hits

januar 2013

Hva n Norge?

Med brutale angrepsmetoder og viljen til ta liv for penger og religion ble Mokhtar Belmokhtar den 17. januar 2013 mannen som viste den vestlige verden at terrorviljen blant islamske ekstremister lever i beste velgende. Med skarpladde vpen og en angrepsvilje av stl slo han pusten ut av oljegigantene BP og Statoil. Han tvang oljekjempene i kne ved bruk av det eldste trikset i boka. Grov vold! For oljenasjonen Norge var gisselaksjonen et grotesk mte med en brutalitet vi ikke kjenner her hjemme. For oljenasjonen Norge var blodbadet et endelig bevis p at ekstrem lnnsomhet aldri dukker opp uten flgesvennen skyhy risiko.

Etter femti r som oljenasjon er vi fortsatt ikke utlrt.

Et angrep p Statoil i Algerie er like mye et angrep p Norges nye nasjonale identitet som et angrep p landets strste oljeselskap. Et angrep p Statoil er vel s mye med p teste vr evne til stole p egen dmmekraft som det er med p teste vr evne til st sammen bak de beslutninger Statoil ledelsen har tatt.

Et kommersielt olje og gassanlegg i rkenen er ikke ment skulle hndtere et voldelig angrep utfrt med militr tyngde og presisjon. Terrorbanden til Belmokhtar var villig til g i dden for sitt ml. For de ansatte i oljeselskapene ble det som burde vrt en vanlig dag p jobb, til et blodig mareritt, og det er ikke frste gang det skjer. Bare de siste rene har nrmere 290 angrep mot oljeanlegg blitt utfrt p det afrikanske kontinentet.

I tillegg til angrep mot oljeanleggene i afrikanske land har reisende med vestlig bakgrunn jevnlig vrt ml for miltante grupper med kidnapping og lspenger som en viktig del av sitt

levebrd. Gislene har gjerne blitt fremstilt som lpende skyteskiver for maskerte banditter. I Nord Afrika var toppret for slike angrep 2009, og selv om dette var noen r tilbake har angrepene fortsatt med uforminsket styrke.

Kjell-Ola Kleiven sier at Norge fortsatt ikke er utlrt som oljenasjon.

For Nordmenn flest er beskrivelsene av Amenas og gisselaksjonen som tatt ut av en «ville vesten» film, men i Nord Afrika har det blitt hverdag med rverbander som plyndrer, smugler og dreper. Likevel skal ikke Statoil la seg skremme ut av Algerie. De skal ikke la seg

skremme ut av andre spennende oljeland heller. Til det er investeringene som er gjort for store, og det er viktig vise omverden at rverbander ikke kan knekke oss med vold og vpen.

Etter Muammar Gaddafis fall i Libya ble store mengder militre vpen gjort tilgjenglig for salg i det svarte markedet. Angrepet i Amenas ble trolig gjennomfrt med Libya vpen. Vpnene ble spredt i hele regionen og mange ble fanget opp av grupper som bruker vpnene til egen vinning eller maktutvelse. Maktutvelse gjort med automatvpen resulterer gjerne i dd og elendighet, og denne gangen traff maktutvelsen ogs oljenasjonen Norge. Med vr tilstedevrelse i Afrika er det neppe verken frste eller siste gang dette skjer.

Det norske oljeeventyret har kommet langt siden vi frst fant olje p norsk sokkel ved Ekofisk i 1969. Norsk sokkel for lengst har blitt for liten for vr ekspansive olje og gass virksomhet, og med norske oljeselskaper som DNO og Statoil til stede i verdens strste oljemarkeder har vi blitt en risikotaker p linje med de store som BP og Shell. Som en global oljeaktr er Statoil like utsatt nr det gjelder angrep som de andre store, og slik vil det alltid vre.

Norge har blitt en risikotager i en internasjonal oljeindustri, og i mange land der vi er til stede er det eneste sikre det usikre. Sett i bakspeilet kan vi trygt konstantere gjennom femti r med norsk olje historie at Norge s langt har vrt bde flinke og heldige. Det tok tross alt et halvt r hundre fr vi fikk oppleve tragedien i Amenas. Selv om nedsiden n kan virke skremmende, og noen ganger totalt umenneskelig s m vi ikke glemme at Norge er en stolt olje og gass nasjon. Det skal vi fortsette vre, s fr evalueringen av hva som gikk galt ved Amenas gjr oss enda bedre.

