ikke Tajik verdi.

Tajik er en av de aller beste politikerne AP og landet har ftt i nyere tid. I en tid hvor 15 prosent av landets befolkning har innvandrerbakgrunn, har Arbeiderpartiet brukt Tajik i frontlinjen mot velgerne. Velgerne med innvandrerbakgrunn identifiserer seg med henne, slik knyttes de til Arbeiderpartiet.

Dette ker partiet sin oppslutning i viktige velgergrupper. Dette er et svrt smart valg Arbeiderpartiet har gjort, i motsetning til sparke nedover rett etter forrige kommunevalg da Oslo Arbeiderpartiets bystyregruppe fikk mange medlemmer med innvandrerbakgrunn. Misnyen med denne hye andelen av politikere med innvandrerbakgrunn ble hylytt og reaksjonene var musikalske.

Tajik har p sin side forsttt hva som forventes av henne i politikken og i partiet. Hun har lrt alle kunstens regler og bruker dem klokelig. Hun har tjenestegjort i arbeid- og sosialdepartementet, justisdepartementet og p statsministerkontor fr hun ble utnevnt statsrd i kulturdepartementet. Der hvor en annen ung kvinnelig politiker fra Oslo Ap falt for egne grep, har Tajik grepet tak i mulighetene og vist klkt og tillit verdig.


Jeg husker at da tidligere justisminister Knut Storberget gikk inn for tillate hijab i politihgskolen, tok unge Tajik, etter alle bokas regler, skylden for ha lagt ut pressmelding som tillot hijab i Politihgskolen, uten av statsrden var klar over det. Selvsagt var statsrden klar over det. Selvsagt ble pressemeldingen lagt ut i klar forstelse med ansvarlig statsrd, men Tajik ble utpekt som syndebukk og hun tok belastningen ved tie. Slik var forventet av henne, slik gjorde hun. Dermed viste hun at hun var klar for krevende prosesser i landets ledelse.

Hadia Tajik representerer det nye Norge. Et Norge hvor minoritetene nsker og forventer sin rettmessige plass under sola. Det er ikke mulig ikke se minoritetene lenger i politikken. Politiske lsninger som ikke inkluderer 15 prosent av landets befolkning, har vist seg, og vil vise seg vre luftige lsninger, dmt til mislykkes. P den andre siden kreves det at politikere med minoritetsbakgrunn ikke forblir politikere med minoritetsbakgrunn eller politikere for minoritetene.


Det kreves, p toppen av politikken, at en leverer minst like godt som politikere med majoriteten, kanskje litt mer. Politikere med minoritetsbakgrunn m eie dette samfunnet helhjertet. De m hegne om og forsvare samfunnets verdier og normer nr de er p forsiden av VG og nr de deltar p fredagsbnn og sndagsmessen i tempelet. Integritet, kombinert med appetitt til tilegne kunnskap og politisk hndverk med hy profesjonalitet, er den eneste vei til lykkes. Tajik er en av de f som har vist at hun kan og hun vil.

Tajik mtte avvise en ambisjon om bli statsminister i Norge. Selvsagt mtte hun det. Nettopp derfor avskriver jeg ikke henne som statsminister i Norge en dag.

Tid er penger. Men er virkelig en time verdt 4800kr?



av Atle Simonsen, formann i Fpu


ystein Stray Spetalen, Petter Stordalen og Gunnar Stavrum gjr alle samme tabbe. De skriver at flytoget er et monopol.

Spetalen roper katastrofe og Nettavisens redaktr kaller forslaget om selge flytoget for idioti. Jeg mener det er helt undvendig at staten eier et togselskap i det hele tatt, men jeg skal konsentrere innlegget til gjelde debatten om selge Flytoget.

I en blogg skriver Stavrum:

Norge har 5.000 milliarder p bok, men regjeringen vurderer likevel selge et naturlig monopol som Flytoget. Det er ikke ideologi, men idioti.


Men har Flytoget virkelig monopol i dag?


Hvis du skal fra Nationaltheatret til Oslo Lufthavn har du to muligheter om du vil g p skinner.

  • NSB R10 mot Lillehammer - 90 kr - 29 minutter reisetid
  • Flytoget - 170 kr - 28 minutter reisetid

Nr du har to valgmuligheter, er det da et monopol?




Man betaler alts nesten dobbel pris for 1 minutt kortere reisetid. Tid er penger, men 80 kroner per minutt eller 4800 kr per time er vel ikke tiden din verdt?

