hits

importbilder

Stopp spritslusingen

Av: Mina Gerhardsen, generalsekretr i Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan


Dersom finansminister Siv Jensen (Frp) og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) skulle satt seg ned med blanke ark og lagt en plan for finansiering av landets flyplasser, ville de aldri ha kommet opp med dagens modell.


Taxfreeutsalget p Gardermoen er i dag den viktigste inntektskilden til Avinor, og gir overskudd til finansiere de mindre lnnsomme flyplassene. P en liten del av regnearket gir dette mening. Men i det store regnskapet er dagens finansieringsmodell et tapsprosjekt:

  • Fellesskapet taper milliarder i avgiftsinntekter ved flytte store andeler av alkoholsalget til taxfree framfor Vinmonopolet.
  • Folkehelsen taper ved at det selges og drikkes mer alkohol enn uten taxfree. Subsidiering av helseskadelige produkter svekker vre nasjonale ml om redusere alkoholskader.
  • Klimaet taper fordi flyselskapene kan tilby billigere flybilletter p grunn av alkoholsubsidieringen. Slik kan fly vre med utkonkurrere tog som transportalternativ.


Vinnerne er i all hovedsak menn p jobbreise, som er overrepresentert blant passasjerene og med taxfreeordningen fr billigere alkohol enn ikke-reisende

Gjr opp regninga med sprit
Dagens Nringsliv meldte lrdag 2. august at utbyggingen p Gardermoen ligger an til bli mange milliarder [kroner] dyrere enn planlagt. Drlig konomistyring er i utgangspunktet ikke noe rusfeltets organisasjoner mener noe om. Men nr lsningen p budsjettsprekken er kt alkoholsalg, blir drlig flyplassbudsjettering ogs drlig ruspolitikk.


Slusing av alle passasjerer forbi sprit- og vinhyllene p vei ut av flyplassen og nye, store brenett som gjr det mulig f med seg den utvidede [taxfree]kvoten er tydeligvis ikke nok. N skal Avinor dekke inn den enorme milliardsprekken i utbyggingen av Oslo lufthavn ved ke kjpepresset p alkohol enda mer. Dobling av salget er mlet, iflge flyplassjefen. Dette viser vanviddet i dagens taxfreeordning - og hvorfor den br avskaffes.


Forskning fra SIRUS viser at de som handler p taxfree kjper mer enn de hadde tenkt. Nr vinen frst er kjpt og tatt med hjem vil den ogs bli drukket. kt tilgjengelighet gir kt forbruk. De frste rapportene etter kt taxfreekvote ble innfrt fra 1. juli viser at vinsalget kte med 23,5 prosent etter omleggingen.


Folkehelseinstituttet meldte tidligere i r at nordmenns alkoholforbruk har kt med 40 prosent de siste 20 rene. Det er drlig nytt for folkehelsen, og det har konsekvenser for trygghet og trivsel i samfunnet vrt. Daglig foretas 30.000 kjreturer i pvirket tilstand. Rundt 90.000 barn lever med foreldre som drikker for mye. Mange tusen plages av andres drikking p ulike vis. Vi trenger ikke politiske lsninger som legger til rette for kt alkoholforbruk.


Mina Gerhardsen er generalsekretr i Actis ? Rusfeltets samarbeidsorgan


Truer Vinmonopolet
En sterk taxfreeordning truer Vinmonopolet konomisk og politisk, og resultatet kan bli at vi mister polet som virkemiddel for ansvarlig alkoholsalg. Den norske ordningen med monopol har ftt unntak fra EUs vanlige krav om fri og lik konkurranse fordi den er begrunnet med hensyn til folkehelsen. Skyves en strre del av salget over p taxfreehandelen svekker vi begrunnelsen for Vinmonopolet, og i ytterste konsekvens kan det forsvinne. Da undergraves ogs den nasjonale alkoholpolitikken.


Actis registrerer n en kende politisk sttte til avvikle hele taxfreeordningen fra mange ulike hold, inkludert Dagens Nringsliv p lederplass. Flere partier har tatt til orde for fjerne hele ordningen, eventuelt la Vinmonopolet overta utsalget p flyplassen.


Actis har tidligere bedt samferdselsministeren gripe inn mot sprit-slusingen av passasjerer p Gardermoen og flere av landets flyplasser. Det br vre et aktivt valg oppske et alkoholutsalg. N br ogs samferdselsministeren gripe inn mot Avinors planer om redde inn budsjettet for Gardermoen med ke kjpepresset ytterligere. Det er uakseptabelt at regningen for utbyggingen av hovedflyplassen vr skal dekkes inn ved at folk skal oppfordres til drikke mer.


Argumentene mot taxfreeordningen er mange, fra alkoholpolitikk til klima. Argumentene for er f. Vrt rd er at finansministeren og samferdselsministeren nettopp setter seg ned med blanke ark og tenker helt nytt om taxfree og flyplassfinansiering.


Denne teksten ble frst publisert i papiravisen Dagens Nringsliv torsdag 14. august 2014.

TRANSOCEAN-SAKEN: TAKTIKKERI OG POLAR PIONEER




Av Sverre E. Koch, advokat

I Finansavisen p lrdag var det oppslag om min bebudede anmeldelse av frstestatsadvokat Morten Eriksen for grov uforstand i tjenesten i anledning tiltalen mot meg. Eriksen avviser dette som "taktikk" fra min side. Det kan jeg avkrefte. Disse, etter mitt syn straffbare forhold, ble jeg kjent med da tiltalen mot meg ble tatt ut i oktober 2011. Jeg vurderte allerede da inngi anmeldelse, men fordi en anmeldelse ville kunne bli sett p som et utspill fra en tiltalt for svekke aktor, besluttet jeg la anmeldelsen ligge til jeg hadde ftt en rettskraftig frifinnende dom.

I forbindelse med intervjuet med meg i Nettavisen fredag 18.juli, viser Eriksen til at Stavanger tingretts avgjrelse i Polar Pioneer ("PP") saken konkluderte med full skatteplikt, dvs motsatt av flertallet i straffesaken. "Denne avgjrelsen nevner ikke Sverre E Koch lenger", siteres Eriksen p.

Til det er det si at jeg i media ikke har uttalt meg om sakskomplekset siden jeg ble mistenkt i mai 2007. Jeg var heller ikke tiltalt for PP-forholdet. P Eriksens anmodning skal jeg n uttale meg om denne saken, som jeg kjenner godt fordi jeg prosederte den for Stavanger tingrett og har blitt holdt jour om utviklingen i straffesaken.

* PP-saken dreier seg skatterettslig om riggsalget skulle skattlegges etter de ordinre gevinstbeskatningsreglene, eller etter de skalte uttaksskattereglene som flge av at salget skjedde etter at virksomheten i Norge var opphrt og at det fant sted utenfor norsk beskatningsomrdet. Det skulle med andre ord uansett betales skatt til Norge. Ved lese om saken i media, kan man f inntrykk av at Transocean mente at det skulle vre null skatt i Norge.

* Straffesaken, og tilleggsskattesaken for Stavanger tingrett, gjaldt sprsmlet om det ble gitt "uriktige eller ufullstendige" opplysninger i selvangivelsen for 1999 om PP-salget. Skattyter m gi tilstrekkelige opplysninger, slik at skattekontoret kan ta opp det aktuelle skattesprsmlet. Hyesterett har tidligere uttrykt dette slik:

"Er det gitt opplysninger som gjr at ligningsmyndighetene m anses ha ftt tilstrekkelig grunnlag for ta opp det aktuelle sprsmlet, slik at det gjennom adgangen til skaffe seg ytterligere opplysninger vil kunne f et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag, br opplysningene i utgangspunktet anses tilstrekkelig til at torsfristen fr anvendelse."

Selv om dette er en uttalelse som gjelder sprsmlet om kunne ta opp ligningen innen 10 r, er vurderingstemaet det samme som for tilleggsskatt og straff, og derfor gjelder synspunktet enda mer for slike straffereaksjoner.

* Transocean utarbeidet et vedlegg til selvangivelsen for 1999. Det er et faktum at skattekontoret allerede 11 dager etter tilskrev Transocean og stilte sprsml som viste at skattekontoret s de aktuelle skatterettslige problemstillingene. For skatteklagenemndene og ogs for Stavanger tingrett, opplyste skattekontoret at dette brevet ikke ble skrevet som flge av opplysningene i selvangivelsen, men p grunnlag av andre kontrollopplysninger som skattekontoret hadde. I s fall er det ikke klart at opplysningsplikten var oppfylt. P dette grunnlag fastholdt Stavanger tingrett tilleggsskatten, men den ble redusert fra 45 % til 30 %.

* Transocean var uenig i Stavanger tingretts dom, men da det i 2007 ble klart at konsernet ikke ville f noen merskatt fordi selskapet fikk fullt fradrag i USA-skatt av gevinsten p PP-salget, for hele den norske skatten, var det ikke noe konomisk poeng anke saken, bortsett fra tilleggsskatten. Transocean hadde i 2007 hendene fulle med skatte- og straffesaker i Norge. Det kunne legge n sak bak seg, tilleggsskatten til tross, var begrunnelsen da jeg fikk beskjed om trekke anken.

* I straffesaken vitnet den saksbehandleren som skrev det aktuelle brevet 11. mai 2000 for f ytterligere opplysninger. Det fremgr av utskriften av dette vitneprovet at han s de relevante skattemessige problemstillingene, noe ogs sprsmlene i brevet viste. Fra utskriften gjengir jeg videre:

Forsvarer: "Du sendte brevet ut p egenhnd?". Vitnet: "Ja". Forsvarer: "Var sprsmlene p noen mte forberedt fr du fikk selvangivelsen, eller var det slik forst at opplysningen i selvangivelsen noks raskt trigget disse sprsmlene i ditt hode?". Vitnet: "De sprsmlene de var basert p at jeg gikk gjennom selvangivelsen og det som fulgte som vedlegg". Forsvarer: "Nettopp, s alle disse sprsmlene kom alts basert p den informasjon som skattyter hadde gitt?". Vitnet: "Ja".

Etter mitt syn innebrer disse svarene fra vitnet en avgjrende bekreftelse p at opplysningene i Transoceans selvangivelse for PP-saken, var tilstrekkelig; Det var vedlegget mv i selvangivelsen som var grunnlaget for at skattekontoret tok opp saken. Da flger det av sitatet ovenfor fra Hyesterett at det ikke er grunnlag for tilleggsskatt og langt mindre for at kokrim "utover enhver rimelig tvil" kan tiltale personer og selskaper for straffbart ha brutt reglene. Nr i tillegg flertallet av dommerne i straffesaken kom til at Transocean hadde rett i sitt syn p skattesprsmlet, er det for meg uforstelig at kokrim fortsatt kan mene at det er bevist utover enhver rimelig tvil at de tiltalte har gjort noe straffbart.

Det som burde vrt etterforsket etter dette vitneprovet i straffesaken, er hvordan det er mulig at skatteklagenemndene og senere Stavanger tingrett, er blitt feilinformert om det faktum som kom frem under straffesaken og som er det helt sentrale poenget for tilleggsskatten. Det har medfrt at Transocean uriktig er blitt ilagt tilleggsskatt p mer enn kr 50 mill. Her kan det foreligge straffbare forhold, i motsetning til tiltalene som er tatt ut i straffesaken om PP-forholdet.

Nok fra Stavrum

Av Advokat Per Danielsen

Sjelden har jeg sett noen redaktr bomme s grovt som Stavrum gjr i sin blogg med personangrep p meg.

Stavrum skriver om sin syke mor. Han har selv redaktransvar for bloggen rettssaken han skriver om gjelder. Stavrums innlegg er derfor ikke annet enn patetisk, Stavrum driver jo og forsvarer seg selv, for anledningen med en hatt og motiver han skjuler for leserne.

Det er synd at makt kan misbrukes til egen fordel, slik Stavrum gjr. Det har bare Hegnar gjort fr ham. Ingen serise pressefolk opptrer slik og angriper advokaten til en klient som forsker forsvare seg s godt han kan mot netthets p falskt grunnlag. Selvsagt har alle rett til kreve erstatning nr de er pfrt skade, slik min klient gjr. Men Nettavisen frykter kanskje ende opp med regningen, siden Stavrum har redaktransvar?

Liker ikke Stavrum at folk forsvarer seg mot netthets? Hele samfunnet er for tiden opptatt av netthetsen som samfunnsproblem, men Stavrum synes bare opptatt av egeninteresser. Stavrum burde hilse velkommen folk som tr reise seg, forsvare seg og risikere bli utsatt for skelys fra slike som Stavrum.

Jeg har ikke krevd noe som helst i saken Stavrum nevner. Jeg er ikke part i saken, bare advokat, s Stavrum retter skyts mot feil person. Men jeg sttter selvsagt klienten min 100% og er lojal mot ham. Stavrums fordummende innlegg endrer ingenting. Stavrum skyter mot pianisten, men dummer seg ut i alles yne som forstr forskjell p klient og advokat. Hva min klient og jeg snakker om og hvilke vurderinger vi har foretatt, fr Stavrum aldri vite. Det har han heller ikke fortjent, og han er henvist til skrive spekulativt om noe han egentlig ikke kan vite mye om.

Det er riktig at mitt advokatfirma har hatt flest saker mot media i Norge. Ikke noe annet advokatfirma har vunnet s mange saker, og vi er spesialister p hjelpe personer mot den fjerde statsmakt, netthets og sjikane.

I noen r har det vrt vanskeligere enn fr vinne slike saker, s det er ogs blitt tap p.g.a. midlertidig kursendring i Menneskerettighetsdomstolen. Men vinden har n snudd i Strasbourg, og veien for vinne slike saker er pnet p nytt. Det viser rettspraksis. Selv har jeg i sak mot Norge frt for Menneskerettighetsdomstolen ftt fastsltt at vi har hatt feil kurs her hjemme. Norge ble i saken jeg hadde dmt fordi min klient ikke fikk medhold i injuriesak i Hyesterett, se her.

Senere dommer viser at vi n har begynt rette kursen tilbake til start.

Stavrum sutrer over at Nettavisen ikke har ftt dekket noen saksomkostninger fordi en person Nettavisen har hengt ut, er fattig. Stakkars Stavrum, igjen er det den syke mor som motiverer Stavrums lite gjennomtenkte utfall. Her er Stavrum veldig opptatt av pengene, men nr det gjelder andre enn hans syke mor, argumenterer han motsatt. For en logikk!!

Stavrum vet tydeligvis lite og ingenting om den sak han skriver om. Min klient har tilbudt redaktr Stavrum legge ut et videoklipp som vil f alle lesere til forst at det ikke finnes noe som helst grunnlag for netthetsen mot min klient. Dt har redaktr Stavrum nektet. Er det ogs her den syke mor som er ute og gr, Stavrum? Min klient er for lengst identifisert og er villig til st frem, s slik unnskyldning kan du iallfall ikke bruke.

Stavrum m gjerne skrive hva han mener. Men her dummet han seg ut s til de grader. N er det nok fra deg, Stavrum

Derfor har ulikhetene i Norge kt

Av: Steinar Strm, Universitetet i Torino


SUKSESSBOK: Thomas Piketty har skrevet Capital in the Twenty-First Century. Foto: Janerik Henriksson / TT News / Reuters / NTB Scanpix

Det er ikke ofte at en bok skrevet av en konom blir en internasjonal bestselger. Det har skjedd med Capital in the Twenty-First Century av Thomas Piketty. Den tykke boken p 685 sider er en godt skrevet bok og hvor de viktigste bidragene er knyttet til interessante data om utviklingen til formuer og inntekter over lange perioder (noen tallserier gr tilbake til 1700) og i mange land. En kan ogs g inn p tabeller og figurer gjennom denne lenken.