Kanskje vil Amenas i ettertid bli sett p som uhellet som forberedte olje Norge p at det utenkelige kan skje ogs med oss. Det er tross alt strre risiko i Afrika enn her hjemme p berget.

Av: Kjell-Ola Kleiven, administrerende direktr Risk Information Group

Br PR-folk fronte alvorlige saker i media?

Kritisk: Paal Espen Hambre i Arctic PR mener ansvarlige ledere i hovedsak br fronte alvorlige saker i media, ikke PR-folk .

Kommentar av Paal Espen Hambre, Managing Partner i Arctic PR.

Kommunikasjonssjefer og –rdgivere brukes ofte til fronte saker av ulik karakter i media. Det er ikke alltid en fordel. nsket om spare linjeledelsens tid og krefter kan fort sl tilbake p organisasjonens omdmme.

Da jeg startet arbeidet med denne kommentaren hadde jeg en tese om at folk flest mente at alvorlige saker, eksempelvis de som omhandler fare for liv og helse, i mediesammenheng burde frontes av en leder med direkte ansvar. sende kommunikasjonsavdelingen ut i krigen for seg kunne lett bli oppfattet som at ledelsen ikke tok saken alvorlig nok.

Tenk deg eksempelvis et sykehus som gjennom den senere tid har vrt sted for en lang rekke feilbehandlinger og tjenesteforsmmelser hvorp pasienter har ddd, og hvor en representant for kommunikasjonsavdelingen svarer media p vegne av klinikksjef eller administrerende direktr. Det fles ikke helt rett. Mer som om man har blitt snytt for se noen st til rette for det som har skjedd.

Jeg ba derfor et par kolleger sette i gang en uhytidelig underskelse gjennom sosiale medier, hvor vi kun stilte et enkelt sprsml, nemlig:

Er det greit at kommunikasjonssjefer og -rdgivere fronter alvorlige saker i media p vegne av sin organisasjon?

Summen av svarene som kom inn overrasket meg til dels, jeg skal komme tilbake til dette om litt, frst litt bakgrunn som kanskje kan forklare litt av «uvesenet» jeg viser til i sykehuseksempelet over:

I takt med profesjonaliseringen av kommunikasjonsfaget, s vel som fremveksten av digitale mediekanaler, har kommunikatrens rolle endret seg kraftig. Fra en relativt ullen og drlig definert rolle, har det blitt vanlig for en kommunikasjonssjef vre del av ledergruppen, samt rapportere direkte til verste leder.

Funksjonen har ogs i strre grad ftt strategisk preg, det vil si at der kommunikasjonsavdelingen tidligere fikk tildelt et budsjett og gjorde spredte og ad-hoc – pregede tiltak for synliggjre virksomheten, har man n strre krav til strategisk effekt. Det man gjr skal med andre ord ha en positiv innvirkning p organisasjonens evne til n sine ml.

Kommunikasjonssjefens- og avdelingens rolle er derfor utvikle en kommunikasjonsstrategi som ligger tett p, og parallelt med, forretningsplanen, og som sttter opp om alle mlsettinger underveis. Samtidig skal avdelingen dirigere alle sine interne og eksterne ressurser i en retning som gjr dette mulig.

Toppledelsen, eksempelvis administrerende direktr, konsernsjef, eller etatssjef er blant disse ressursene, selv om de naturligvis formelt sett er kommunikasjonsavdelingen overordnet. Disse skal drilles og klargjres av kommunikasjonsavdelingen, slik at de selv er i stand til svare for seg, uten at en PR-vpendrager m g i krigen for dem.

Kommunikasjonsavdelingen kan nemlig aldri ha tilsvarende kunnskaper om en sak som de som faktisk har sttt midt oppe i den selv. Forsker de gi inntrykk av noe annet, vil de bli gjennomskuet. Talsperson-funksjonen rekker bare et visst stykke p vei, fr man m frem med det store skytset.