Hvorfor har ikke NSB fortalt deg dette? Hvorfor markedsfrer ikke NSB seg i det hele tatt med at de har et nesten identisk tilbud som flytoget til halv pris? Hvorfor lar de 6,5 millioner kunder (reiser) bare vre reservert til flytoget?

Flytoget startet som et selskap 100% eid av NSB, men ble senere overfrt til Nring- og Handelsdepartementet. NSB har selvsagt muligheten til sette inn s mange avganger de nsker p samme togspor og f kundene over p NSB.

Hva vil da skje om flytoget blir solgt til et noen private?

Hvis flytoget fikk en ny eier, ville burde NSB sette inn alt de har av krefter for vinne de 6,5 millioner kundene, sette inn hyppigere avganger og lokke med halv pris. Det vil tvinge Flytoget til sette ned prisene eller tape konkurransen. Det ville srge for at det faktisk blir konkurranse. Hva er galt i det?

Arbeiderpartiet argumenterer med at Flytoget tjener penger og derfor er det dumt selge det. Vel, Pizzabakeren, Cubus og Ekornes tjener ogs penger. Skal staten kjpe dem opp? Hvis vi skal f en god pris for Flytoget s er det jo lurt selge det mens det faktisk tjener penger.

Flytoget, et 15 r gammelt selskap med halvgamle togsett kan neppe kalles arveslv. Det er ikke en eneste togskinne som skal selges og det er ikke slik at en utenlandsk eier kan ta Flytoget under armen og stikke ut av landet med det. Det er ikke slik at Flytoget skal kjre via Beijing for f deg til og fra flyplassen.

Jeg mener ikke at det er Flytoget som gjr at jeg fler meg norsk. Hvis Arbeiderpartiet p ramme alvor mener at selge Flytoget er salg av Norge og arveslvet vrt, s lurer jeg virkelig p om det er flytoget de gr i tog for p 17. mai.

En velfungerende taxinring er viktig for samfunnet

Av: Atle Hagtun, Redaktr i Norges Taxiforbund

Hvert r kjrer norske drosjer noe over 34 millioner turer med over 60 millioner reisende - over hele landet, til alle dgnets tider. Drosjene er "limet" i kollektivtrafikken, og en helt avgjrende del av en transportmessig infrastruktur.

Sitatet i overskriften er hentet fra en nordnorsk NHO-direktr som nylig uttalte seg om den kende piratvirksomheten. Holdningen er uttrykk for det som s langt har vrt en politisk enstemmighet. Den er ogs godt uttrykt i den sittende regjerings politiske erklring: "Drosjepolitikken skal ses p som en del av kollektivpolitikken, og bransjen har et viktig samfunnsoppdrag".

Denne forstelsen mangler hos mange som har skrsikre meninger om taxi og hvordan nringen br organiseres. Samfunnsoppdraget bestr i at taxi skal vre tilgjengelig nr bussen ikke gr lenger ? dgnet rundt, i hele landet. Dersom reguleringen oppheves, blir det ikke "taxi overalt, alltid?" men "taxi noen steder, av og til".

For forbrukerne

Det er alts ikke slik at lovverket er til for beskytte en nring. I s fall hadde det vrt endret allerede p 70-tallet ? da behovsprvingen ble fjernet for all annen transport. Loven er der av hensyn til kundene og samfunnet.

Det andre premisset som mange overser i debattene, er etablert kunnskap om taximarkedets imperfeksjon. De som hevder at fri etableringsrett og fri konkurranse vil fre til "bedre og billigere taxi" - ut fra en generell oppfatning av hvordan frie markeder fungerer, tar rett og slett feil, og har ikke satt seg inn i saken.

Fordi yrket er lett tilgjengelig, tilbudet er bevegelig (krever ikke gjenkjp fra samme kunde) og fordi det er ubegrenset tilgang p arbeidskraft "med lav verdsetting av egen tid" (sitat TI-forsker), s regulerer ikke markedet seg selv. Derfor er det for eksempel 13.000 drosjer i Dublin med frislipp, mens 2.000 drosjer i det regulerte Kbenhavn kan ta seg av det samme antall innbyggere. Konsekvensene er penbare for lnnsniv, kvalitet og milj.

"Forskningen og erfaringene fra land der behovsprvingen er opphevet, viser at et frislipp i antall lyver gir risiko for overetablering, kte priser i enkeltkundemarked, lavere kvalitet p tjenestene og sentralisering av tjenesten geografisk og med hensyn til konsentrasjon av taxitilbud p visse tider av dgnet." (Fra Forbrukerrdets taxiutredning 2013).