Steinar Strm, Universitetet i Torino

En hovedkonklusjon i boken er at fordelingen av inntekt og formue gradvis er blitt skjevere siden 1980 rene. En kende del av et lands inntekt tilfaller de aller rikeste. Private formuer ker i forhold til inntektene i landet. Skjevhetene i fordelingen av formuer og inntekter er p veg tilbake til slik de var fr den andre verdenskrigen og tidligere. Utviklingen er spesielt tydelig i USA, men Piketty viser ogs (med bidrag fra mange andre forskere) at tilsvarende utvikling har skjedd ogs i andre land. Norge er ikke noe unntak. Figuren nedenfor er hentet fra et bidrag om Norge til Piketty?s bok. Den viser at 0.1 prosent av de rikeste i Norge hadde over 10 prosent av landets inntekt i i 2006. Den U-formete utviklingen av inntektsandelen til de rikeste i mange land som preger grafene til Piketty gjelder ogs i Norge.





Det siste ret i figuren, 2006, var litt spesielt i Norge. Det skjedde en skatteomlegging som gjorde at mange tok ut store utbytter. Korrigerer en for dette blir utviklingen etter 2006 en noen annen, med en mindre andel av landets inntekt til de aller rikeste.
Dette er det gjort rede for i Rolf Aaberge, Anthony B. Atkinson og Jrgen Modalsli: The ins and out of income mobility, Discussion Paper 762, Statistics Norway, 2013.

rsakene til at de aller rikeste har kt sin andel av et lands inntekter, spesielt i USA, men ogs i Norge er mange. Her er noen av dem.

1) P 1980 tallet skjedde det en konomisk og politisk endring i de fleste OECD land. Skattene p inntekt ble langt mindre progressive. Marginalskattene p de hyeste inntektene ble redusert. Begrunnelsene var flere, blant annet at de hye marginalskattene reduserte arbeidstilbudet. Senere empiriske studier av arbeidstilbud i mange land har kommet til at personer med lavere inntekter reagerer sterkere p endringer i skatt og lnn enn personer med hyere inntekter. Folk med de aller hyeste inntektene har ofte ogs svrt interessante jobber, de jobber mange timer, skatter til tross, mens de med de laveste inntektene har ofte noe mindre interessante jobber og hvor lnnen er nesten det eneste beste de fr ut av jobben. I Ronald Reagans presidenttid ble den konomiske politikken flagget som tilbudssidepolitikk og dynamisk skattepolitikk. Samme skjedde her p 1980 tallet. Det var rett at skatteendringene i USA ga stimulanser til konomien, men det var ettersprselen som ble stimulert, mer enn tilbudssiden. Alts Keynesianske stimulanser som tilbudssidekonomene paradoksalt nok tok avstand fra bde i USA og i Europa.

2) Skatteendringene gjorde at de alle rikeste beholdt mer av inntektene, og formuer kte.

3) Etter slutten av 1980 tallet har oljeprisen variert noe, men den har kommet opp p et hyt niv. Dette har gitt mange kte inntekter, bde direkte og indirekte, og ikke bare i Midt-sten. Oljepenger er blitt investert i mange land, ikke minst i USA.

4) Det har oppsttt en kultur, ikke minst i USA, hvor ledere i store foretak, har skyhye inntekter som ikke kan begrunnes i ekstrem produktivitet eller ekstreme alternative lederjobber.

Ulikehetene har kt i Norge, men fremdeles er Norge et land med strre likheter enn i andre land. Figuren nedenfor viser dette. (Gini koeffisienten er lik null hvis alle har lik inntekt og lik 1 hvis en person har all inntekt. I figuren er koeffisienten multiplisert med 100 og er dermed i prosent)

Til tross for at skattene i Norge ogs er blitt mindre progressive, s er de mer progressive enn for eksempel i USA. Viktigere enn dette er inntektsdannelsen i Norge i forhold til i mange andre land. I Norge er det sentraliserte lnnsforhandlinger, en stor offentlig sektor hvor mange med utdanning arbeider og vi har en svrt pen konomi. Lnnsforholdene i Norge har vrt preget av en sammenpresset lnnstruktur, spesielt i offentlig sektor. Lnnsgulvet har vrt hyt, lnnstaket har vrt lavt. Det at norsk konomi er s pen har frt til at en i alle fall har prvd holde veksten i lnnskostnadene ikke for mye avvikende fra utviklingen i andre land. Norge er en oljenasjon og bruker (om enn noe moderat pga handlingsregelen) oljepenger innenlands. Dette kan vi f til enten ved en appresiering av den norske kronen, eller ved ha en hyere kostnadsutvikling enn vre konkurrenter. Hvis vi skal bruke oljepenger innenlands, m med ndvendighet konkurranseutsatt virksomhet straffes slik at ressurser frigjres til produksjon for hjemmemarkedet.

Et annet srtrekk ved norsk konomi er at grunnrentevirksomheter innen olje, gass og vannkraft har et sterkt offentlig eierskap. Det betyr at grunnrenten som jo er ganske hy i disse virksomhetene tilfaller fellesskapet i langt strre grad enn for eksempel i USA. Riktignok kan vi la private drive disse virksomhetene helt ut og beskatte dem. Men i en globalisert konomi og hvor skatteforholdene varierer mye fra land til land kan en risikere at store deler av overskuddene blir internpriset bort.





Et forhold som Piketty tar opp, men kanskje i for liten grad, er mobiliteten mellom generasjoner og ulikhet. I januar 2012 holdt Alan Krueger, davrende formann for det konomiske rdet i USA, en tale hvor han introduserte en ny kurve, The Great Gatsby Curve. Jeg viser en versjon av denne kurven i figuren nedenfor. Den er hentet fra Miles Corak: Income inequality, equality of opportunity, and intergenerational mobility, Journal of Economic Perspective, Vol. 27, 3, 79-102.

Langs den horisontale aksen er inntektsulikheten mlt ved Gini-koeffisienten. Langs den vertikale aksen er mlt den prosentvise kningen i inntekten til en snn rundt r 2000 som flge av en kning i farens inntekt. Vi ser at Norge ikke bare skiller seg ut ved at vi har lav ulikhet mlt ved Gini-koeffisienten, men farens inntekt betyr mindre for snnens inntekt. Estimatene viser at i Italia, UK og USA kan snnens inntekt ke med om lag 0,5% nr farens inntekt ker med 1 prosent. I Norge ker den med bare med vel 0,15 prosent. Arv og nettverk betyr med andre ord langt mer i Italia, UK og USA enn i Norge. Det er selvsagt mye som kan g i arv, ikke bare penger, men ogs evner. Likevel er det ganske klart at nettverk og konomisk bakgrunn betyr klart mer for barnas oppvekst og muligheter i voksent liv i Italia, UK og USA enn i Norge. Den amerikanske drmmen dreier seg om at en for egen maskin kan klatre til topps konomisk og sosialt. Det ser ut som om det er lettere i land som Norge, Danmark og Finland enn i Amerika.

Dagens regjering har tatt bort arveavgiften. Toppskatter er redusert. Det er varslet lettelser i formueskatten. Flere sender sine barn til ressurssterke private skoler. Er vi p veg oppover stigen i retning Italia, UK og USA? Det skal en ikke se bort fra. I s fall vil norsk konomi endre seg med strre forskjeller og mer ustabil konomisk vekst.




konomiske forskjeller og Thomas Piketty - et liberalt perspektiv

Den franske konomen Thomas Piketty har med boken Capital in the Twenty-First Century bidratt til at konomiske forskjeller er hyt p den politiske dagsordenen. Civita og undertegnede har, ogs lenge fr Pikettys bok, vrt opptatt av forskjellsproblematikken. Vi har blant annet gitt ut en rapport om konomisk ulikhet, et notat som tar for seg utviklingen i USA spesielt, og n sist en gjennomgang av Pikettys teori og tall for Norge.

Dette siste notatet presenterer noen av de viktigste tallene og Pikettys tolkninger, og noen av de mest relevante innvendingene og nyanseringene som har kommet i den internasjonale debatten om boken. Det foresls liberale lsninger som ivaretar nsket om begrensede konomiske forskjeller.

Tradisjonelt og forenklet sett er det venstresiden som har vrt mest opptatt av konomisk ulikhet. Liberale og konservative har gjerne vrt mer opptatt av konomisk vekst og personlig frihet, og ment at vekst og frihet medfrer visse forskjeller, som er til tle s lenge de fattigste fr det bedre.

Det er fortsatt riktig at det er mange forskjeller som bde er forklarlige og tolererbare ? av og til ogs positive, ved at de oppmuntrer til innsats og innovasjon. Samtidig viser Pikettys bok at forskjeller kan bli selvforsterkende, urettferdige og unskede, ogs sett fra et liberalt perspektiv.


Marius Doksheim (bildet) er fagsjef i Civita

Meget kort oppsummert viser Piketty at de konomiske forskjellene er stigende i de fleste rike land. Spesielt har det vrt en sterk stigning i ulikhetene i USA. Der har de rikeste 10 prosentene av befolkningen sttt for tre fjerdedeler av inntektsveksten mellom 1977 og 2007. De rikeste har gjort det godt gjennom den finanskrisen som har vrt s vanskelig for resten. Piketty har ogs en forklaring p forskjellsveksten, som skulle bety at forskjellene vil fortsette vokse ogs i tirene som kommer.

Dt, mener Piketty, stiller kapitalismen overfor en ny utfordring. Gjennom de siste hundre rene har markedskonomien, sammen med blant annet velferdsstaten og skattesystemet, bidratt til bde hy konomisk vekst og reduserte forskjeller i befolkningen. Om dette bildet endres, og vi bde fr lavere konomisk vekst og samtidig stigende ulikhet, vil det ogs fra et liberalt perspektiv bli vanskeligere forsvare systemet.

Piketty argumenterer for at kapitalen i rene som kommer vil vokse raskere enn konomien for vrig. Det betyr at avkastningen for de rike, som sitter p mesteparten av kapitalen, vil vre hy, mens inntektsveksten folk flest opplever, vil vre langt mer moderat. Det betyr videre at hardt arbeid lnner seg relativt mindre, mens leve p arv blir mer attraktivt. Strre forskjeller kan gi politiske reaksjoner og et drligere fungerende demokratisk og konomisk system.

Pikettys fremtidsprognoser er mer omdiskuterte enn hans historiske tall. Men i den grad dette viser seg vre riktig, vil det ogs fra et liberalt perspektiv vre uheldig. Markedskonomiens forsvarere har pekt p at markedskonomien, bedre enn alle andre kjente konomiske systemer, sprer velstand, lfter de fattigste, bidrar til demokrati og forbinder innsats og resultat. Liberale har tradisjonelt vrt de fremste forkjempere for sosial mobilitet og fjerning av privilegier. I den grad ulikhetene blir selvforsterkende, og de rike gis anledning til trekke stigen opp etter seg og hindre konkurranse fra andre, er det uheldig. Ulikhet som oppfattes som urettferdig, kan g utover bde velstandsveksten og demokratiet.

Derfor har vi i Civita engasjert oss i ulikhetsdebatten, og ment at ogs liberale perspektiver m med. P den ene siden m ogs markedstilhengere ta inn over seg at ulikhet kan vre uheldig og urettferdig. P den andre siden er liberale perspektiver viktige, fordi det bidrar til at vi ikke glemmer at likhet bare er en av mange verdier i gode samfunn.

Tiltakene for oppn hyere likhet, m nemlig vre balanserte. Vel s viktig som omfordeling, er konomisk vekst, flere arbeidsplasser og hyere inntekter. Skattesystemet kan og br skattlegge hye inntekter hardere enn lave inntekter, men m samtidig legge til rette for verdiskaping og investeringer. Vi m ogs ta hensyn til at de strste forskjellene i verden tross alt ikke er innad i rike land, men mellom mennesker i fattige og rike land. Tiltak som reduserer forskjellene i de rike landene kan gi strre forskjeller internasjonalt.

Faren med gode bker som Pikettys, er at de blir for dominerende i den offentlige debatten, og at man fokuserer for mye p for eksempel ulikhet og glemmer andre viktige faktorer. Men selv om Piketty presenterer interessante tall og teorier, og med det har bidratt til flytte debatten noen skritt, er det mange sprsml om ulikhet som gjenstr.

For eksempel: Hvorfor ser vi ikke den samme utviklingen i andre land, som i USA? Det har vrt en viss kning i forskjellene i de fleste land siden 1970-tallet, men samtidig er det en forbausende stabilitet i mange kapitalistiske land. I Norge er inntektsforskjellene omtrent de samme i dag, som de var midt p 1990-tallet.

Et annet stort sprsml er om tallene er gode nok, og om de sier det Piketty mener at de sier. Piketty har ftt kritikk for overse boligprisvekstens betydning, og for overdrive avkastningen p kapital. At han ikke tar nok hensyn til velferdsstatens omfordeling i beregningene, gjr at forskjellene fort overdrives.

Til sist er det fortsatt en debatt om sammenhengen mellom ulikhet og konomisk vekst. Mye tyder p at for store forskjeller er skadelig for veksten, samtidig vet vi blant annet fra land med plankonomi at for sm forskjeller ogs er hemmende. Det trengs en riktig miks, der ulikhetene oppmuntrer til innsats heller enn etablere privilegier.

Sprsml som disse gjr at vi fortsatt er langt unna en ?fasit? nr det gjelder konomiske forskjeller ? selv om vi med Piketty har flere fakta forholde oss til enn tidligere. Det betyr at vi, spesielt i Norge der stabiliteten er mer fremtredende enn forskjellskningen, br vre varsomme med innfre radikalt ny politikk. Det er forskjeller som br motvirkes ogs i Norge, men de kan mtes med vanlig politikk og ikke en helt ny samfunnsmodell.

Badestudier - et fullverdig studium med en dannelsereise som fundament

Avivind Klungseth Zahlsen,kommunikasjonssjef og studieleder for humaniora ved Gateway Education, Bali


Strand p Bali.


Mange rundt om er overrasket over kunnskapsminister Torbjrn Re Isaksens utspill om skalte badestudier. Det kan virke som Isaksen nsker fremme seg selv p bekostning av det akademiske milj, en solid norsk hyskoletradisjon. Det er mange akademikere som n fler seg misforsttt og nrmest trakassert.

Isaksen har selv uttalt at han skrev masteroppgaven sin p 20 dager fordi han drev med s mye annet under studietiden sine. Han ble kastet ut av kollokviegruppa for lav deltakelse, og angrer i flge universitas.no p den studieretningen han tok. Han bemerker at "ingenting i livet er s komplisert at det ikke kan settes inn i en firefeltstabell".Den enkle vei virker det ikke som om Isaksen selv har noe i mot?Er det derfor han antar at vi andre ogs gjr ting enkelt?S hva gr egentlig hans kritikk ut p?