Dette frer oss tilbake til vr hyst uhytidelige underskelse via sosiale medier og sprsmlet om kommunikasjonsfolk br fronte alvorlige saker. Denne ble over noen dager i januar spredt ut over Facebook og Twitter, og genererte i underkant av 100 svar. Ikke noe skrive hjem om, men snn er sosiale medier.

Man kan med andre ord godt stille sprsmlstegn til bde validitet og reliabilitet i en et-sprsmls underskelse som spres til et tilfeldig utvalg p nettet. Den tok heller ingen forbehold om hvilken type situasjoner det var snakk om, men overlot til respondentene selv definere hva de ans som en alvorlig sak.

Det er ogs et forbehold, og implisitt i svaralternativene vre, at medietrykket i enkelte saker kan bli s hyt at ledelsen selv fordrer avlastning fra kommunikasjonsavdelingen av rent praktiske rsaker.   Det har vi stor forstelse for, og derfor har vi blant annet vist til at svaralternativet skal vre hovedregelen, ingen ufravikelighet.

Like fullt: Underskelsen kan helt fint gi en indikasjon om hvor landet ligger. Skulle vi p forhnd bedt respondentene peke p hva de ans for vre alvorlige tema, ville vi nok ganske sikkert ftt «liv og helse» i retur, eventuelt i kombinasjon med tap av store, materielle verdier.

Tidligere har vi gjennomfrt andre underskelser via sosiale medier, knyttet til eksempelvis politikk. To ganger i lpet av det siste ret har en ledende riksdekkende mediekanal p nettet gjennomfrt tilsvarende underskelse omtrent samtidig, da med et nrmest landsrepresentativt utvalg.   Og i begge tilfellene kommet til nrmest nyaktig samme svar som oss, selv om vi bare hadde en tiendedel s mange respondenter.

Det sier oss at man godt kan klare fange gjengs oppfatning om en sak eller tema ut fra et betydelig mindre utvalg enn det som i analysesammenheng regnes som landsrepresentativt, det vil si rundt 1000 respondenter.

Svaralternativene vre var som flger:

1. Nei, ledere med direkte ansvar for den aktuelle saken m og skal som hovedregel fronte den i media.

2. Ja, kommunikasjonsfolk er helt greit s lenge de kan svare p sprsml om saken.

Like i overkant av 70 % valgte alternativ 1, alts mente de at ledere med direkte ansvar for den aktuelle saken som hovedregel m og skal fronte den i media.   Som sagt var dette en uhytidelig underskelse i den forstand at den ikke ndvendigvis tilfredsstiller de strenge krav man i analysetradisjon stiller til reliabilitet og validitet.

Men likevel, nr vi legger til det inntrykket vi selv sitter med etter lang fartstid i kommunikasjonsbransjen, bekreftes min tese om at folk faktisk foretrekker rett mann eller kvinne p rett plass – ogs i en slik sammenheng.

Hos de som krysset av for svaralternativ 1 var det nemlig heller ikke OK at kommunikasjonsfolk frontet saken, selv om de kunne svare p journalistenes sprsml.   Kan det vre fordi man anser kommunikasjonsfolk for vre luringer som lett kan prate bort en sak ved hjelp av retoriske triks? Eller er det fordi man mener den ansvarlige selv m frem i lyset? Jeg tror svaret har elementer fra begge i seg.

Hadde fordelingen p svarene vrt mindre skjevfordelt enn den er, for eksempel nrmere 50/50, kunne man godt sagt at vi vanskelig kunne tolke noe som helst ut av den fordi folk la vidt forskjellig i begrepet «alvorlig sak».   Da burde vi kanskje endret ordlyd, samt gi flere svaralternativer basert p ulike typer alvorlige hendelser og tema. Men i og med at vektsklen heller s til de grader i retning av det ene alternativet, tror vi folk flest tolker begrepet forholdsvis likt.

Tenk over det neste gang du ser en talsperson for et selskap eller en offentlig instans p TV forklare en sak for journalisten, hvor eksempelvis tap av liv og helse er tema. Er vedkommende fra kommunikasjonsavdelingen, vil du kanskje tenke «Mener de ikke at saken er alvorlig nok, ettersom de ansvarlige selv ikke fronter den?».