Det er greit at ikke enhver borger kjenner til forskningen om drosjemarkeder, men vi m forvente at beslutningstakere og lederskribenter setter seg inn i saken.

Hye priser?

Nettavisens Gunnar Stavrum skrev i sin blogg 24/11 "Drosjene priser seg ut mot Uber". Det er jo pussig all den stund Ubers tilbud i Oslo (Uber Black) er vesentlig dyrere enn taxi. S mener han at Uber pop "umulig kan vre ulovlig". Jo, det er det helt penbart, og lyvemyndigheten i Oslo har allerede anmeldt selskapet. Det samme har skjedd i en rekke andre land.

Stavrum framstiller Uber pop som at to personer spleiser p kostnader. Her strykes det i elementr faktasjekk. Uber er en kommersiell aktr som tilbyr persontransport mot betaling. Dette er lyvepliktig i Norge.

Like vilkr

Norske drosjer er underlagt de samme regler som nringsdrivende generelt mht til skatter, avgifter, rapportering, hms, osv. I tillegg er det lovkrav om taksameter, som det koster ca 60-70.000 kroner installere og nrmere 4.000 i rlig kontroll fra Justervesenet. Det kreves spesielle forsikringer for yrkestransport, og s videre.

Det sier seg selv at en hobbysjfr med egen bil, som kjrer svart, kan underby taxi. Like selvsagt er det at en sjfr som m flge loven p linje med andre, ikke har noen spesielle fortrinn.

Prisutviklingen for taxi flger normal prisstigning og henger sammen med reelle kostnader, men ogs med markedsbalansen. Nr trafikkgrunnlaget gr ned i Oslo p grunn av mye bedre kollektivtilbud, uten at lyvetallet reduseres, blir det frre turer p hver bil. Det kan kompenseres med hyere priser eller lengre arbeidsdager ? hvis yrket skal vre til leve av.

Stavrum snur saken p hodet nr han pstr det er drosjene som har priset seg ut og forrsaket trafikknedgang.

Passer med terrenget

I Norge er drosjene prisregulert utenom de strre byomrdene, og prisene godkjent av Konkurransetilsynet. Alle drosjer har et skilt med "jamfrpris". Det er enkelt sammenligne den regulerte prisen med den som gjelder i uregulerte omrder (byene). Forskjellen er ikke veldig stor, men den viser samtidig at prisene stiger mer der det er konkurranse. I strid med teorien, men i trd med terrenget.

Kvalitet

Drosjeforskriften for Oslo, enstemmig vedtatt av bystyret i juni 2013, er uttrykk for hvor viktig en fungerende taxinring er for byen. Detaljreguleringen er betydelig, men har til hensikt sikre kvalitet og trygghet i tilbudet. Bedre kontroll med opplring og utvere, strengere krav til merking og milj - er forhold som det er bred enighet om.

Da henger det selvsagt ikke p greip om en samtidig skal tillate at enhver med egen bil skal kunne tilby taxi p kommersiell basis. (Samkjring er noe annet ? da har freren selv et transportbehov, og tar med seg en passasjer der han uansett skal).

Yrket vil best

Det finnes ikke ett eksempel i verden p et vellykket, avregulert drosjemarked. Alle forsk p deregulering frer til krav om innstramminger. Ingen er tjent med et kaos av tilbydere som ingen myndighet vil klare kontrollere.

Derfor kommer drosjeyrket til best, med krav til kunnskap og opplring, kjreplikt dgnet rundt, tydelig merking med takskilt og sentral, tydelig prisinformasjon, lavere utslipp og god service. Derfor vil piratene bli sltt tilbake, enten til heter Uber, Haxi eller tilhrer kriminelle bander.

"Taxi markedet er lett uttale seg om, men vanskelig forst", skrev Forbrukerrdet i sin taxiutredning. Det frste er riktig, det andre krever bare litt velvilje. Synsere som ikke har den viljen og ingen respekt for de 14-15.000 drosjesjfrene som bringer folk fra A til B 34 millioner ganger i ret, vil nok fortsette skyte fra hoften. Men lovgivere vil mtte sette seg inn i saken, og forst at det er samfunnet, ikke primrt taxinringen, som vil tape p at lovverket demonteres.

- Ikke lyv, Max

Av: Ulrik Imtiaz Rolfsen

Da jeg i hst hadde kinopremiere p spillefilmen HARAM, og mneden etter dokumentarfilmen Frivillig Tvang p NRK, fikk jeg veldig mange reaksjoner.