Her ved Gateway Education p Bali har jeg vrt foreleser siden 2011. Jeg har ogs vrt avdelingsleder en tid. Vi kjenner oss ikke igjen iTorbjrn Re Isaksensutspill. I de studiene som settes opp her vil jeg si at vi ikke sluntrer unna p noe. Tvert i mot. Vi kvalitetssikrer studieoppleggene etter hyskolens kriterier og ml, og som en tilbyder av hyskolestudier p Bali har Gateway Education hele tiden strukket seg mot tilby det aller beste opplegget med kremen av det vi kan oppdrive av forelesere og instruktrer. Vr foreleser Espen Tnnesen har vrt landslagstrener i friidrett og er n faglig leder for Olympiatoppen. Han har en mengde publikasjoner bak seg som reflekterer hans forskningsinnsats innen treningslre. Avdelingsleder Martin Staxrud har engasjement for Olympiatoppen, og Tron Krosshaug har sin doktorgrad fra Idrettshyskolen hvor han ogs er frsteamanuensis. Vegard Hidalen er Norges ener innen strandvolleyball. Vi har en eminent ex.phil og ex.fac foreleser i filosofi, idehistoriker Ivar Schou. Hvert r fr han og andre forelesere de beste resultater under studentenes evalueringer. Vi har hatt gjesteforelesere som Karsten Hundeide og Unni Wikan her, og ingenting tyder p at de har tatt skade av flyturen hit, de har prestert som om de var i Norge. Seniorfilosofen Arne Nss Sr var den frste filosofen som underviste norske studenter p stranden her i Jimbaran. Siden den gang har mange anerkjente og dyktige akademikere gjestet ya og undervist de norske studentene, tatt vare p studentene faglig og sosialt ? og srget for at grunnlaget for en god eksamen er lagt.Har vr kunnskapsminister selv tatt turen hit? Vet han noe om hva vi foretar oss her nede, akademisk? Har han underskt det som skjer ved de norske skolene her, og det vi tilbyr?

Gjennom et semester p Bali er det et mangfold av aktiviteter studentene vre fr anledning til vre med p. Vi arrangerer fellesturer som innebrer kulturelle innblikk den ordinre turisten bare kan drmme om. Studentene lrer seg at man skal vise respekt for det lokale samfunnet, og at kulturer er forskjellige. Mange ting man tar for gitt fr kanskje en annen vinkling nr man kommer seg bort fra hjemlandet. Noen opplever at de der hjemme sitter med et etnosentrisk syn p ting som skjer utenfor landet, at de stivner til i tanker som frer til akkurat denne typen debatter. I denne alderen er det mange studenter som finner seg selv, for bruke en klisje. Gateways studier gir dem en ballast med internasjonal erfaring tidlig i livet, fr spissing mot master eller doktorgrad. Det kan vre sundt.

Ved vr skole har vi ogs et bredt tilbud av frivillige aktiviteter. Disse er det veldig stor oppslutning rundt om blant studentene. Det sosiale ansvaret settes p dagsorden. Studentene her blir ofte en sammensveiset gjeng og oppslutningen rundt det vi gjr fr en helt annen intensitet enn det vi har erfart fra undervisningsinstitusjoner i Norge. Der smuldrer studentmiljet ofte opp i en uoversiktlig masse med deltids- og heltidsstudenter. Studentene forsvinner inn i Oslo-gryta, eller ut i drabantbyene. De er opptatt med seg selv og sitt.

For samle studentene rund viktige saker gjr vi mye. Vi prver sette bde menneskerettigheter og samfunnsansvar p programmet vrt:

Kerbokan-fengslets rehabiliteringsprosjekt:

Gateway Education har i en rrekke involvert seg i Kerobokan-fengslet. Dette fengslet er beryktet blant annet fordi det har vrt manesjen for spesielle saker. Det gjelder blant annet saken om Bali Nine og Schapelle Corby.

Gateway-studentenes aktivitet i Kerobokan-fengslet har utgangspunkt i Myuran Sukumarans engasjement for bygge opp et utdanningssenter. Det gir de innsatte et alternativ til dop, destruktiv gjengmentalitet og et stivnet liv i rus i trange, overfylte celler. Flere av Gateways lrerkrefter har undervist i fengslet. Idrettsarrangement er blitt satt opp i regi av avdelingsleder Martin Staxrud. Hvert r engasjerer studentene seg i semestrets auksjon der malerier, slvsmykker og designede T-skjorter blir auksjonert bort. De innsatte viser stor takknemmelighet for den innsatsen studentene har gjort. Deres tilstedevrelse i hverdagen er av stor betydning. Dopmisbruken gr ned blant fangene, det er et krav om vre rusfri for delta p dette prosjektet.

redde livet til de ddsdmte som er med p dette prosjektet er naturligvis en stor drivkraft for studentene. For Sukumarans del hviler det p om den nye presidenten setter tommelen opp eller ned ved den siste muligheten for en "bendning". I s fall kan Sukumaran se fram til et liv i fengslet i stedet for bli skutt. Prosjektet i Kerobokan har ogs bidratt til sette fengselssituasjonen og sprsmlet rundt straffens betydning p dagsorden ved Udayana-universitet, som n ogs bidrar med sin kompetanse innen blant annet psykologi. Blant annet har dette universitetet jobbet med overfre erfaringer med hensyn til livskrisehndtering blant HIV/AIDS-pasienter slik at dette ogs kan brukes blant langtidsdmte i Kerobokan-fengslet.

Jakarta-slummen, UPC og Hungry Children Action Program.

Gateway har lenge engasjert seg i Jakarta-slummen, der ogs professor Karstein Hundeide drev mye av sin forskning. Hvert semester gr turen til den verste delen av Senen-omrdet. Der fr studentene anledning til bruke sin kreativitet til hjelpe de vanskeligstilte i deres vertsland. Dette semestret var det spesielt fokus p ernring gjennom Hungry Children Action-programmet. Med assistanse fra Gateways ernringsforeleser Karoline Wergeland Viul, som underviser ved Gateways PT- og Idrettsavdeling, fikk studentene laget ernringspakker som ble delt ut. Viktigst var likevel arbeidet med kartlegge ernringssituasjonen blant barna i slummen, og de kreative prosessene som studentene var delaktige i sammen med Karoline Viul for bekjempe underernring i en av verdens tyngst befolkede byer.

Gateway Education har et samarbeid med Urban Poor Consortium (UPC) i Jakarta. Den Indonesiske aktivisten Wardah Hafidz er for yeblikket denne organisasjonens koordinator. Hun er kjent for sitt arbeid med menneskerettigheter, gentrifisering og demokratisering i Indonesia, og hun har vunnet flere internasjonale priser for sitt arbeid. Studentenes besk hos UPC i Jakarta gir en inngende innfring i den problematikken som en storby av dette kalibret har, bde politisk, medisinsk, og med hensyn til sanitrforhold og logistikk. I mte med UPC fr studentene mest av alt erfare hvordan de fattige til stadighet blir fortrengt av den kapitalrike forretningseliten, som frer til tvangsflyttinger og til en stadig drift inn i mer og mer uverdige forhold for de fattige i denne storbyen.

Dahrmajati-barnehjemmet

Vi samarbeider ogs med et barnehjemsprosjekt p Bali, som studentene ukentlig besker og samler inn penger til. Da jeg intervjuet Henriette Thorsbye degaard, lederen for barnehjemsgruppa i Gateways sosialkomite, s kunne hun fortelle flgende:

-De fleste av barna er foreldrelse eller kommer fra svrt fattige familier. Nr barna kommer til barnehjemmet blir de ikke adoptert bort, for de skal vokse opp med hinduistisk tro, i tillegg til at "mor og far" p barnehjemmet vil ha kontroll over de. Barna fr lov til holde kontakten med eventuell familie, og tilbringe hytider med de. Det er ingen som jobber p barnehjemmet, og det er slik at de eldste barna tar vare p de sm. De eldste lager ogs alle mltidene hver dag. Barna p barnehjemmet fr 1,5 krone av staten som de skal leve p hver dag. De fr n ogs gratis skolegang til og med ungdomsskolen. Er de spesielt flinke s kan de ogs bli sponset med schoolarship til videre utdanning

For et relativt lite studiested med i underkant av 200 studenter tilbyr vi et innsyn i verden, en mulighet til se virkeligheten slik den er. Kan noen hyskole eller universitet i Norge vise til flere fagrelaterte tilbud per student? Vi gjr ikke dette lettvint.

Vi tar ISO 26 000-standarden om samfunnsansvar p alvor. Vi strekker oss s langt det er i gi studentene en dannelsesreise der internasjonalisering settes p dagsorden. At det formelt faglige er p plass, det srger bde vi i Gateway og vre samarbeidende hyskoler naturligvis for. Jeg fler at ministeren overprver NOKUT p en kafe i Oslo sammen med Aftenposten, i et forsk p skape en politisk kometkarriere. Noe slikt ville aldri blitt akseptert p Bali, og det vet studentene vre om. Her fr de vite at respekt er noe man viser for alle. De fr litt dannelse.

ivind Klungseth Zahlsen

Kommunikasjonssjef og studieleder for humaniora ved Gateway Education, Bali

Herr Bademinister!

Kunnskapsministeren vil avvikle ordnigner der norske studenter kan studere i utlandet, og f studiepoeng fra norske hyskoler.

Av Rolf Salveson, programansvarleg Hgskulen i Sogn og Fjordane/Gateway College, 2006-dd
Rolv Salveson

Sogndal 10. juni 2014



Utdanningsministeren T. R. Isaksen vil avvikle det han kallar Badestudier - snarast. Han grunngjev avviklinga med at han er sterkt i tvil om kvaliteten p studia. Aktrane som driv utdanninga, studentane, foreldre, faglrarar er provoserte over ministeren sitt utspel. Sprsmlet er:

Kva veit ministeren om studiekvaliteten p det han kallar skalla badestudier? - og korleis kan han vurdere kvaliteten utan frst underske den?

Hgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) har hatt samarbeidsavtale med Gateway College (GC) sidan 2006 om desentralisert idrettsutdanning. Pstanden fr ministeren om manglande studiekvalitet er srs uheldig og har store negative konsekvensar, - mest for studentane som risikerer sitte att med eit B-stempla vitneml, men ogs for vr eigen institusjon, som ogs fr pfrt eit B-preg

Samfunn i endring?

Med tida endrar ting seg, og vi ser at fleire ungdommar vil reise ut i verda. Ungdom m sjlvsagt sjlv fr velgje kva dei vil studere. Dei vil reise meir, oppleve eksotiske kulturar, dei vil gjerne vere fysisk aktive (det er vel bra, med tanke p skattepengane?) ? gjerne ta utdanning samstundes ? og dei vil gjere det no! Reising og opplevingar kan ha ein verdi i seg sjlv, og dersom ein ungdom fr vere 3-4 mnader i ein framand kultur og lre litt om korleis dei tenkjer og har det, s har det kanskje ein verdi det ogs? Internasjonalisering (reise ut aleine, plass p universitet, undervisning p framandsprk) vert kanskje opplevd som eit soloprosjekt, der faga ein tek kanskje ikkje alltid er kompatible til det norske utdanningssystemet. Ein ekte internasjonalisert student kostar skattebetalarane dobbelt s mykje som ein desentralisert badestudent?

Bakgrunn for irritasjon over utspelet til ministeren om mangel p kvalitet

rsaka til at eg er negativ til utspelet fr ministeren er frst og fremst at han B-stemplar HiSF si desentraliserte idrettsutdanning, og dermed samstundes B-stemplar vrt eige idrettsinstitutt!

Kompetanse og gjennomfring

Vrt badestudium er underlagt nyaktig dei same kvalitetskrava som vi nyttar her ved vrt idrettsinstitutt. Vi nyttar dei same studieplanane, emneplanene, tilsette med lektor- eller frstekompetanse, same arbeidskrav, eksamensform, sensurform (bde ekstern og intern sensor), opptakskrav, vitneml, emne- og studieevalueringar ? i det heile tatt er utdanninga vr forankra i HiSF sitt kvalitetssystem.

On Campus

Samfunnet nskjer seg heiltidsstudenten tilbake, helst p Campus, for betre gjennomstryminga, og dermed ogs samfunnskonomien. Studentane p Bali oppheld seg p Campus (forlesingssal, treningsrom ute og inne), dei har ingen jobb p si og kan difor i strre grad enn studentar heime reknast for fulltidsstudentar. 19-20 r gamle studentar nyttar elles fritida mykje likt om dei bur heime eller borte. Lrarane bur ogs p Campus og er tilgjengelege i langt strre grad enn her heime. I stor grad realiserar vi visjonen om vere tett p studenten, og dermed studentar som trives...

Kvifor kjem s dette utspelet fr ministeren? Kva med kvalitetssikre ministeren sine pstandar?

NOKUT - er ministeren sitt organ for kvalitetssikring av hgare utdanning i Norge. Vi har ikkje registrert nokon uttale fr NOKUT som stttar ministeren sitt utspel om drleg kvalitet. Vi ser gjerne at NOKUT gjennomgr kvaliteten p vr utdanning.

Konsekvensar av ministerens utspel

Ministeren har sett hgskulen, faglrarar, studentar, foreldre i diskreditt med sin uttale om manglande studiekvalitet ? utan kunne dokumentere det. D blir du Bademinister!!

Bemanningsnorm i barnehagen N: Hvem skal opp for de minste barna st?

Av:Therese Halle Isene,barnehagelrer og mor
Krev nok ansatte i barnehagen n: Regjeringens barnehagepolitikk har dessverre en lang vei g. Hva slags oppvekst nsker vi at de aller minste skal f?
Barnehagebarn nedprioriteres subsidielt stadig, samtidig som antallet ettringer i barnehagen har kt radig.
Det er ikke enkelt for kommunene og skulle subsidiene forvalte - resultatet er ofte at de med barnehagene m skalte og valte.
I en kommune er det uendelig mange ulike instanser som trenger; jeg tror ikke det er enkelt og rettferdig fordele penger.
Men nr skal nok vre nok?
Barnehagene stirrer atter en gang p pengeboksens stengte lokk.
Barnehagen er blitt vant til godta lite midler og tle neglisjering.
Hvorfor kan vi ikke la oss inspirere av nabolands lsning?
Finland tr ikke gamble p ressursbesparelser i barnehagen.
Der er det tett bemanning og pedagoger tilstede hele dagen.
Det er en selvflge ha en lovfestet bemanningsnorm for barnehageunger.
De er tross altframtidas styrende hender og talende tunger!

Antall barn er fire (0-3 r) og sju (3-6 r) per ansatt,
og allesom jobber med barna haren pedagogisk utdanning,
dette synes jeg er en flott og eksemplarisk bemanning.
Forskning tyder p at gode barnehager gir harmoniske voksne i framtiden,
s samfunnet tjener positivt p det siden.

Regjering; jeg skriver til dere med forblffelse og undring.

Er ikke alle borgere i samfunnet like viktig?
prioritere alle samfunnsgrupper med respekt og kunnskap, skulle vrt pliktig.

Barna er jo framtidas voksne i verden, burde vi ikke sikre dem bedre p ferden?
Barnehagens status m fram i lyset og trenger et solid lft:
Ikke nedsettende ord, likegyldighet og uforstende snft.

Gi barnehagen kt status og trekk kompetente medarbeidere inn ved heve grunnlnn:
Er ikke den prisen verdt betale for ens engen datter og snn?
Jeg gjentar med et drnn:
Gjr barnehagetilvrelsen mer grnn!

Sterke barnehageansatte og foreldre har forskt ulike strategier som si tydelig i fra (Barnehageoppropet 2012) og enda flere har bedt sin stille bnn:
Regjering, gjennom lovfeste en bemanningsnorm bruker dere naturlig skjnn!

Barnehagen innehar starten p alt:
Uten en god hverdag med tilstrekkelig bemanning,
er jeg redd samfunnet om noen r blir kaldt.