Flg Paal Espen Hambre p Twitter: https://twitter.com/phambre

Rett til gifte seg med den man vil

Av Aksel Hagen (SV), stortingsrepresentant

Justisdepartementet har foresltt at kravet til inntekt for f sin ektefelle til Norge skal bli enda hyere enn det er i dag.

Dagens inntektskrav for familieinnvandring, som er p over 242 000 kroner, er hovedgrunnen til at mange tusen personer rlig for avslag p sin sknad om f leve sammen med sin ektefelle og sine barn.

Ogs mange personer som har tilstrekkelig inntekt det aktuelle ret, opplever f avslag fordi det stilles strenge krav til dokumentasjon av fjorrets inntekt.

Inntektskravet gjr dessuten at studenter som gifter seg og nsker leve sammen med sin ektefelle m avslutte studiene og heller jobbe fulltid for oppfylle inntektskravet. avbryte studiene kan ha negative konsekvenser for evnen til forsrge seg i framtida.

leve sammen med den ektefellen eller partneren man selv har valgt, er en grunnleggende menneskerett og en verdi som SV holder hyt.

kunne leve sammen med familien sin er dessuten av avgjrende betydning for folks helse og livskvalitet.

Da kan vi ikke ha familieinnvandringsregler som splitter familier og hindre barn i vokse opp sammen med foreldrene sine p grunn av lav inntekt.

SV mener derfor at retten til familiegjenforening ikke br begrenses i form av krav til botid, arbeid, konomi eller lignende.

Som SV-representant vil jeg derfor g i mot at inntektskravet heves ytterligere!

Ullen influensa-informasjon fra myndighetene

Hverken fugl eller fisk: Paal Espen Hambre i Arctic PR mener at Helsemyndighetene m vre klarere p hva de vet og ikke vet.

Kommentar av Paal Espen Hambre, Managing Partner i Arctic PR.

Et av de sentrale omrdene som norske helsemyndigheter, deriblant Nasjonalt Folkehelseinstitutt, har blitt drillet p av snne som meg gjennom de senere rs epidemier og pandemier, er det kommunisere usikkerhet. Det sitter nemlig svrt langt inne hos mange.

Rdene fra kommunikasjonsrdgiverne har blant annet gtt p at det er helt legitimt si at man ikke vet, selv om man som lege og talsperson for det offentlige fler at man burde kunne nrmest alt om et tema. Men nr en ny sykdom med et utall usikkerhetsfaktorer, mulige mutasjoner og variabelt forlp sprer seg i rekordfart verden over, ja s vet man faktisk ikke med sikkerhet hvordan det vil g.

Ingen kan jo i realiteten vite hvor mange som vil bli smittet. Og alle estimater vil i stor grad vre basert p historiske data, som kun har begrenset verdi i en verden i stadig endring. Man vet heller ikke hvor mange som vil d. Ei heller vet man hvilke grupper som vil bli hardest rammet eller nr toppen av utbruddet er ndd.

Ut fra helsemyndighetenes kommunikasjon knyttet til det nye svineinfluensa-utbruddet kan man kanskje likevel sprre seg hvorvidt de har valgt se bort fra rdene om legge kortene p bordet og si at man ikke vet. Kommunikasjonen deres n er jo hverken fugl eller fisk.

I stedet for vre klare p hva de vet eller ikke vet, pakker de budskapet inn i vage formuleringer og overlater til folk tolke det selv. Enten skjer dette som flge av prestisje og frykt for tap av ansikt ved innrmme at de mangler kunnskap, eller s er det rett og slett fordi de er redde for i etterkant bli tatt for ha gitt feil informasjon.

Anbefalingen av Pandemrix-vaksinen som ga flere titalls nordmenn kroniske plager er et godt eksempel p dette. Det samme gjelder worst-case scenarioene fra vren 2009, hvor helsemyndighetene anslo at s mange som 13.000 nordmenn kunne d. Fasiten ble 32.

Kommunikasjonslinjen som helsemyndighetene har lagt seg p n er spesielt synlig hva gjelder rd for vaksinering. Helt konkret: Der Folkehelseinstituttet i 2009 anbefalte absolutt alle vaksinere seg, sier de n at de anbefaler alle i risikogruppene vaksinere seg, men at alle andre m gjre sine egne vurderinger for hva som er riktig for dem.