De aller fleste var positive, men siden de positive reaksjonene frst og fremst kom direkte til meg var det oftest bare jeg som s dem. De som hadde negative reaksjoner var desto gladere for f publisert sin misnye.

Men uansett hvor sinte og misfornyde mine meningsmotstandere var, s ble jeg ikke mtt med annet enn ord. Mine kritikere stilte i tv- og radiodebatter, de svarte meg p Facebook og skrev kronikker. Og de var skikkelig sinte! Men de brukte aldri vold.

Mange av mine meningsmotstandere oppgir selv at de er muslimer. Mange tror at muslimer automatisk tyr til vold. Det er erfaringen med reaksjonene p mine filmer et eksempel p ikke er sant.

Jeg er ikke mot Islam. Eller noen annen religion. Jeg anser religion som en privat tro p et sett med ideer. Hva folk tenker og tror inni sitt hode kan ikke kriminaliseres.

Menneskers handlinger kan derimot vre kriminelle. Dersom kriminelle personer i tillegg pberoper seg at det er en religions skyld at de utfrte handlingene s er det fremdeles menneskene som har utfrt handlingen.

Nr initiativtaker til Pegida-marsjene Max Hermansen bruker min film HARAM for angripe Islam (Nettavisen 14.01.15) , vil jeg ppeke at jeg aldri har sagt at Islam har skylden for tvangsekteskap eller resdrap. Derimot har menneskers kultur - eller ukultur - dvs menneskers handlinger, skylden.

At Islam-motstandere bruker mine filmer for angripe muslimer er bde feil og trist. Ikke et sted i filmene blir Islam nevnt som den skyldige. I mine yne er ikke religionen den skyldige her. Derimot peker jeg p gammeldagse tradisjoner.

Min agenda er rette et blikk p de som utnytter sin makt til undertrykke kvinner og barn for oppn egenvinning.

Jeg vokste opp med ny-nazisme i Norge. Med vold og drap. Nynazistene truet, bombet, drepte, skjt og angrep uskyldige ofre. Og den strste hatpredikanten utfrte 22/7/11 Norges strste voldsorgie. Denne volden kom fra hvite nordmenn med blodtrste og ekstremt hat. Nordmenn som ofte skjuler seg bak kristendom.

S kom ikke her og si at norske muslimer er de strste voldsmennene.

Nei, mine muslimske meningsmotstandere benyttet seg av den samme ytringsfriheten som meg; De skrev og snakket for si meg i mot. Det er en seier for Norge og ytringsfriheten.

pst at norske muslimer automatisk er voldsmenn fordi tre kriminelle drapsmenn i Paris er voldsmenn, det er ikke bare usant. Det er stigmatiserende lgn.

Max Hermansen pstr: Blant muslimer i Norge er det ganske mange som er villige til bruke vold. Straks du sier et skeivt ord om profeten Muhammed eller kritiserer den totalitre ideologien islam, risikerer du bli angrepet.

Ikke lyv Max. Det er snne som deg - islam-motstandere - som i Norge har vist seg villige til bruke vold.

Er det noe vi har lrt av historien s er det dt!

Den norske kronen kommer til styrkes, selv om oljeprisen forblir lav


(Foto: Ole Christian Eklund)

Av Joakim Stensland, spesialist p eiendomsomsetning

Valutamarkedet i motsetning til andre markeder er ofte vanskelig forst. Det er uoversiktlig og dynamisk, store kurssvingninger og dermed hy risiko. Men markedet er ikke lotto. Det er mulig kalkulere seg frem til en utvikling selv i et marked der alt kan skje.

Tilbud og ettersprsel
Det er gjerne tre faktorer som bestemmer tilbud og ettersprsel av valuta. Eksport og import, investering og ln samt spekulasjon. Onsdag denne uken falt oljeprisen under 50 dollar under fatet. Og prisfallet ser ut til vedvare.

Oljeprisen har mer enn halvert seg. Det har medfrt bl.a. medfrt at den norske kronen har blitt betydelig svekket. Det er dramatisk.

Oljeprisen forblir lav
Dagens aktivitetsniv i oljesektoren viser lavere ettersprsel og overproduksjon av olje. Oljesektoren m derfor omstille seg p kostnadssiden og oljen blir billigere.

Nye investeringer i oljesektoren vil g betydelig ned fordi den ikke lenger gir samme avkastning som tidligere. Siden sektoren er dynamisk skjer det raskt og faktorene presser prisen ned. Samtidig som at olje ikke lenger er en like konomisk lnnsom nring etterspr verden nye energikilder. Kilder som er renere enn olje og som gir en mer effektiv miljbruk. Konkurranse fra nye nringer vil ogs presse prisen ned.