Vi vet ikke nok om hvilke konsekvenser som inntrer,
men jeg tror antallet psykiske lidelser blir fler.

Forskning viser at det er viktig hvordan de sm blir mtt, helt fra de blir fdt!

De trenger stabile tilknytningspersoner som ser dem,
for at utviklingen skal g opp og frem.

S, hva foregr p barnehagens arena?
Kunnskap om de aller minste m til for vekke politikerne og f dem opp p bena.

Barna er prisgitt omgivelsene de befinner seg i, de lever i nuet og preges av det de opplever her og n, hver eneste dag.
Nyere forskning viser at det er uheldig med vedvarende stress og jag.

De sm trenger stabilitet, nrhet, gode relasjoner, tid til utforske og gro:
Jeg vil kalle det Smbarnsro.

De ansatte i barnehagene er fantastiske de; har engasjement og masse gi,
men med lav kommunal sttte og kte krav til dokumentasjon er det vanskelig jobbe uanstrengt og fri.

Hvordan skal pedagogene f nok tid til hvert enkelt smbarnsindivid?
Den store andelen ettringer i barnehage er en ressursutfordring i vr tid.

Det er gjort for lite forskning p hvordan hverdagen til de sm br vre, den store barnehageutbyggingen skjedde fr vi rakk forske og lre.
Enkelte hevder vi gjr et stort eksperiment, at den store barnehageutbyggingen burde vrt satt p vent.

Vi vet at deGODE barnehagene gir trygge, lrenemme, sosialt godtfungerende sm:
prege Norge medDISSE barnehagene er det vi m!

Jeg jobber selv som pedagogisk leder og synes ingen jobb kunne gitt meg strre variasjoner og gleder.
Jeg mener barnehageansatte rett og slett fortjener anerkjennelse og heder.

Det barnehagene trenger s inderlig, er nok ansatte og en pedagogtetthet som gjr mer tid med hvert enkelt barn overvinnelig.
S kjre regjering, styrk barnehagens bemanning!
Lovfest en pedagog- og voksentetthetsnorm.
Frst da skjer kvalitetssikring og barnehagen vil lftes i sin form.

Barna er vrt liv: Gjr barnehagen enda mer attraktiv!

(Nettavisen beklager at bloggformatet har endret deler av forfatterens opprinnelige tegnsetting)

Skal vi drukne i piratvarer?

Falske produkter og piratkopier er i ferd med bli en stor del av den norske hverdagen. P verdensbasis er verdien av dette 4.000 milliarder kroner, noe som er mer enn salg av narkotika eller vpen. Nr skal vre politikere sette foten ned?

Av:Christoffer Vedal, leder NACG

5. juni 2014 markeres World Anti-Counterfeiting Day for 17. gang.

Markeringen er etablert av GACG (Global Anti-Counterfeiting Group) i 1998 for ke bevissthet internasjonalt rundt de kostnader og konsekvenser vareforfalskninger og piratkopiering medfrer. Norge er p ingen mte fritatt slike konsekvenser.

Det moderne samfunnet, med global handel og et digitalt verdenssamfunn, gjr at ogs norske merkevarer, er under konstant press. Intellektuelle rettigheter er en av grunnsteinene i en kapitalistisk konomi som baserer seg p kjp og salg av varer og tjenester. Retten til beskytte og fremme eget produkt gjennom et merkenavn er essensiell for nringslivet.

Merkevarerettighetene er imidlertid under kende press som flge av vrt globale handlemnster. Vi handler i stadig strre utstrekning p nett, og det finnes mange eksempler p at produktet som havner i forbrukernes postkasse er en piratkopi. For liten kapasitet og for snevre kontrollhjemler i grensekontrollen frer til at store mengder uautoriserte produkter og piratprodukter daglig kommer inn p det norske markedet.

Salg av piratkopier er i dag verdens strste illegale virksomhet, og str for en hyere omsetning totalt enn andre illegale virksomheter som vpen, trafficking og narkotika. Den samlede konomiske verdien av forfalskede og piratkopierte produkter er tidligere blitt ansltt til 650 milliarder USD per r. Prognoser for 2015 tyder p at den globale verdien av vareforfalskninger og piratkopiering kan utgjre svimlende 1 770 milliarder USD.

I noen tilfeller er forbrukerne klar over at de kjper et falskt produkt, men i mange tilfeller blir de lurt. Bde forbruker og rettighetshaver av det originale produktet kommer uansett tapende ut - i begge situasjoner. Piratkopierte varer er gjennomgende av betydelig lavere kvalitet enn originalproduktet. Det medfrer tapt goodwill for rettighetshaveren ved at forbrukere som tror de har kjpt et ekte produkt klandrer rettighetshaver ved feil, skader og lav kvalitet. I tillegg rammes fellesskapet hardt av piratkopieringen ved at staten rlig gr glipp av store skatteinntekter. For det private nringsliv er det ogs knyttet store kostnader til arbeidet med bekjempe kopiering.

Nr det er p det rene hvilke omfattende negative, til dels dramatiske, problemer som flger i kjlvannet av piratkopier, er det penbart at det m settes i verk kraftige tiltak for forhindre innfrsel og handel med slike varer i Norge. Ikke bare av hensyn til de deler av norsk nringsliv som rammes direkte, men ogs av penbare solidaritetshensyn, bde med EU og USA, hvor tapet av arbeidsplasser er omfattende og ikke minst med land i den tredje verden, hvor piratkopierte medisiner medfrer ddsfall. Mrketallene er store, men bare relatert til falske malaria- og tuberkulosemedisiner estimeres det med mellom 500 000 og 700 000 ddsfall per r.

Piratkopiering er dessverre sjelden p den politiske agenda i Norge, selv om lovende signaler kom til uttrykk i Stortingsmelding om immaterielle rettigheter i 2013 (Meld. St. 28 2012 ? 2013). NACG vil srlig fremheve flgende fring fra nevnte melding:

Regjeringa ser ogs behov for etablere eit myndigheitssamarbeid som styrkjer den systematiske utvekslinga av informasjon mellom departement, underliggjande etatar og andre interessentar om piratkopiering og varemerkeforfalsking. Eit slikt samarbeid vil kunne danne utgangspunkt for felles kampanjar og andre tiltak. Nrings- og handelsdepartementet vil be Patentstyret om arbeide vidare med eit slikt myndigheitsnettverk for piratkopiering og varemerkeforfalsking.

Dessverre er problemet med piratkopiering langt fremskredent, og handling foran ord er ndvendig dersom dette ondet skal kunne bekjempes i tide.

NACG nsker derfor at norske myndigheter - med Patentstyret i spissen - for alvor melder seg inn i kampen mot piratkopier. En kamp som i for lang tid og altfor stor utstrekning har vrt overlatt til private rettighetshavere.

NACG hper World Anti-Counterfeiting Day 2014 kan bidra til en fortgang i det offentlige samarbeidet mot piratkopiering i Norge.

Christoffer Vedal, leder NACG

Snik snakk av First House

Av: HansGeelmuyden

De som arbeider lukket, har vanligvis noe skjule.

Den siste tids avslringer av First House skaper inntrykk av at hele kommunikasjonsbransjen arbeider fordekt, har hemmelige kundelister, bruker lyssky metoder, og mangler anstendighet og moral.Jeg er lei av bli satt i bs med First House. Jeg har arbeidet i kommunikasjonsbransjen i 25 r. Den preges av serise, hardtarbeidende fagfolk, ikke av sjarlataner.

Jeg hper at bransjens nye etiske regelverk skal gjre det lettere for bransjeforeningen sl ned p uetiske metoder. Regelverket ble vedtatt av bransjeforeningen KOMM i november i fjor. Intensjonen er gjre bransjen mer gjennomsiktig og de som arbeider i den ansvarlige ikke bare overfor oppdragsgiver, men ogs overfor samfunnet.I regelverkets grunnprinsipper str det atmedlemmer av KOMM skal bidra til styrke omdmmet til bransjen. Medlemmene skal jobbe for et pnere samfunn, ytringsfrihet og demokratiske verdier. Videre skal medlemsbedrifter i KOMM og deres rdgivere opptre p en mte som fremmer respekt for og tillit til, kommunikasjonsbransjen, rdgiverrollen og KOMM. De skal oppfordre oppdragsgiver til penhet om kundeforholdet, men respektere behov for konfidensialitet. Og de skal sttte etikkarbeidet ved bidra til at retningslinjene etterleves.

Undergraver kommunikasjonsbransjen

First House hndtering av Troms Kraft, Kina-saken og n sist forsket p aktivt motarbeide norsk klimapolitikk, strider etter mitt syn ikke bare mot intensjonene i KOMMs etiske regelverk. Gjennom sin hndtering bidrar slik virksomhet til undergrave bransjen. I flge Arbeiderpartiets partisekretr Raymond Johansen undergraver virksomheten ogs tilliten til politikken.

I forrige uke avslrte Aftenpostens at First House har sendt en epost til den globale olje- og gassorganisasjonen OGP i London. Bakgrunnen er ekspertgruppen som er nedsatt av det norske Finansdepartementet for utrede om Oljefondet br trekke sine investeringer ut av kull- og petroleumsselskaper. I eposten tilbyr First House kontaktnettet sitt til medlemmene av organisasjonen dersom ekspertgruppen konkluderer med salg. Der norske politikere gjr hva de kan for redde kloden for neste generasjon, arbeider alts First House for aktivt undergrave norsk klimapolitikk mot et mindre honorar. Denne eposten er mye verre ennKina-saken.Kina-saken kan vre et brudd p grunnprinsippene i KOMMs etiske regelverk, og i strid med pkt 2 i i det samme regelverket.Eposten til OGP derimot, viser et selskap med rdgivere som har lidt moralsk fallitt.

Eposten til OGP viser ogs at First House selger nettverk, ikke kommunikasjonskunnskap. I et intervju med First House partner Jan Erik Larsen, som selv har vrt statssekretr p Statsministerens kontor under Jens Stoltenberg, spr Aftenposten;Dere ppeker i tilbudet at dere kjenner personer i ekspertgruppen. Hvem kjenner dere, og hvordan?Larsen svarer;Jeg kjenner ikke s mange for min del, tror jeg. Det er her jeg er opptatt av sprk. To know i denne sammenheng er kjenne til, eller ha kunnskap om i betydningen dette er aktrer som p ulikt vis har deltatt i debatten rundt dette temaet som er aktuelt her.

Tkeprat til Jan Erik Larsen

I Geelmuyden.Kiese er vi ogs opptatt av sprk, og partnerskapet i GK krer snik snakket til Larsen til mnedens tkeprat i mai.

I snart fem r har jeg fremholdt at First House arbeider etter en vennetjenestemodell. En slik modell grenser mot politisk korrupsjon. First House har ansatt en mengde politikere som i en rrekke har operert med mandat fra det norske folk. N fortsetter de operere som politikere, men med mandat fra en eller annen lommebok. Det er forkastelig. Dessuten virker det ikke lenger. Etter regjeringsskiftet i fjor hst har First House feil farge p drakten. Regjeringen er bl. First House spiller i rdt.

Norsk kommunikasjonsbransje er lei av bli sltt i hartkorn med First House

Det er mulig Geelmuyden.Kiese og First House oppfattes som konkurrenter, men vi arbeider ikke i samme bransje. I Geelmuyden.Kiese arbeider vi hver dag med fremskaffe bedre informasjon i den tro at bedre informasjon gir bedre beslutninger og bedre samfunn. Vi er stolte av arbeidet vi gjr. Vi tror det er viktig. Selvflgelig representerer vi en partsinteresse, men kundelisten vr er pen. Det er en forutsetning. De som arbeider lukket, har vanligvis noe skjule. Siste ukers avslringer av First House illustrerer poenget. Ikke skjnner jeg hvordan anstendige oppdragsgivere kan velge First House som rdgiver. Og ikke forstr jeg hvorfor First House skal vre medlem av bransjeforeningen KOMM.

Hold fast og hold ut!

Dette blogginnlegget ble frst publisert p bloggen tilGeelmuyden.Kiese, GK Forum, og er gjengitt med tillatelse.

- Et overveldende antall av vre studenter er fornyde

Bloggen til Karoline Tunglandom hennes srs negative opplevelser som norsk utvekslingsstudent i USA har de siste dagene blitt lest av titusenvis, og kommentarfeltet under viser at svrt mange er misfornyde med sine opphold i USA og behandlingen de har ftt fra organisasjonen Explorius som mange unge norske elever bruker for komme seg ut i verden som utvekslingsstudenter.

N er det lenge siden jeg har oppdatert bloggen, men det er det en veldig god grunn til det. Dette innlegget er langt, men jeg hper du tar deg tid til lese. Hadde ogs satt pris p om du deler dette innlegget for advare andre ungdommer som har tenkt seg p utveksling. Tenk godt over hvilken organisasjon du velger, skriver Tungland i blogginnlegget som n er lest over 100 000 ganger og delt snart 4000 ganger.

Her kan du lese hele innlegget: Et mareritt

Nettavisen har vrt i kontakt med Explorius Education Norway. De nsker ikke kommentere blogginnlegget som n sprer seg svrt hurtig til tross for at de fr massiv kritikk.


Vi kan ikke kommentere enkeltsaker gjeldene vre studenter, men om du har spesifikke sprsml s skal vi gjre vrt beste for svare p disse via epost
, svarer Hanna Sofia som titulerer seg som Senior Program Coordinator nr vi tar kontakt via organisasjonens kontaktskjema etter ikke ha ftt kontakt via telefon.

Vi fulgte da opp med om de kunne informere om antall formelle klager organisasjonen mottar i lpet av et r, og fikk flgende svar per epost:

Et overveldende antall av vre studenter er fornyde med sitt utvekslingsr med Explorius. I flge siste kundetilfreds underskelse i r s svarte 97% av vre studenter at de er fornyd eller meget fornyd med Explorius sitt utvekslingsprogram.

Som alle bedrifter har vi kunder som er fornyde og kunder som er mindre fornyde med utvekslingsprogrammet vi tilbyr. Vi nsker understreke at bde Explorius og vre samarbeidspartnere har en tett dialog og samarbeid for sikre at all mulig sttte og hjelp blir tilbudt til vre studenter i slike situasjoner. Explorius har en egen nd telefon som er tilgjengelig for alle studenter og deres foreldre 24 timer i dgnet, alle dager i uken for sikre at de alltid nr oss.

Explorius og alle samarbeidspartnere i USA og andre land har lokale kontaktpersoner, regionale sjefer og hovedkontor ansatte som er tilgjengelig for studentene nr de har behov for ekstra sttte. Vi flger alle regler og retningslinjer for kommunikasjon og oppflging av studentene i vertslandet og spesielt i situasjoner hvor det kreves at vi handler omgende, skriver Explorius.

Blogginnlegget som startet debatten og kommentarene fra leserne finner du her:Et mareritt

Derfor er Brsen p redkordniv

Fall i volatilitet bra for risiko-aktiva

De siste fem rene har vrt gode r for investorer i aksje- og obligasjonsmarkedene. Begge aktivaklasser har gitt positiv avkastning. Vi kan se dette ved sammenligne verdiutviklingen for fire av Alfred Bergs fond og Oslo Brs? aksjeindeks OSEBX. Hvert av fondene representerer ulike eksponeringer: pengemarked, obligasjoner med god kredittkvalitet, hyrenteobligasjoner og aksjer.