Det siste har de ogs ftt mye kritikk for, blant annet fra leger som mener Folkehelseinstituttet m vre mye tydeligere i sine rd om vaksinasjon. Spesielt ettersom sykdommen har vist seg kunne gjre friske og unge mennesker ddssyke over natten, noe som str i sterk kontrast til den vanlige sesonginfluensaen.

Helsemyndighetenes nye kommunikasjonslinje for svineinfluensaen er etter mitt syn feil. Jeg tror nemlig at de aller fleste nordmenn vil ha forstelse for at myndighetene ikke kan si noe helt sikkert, s lenge de samtidig gir en begrunnelse for hvorfor de ikke vet.

Konklusjonen min er at om de ikke tr vre klarere p det faktum at mye er usikkert, blir det galt uansett hva de gjr:

Tar de for hardt i, vil de bli anklaget for drive skremselspropaganda, og sette folks liv og helse i fare ved eksempelvis anbefale vaksiner som i ettertid kanskje viste seg vre skadelige.

Gir de derimot inntrykk av at situasjonen er mindre alvorlig enn den i realiteten er – noe de vanskelig kan si med sikkerhet – s vil de ogs f kritikk for ha bagatellisert farene.

Flg Paal Espen Hambre p Twitter: https://twitter.com/phambre

Trender inn i 2013

Her er trendene for sosiale medier inn i 2013 – fra et kommunikasjonsststed.

Jostein Magnussen, Netlife Research.

1. Sosiale medier etablert som markedskanaler

2012 ble ret hvor sosiale medier ble modne i kommersiell sammenheng. Menighetens blinde tro p sosiale medier/kanaler som eneste fremtidige kommunikasjonsplattform har dempet seg. Begeistringen kunne til forveksling minne om den globale entusiasmen over Internett, den nye konomien og betydningen av burn rate fremfor omsetning som vi s mot slutten av 90-tallet. Selv om Facebook ble sendt p brs med umiddelbart kursfall, har sosiale medier-hypen imidlertid ikke p samme vis sendt verdenskonomien ned i kjelleren.

P vei inn i 2013 er det tynnet kraftig ut i rekkene blant rene sosiale medier-evangelister. Sosiale medier anses n som kanaler blant andre mediekanaler. N som evangeliseringen har dempet seg, vil vi se ytterligere profesjonalisering.

2. Eierskap og retningslinjer

Eierskapet innad i bedrifter og andre virksomheter vil dessuten bli tydeliggjort i 2013. Mange slag vil utkjempes mellom salg/markedsfring og PR-avdelingen om eierskap. Etter diverse lsslupne meldinger, ikke minst p Twitter, er dessuten retningslinjer p full fart inn i virksomheter flest. Som for andre markedsfringskanaler, skal bruken vre mlrettet.

3. Effektmling

Som en naturlig konsekvens av profesjonaliseringen, forventer vi kt fokus p effektmling i 2013. Store reklamekampanjer med flest mulig likes p Facebook som ml er passé. Mange kostbare kampanjer har resultert i et minimalt antall likes. Samtidig er verdien av likes diskutabel. Flgere i navnet, men som ikke engasjerer seg i praksis, er lite verdt.

4. Bedrifter tar tilbake kontrollen over innholdet

Inn i 2012 s vi en tiltagende tendens til at bedrifter skiftet deler av innholdsfokuset fra sine egne nettsteder til bygge store strukturer p Facebook. Mange erkjenner at dette gir mindre kontroll over innhold, funksjonalitet og design, samtidig som bedriftene blir prisgitt Facebooks rammeverk inkludert innholdsrettigheter og brukertilgang.

Netlife Research tror pendelen i 2013 vil svinge tilbake til bedriftenes egne nettsteder, uten at de av den grunn vil lukke ynene for Facebook og andre sosiale kanaler. Integrering av sosiale kanaler og egne nettsteder er ingen nyhet, men vi tror dette vil prioritert og styrket som fenomen – slik vi ogs ser det i de fleste medier inkludert VG, Hegnar Online og Adressa.