Oljeprisen kommer dermed til forbli lav.

Styrking av kronekurs

Nr oljeinntektene til Norge gr ned tvinges vi til satse p nye og andre nringer. Norge er derfor i en srstilling hvor presset inn mot byene med manglende infrastruktur og samferdsel tvinger til kte investeringer. Ogs arbeidet med sammensling av 428 kommuner til 105 vil vre med kompensere for mye av nedgangen til oljeinvesteringene.

Byutvikling og etablering av nye kommunesentra og innovasjon i energibransjen vil sledes prege Norge fremover. Dermed str vi overfor strukturelle reformer, noe som innebrer lav arbeidsledighet, mens boligprisene fortsatt stiger. Timingen for dagens lave kronekurs er derfor srdeles god. Investorene vil nemlig se at det er mer lnnsomt plassere i Norge, da vil ettersprselen etter norske kroner ke, og kronen styrkes.

I norsk politisk kultur har konomiske argumenter ikke vrt avgjrende for selge inn budskap. Det blir det en endring p i strre grad fremover n for kronekursen berrer oss alle.

Bruk hodet. Vre kritiske. Og til Fotballfrue: Ikke lyv. (Eller.. JO! Vi elsker det)

Av: Tone Mari Gurskevik, lrer. Innlegget er frst publisert hos Aftenposten


Lrer med tips til foreldre, elever og Fotballfrue

Poff! I lpet av en snau mned slr det store spekker i den babyrosa fasaden i Amerika-luftslottet som s symmetrisk og tilsynelatende plettfritt troner over krene i Siljan. S var hun n av oss ddelige likevel. Avslrt! Og vi elsker det.

La meg presisere: Dette er ikke et bidrag til nok en nettrolldebatt eller "fkk hu med urettferdig vaskebrett 72 timer post fding" - diskusjon. Dette er mer en oppfordring til den gemene hop: "Skjerp deg, menneske"!

Ironisk distanse

Med hendelsene i Paris vondt i minne, spurte jeg mandag morgen en sjetteklasse om hva som hadde rrt seg i nyhetsbildet i helgen. Fem rakte hendene ivrig i vret, og svarte nrmest i kor: "Fotballfrue kritiseres fordi hun jukser" (m leses med et snev Tina & Bettina-intonasjon). Over halvparten av de i gjengen nikket bekreftende.

Jeg skal innrmme det n med det samme; jeg er n av Fotballfrues blablabla-unike klikk i lpet av en mned.

Ja, jeg fryder meg virkelig over det overfladiske vset, de nye konstruerte antrekksbildene, kleint kjresteklissklass, skrytete babyklissklass, ste, naive refleksjoner, og hvilke reaksjoner jeg igjen fr av alt dette.

Men det skremmende oppi det hele er lese i kommentarfeltet. P fire-fem r har fotballfruen mottatt over 400.000 kommentarer, der 99 prosent iflge bloggeren selv er fra "snille og gode lesere". Hvem er alle disse snille og gode leserne? Og hva i alle dager skjedde med ironisk distanse og evne til gjennomskue?

Lre barna kritisk tenkning

Folk tar virkelig hele opplegget dnn serist og fler seg bedratt, sret og et offer for lureri nr fasaden slr sprekker. rlig talt. P lik linje med for eksempel Paradise Hotel-deltagere og Kardashian-sstre m vi vel n ha kommet s langt at vi kan klare ta dette for det de er? Fiksjon. En gyal parodi p seg selv.

Jeg kjenner p en slags bekymring. Ikke bare som lrer, men som menneske i et (nsker jeg tro) oppegende samfunn.

Nr fotballfruens lgn blir nyhetssak sidestilt med terror og tirige jenter som sendes i dden med en bombe p kroppen, er noe veldig galt.

Blogger og sosialpornografiske hl-i-hue-serier er flere av mine elevers strste inputkilde i hverdagen, og jeg ser det som en del av mitt samfunnsansvar lre barna kritisk tenkning og omfavne bloggmateriale med en stor, ironisk btte salt.

Ja, for selvflgelig er ikke fotballfruen perfekt. Ja visst lyver hun, det gjr du g. Hun har garantert skitne gulv og drlig hud. Det gr bra.

Problemet er ikke at Fotballfrue retusjerer og pynter p sin kunstige sannhet. Problemet er at s skremmende mange gr "fem p".