Finansteorien forteller oss at det ikke er mulig si noe om fremtidig avkastning ved se p historisk avkasting. Til tross for dette er det mulig si noe om den relative attraktiviteten gitt risikonivet i finansmarkedene.

Hvis vi bruker dataene i figuren over til beregne rullerende volatiliteter, alts kurssvingninger, eksempelvis over siste 12-mneders periode, s fr vi i bildet i figuren under. Den tydeligste utviklingen over denne perioden er at volatiliteten, eller risikoen, i aksjemarkedet har avtatt betydelig.




Arne Eidshagen, forvalter i Alfred Bergs hyrentefond.

Volatiliteten i hyrentemarkedet ligger ogs under snittnivet i perioden. Rimeligvis er det en sammenheng mellom risiko i aksjemarkedet og risiko i hyrentemarkedet, siden begge er verdipapirer utstedt av selskaper; ofte de samme selskapene. For hyrentemarkedet er det naturlig tenke p volatiliteten som et ml p hvor nr selskapene er mislighold.

Fallende risiko er positivt for risikable aktiva. Nr risikonivet har blitt lavere br verdsettelsen av verdipapirene vre hyere. Dette gjr aksjemarkedets prising p nkkeltall kan vre hyere enn tidligere, og at hyrentemarkedets kredittpslag er lavere enn tidligere. Slik jeg ser det reflekterer disse endringene redusert risiko snarere enn at markedene har blitt dyre.




Skrevet av:
Arne Eidshagen, forvalter i Alfred Bergs hyrentefond.

Taler der andre tier

Av:Dan Odfjell(76), pensjonist

Slik proklamerer forsiden i denne kristne avisen. I hver eneste utgave. Det trre er noe jeg mer enn gjerne applauderer. Det er mangelvare i samfunnsdebatten. Norske riksaviser svikter hva gjelder oppflgning av maktfordelingsrollen som nedfelt i Grunnloven. De benevner hva de bedriver som redigering. Mange samfunnsdebattanter oppfatter det som sensurering. Neppe hva grunnloven mente med ytringsfrihet, at den gjelder i det private rom... Den 4de statsmakt har stor makt og mangt et maktmenneske har forsttt og misbrukt det. Media unnlater holde de tre norske statsmaktene: Stortinget som den lovgivende, regjeringen som den utvende og rettsvesenet som den dmmende, skikkelig i age. Hvorfor?

Ogs ille, i det moderne Norge holdes det offentlige knapt ansvarlig for noe som helst. Som statsrd, eller til nyoppnevnt toppstilling behver du tydeligvis ikke kunne noe, hva gjelder ditt nye ansvarsomrde. Skuespillerfakter, det prate og uten blunke, rett inn i kameraet forvandle sannhet samt bortforklare, det synes tilsettelses-kriteriet. Ntildags har topp-politikere kostbare medie og andre rdgivere rundt seg i fleng, p samfunnets bekostning. Disse ble av DN benevnt som "spindocters" under overskriften "Nr sant skal ties" ifjor. Dette har blitt et raskt voksende demokratisk problem de siste 10 r. Statsrder delegerer dessuten ansvaret til hva jeg benevner "det ikke-folkevalgte tilsettelsesregimet" altsdet rigide langt p vei uoppsigelige embetsverket. Alle skylder p hverandre og unngr, ja pulveriserer ansvaret -- hver gang noe gr galt. Selv om statsrden har ansvaret, slik ogs grunnloven forutsetter.

Denne ansvarsfraskrivelsen ble tydeligst demonstrert ifm 22 juli hvor en ukristelig statsminister pratet som en yppersteprest, og en justisminister som en tkefyrste, begge og flere med uten virkelig ta ansvar, og uten ta den naturlige konsekvensen, smmelig trekke seg. (Hva annet kan forventes av mennesker som ikke har definert sin overmakt, en overmakt som har all makt og som tar det totale ansvaret). Slik manglende konsekvensoppfrsel undergraver alvorlig ethvert embedsansvar, ja ansvar og moral i landet helt generellt. En meget uheldig variant av eksempelets makt.

En Gjrvkommisjon i det private nringsliv ville uvegerlig frt til noe annet. Dessuten, konsekvensansvar har i hyeste grad med respekt for roller gjre, omtalt i boken Makt Myter Media. I kapittelet "Hvilken ledertype dyrkes i dagens politiske klima" brukte jeg, og kun som eksempel Eskil Pedersen, han som flyktet og deretter ly om det. Stakkers mann, han fikk panikk og forsvant opp Tyrifjorden tiltross for tre rdgivere ved sin side. Med mobiltelefoner. Problemet er, pratedyktighet synes viktigere enn personlig handlekraft og sunne sanne holdninger. Slik jeg ser det. Men det er bare meg.

Flgelig er jeg alvorlig bekymret for landets fremtid, og av flere grunner. Men i denne avisen og idag er det naturlig spesielt ppeke at flere av Arbeiderparties topper foretrekker Det Humanetiske Forbund. Hvorfor sosialistene, som ikke har monopol p det humane, aktivt og mest skjult motarbeider kristendommen, og derved samtidig landets dype tradisjoner, har disse ikke villet forklare oss, svidt jeg vet da. Men jeg utfordrer dem, vr rlige, og slutt med tkesnakk a-la Raymond Johansen, den store partisekretren. Han som ville forbedre "retorikken" til neste valg for oppn flere kristne stemmer... Dette alt mens innflyttede aktive muslimer i kende antall ikke tilsvarende blir motarbeidet for sin tro. Mange av disse underkjenner og forakter oss kristne og andre naive nordmenn, for ikke si kvinner. Men tar gjerne imot vre penger, selvsagt. Tilsvarende politisk motarbeidelse av deres tro eller symboler ville de aldri akseptert. Et videre blikk til Midtsten eller Afrika vil vise, ja bevise, at de kristne p aller verste mte forflges og drepes, hele kristne landsbyer blir eliminert av fanatiske muslimer. Hvorfor skal kristendommen her, og tildels ellers i Europa nedkjempes? For vrt land og folk, hvilken fare representerer kristendommen med sin milde moralske forkynnelse? Jeg forstr det ikke. Men kanskje sosialistene nvil fortelle oss.

En drosjesjfr i Bergen fortalte meg for etpar dager siden at 9 av 10 passasjerer var imot ikke-europeisk innvandring. De trodde verken nordmenn eller muslimer virkelig ville integreres, eller trodde p integrering, noensinde. Ennvidere, at oppunder fjellet Lvstakken var en getto under utvikling. Jeg vet ikke og visste ikke. Muligens er utsagnet ikke representativt for landet forvrig? Men det vet jeg, at media indirekte formidler en ganske annen historie. De omtaler knapt samfunnets integrerings problemer og de enorme kostnadene derved.

Hvem skal vi s tro, samfunnsbarometeret drosjesjfren eller det "offisielle" Norge? Og hvorfor av sistnevnte omtales slike problemer konsekvent og bare - i den grad de omtales i det hele tatt - som utfordringer? Igjen, media avspeiler slett ikke, de misrepresenterer samfunnsrealitetene. De tier. Og da er vi tilbake til begynnelsen av denne kronikken, det trre. At s fpent trr st frem er et klart sykdomstegn og farlig for demokratiet og for landet. Ogs det omtalt i boken nevnt over.

Kort om Dan Odfjell:

Dan Odfjell er en av Norges mest eksponerte skipsredere. I 1988 kjpte Odfjell 8 skip fra Kypros rikeste mann, John Fredriksen, hvor Fredriksen litt senere p kvelden skrek ut p et av Oslos hotteste utesteder: Jvla bnder, i dag har jeg tjent en halv milliard!

Den 76 r gamle begensrederen har de siste rene hevet seg mer og mer inn i samfunnsdebatten og for to r siden fikk han mye oppmerksomhet da han gikk ut mente at Ap utnyttet 22. juli. Siden har Odfjell flt seg sensurert av norsk media.

Ikke kdd med ytringsfriheten min VG-Anders

Det er denne skriftelige uttalsen fra VGs kommenator Anders Giver som fr informasjonsrdgiver Jarle Aab til reagere:

PR-bransjen br holde seg utenfor all annen samfunnsdebatt enn den strengt PR-faglige.

Av:Jarle Aab

Anders Giver er ingen hvem som helst i norsk presse, og hans kommentarer flytter makt. Det erderfor spesieltt tragisk at nettopp han tar p seg rollen som en ytringsfrihets-politimann og vil innskrenke en grunnleggende menneskerett for de mange tusen som arbeider med informasjon og PR i Norge. Skulle PR-bransjen lagt seg flat for Givers bemerkelsesvedige ustpill hadde jeg ikke kunne ytret meg slik jeg gjr n, fordi denne saken ligger ikke inn under det strengt PR-faglige.

Alt som truer menneskers rett til ytre seg er selvflgelig demokratiets fiende. Skal PR-bransjen ta Givers utspill p alvor innebrer det for eksempel at den aldri kan ytre seg om VGs journalistiske kvalitet, ei heller reise andre samfunnsrelevante problemstillinger som ligger utenfor det strengt PR-faglige. S for vre svrt tydelig og for bruke VGs tabloide sprk:

Ikke kdd med ytringsfriheten min VG-Anders.

For understreke at dette er en viktig debatt ta med Giver, har jeg lyst til minne VGs kommentator om Vr Varsom-plakatens utgangspunkt. Der defineres pressens samfunnsrolle til vre en garantist for ytringsfriheten og den plegger pressen en plikt om la ulike syn komme til uttrykk. Skulle Givers nydefinisjon av hva ytringsfrihet innebrer f gjennomslag i hele norsk presse, br pressens etikk-plakat omskrives.


Veien til det viktigste hndtrykket

Av:Svein Grnnern,generalsekretr i SOS-barnebyer Norge

Nettavisenhar spurt sine lesere hva som er verdens viktigste hndtrykk. Vi i SOS-barnebyer vet hvor det viktigste hndtrykket finner sted - og hvor vanskelig det er komme dit.

Ett barn, n lrer, n penn og n bok kan forandre verden. Det var budskapet til Malala, den pakistanske jenta som ble forskt drept av Taliban fordi hun ville g p skolen. Da hun talte til FNs generalforsamling i juli 2013 understreket hun behovet for at alle barn m kunne g gratis p skolen. Skolene m vre frie for vold, sa hun. De m vre et trygt sted lre, beskyttet fra overgrep og terror.

Utdanning er noe av det viktigste i barns liv. Det gir alle en mulighet til komme seg ut av en vanskelig livssituasjon og bygge sin egen framtid. Stadig flere begynner n p skolen, men uten en trygg familie er faren stor for at de slutter fr de har fullfrt. Barna trenger skolepenger, oppflging i skolearbeidet og nok nringsrik mat til at de kan konsentrere seg om undervisningen. Mangler de en trygg familie er ogs sjansen stor for at de gravide eller giftet bort som tenringer, eller satt i arbeid eller m tigge for skaffe inntekt til familien.

Alle barn trenger denne hjelpen. Og vi vet at det er srlig viktig hjelpe jenter. Da hever vi alderen for barnefdsel og ekteskap, gir dem muligheten til forsrge seg selv og starte egne virksomheter. Nr de fr egne barn blir ogs de oppmuntret til g skolen. Slik skaper vi selvstendige, kunnskapsrike individer og legger til rette for trygge familier og gode, likestilte samfunn.

Ikke alle nsker seg dette. Derfor er jentene som tar utdanning ogs en trussel. Kreftene som motsetter seg endring er mange og til dels voldsomme. Det ser vi ikke minst i Nigeria, der nr tre hundre jenter er bortfrt fra skolen de gikk p. Det er n n mned siden kidnappingen, og jentene er fortsatt i hendene p sine kidnappere. Den langsomme responsen fra nigerianske myndigheter sier ogs sitt om jenters stilling i enkelte fattige land.

SOS-barnebyer er til stede i 133 land og territorier over hele verden. Vi er i rike land og fattige land, i voksende konomier og i katastroferammede omrder. Vi vet hvor viktig utdanning er for utviklingen av et samfunn. Men vi vet ogs hvor mye som m vre p plass for at barna i det hele tatt skal komme seg p skolen og dra nytte av utdanningen. Heldigvis satser Norge og andre vestlige land stadig mer p utdanning for vanskeligstilte barn i andre deler av verden. Men vi m ikke glemme legge til rette for stabile familier og den trygge omsorgen barna trenger.

test

SOS-barnebyer jobber bde for holde familier sammen gjennom tilby arbeidstrening og helsetjenester, og for gi barn et nytt hjem nr de ikke lenger kan bo sammen med sine egne foreldre. Trygge rammer gir barna muligheten til bde leke og lre.

Da m vi ogs srge for at utdanningstilbudet nr alle. Det er viktig at krav til skoleuniform, skolepenger eller andre regler ikke er til hinder for at de mest srbare barna kan komme inn. En 14 r gammel jente i Rwanda fortalte oss at hun mtte slutte p skolen, siden hun var aleneforsrger for sine yngre ssken. Hun betalte for deres skolepenger gjennom prostituere seg selv. Mange gjr alt som str i deres makt for at enten de selv eller noen i familien deres skal f muligheten til ta en utdanning. S viktig er det.

Fortsatt er det mange millioner barn som ikke har tilgang til utdanning. Og selv der barna har rett til utdanning, kan det vre andre rsaker til at de ikke kommer seg p skolen. Mange lever i krig og konflikt. Mange har syke foreldre eller yngre ssken som de passer p. Mange lever i voldelige hjem. Og mange - som Malala - risikerer terror og represalier hvis de likevel gr p skolen.

Malala gjorde det likevel. Hun kom fram til det viktigste hndtrykket i vre liv, nemlig hndtrykket med lreren som mter oss frste skoledag og hilser oss velkommen. Det er hndtrykket som pner opp en helt ny verden av kunnskap, muligheter og framtidshp. Dette er hndtrykket som endrer verden. Derfor er det ogs et hndtrykk alle barn fortjener oppleve.

Norge og verden

Av:Dan Odfjell(76), pensjonist

I dette landet er vi alle sosialdemokrater. Noen bare mer enn andre, alt mens de insisterer p at vi alle er like. Den sosialistiske elite og deres politisk utposisjonerte kontrollrer, her som ellers i verden, hever seg selv hyt over dette likhetsidealet. Slike er derfor imot etniske nordmenn og andre som stiller kritiske sprsml, som tenker annerledes. Disse ties ihjel og/eller skes retorisk nedkjempet. Offentlig penhet og mangfold - demokratiets forutsetning - de rette seg knapt om. Disse begrepene er redusert til media-polerte fraser; et bedrag mange ikke ser. Selv ikke etter 22. juli.

Bemerkelsesverdig derfor, at muslimer og andre nyankomne fremmede som tenker annerledes - de fleste sgar med sterke kulturreligise normsett - synes foretrukket. Enn s lenge. Dette utrolig nok samtidig som venstresiden sker Norge avkristnet. Hvorfor tradisjonell kristendom motarbeides vil imidlertid ingen forklare oss. Hva kan grunnene vre til slike store samfunnsmessige motsetninger og paradokser?

Jeg er ikke sikker. Men jeg inviterer til diskusjon. Det er vel for konspiratorisk tro at dette er bevisst, at det p sikt er for befolke landet p nytt og med en ny religion? Mer trolig har det med norsk naivitet gjre. Kanskje manglende eller overfladisk internasjonal erfaring? Eller at noen kynisk pretenderer norsk prektighet, ja humanitet p flertallets bekostning.