5. Fokus og segmentering

Mang en kommunikasjonsavdeling, kommunikasjonsbyr eller reklamebyr har erkjent at det blir ressurskrevende vre tilstede i alt av gamle og nye sosiale kanaler.

I flge ebizmba.com er Facebook nr. 1 p verdensbasis, etterfulgt av Twitter, LinkedIn, MySpace og Google+. Flere nedover p listen er mer eller mindre ukjente for de fleste. Tumblr, Pinterest, Path, Klout, Bump, flickr, MSN, Ping, Meetup, digg, Instagram, Origo, Pinterest, Foursquare, Gowalla – i kommersiell sammenheng blir det ulnnsomt forholde seg til alt.

Netlife Research tror ikke p store endringer i toppsjiktet i 2013. Med sine 800-900 millioner brukere har Facebook rundt tre ganger s mange brukere som Twitter p andreplassen, en posisjon det skal bli vanskelig sl p kort sikt.

Markedsfrere vil prioritere innsats og budsjetter der de treffer mlgruppen best. Det er interessant se Linkedin – nringslivets Facebook – vokse kraftig basert p et kjpekraftig publikum. Dette vil annonsrene bite seg merke i. Facebook og Linkedin er dessuten eksempler p nettsamfunn med en mengde forskjellige brukersegmenter. Annonsrene har lenge ftt tilgang p segmenteringsdata fra disse samfunnene slik at de har kunnet mlrette innsatsen. Sosiale kanaler og nettmedier som vil vre med i konkurransen om annonsekronene m vre villige til dele brukerdata med kundene.

6. Konsolidering og inngangsbarrierer

Nedleggelser og sammenslinger er et annet tegn p modning. Vi har sett denne type konsolidering i 2011 og 2012. Det kan bli mer.

I 2011 varslet Microsoft nedleggelse av sin egen Windows Live Messenger/MSN Messenger. Samme r overtok Facebook stedstjenesten Gowalla og i 2012 fototjenesten Instagram. I r la Apple ned Ping ­– en sosial kanal for musikkinteresserte som var integrert med iTunes.

Tiden er forbi for at alle sosiale kanaler skal g rett til himmels basert p sin blotte eksistens. Nye, spennende ting vil komme. Men, de vil mte hye inngangsbarrierer i form av mektige, etablerte og til dels pengesterke aktrer.

7. Tydeliggjring av profil

Hva er hva og havner hvor? Du kan poste p flere sosiale kanaler samtidig. Fra Twitter og Pinterest kan du for eksempel poste p Facebook, fra Linkedin kan du post p Facebook og Twitter osv. Mange sosiale kanaler forsker dessuten vre alt for alle og by p de samme mulighetene som konkurrentene, samtidig som vil holde konkurrentene unna p sin egen hjemmebane. Kan for eksempel Facebook bli et sted for bloggere slik Tumblr er, eller frst og fremst et sted for vise og dele?

Forskjellene mellom de ulike sosiale kanalene viskes ut p denne mten. Det bidrar til skape utydelighet bde for brukere og annonsrer. Netlife Research tror p konsolidering p tjenesteomrdet og tydeliggjring av kjernetjenester, om enn ikke for fullt i 2013.

8. Rettigheter, personvern og smak av egen medisin

Flere sosiale mediene har vrt lite lydhre for brukernes krav om personvern inkludert rettigheter til eget innhold. P vei inn i 2013 er dette i ferd med endre seg.

Gjennom to hendelser har de sosiale mediene ftt smake sin egen medisin, nrmere bestemt kraften som ligger i deling av innhold. Fr jul nsket Instagram forbeholde seg rettighetene til bilder som brukerne ans som hyst private. Nyheten spredte seg som ild i trt gress i sosiale medier. Instagram mtte sl full retrett. Da et privat bilde kom p avveie i romjulen, viste Facebook-grunderen Mark Zuckerberg sin sster Randi at heller ikke hun finner ut av de kritiserte og vanskelige personvern-innstillingene til Facebook.

At makten er p vei fra de sosiale mediene til brukerne lover godt for at 2013 blir et riktig godt nytt r.