Slutt vre s lettlurt

Da jeg for noen r siden traff p noen tenringsjenter ute i skolegrden med bllilla, svulmende lepper, var det ikke Sophie Elise Isaksen (eller en i samme sjanger) og hennes vakuumleppetriks som sjokkerte meg. Ei heller nsket om s lite flatterende lepper, men at ingen har lrt dem at: A) leppene de har er helt fine, og B) putte barnemunnen sin inni et melkeglass og suge intenst i to minutter bare blir veldig feil. Da jeg s spurte om hvordan foreldrene hadde reagert p dette innfallet, kontret de med "de bare ristet p hodet og lo". Jeg visste rlig talt ikke om jeg skulle le eller riste p hodet.

S. Folk: Bruk hodet. Vr kritiske, og slutt vre s lettlurt. Foreldre: Lr barna det over. Lrere: Lr barna det over. Fotballfrue: Ikke lyv. Det blir s slitsomt. (Eller... Jo! Lyv. Vi elsker det).

Hvor Charlie er det brenne aviser, stoppe artikler man ikke liker og krype for Kina?

Av: Lasse Jangs, samfunnsredaktr. Kommentaren er frst publisert Nordlys

Skal si ytringsfriheten er hett tema om dagen. Ikke minst blant landets ledende politikere, som n alle er Charlie.

Men vent n litt. Hva er det de sier? Og hva er det de gjr selv?

- Det viktige er at vi er et samfunn som ikke lar oss kneble av frykt, sa stortingspresident Olemic Thommessen til Dagsrevyen etter den store minnemarkeringen i Oslo sndag.

Fint sagt. Men var det ikke nettopp stortingspresident Olemic Thommessen som nektet hilse p Dalai Lama da fredsprisvinneren gjestet Oslo for noen mneder siden? Og var ikke det fordi Thommessen fryktet stte kinesiske myndigheter ytterligere etter at menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo fikk Nobelprisen i 2010? Xiaobo som nettopp er et offer for manglende ytringsfrihet i sitt hjemland?

Skjedde ikke alt dette i frykt ? for skade "norske interesser" (les: norsk konomi) i rene som kommer? Jo, det gjorde det. Da vi ble testet, kastet vi alts vre egne prinsipper smertefullt over bord.

Heller ikke Erna Solberg ville mte Dalai Lama i Oslo. Sndag sto hun i Paris under den store minnemarkeringen og snakket om ytringsfrihetens viktighet:

- Det var flott vre der, st skulder til skulder med det franske folk, og for ideene som er bakgrunnen for vrt demokrati.

La det vre klart: Det var bra at statsministeren deltok, og det er utelukkende bra at hun snakker varmt for ytringsfriheten.

Men da kommer jeg samtidig p hvordan Anders Anundsen (Frp) markerte hva han syntes om Frp-dekningen i sin lokalavis Tnsberg blad fr valget i 2013. P Facebook viste han et bilde av peisblet hjemme, med teksten:

"Brenner mine siste utgaver av Tnsbergs Blad."

Og oppfordret til boikott av avisa.

Men Anundsen ga seg ikke med det:

"Jeg tillater meg oppfordre alle som kan klare seg uten Tnsbergs Blad avslutte sine abonnement og fjerne journalistene i TB fra vennelisten p Facebook. Jeg har allerede gjort det."

Og - gjeldende fra den dagen:

"Det hrer ogs med til historien at jeg ikke gir kommentarer eller informasjon til TB."

Like etterp utnevnte Erna Solberg den samme Anders Anundsen til sin justisminister.

I sommer trykket SAS-magasinet Scandinavian Traveler en lengre historisk artikkel om politikk og framveksten av hyrepopulisme og -ekstremisme i Europa. Artikkelforfatteren gjorde et klart skille mellom Sverigedemokraterna og norske Fremskrittspartiet i sin svrt sobre gjennomgang, men bare at Carl I. Hagen var nevnt i samme artikkel som Vidkun Quisling ble for mye for Frps Per Sandberg.

Sandberg krevde umiddelbart artikkelen trukket tilbake, og fikk det som han ville.

For et dryt r siden kom ogs professor og valgforsker Frank Aarebrot i skade for uttale seg om Frp, faktisk p Frps oppfordring da partiet mtte forsvares fra internasjonal presse. Han avviste tydelig at Fremskrittspartiet kunne sammenliknes med partier som Sverigedemokratene, men han mente samtidig at Frp-toppen Christian Tybring-Gjeddes uttalelser var fremmedfiendtlige.

Tybring-Gjedde rykket umiddelbart ut og flte seg mobbet av Aarebrot, men ga seg ikke med det. Han krevde at Universitetet i Bergen ga forskeren sin en advarsel.