Helt fra Romerrikets tid har makthavere srget for brd og sirkus til folket. Dette for stagge interne opprr. De steuropeiske landene var opptatt av presist det samme. Et eksempel fra idrettens verden er, hvordan de hensynslst tok i bruk dop for vinne respekt med internasjonale medaljer, internt for fremst som vellykkede. Atletene fikk sjelden vite om de helsemessige skadevirkningene. Det var neppe i den bestende maktens interesse.

I Norge blir mange beruset av vre skilpere. Det som glemmes, er at internasjonalt er dette en smal idrett. Men vi tilrettelegger for slik toppidrett ved bruk av store ressurser. Mange, ogs utlendinger, kan bli forledet av disse f personlig hardt-trenende verdensmestre til anta oss bedre enn vi er. Er dette meningen og bevisst politikk?

Men Norge i verdensbildet er min rde trd i dag, og hvordan er egentlig vrt omdmme blant opplyste mennesker utenfra? Kanskje mest som et bortskjemt lite folk av kunnskapslse oppblste nyrike, som hylytt tror seg best? Jeg vet ikke nok til vre for bastant. Om vi skjemmer oss ut som brkete masseturister er det ille. Men verre er det at toppuniversitetene der ute, de underkjenner dagens norske studenter. Ogs disse ofret p likhetsidealets alter. Grunnet, tilsynelatende, de dramatiske skolereformene initiert for 20 r siden av en Gudmund Hernes.

Ethvert land trenger helter, noen virkelig se opp til. Amundsen og Nansen bidro til skape den norske nasjonalflelsen som frte til unionsopplsningen med Sverige i 1905. Men hva vi som samfunn n styrer mot drftes overhodet ikke, hverken av de f toneangivende norske intellektuelle, eller politikere i den offentlige debatten. At dette langsiktige kardinalsprsmlet ikke drftes er hyst bemerkelsesverdig.

Norge er intet drlig land. Men, et virkelig demokrati m kunne tle pen debatt om sannhet og verdier. Mye av min kritikk ligger i antologien Makt Myter Media, ved redaktr Frode Fanebust. Undertittelen "Det er mye verre enn du tror" ble et upopulrt postulat. Antagelig forklaringen p at en samfunnskritisk bok fr Stortingsvalget ble skt stoppet av noen blant oss.

Verden skryter av oss. Dette iflge riksavisene og NRK. Men norsk popularitet synes kjpt og betalt, drevet frem av en industri av statsfinansierte frivillige hjelpeorganisasjoner, skalte NGOs (Non Governmental Organizations). Verdens mottakere kommer gjerne til Oslo for takke, eller for mer penger. Aftenposten opplyser at Norges bevilgede 30 milliarder gr til, i alt 112 land. Avsatt er 15 millioner til demokrati og lignende i Kina...

Et resultat er at norske politikere i mediene programmessig bermmes av tilreisende potentater og andre. Slikt blir det propaganda av: andres skryt kombinert med fremhevet selvskryt blir nrmest uslelig. Egnet til bortforklare og/eller til dempe kritikk mot alt som forsmmes. Norsk universalmedisin er blitt penger. Alltid mer penger.

Men utenlandsk skryt er bare det, klart ikke til leve av. Vre politikere imidlertid, de soler seg. Er det urettmessig av meg bruke selvopptatte Erik Solheim som eksempel? Burde vi ikke raskt n kunne bestemme at nok er nok, for lang tid fremover, nr vi vet at mye av pengene ender i de korruptes lommer? Som boken Makt Myter Media dokumenterer: Diktatorer lever godt p norske penger. Terror og krig finansieres av vre bistandsmidler. Det er p tide tenke annerledes. Det kan ikke lenger tillates at frivillige hjelpeorganisasjoner styrer bde politikk og premisser. Stortinget m sette skapet p plass.

La oss ikke duperes av oljepenger, bistandsmidler og fine talemter. Vre politikere belnnes med norsk nominering til et ftall internasjonale meget godt betalte toppstillinger... Som Obama sa det for et par r siden under Stoltenbergs besk i det Hvite Hus: Norway punches above its weight. Dette sier han gjerne til sm nasjoner. Det var retorisk glitrende for Stoltenberg, og uskadelig for Obamas hjemmepublikum. Nettopp fordi, slike som p utebane flotter seg ved bruke undig mye penger - p engelsk kallt suckers - de er selvsagt velkomne. Slikt gr jo p bekostning av noe. Som for eksempel infrastruktur p hjemmebane. Der ser de fleste av oss store forsmte oppgaver.

Dette at verden vil bedras, det forstr det internasjonale samfunnet tydeligvis langt bedre enn noen selvgode "idealister" fra det hye nord. Om da disse faktisk er idealister. Ikke reinspikka kynikere. Ogs her kan sannheten vre Mye verre enn du tror.


Kort om Dan Odfjell:

Dan Odfjell er en av Norges mest eksponerte skipsredere. I 1988 kjpte Odfjell 8 skip fra Kypros rikeste mann, John Fredriksen, hvor Fredriksen litt senere p kvelden skrek ut p et av Oslos hotteste utesteder: Jvla bnder, i dag har jeg tjent en halv milliard!

Den 76 r gamle begensrederen har de siste rene hevet seg mer og mer inn i samfunnsdebatten og for to r siden fikk han mye oppmerksomhet da han gikk ut mente at Ap utnyttet 22. juli. Siden har Odfjell flt seg sensurert av norsk media.

Sin egen verste fiende

Av: Even Aas-Eng,Founder & CEO iwww.VentureFactory.no

Norske mediehus har en merkelig tendens til bestemme seg for samme strategi. Frst bestemte alle seg for at Ipaden var fremtiden, det tapte de mye penger p. S bestemte alle at brukerbetalingen var redningen, det har ingen av dem tjent noe p enn. Under Nordiske mediedager i 2014 virker det som bransjen har bestemt seg for at undergangen er nr med mindre et moderne kontorlandskap i Bergen p mirakulst vis lser floka.

Google og Facebook fr skylden. De er umulig konkurrere med og de stjeler alle annonsekronene som burde gtt til norske medier. Det faktum at de to selskapene representerer de strste og billigste distribusjonskanalene for norske mediehus gjennom historien, nevnes ikke med et klyva ord.

At Schibsted spiller p frykten for det ukjente er forstelig. De nsker fritt spillerom for ytterligere suksess. Schibsted har gjort en formidabel jobb i transformere et tradisjonelt mediehus til et digital kjempe av internasjonalt format. Siden finanskrisen har selskapets verdi steget fra 2 til 35 milliarder. Det amerikanske hedgefondet Luxor Capital Group har valgt investere stort i selskapet og sitter p 6,5% av aksjene. Luxor har kontorer p Manhattan, de vet hvilke selskaper som er notert p NASDAQ. Ja, store deler av verdiene i Schibsted er knyttet til de internasjonale rubrikksatsingene, men Finn.no alene er verdt rundt 10 milliarder og i 2014 kan VG?s digitale inntekter passere 800 millioner.

De andre norske mediehusene som klager br ta en grundig titt i speilet. Det er ikke Google/Facebook som tar fra dem verdiskapningen, det er en feilsltt investeringsstrategi eller mangelen p en, som er i ferd med bli norske mediehus sin verste fiende. Hva blir brukt av midler for bygge nye digitale inntekter og hva brukes de p? Fra utsiden ser det ut som det meste pumpes inn i utviklingen av betalingsmurer som hegner om forretningsmodellen de har levd p i 200 r. Er dette det beste svaret p trusselen fra Mountain View og Menlo Park?

Hvorfor investeres det ikke mer i de helt penbare vekstomrdene som Google/Facebook tjener gode penger p? Et samlet byrnorge nsker legge mer penger p webtv, det er vrient med mindre du gir pengene til Youtube, resten er utsolgt. Mange annonsrer kunne tenke seg annonselsninger som selges p tvers av web og mobil. Da m man nesten henvende seg til facebook, alle norske mediehus selger produktene separat. Hvorfor brukes ikke medienes distribusjonskraft til bygge opp nye inntektsbringende tjenester i randsonen av deres tradisjonelle virksomhet? Og hvorfor m de p dd liv gjre all utvikling selv?

Nr VG i lpet av 4 r lfter omsetningen p webtv fra 0 til (kanskje) 150mill, s kommer det etter tunge investeringer i innhold, teknologi og kompetanse. Nr andre mediehus ikke evner gjre noe i nrheten av det samme skyldes det lave investeringer, lite innhold og for lite kompetanse. Hadde midlene som medie-Norge har pumpet inn i apper og betalingsmurer de siste rene blitt brukt p bygge webtv-markedet hadde det vrt dobbelt s stort.

Nr Nettavisen dobler omsetningen i lpet av tre r er det et resultatet av tenke litt annerledes. Godt tradisjonelt salgsarbeid i kombinasjon med nye mter skape sidevisninger samt introduksjonen av nye integrerte annonseprodukter. Det er ikke alle som liker det siste, men Nettavisen har tenkt nytt og det fungerer. I 2014 er de like store eller strre enn Dagbladet.no.

Utfordringene til norske mediehus starter p toppen. Den digitale kompetansen til den gr eminense er under pari og nr ledelse og eiere str i den umulige spagaten mellom synkende inntekter fra tradisjonelle kanaler og inntekter fra nye som ikke stiger hurtig nok, fr det fatale konsekvenser. Hvis norske journalister er bekymret for fremtiden burde de kreve nye strategier og direktrer.

SAS, hvorfor er dere s kjipe?

Av: Magnus Blaker - journalist i Nettavisen

Trygt plassert i sete 6D p et tidlig ettermiddagsfly fra Mnchen kommer beskjeden: Boarding er gjennomfrt.

Foran meg ser jeg fem rader, hvorav bare n tilsynelatende har noen passasjerer.

Resten av flyet er relativt fullt, og det er mange som har havnet p de beryktede B/E-setene.

Den litt aldrende damen ved siden av meg har vrt litt ekstra uheldig. Hun har havnet ved siden av to ukjente, relativt breiskuldrede karer.

Hflig henvender hun seg til en av flyvertinnene og spr om det er mulig flytte seg til en av de mange ledige seteradene.

Svaret er kontant: Nei!

Damen i SAS-klr momler noe om at noen har bestemt det, og s er den samtalen over.

S mens noen sitter trykket sammen i SAS' etter hvert utslitte stolseter, skulder til skulder - der hver eneste bevegelse er forstyrrende for sidemann - teller jeg sju ledige tresetere p radene foran

Noen har bestemt at det skal vre slik.

Service, det er Shell det.

Fra barneskirenn til barneoppdragelse

Forfatteren er Sigurd Granmark, foredragsholder og tidligere toppsjef i Adidas Norge AS. Blogginnlegget ble frst publisert phttp://hvittiger.no/blogg/

Petter, du er en selvopptatt og bortskjemt drittunge! Dessverre har du ikke forsttt det, eller blitt fortalt det av de som har det som jobb fortelle deg det. Derfor dundret din 2 r lange narsisstiske reise i grfta p Bysen.

Petter Northug er 100% ansvarlig for sine handlinger, og m ta konsekvensen for disse. Forutsigbart og patetisk forskte han skjule konsekvensen av egne handlinger ved lpe fra stedet. Selvflgelig gjorde han det! Det er dette Team Northug har gjort de siste rene. Nektet ta konsekvensene av Petter sine handlinger. Drlige resultater blir av teamet forklart med sykdom, ski og mangel p form, mens middels resultater blir hauset opp som om han er p gang igjen. rlige evalueringer gjennomfres ikke.

Den eneste konsekvensen de ikke kan skjule, men som de skal mles p er resultatlisten. Den er en direkte konsekvens av adferden til teamet de siste rene. De har feilet totalt.

Nr Petter satt sammen Team Northug, var det utrolig flaks at det beste prestasjonsfremmende miljet i verden var rett i nabolaget, og i han og senior Northug sin vennekrets. Motivet for valget var sikkert godt, men allikevel katastrofalt.

Team Northug gjr alt han ber om, men det m p ingen mte forveksles med at de gjr alt for at han skal bli verdens beste skilper, selv om det er det som er jobben deres. De opptrer som tjenere uten talerett for en gutt som i flere r har trengt det motsatte.

Hvis vi spiller filmen om Cirkus Northug fra sndag morgen og bakover de siste 24 mnd, vil vi se en treningsdagbok full av hull, utallige byturer, hplst fokus og totalt fravr av sterke ledere. Northug hndplukker folk som sier det han vil hre, og ikke det han br gjre. Fler de at det er urimelig at de fr dette fokuset, s er det nok en bekreftelse p at de ikke forstr, eller har vrt med formulere oppdragsteksten.

Bilturen sndag morgen startet for flere r siden. Heldigvis fikk forelpig endestasjon kun materielle skader. Skal Northug prestere igjen m han ansette folk som srger for at han kun gjr tre ting i fremtiden; sove, spise og trene. Synes Petter det er en kjedelig oppskrift br han legge opp umiddelbart. De beste setter en sammenheng mellom det de gjr og det de burde gjre (sove spise og trene). Hvis ikke dette matcher planen, s er det null poeng endre p planen, du m justere mlet.

De beste er der for gjre han til verdens beste langrennslper og ingenting annet. De skal ikke bygge egen karriere p Petter ved sette navnet hans p egne bker, f spennende sponsorturer, spille poker i Vegas, steke pizzasnurrer, fikse VIP plasser p utesteder eller koordinere kvinnelige bekjentskaper og nattlige besk.

Nr musikken er stilnet, og det du kan er danse, br du forlate dansegulvet. Musikken stilnet natt til sndag og dansen rundt gullkalven er over. Team Northug br selv trekke seg og bruke tiden p kapitalisere p markedsfringen de har ftt av gullkalven. Den dansen kjenner de godt og det er mange dansegulv i nabolaget.

En selvopptatt og bortskjemt drittunge er ikke noe Northug trenger vre resten av livet, men frem til han forstr at det er det han er, s vil han fortsette vre det. Lojalitet er kreve at Petter flger planen hver eneste dag. Gevinsten til teamet er at Petter nr sine ml. Alt annet er manglende forstelse og misforsttt lojalitet.

De som skal jobbe med Petter, m frst bidra med barneoppdragelse, fr de starter jakten p nye barneskirenn. Norge str p opplpet venter p deg Petter! P plakatene str det; BARNESKIRENN!!

Forfatteren er Sigurd Granmark, foredragsholder og tidligere toppsjef i Adidas Norge AS. Blogginnlegget ble frst publisert phttp://hvittiger.no/blogg/

#Northug

Kristin Spitznogles svar til Tjomlids blogg

Nettavisen-blogger Gunnar Tjomlid gr lrdag hardt ut mot Kristin Spitznogle i sin blogg kalt Kristin Spitznogle og Q10-blffen.

Les hele bloggen her.

Her er Spitznogles svar:

Mten Tjomlid fremstiller saken medfrer ikke riktighet, og gir et noe skjevt bilde av diskusjonen slik den fremskred. Frst og fremst, hva jeg har hevdet er at Q10 har dokumentert virkning, jeg har tillit til produktet, og jeg opplever selv en svrt positiv effekt av bruke det da i kraft av at jeg blir mer opplagt. Dette str jeg inne for 100%.

Tjomlid kontaktet meg p min Facebook side en sen lrdagskveld, og forlangte at jeg skulle redegjre for all forskning som foreligger p Q10 (det er en hel del!). Om jeg ikke gjorde dette, tolket han det angivelig som at jeg ikke ville (jeg var arrogant) og/eller at jeg ikke kunne (jeg og produktet er en blff).

Tonen i enkelte av hans utspill var meget nedlatende, og kanskje er det derfor han utelater nettopp disse i det aktuelle blogginnlegget?

Vesentlig er det ogs at det etter hvert nrmet seg midnatt. Jeg tilbragte kvelden med min familie, og prvde hflig henvise Tjomlid til Pharma Nords hovedkontor som ville vre behjelpelig med den informasjonen han nsket da innenfor kontortiden. Jeg regnet med at det ikke stod om liv. Dette var imidlertid ikke tilfredsstillende for Tjomlid, som skrudde kverulanse-nivet opp enda et imponerende hakk.

Det var vel omtrent da jeg ba kranglefanten om ta seg en bolle og jeg mener bestemt at jeg slengte p et smilefjes for lette krigsstemningen. JOm jeg likevel skulle ha sret Tjomlid, m jeg bare beklage.

Ellers vil jeg bare takke Tjomlid for at han gir oppmerksomhet til Q10, ogs hper jeg han prver det selv. Jeg er sikker p at han vil f bde mer overskudd og bedre humr! J

Mvh Kristin Spitznogle, psykolog



Foto:
CF Wesenberg

Honnr uten rabatt

Av: Svein Ringstad


Debatten om honnrrabatt er interessant, siden den berr s mye. For jernbanen startet den som en prveordning i 1958. Regjeringen valgte innfre en prveordning som skulle kombinere ledig plass p toget og tilgang til reise for folk med drlig rd og med god mulighet til selv velge tidspunkt for reisen. Begrensingen var at honnrbilletten kun var for mandag til torsdag og skulle ikke gjelde jul og pske. Ordningen skulle ikke kollidere med driftens kommersielle interesser. I dag gjelder ordningen for alle som formelt sett tilhrer definerte grupper og den gjelder dgnet rundt, hele ret- uansett konomisk konsekvens og uavhengig av brukernes konomi.

Kollektivtransport og veinett er en stor konomisk byrde for samfunnet, samtidig som det er svrt lnnsomt og ndvendig. Bde kostnadsnivet og lnnsomheten er knyttet til oss som reiser i rush. Vi fr rabatt for reise kollektivt og vi fr rabatt som storbrukere i bompengefinansierte veiprosjekt.

Gr vi tilbake til utgangspunktet, vil en rabattordning som gir sterkt redusert pris for reise kollektivt og passere veibommer utenom rushtiden kombinere bde hensynet til borgere med lavere kjpekraft og rimeligheten i at man heller ikke driver opp kostnadene, slik vi andre gjr.

Aftenposten la i vinter fram en underskelse som viste at halvparten av de reisende i rush kunne tenkt seg reise tidligere eller senere. Ruter og andre selskap sliter med f endene til mtes nr systemet skal hndtere den enorme, nskede veksten i antall kollektivreiser i rushtiden. Her er det mulig oppn flere ting ved samarbeide p tvers.

Hvis man kombinerer lavere priser utenom rush med fleksible pningstider i barnehager, arbeidstid, pningstider etc., vil det vre incitament for spre den kostbare rushtidstrafikken samtidig som man fr en mer rettferdig prising. Mange land har utviklet slike program, kalt Transportation Demand Management. I Australia reiser pendlere gratis p toget hvis de drar grytidlig p jobb. De fr en Early Bird Ticket. Lnnsomt for dem selv og lnnsomt for samfunnet.

Det er ikke ndvendig- eller nsket- at eldre og drlig bemidlede skal ha rabattordninger. Egen inntekt/formue, trygd og sosiale ytelser skal sikre likeverdighet. Lavere pris oppns ved kjpe en tjeneste som koster mindre- for eksempel ved reise nr det er lite trafikk. Da fr man god plass, lav pris og en fin tur- uavhengig av strrelsen p bankboken.

Hndball - en sport for kjemper?

Dette blogginnlegget er skrevet av en engasjert hndballmor.

Jeg skal prve skrive dette med en objektiv vinkling selv om det nok vil bli ganske vanskelig.

I idrettsnorge i dag er vi alle opptatt av likestilling, lek og moro fra barna er sm. Noen er opptatt av allidrett frem til en viss alder, slik at alle barn skal f prve ut forskjellige idretter og f et allsidig forhold til alt fra fotball til lek og dans og slik at de etter hvert selv kan finne ut av hvilke idretter de liker best og har best evner i.

P et eller annet tidspunkt, velger barna bort noen sporter til fordel fro andre og slik fortsetter det helt til barna nr den alder der de enten gir opp sporten eller velger en, maks to sportsgrener.

Noen barn velger etter hvert sporten som en lidenskap, som et livsvalg og som et satsningsomrde over samme lest som andre drmmer om bli dyrlege, astronaut eller politi. Andre er lykkelige uvitende om hva de nsker for livet og nyter barndommens og ungdomstidens glade dager vel vitende om at det kommer en dag der de vil ta et valg.

Men tilbake til idretten. Rundt 14-rsalder begynner klubber, regionslag og andre velge ut de spillerne de mener er best og har best potensiale, disse blir invitert til samlinger i regi av krets, regionslag og annet og fr en tidlig smak av et fellesskap.

Dette er de som har det skalte talentet. Deretter gjenstr det se om de har den driven de trenger for n sine ml.

Rundt slutten av ungdomsskolen vil det vre noen som har tatt et valg og som jobber ekstremt mlbevisst med trening, egenutvikling i tillegg i skole, for n frem, for komme gjennom det bittelille mlyet man faktisk skal gjennom for n frem.

Hvilke ferdigheter er det da sporten ser etter? Er det ferdigheter innenfor sporten, at man faktisk er god p det man driver med, er det mental innstilling og kapasitet til takle alt det det innebrer vre toppidrettsutver i medgang og motgang, eller er det at man faktisk faller innenfor de normer og begrensninger sporten har satt for seg og sine spillere?

Forrige helg var det bylagsfinale i hndball Trondheim for gutter 16 (fdt i 1998), der Oslo bylag gikk av med seieren. Gratulerer med kjempeinnsats og flott spill! Det var stort for de som fikk vre med og som ble vist p tv. Lagets desidert beste spiller ble dratt frem i et intervju med trener i etterkant og det han da nsket dra frem var at joda, han hadde vrt god, men var dessverre litt lav. Dessverre? Litt lav? Dessverre for hvem og for hva? Gutten var en av banens beste, sikret seieren og vil n sitte igjen med et inntrykk av vre lav? Holdt det ikke at han med sine centimetre sikret seieren? Er det et krav innenfor hndballen at man m vre minimum 1,85 cm og 1,90 som mlvakt?

I s fall hvorfor finnes dette kravet og hva begrunnes det i? Er det slik at de barna som potensielt ikke blir hyere enn 1,80 cm ikke engang trenger begynne med hndball eller i det minste velge posisjoner der det er lov vre litt lavere (les:ving)?

Burde det ikke vrt banens beste spiller og de andre spillernes ferdigheter som ble dratt frem i skelyset og ikke hyden?

Nr vi snakker slankehysteri, anoreksi og medieskapte komplekser i det ene yeblikket, skyves dette under stolen som den strste selvflgelighet, for snn har det alltid vrt? Det er med andre ord greit at de barna vi har skjvet inn i idretten, de barna som har funnet en idrett de elsker og som de er ekstremt gode p, blir skjvet ut av den av landslags- og regionstrenere? Er ikke dette diskriminering p linje med om jeg skulle blitt diskriminert bort fra en stilling p grunnlag av kjnn?

Vi har en lov i Norge som beskytter arbeidstagere mot diskriminering, men at barna vre behandles p denne mten er alts greit?

Dersom jeg er den best kvalifiserte til jobben, det vre seg som sjef for et firma eller som mlvakt for Norges landslag, er det da riktig at mitt kjnn eller min hyde definerer om jeg fr jobben eller ikke?

Det er absolutt ikke en menneskerett bli toppidrettsutver, men br det ikke vre ferdighetene som bestemmer hvorvidt man nr opp eller ikke?

Jeg bare lurer ...

Skal vi stjele barnas drmmer?

Av: Odd Arne Blindheim

Den siste tids OL debatt har ftt et fokus p pampevelde og maktarroganse. Tenker vi samtidig p hvilket budskap vi sender ut nr vreden gr ut over OL og IOC? De fleste som har drevet en eller annen idrett har hatt sine idoler. Smgutten p lkka med Messi drakten, ungjenten i skisporet som vil bli Marit Bjrgen, eller dem som i et gledens yeblikk og fantasi er sitt store idol.

Nr diskusjonene beveger seg til sinne, folkekrav og Facebookgrupper, sender man ikke samtidig signaler om at areanen alle drmmer om vre p eller komme til er i ferd med n den fullstendige forrtnelse?





OL-debutanten Jrgen Graabak slo til med sin frste internasjonale seier og Norges frste OL-gull i kombinert p 16 r i Sotsji. OL-reserven hadde aldri vunnet et renn p dette nivet.

Gleden av idrett, av prestasjoner, av samhold og av n de sm mlene, bli kvalifisert for kretslaget eller f ros for gode prestasjoner, det som er drivkraften til ikke gi opp, men bli et lite hakk bedre, neste gang, neste r. Utallige treningstimer, dugnad og frivillighet, kakesalg for komme seg til Norway Cup eller kunne reise til nabofylket og konkurrere mot andre i hoppkonkurransen.

Det lille landet Norge markerer seg internasjonalt ved ligge helt i toppen i medaljekampen. Silk sett burde man vre imponert over prestasjonene til idrettsutverne fremfor et fokus p alt det utenomsportslige.

Et ensidig fokus p pampeveldet fremfor idretten, skader det ikke for mange det ultimate mlet om representere klubben, bygden, byen, nasjonen, er det kanskje med p drepe idrettsglede og ambisjoner? Hvem skal man mle seg med og strekke seg etter hvis idolene og heltene ikke er en del av et bilde p sunn konkurranse, muligheten for kunne komme til et OL eller et VM, spille seg frem til Champions League eller trene seg inn p skiskytterlandslaget? Er det vr oppgave drepe drmmene? I mange land er idretten det eneste hpet.

For fire r siden traff jeg Alex, en foreldrels gutt i Johannesburg. Han bodde hos sin tante med sin litt eldre sster. Fotballen var sliten, han sov med den under armen om natten, den halvskitne Manchester United drakten med Beckham p ryggen hadde han vokst fra, men den fulgte ham bde dag og natt, han tok den aldri av. I want to play for Manchester United one day, sa Alexander med store mrke og forventningsfulle yne. Selvsagt vil han ikke det, sjansene er sm som et sandkorn i Sahararkenen.

Det var fr VM i fotball i Sr Afrika. Sjansen for at Alex fikk se en kamp p TV var minimal. Muligheten for se en i virkeligheten var utenkelig. Kanskje hadde han bare sett et bilde, eller hrt sine eldre kamerater snakke om Beckham. Var det min oppgave skape et bilde av at VM var et sceneshow for korrupte FIFA pamper og sleipe sponsorer som bare ville ta hans siste og eneste Rand for en Colaboks? Selvsagt ikke.

Jeg mtte fortelle Alex at hvis han trente hver dag, og var flink p skolen, holdt seg unna naskeri og fanteskap, s kunne han kanskje komme til skolelaget, til en klubb og videre der lykken mtte bringe ham. Det var ikke min jobb stjele drmmen. Drmmen var det han trengte i et ellers miserabelt liv. Med slitte sko, neppe penger til neste mneds skolegang, men med et lite lys av hp.

Vi kan sitte bak vre flatskjermer, gremmes over pengebruk og korrupsjon, om fiasko for dem som blir nummer 9, 16 og 26. Men ingen hadde vrt der uten drmmen, uten f sjansen, uten iherdige foreldre, trenere, klubber og lagledere. Nr man rakker ned p et OL, nr voksne gr i fakkeltog for at verdens rikeste land skal g foran i kampen om drepe drmmene, er det ikke noe som er galt et sted? For som voksne er vi ogs forbilder, barn plukker opp arven etter oss. Holdningene, meningene, motstanden. Som nasjon burde vi vite bedre, som voksne burde vi tenke oss om og ta et skritt tilbake.

OL dreier seg om idrettsglede, om en fair kamp i skisporet eller i hoppbakken, om ha et ml strekke seg etter, der de beste, idolene mtes. Nr diskusjonen overskygges av fokuset p alt annet enn idretten, skaper vi ikke tapere fremfor morgendagens vinnere? Drmmer er til for ha noe strekke seg etter.

Drmmer er gratis, p gatene i Rio de Janeiro, i Johannesburg, i Moskva og Beijing. Vi har ingen rett til stjele drmmene. Det er noen der ute som lever fordi de har drmmer. De drmmer neppe om Heiberg, de drmmer om vre den stjernen de selv strekker seg mot.

Ran gjerne vre barn - Vi gir deg kun et klask p lanken

AvTerje Bratland

Du m gjerne rane vre sm barn uten at verken politiet eller vrt rettsvesen gir deg srlig med straff. Sannheten er brutal. Du slipper unna med overnatting i gode fasiliteter, mat fire ganger om dagen og en smekk p lanken og et lite fy fy. Ikke gjr dette igjen, det er ikke snilt.
Jeg ler s jeg rister i sinne, det formelig koker innvendig. Latteren du kunne hrt er en hnlig latter over den forfalne rettsikkerheten vr nr vre utrstelige barn blir ranet. Rettsikkerheten er totalt fravrende. I tte r hadde vi en rdgrnn regjering som lot det skure og g med vr rettsikkerhet, og det fortsetter inntil vr nye regjering tar ansvar. Jeg forventer at de er sitt ansvar bevisst og gr gjennom lovverket p dette feltet og mange andre felt. Strafferammene m kes dramatisk.
Alle husker nok saken med 10-ringen som ble ranet p Helsfyr 27. oktober i fjor. Det skapte sinne i hele befolkningen. Det kokte over for folk flest nr nyheten om den alvorlige forbrytelsen ndde de. rane et barn, hvilke jvla svin gjr det? Jeg personlig kjenner ikke en eneste person som ville latt de barneranerne sluppet unna med juling om de kom over dem, mor og farsinstinktet kommer frem i oss, det er naturens gang. Alle vil vi beskytte vre og andres barn samme hvor galt det er gi noen juling, men i ndrett er det rett handle for beskytte barn. S kan man diskutere hvor man trekker grensen for hvor langt man kan g.

Tilbake til strafferammer: ranerne p 18 og 23 r fikk 97 og 120 dager i fengsel. Den straffen sonet begge i varetekt og de er n lslatt. Det er meningslse lave straffer som p ingen mte er avskrekkende. Det gir signaler utad om at politiet og rettsvesenet aksepterer ran av vre sm kjre barn i Norge. Det er bred enighet blant folket om at det er skrekkelig lave straffer gjerningsmennene fikk. Straffenivet m kes. Jeg mener i slike alvorlige saker som dette br strafferammene kes til minimum 12 mneder. Hvis ikke det skjer snarlig er jeg redd vi vil se en ransutvikling det blir vanskelig redusere, den vil heller stige.
Dette br Justisminister Anders Anundsen og stortingspolitiker Abid Raja sette p dagsorden og prioritere.