Lista er dessverre lenger, og selv om ingenting av dette kan (eller skal) settes opp mot terroren i Paris, m kunne forvente at ledende politikere forstr prinsippene, at de er de samme og gjelder alle. Prinsippet ytringsfrihet vil alltid vre under press, bde i smtt og stort, bde her og der.

Ikke minst nr norske politikere stopper tidsskrifter de ikke liker artiklene i eller av frykt kryper for kinesiske myndigheter som avskyr ytringsfrihet.

N har - heldigvis - stortingspresidenten, statsministeren og den norske regjeringen en gyllen mulighet til rette opp den pinlige fadesen med Dalai Lama allerede i neste mned. Da kommer fredsprisvinneren som nyter stor respekt over hele verden - minus Kina - tilbake. Tibets ndelige leder besker Trondheim i februar.

Da kan Thommessen vise oss at han ikke lenger styres av frykt. Da kan store ord bli til konkret handling. Hvis han bare vger.

Tid for rydde opp!

Av Akhtar Chaudhry




Terroristene som angrep Charlie Hebdos redaksjon og drepte 12 mennesker, forskanset seg fredag i et industribygg og ytret nsket om d som martyrer. Europa er igjen rystet. Vi har igjen sett det onde ansiktet til den nakne terroren som har lusket rundt i vre gater i lengre tid.

Denne terrorhandlingen igjen bekrefter at det finnes mennesker blant oss som er til de grader uenig med vr pne demokratiske samfunnsordenen at de er villig til ta liv - og gi liv. For beg terrorhandlinger av dette format m du ha en sterk overbevisning, vilje til ta liv og evne til gjennomfre terrorhandlinger.Ingen m n vre i tvil om at alle disse tre komponentene er til stede i Europa hos enkelte mennesker. Videre m det ikke vre noen som helst tvil om at disse menneskene befinner seg i hele Europa, ogs i vre egne gater. Det er et tidssprsml at de vil sl til ogs i vre egne gater.

Denne terrorhandlingen igjen bekrefter at grunnleggende rettigheter, slik som ytringsfrihet, er under sterkt press. Enkelte er villig til ta liv og d for begrense vr rett til ytre oss fritt. Alle br vre opptatt av verne om denne retten, men minoritetene br vre mer opptatt av dette enn andre. Det er som kjent ytringer som flertallet ikke liker, som skal ha dette vernet. Mindretallene m se i egne rekker og ryke ut dem som nsker begrense ytringsfriheten, fordi summa samarium er det minoritetene som trenger denne rettigheten mest.

Europas muslimer m g i en tosidig dialog: En med dem de har et samkvem med. Den andre med seg selv. Det er krevende, gitt forholdene, overbevise Europas ikke-muslimsk befolkning at udemokratiske og ekstremistiske holdninger ikke har sttte i den generelle muslimske befolkningen all den tid slike scener utspiller seg p europeisk jord. Langt mer krevende er det innrmme at det finnes holdninger i enkelte deler av den muslimske befolkningen, bde i Europa og utenfor, som heier frem ekstremister av formatet vi har sett i Frankrike. Det kreves mot og innsikt for gjre denne type refleksjoner.

Et eksempel p denne manglende innsikten og motet er Islamsk rd i Norges generalsekretr Mehtab Afsar. Han uttalte seg til i Dagsrevyen i gr. Nr Europa brenner, mange er skutt og drept og en av de viktigste brebjelkene i demokratiet - ytringsfriheten - ligger og blr, valgte han bruke to dyrebare minutter p riksdekkende TV til snakke om moskeer det er satt fyr p i Sverige og Frankrike. Et katastrofalt uttrykk for ha mistolket situasjonen totalt. Alle vet at moskeer i Sverige har blitt satt fyr p i mange dager. Vi vet ogs at mange moskeer har blitt utsatt for angrep i Frankrike i kjlvannet av den siste terrorhandlingen.En trenger ikke bruke dyrbar tid p Dagsrevyen til male dette frem. Jeg haddeheller fortalt det norske folk at muslimer er minst like fortvilte over terroraksjoner i Paris, at de har medflelse med de som er rammet og at vi er berett til verne om ytringsfriheten. I stedet lot Afsar norske seere tenke: Tar ikke muslimer terroren og ytringsfriheten p alvor?

Hvorfor velger Afsar da gjre som han gjr? Det er to forklaringer p det. Begge er like uakseptable: Enten har ikke Afsar forsttt alvoret i situasjonen og vet lite om hva som forventes av en muslimsk leder som fr et riksmedium til rdighet i denne krevende tiden, eller mangler han ryggdekning i egne miljer for ta et kraftfullt oppgjr med manglende respekt for ytringsfrihet og andre demokratiske rettigheter og prinsipper. Det er dessverre en sannhet i begge.

Muslimer i Europa m innse at blant dem finnes krefter som er villig til krenke liv og grunnleggende rettigheter Europa har kjempet frem. Det er p tide at det ryddes opp i miljer hvor disse verdiene trekkes i tvil, ikke anses viktige nok eller utfordres pent.

Et umenneskelig press p foreldrene




Av: Ann Heidi Skjrseter, helsesster. Innlegget er frst publisert hos Avisa Nordland

Det er tydelige sammenhenger mellom alt stresset, skilsmisser og depresjoner

Som helsesster blir jeg daglig rrt og ydmyk over hvor pen og rlig foreldrene er, og hvordan de lar meg ta del i deres hverdagsliv og drmmer.

Stort sett er mtene med foreldre og barn en sann fryd hvor min rolle bare blir bekrefte det flotte barnet og alt det gode foreldrene gjr.

Siden jeg jobber med forebygging, s m jeg ogs bry med om ting som kan pvirke livene for familiene, p godt og vondt.

I dag er begge foreldrene gjerne i full jobb eller holder p med studier, og travel med flge opp barnas ulike behov, lekser og fritidsaktiviteter.

Dugnader, sosiale sammenkomster med familie og venner, reiser, trening er alle lystbetonte aktiviteter hver for seg, men som ogs tar tid og krefter i familiens timeplan. For henge med p ulike trender, s har foreldrene ofte ulike oppussingsprosjekter p gang.

Og samtidig sier foreldrene at de knapt kan pne et blad eller se p tv fr de blir neddynget av enda mer de burde gjre.

En del foreldre er derfor slitne og fler seg dratt i alle retninger p grunn av tidsklemma og forventningene om prestere til enhver tid. Det er alts mangt foreldrene skal mestre, og det er summen av alle aktiviteter som gjr at det til tider blir litt mye.

Foreldre fler gjerne at de bde skal vre gode foreldre samtidig som de br ha jobb-karriere og realisere seg selv p ulike mter. Og selv om de ikke nsker det selv, s blir barna og huset deres et utstillingsvindu p grad av vellykkethet.

Mange foreldre kjenner p at de br vre godt trent og nysminket til enhver tid. Karusellen gr dermed bare fortere og fortere.

Som flge av hvordan vi lever i vrt samfunn, ser jeg flere og flere som strever med takle alle kravene, og de kan plages med drlig samvittighet. Jeg tror vi vil se en kning av psykiske plager blant foreldrene nettopp p grunn av dette hvis det ikke skjer en endring.

Det er til tider umenneskelige press p foreldrene i dag, og p en helt annen mte enn for 10-20 r siden. Hvis ikke foreldrene har det bra, s har som regel ikke ungene det bra heller.

For meg som jobber med folkehelse, ser jeg tydelige sammenhenger mellom alt stresset, skilsmisser og depresjoner. Og jeg blir trist nr jeg har foreldre p kontoret som grter fordi de er s slitne, og ogs har tydd til vold mot barn og ektefelle selv om de vet hvor galt dette er.

Men selv om en del foreldre strever p ulike mter, s er det likevel mange som mestrer sine liv helt supert. Jeg tror grunnen er at disse sitter i frersetet i sitt liv, og klarer st imot presset og sette grenser for seg selv og sine barn.

Mitt poeng er at vi m velge vr egen livsstil i strre grad, og ikke la seg styre av andre mennesker, trender og forventninger.

For lykke for noen foreldre er ndvendigvis ikke det samme som for noen andre.

Dessuten har alt sin tid, og en trenger ikke realisere alle nsker og drmmer samtidig. Tiden med ungene gr s altfor fort.

N er det nytt r og nye muligheter. Jeg foreslr at de som ikke er helt fornyd med retningen livet har tatt, prver hoppe av karusellen ved endre litt kurs og si litt mere nei.

Ved sette ned kravene, prioritere litt annerledes, finne igjen de nre ting og verdiene, s tenker jeg flere foreldrene vil f det lettere i hverdagen.

Alle har forresten godt av stoppe litt opp av og til, kjenne om de er i balanse, og lre seg lukke ynene for alle pvirkninger.

Gode nsker for det nye r, fra helsesster

Ann Heidi Skjrseter, helsesster