Om artikkelforfatteren:
Navn:Terje Bratland
Alder:41
Fra Fredrikstad og oppvokst p Krkery som p folkemunne blir kalt Blomsterya. Hyre-mann og samfunnsdebattant. Rosetog-general 25.07.2011. Jobber for bekjempe mobbing politisk og privat. Politisk er jeg opptatt av rettsikkerhet, samfunnssikkerhet og sikkerheten til folk, det gr hnd i hnd. Andre saker som opptar meg mye politisk er menneskerettigheter, idrett, skole, helse m.m.Holder meg i form med jogging og gturer ofte p Bygdy og styrketrening p SATS. Jeg fr som regel firkanten i rundingen til passe til slutt. Er kreativ og usedvanlig lsningsorientert. Ingen oppgave er for liten eller stor. Mail: terjebsport@hotmail.com

Sextrakassering i Stabk?

Av: Bjrnar Posse Sandboe

De siste dagene har vi ftt lese en del om et drama som skal ha pgtt over tid i Stabk. Frst i engelsk form p Lisa Marie Woods' blogg, deretter i de fleste norske aviser og TV-kanaler. Leni Larsen Kaurin har vrt ivrig p stille opp i pressen, der Stabk har vrt mer avmlte og avventet egen granskning for unng gjre noe overilt. Men hvordan skal man gjre seg opp en mening om denne saken nr det er s mange detaljer som er ukjente, og alle har munnkurv? Her kommer historien slik vi som kjenner klubben godt har klart sette den sammen, og det ligner ikke inntrykket man fr i media.

En disclaimer m vi ha med p starten. Artikkelforfatteren tar diskriminering og trakassering p strste alvor. Det betyr ogs at vi gr grundigere til verks enn sluke tabloide overskrifter der salgbarhet historisk sett gr foran sannhet. I denne saken har vi snakket med ulike personer med tilknytning til og kjennskap til miljet, ogs fr alle fikk munnkurv. Det vi har ftt hre gir oss flgende hendelsesforlp:

Leni Larsen Kaurin og yvind Eide innleder en flrt p hsten 2012. Svidt vi forstr var ikke Leni en passiv part her, og flrten fremstr som en ordinr flrt p arbeidsplassen. Dette underbygges ogs av at Kaurin og hennes to lagvenninner Karoline Graham Hansen og Trine Rnning sammen tyvlnte keeper Guro Pettersens mobil den 7. oktober 2012 og la ut tweeten "Fikk faen ikke starte idag heller!! P tide vise yvind Eide noen av mine andre kvaliteter #kvinnefotball #sprebenano". Videre fulgte Kaurin opp med en retweet som fortalte "@guropettersen vi har jo den kjekkeste treneren i toppserien s... #mangemuligheta".


yvind Eide var ogs intervjuet i VGs artikkel og tok lett p det hele. Det er med andre ord konsensus om at det ikke var problemer p dette tidspunktet, og at spk om sex er en del av sjargongen internt generelt og fra Kaurin spesielt. Vi vet at sportslig leder syntes denne Twitterspken var over streken, og tok opp dette med spillergruppa.

I desember 2012 satt Kaurin og Eide sammen p p en restaurant. Under denne middagen skal begge parter ha blitt enige om avslutte flrten. Vi vet ikke om det var her Eide fikk servitren til komme med de mye omtalte 10 rde roser, men dette omtalte gavekortet med "Massasje med happy ending" kom fram. Alle parter er slik vi erfarer inneforsttt med at dette var ment som en spk. I sin rolle som trener burde han nok tenkt lenger, men i en ordinr setting der et par beveger seg i ulike retninger er det ikke mange som ville hevet yenbrynene.

Det et absolutt ftall medier har skrevet om, men som mange har visst om, er at det ikke bare var Kaurin som fikk gave denne kvelden. Kaurin hadde ogs med en gave til Eide. Et massasjeapparat. Dette er i utgangspunktet et apparat som brukes til vokse biler, men fotballspillere bruker dem ofte p leggene for myke opp musklene og flere av klubbens spillere har slike apparater selv hjemme. Massasje var i vinden denne kvelden, men happy ending ble det ikke. Og flrten opphrte alts i desember 2012.

Kaurin har forklart at hun flte seg frosset ut etter denne perioden, kort sagt hele 2013. Et av hovedpoengene har vrt at hun ikke fikk ny kontrakt, selv om hun spilte i EM. Hun har ogs reagert p at hun ikke fikk spille en del kamper. Hun henviser spesielt til bortekampen mot Avaldsnes 15/6/13 og at hun ikke fikk spille cupfinalen. Woods skriver i sin blogg at "sjansen til spille i frsteelleveren plutselig var borte."

Ren kamptid er ihvertfall mulig etterprve, og det har vi gjort her.

Hst 2012, spilleklar for Stabk til serierunde 15- 4/8

TS 4/8 14 min som innbytter
TS 22/9 Spilte fra start
CL 26/9 Spilte fra start
TS 29/9 30 min som innbytter
CL 3/10 Spilte fra start
TS 7/10 Spilte fra start
NM 10/10 Spilte fra start
TS 14/10 Spilte fra start
TS 26/10 Spilte fra start
CL 31/10 Spilte fra start
TS 4/11 Spilte fra start
CL 8/11 Spilte fra start
TS 11/11 31 min som innbytter
NM 24/10 Spilte fra start

Vr 2013

TS 13/4 Spilte fra start
TS 20/4 22 min som innbytter
TS 28/4 Spilte fra start
TS 4/5 Spilte fra start
TS 9/5 Spilte fra start
TS 18/5 17 min som innbytter
TS 25/5 Spilte fra start
NM 4/6 Spilte fra start
TS 8/6 Spilte fra start
TS 15/6 7 min som innbytter

Hst 2013

TS 4/8 Spilte fra start
TS 7/8 Spilte fra start
TS 10/8 Spilte fra start
NM 14/8 Ubenyttet reserve
TS 25/8 Spilte fra start
TS 31/8 Spilte fra start
NM 3/9 Spilte fra start
TS 7/9 14 min som innbytter
TS 11/9 Spilte fra start
TS 14/9 Ubenyttet reserve
TS 29/9 45 min som innbytter
NM 6/10 42 min som innbytter
TS 13/10 29 min som innbytter
TS 20/10 Ubenyttet reserve
TS 2/11 Spilte fra start
NM 23/11 Ubenyttet reserve (Cupfinalen)

Kaurin fikk til sammen 11 minutter spilletid i EM. Etter EM var over startet hun de 6 neste seriekampene. I den pflgende cupkampen mot Sarpsborg 08 ble flere spillere hvilt, siden kampprogrammet var tft. Der ble ogs Kaurin tatt ut av laget. Kaurin presterte ikke spesielt bra i bortekampen mot Vlerenga 11/9/13, det gjorde derimot Melissa Wiik. Wiik startet derfor seriekampen mot Klepp noen dager senere. Telma som da akkurat hadde kommet til klubben ble foretrukket som Wiiks innbytter fordi klubben nsket se henne i kamp s fort som mulig. Det var ogs en sportslig prioritering siden Telma med sin hurtighet er god p utnytte bakrom, og det var det mye av i denne kampen. Da gullet var sikret prioriterte Eide bruke spillere p en slik mte at flest mulig skulle bli premieberettiget, alts f spilt et visst antall kamper. Den siste seriekampen i toppserien 2/11/13 spilte Kaurin fra start.

Med andre ord, det er ikke mulig sette fingeren p noe spesielt her som tyder p at Eide skal ha "straffet" Kaurin p noen mte ved sette henne ut av laget. Vi erfarer at denne oppfatningen deles av andre spillere.

I slutten av november 2013 kalte sportslig leder Kaurin inn til et mte. Hun dukket ikke opp til dette mtet, og forklarte senere at hun hadde glemt det. Det ble gjort et nytt forsk i starten av desember. Hensikten med dette mtet var legge fram Sportslig Utvalgs meninger om Kaurins fremtid i klubben. Sportslig leder forklarte Kaurin at hun ikke var med i planene videre, p bakgrunn av Sportslig Utvalgs vurdering. Det som er viktig merke seg her er at Eide ikke hadde innflytelse p Sportslig Utvalgs avgjrelse, og Sportslig Utvalg visste heller ingenting om at Kaurin og Eide hadde hatt en flrt. Da Kaurin var informert om at hun ikke var med videre tok hun fram dette omtalte gavekortet som hun hadde ftt et r tidligere. Hun fortalte s hele historien om forholdet de hadde hatt. Hun nsket at sportslig leder skulle ta dette videre med Eide, og s ble gjort. Eide mtte opp samme kveld p Nadderud og forklarte seg. Historiene som ble gitt var nrmest helt like. Det var med andre ord ingen konflikt om hva som hadde skjedd med de to. Det hadde ikke vrt sex, det hadde ikke vrt klining, det hadde ikke vrt mter hjemme hos den ene eller andre. Det var kun dater ute p offentlig sted. Begge var enige om at gavekortet var ment som en spk, en spk som Kaurin i etterkant oppfattet som upassende. Sportslig leder gjorde det klart at dette ikke var greit, fordi Eide var treneren til Kaurin, og han hadde et ansvar for unng dette. Ikke fordi det som hadde skjedd var uetisk eller ulovlig, men fordi flrt over tid ofte frer til forhold. Eide stod med andre ord helt p grensa til hva han kan tillate seg som trener, og gjorde et halvromantisk forsk p krysse den - men fikk avslag. Dagen etter disse mtene fikk Kaurin en bekreftelse fra sportslig leder om at han hadde hatt mte med Eide. Det man skal huske her er at det ikke var Kaurin som ba om et mte med sportslig leder, slik det har blitt psttt. Det var et mte sportslig leder kalte inn til, som omhandlet Sportslig Utvalgs vurdering der hun ble veid og funnet for lett for f ny kontrakt - og de visste ingenting om Eide og Kaurin. Det var frst da Kaurin ble fortalt at hun ikke fikk ny kontrakt at hun trakk fram gavekortet. Eide fikk etter dette mtet en muntlig irettesettelse av sportslig leder.

Imidlertid ans ikke sportslig leder denne saken som spesielt alvorlig og noe bry klubbstyret med, utover skrive referat og arkivere saken. I etterpklokskapens lys var det en gal avgjrelse, men basert p det man visste den gangen er det ikke urimelig konkludere slik i artikkelforfatterens yne. Partene var enige om at det hadde vrt en flrt, at det hadde vrt gjensidig en stund, at de ikke hadde sex, at begge var single, og at forholdet opphrte.

Da saken sprakk p bloggen til Woods var det kort vei mellom anklagene. Eide ble ogs, dog ikke eksplisitt navngitt, anklaget for ha tatt jomfrudommen til en 16-rig spiller. Noe som i og for seg er en betydelig verre anklage enn at han skal ha hatt en flrt med en spiller p over 30. Stabk satte igang en intern granskning av saken. Etter hva vi vet kom de kom ikke fram til noen andre faktaopplysninger enn de sportslig leder allerede hadde ftt.

Spillergruppa gikk ut med sttte til Eide, og man skulle kanskje tro at det ville nyansere mediebildet noe - nr et 20-talls personer unisont sttter n av partene. Imidlertid var Kaurin ute og uttrykte skuffelse over dette ogs.

Da Stabk valgte en slags "mellomlsning" ved gi Eide en skriftlig advarsel mandag 20.01.14 hadde Kaurin en identisk SMS klar til alle redaksjoner som ville hre hennes synspunkt. For ordens skyld gjengir vi denne her:

De har ikke skjnt at for all slags trakassering br det vre nulltoleranse. Er det virkelig slik at man m kunne dokumentere voldtekt fr man blir tatt p alvor?

Jeg er ogs skuffet over at enkelte i Stabk har antydet at jeg farer med lgn og overdrivelse. Spillerkolleger har stilt sprsmlstegn om at jeg er blitt plaget av treneren, siden de ikke fikk vite noe? Jeg har opplevd dette for vanskelig til kunne ta det opp med spillerkolleger, for ikke snakke om ledelsen. Hvor mye kunne jeg si fr det fikk konsekvenser? Men da jeg endelig tok det opp ble det feiet under teppet og ikke tatt serist.

Jeg m bare si at mrketallene taler for seg. Hvorfor kan maktmennesker holde p med fremsttene sine? Jeg kan bare gjenta enn en gang at Eide har plaget meg i over ett r. Han har maset og bedt om et forhold og sex. Stabk har tilintetgjort bevis. Jeg har ikke noe stille opp med mot disse folka. N skal jeg g videre med livet mitt. Hper virkelig at neste kvinne som melder om utilbrlig oppfrsel og sexinvitasjon, mot hennes vilje, kan bli trodd.

Det som gjr denne SMSen ekstra trist er at Kaurin drar voldtektskortet. Nr hun sier dette sikrer hun seg nok hovedoppslaget i de fleste tabloidaviser, men det bidrar til kraftig forstyrre offentlighetens inntrykk av hva saken egentlig handler om. Dersom klubben hadde kunnet dokumentere trakassering hadde dette nok stilt seg annerledes. Men klubben har ikke dokumentert noe utover det som Kaurin selv og Eide har forklart - at de hadde en flrt over noen mnd som opphrte i desember.

Dersom Eide skal ha mast om forhold og sex i et helt r er det rimelig anta at det finnes noe som kan underbygge dette. Mail, SMS, hva som helst. Kaurin er imidlertid mest opptatt av gavekortet som er borte, dette forsvant da sportslig leder skiftet kontor. Det er nok mange der hjemme som har rotet bort et og annet, ihvertfall nr man skifter kontor. Men dette gavekortet er det ingen som bestrider, det er en etablert sannhet at det er gitt av Eide, overlevert og mottatt av Kaurin. Derfor vil det ikke ha noe si for utfallet av saken om det eksakte kortet finnes eller ikke. I etterkant har Kaurin omtalt det at gavekortet er borte som "tilintetgjring av bevis" og "tyveri". Og etter hva vi erfarer finnes det ingenting fra 2013, det vre seg sms, bilder, mail, gavekort eller vitner som kan underbygge eller bevise at Eide har gjort tilnrmelser overfor Kaurin slik hun beskriver.

NFF var naturligvis ogs tidlig p denne ballen (10.01.14) der de kan vise seg som handlekraftige og rettsskafne, og naturligvis vil man som forhastet vokter av moralen ikke rekke sette seg inn i hele saken. Siem var ute og sa at et forhold mellom trener og spiller aldri mtte skje. Men det finnes ingen slike regler. De som flger med p hndball vil antakeligvis ogs kunne liste opp en rekke tilfeller av forhold mellom spillere og trenere. NFF avsluttet sin granskning og kom ikke fram til noe spesielt. Men de hadde ikke snakket med sportslig leder Richard Jansen, eller Eide. Det kan fort hres ut som om denne granskningen var mest mediepynt for vise seg fram, for spesielt grundig kan den umulig ha vrt.

I dag, tirsdag, er Kaurin i Budstikka og snakker om at hun vurderer rettssak. I s fall kjenner vi en god politiadvokat som antakelig gjerne vil ta saken. Morten Stene, som p samme dag fr kritikk for ha vrt for "ivrig" da han ville tiltalte en rekke personer som rmte fra tinghuset mens han jobbet med hev/senk-pulten sin i overgangssaken.

Etter ha gtt s grundig vi kan gjennom alle sakens aspekter og sider, uten se seg blind p overskrifter og eksperter som uttaler seg p bakgrunn av et ledende journalistsprsml (Kari Fasting som konkluderer med at hun "tror treneren har sextrakassert flere spillere"), kan vi ikke konkludere med annet enn at dette er en storm i et lite vannglass, regissert som et oppgjr der Kaurin er forbanna fordi hun ikke fikk ny kontrakt. Hun har blitt stttet av sin venninne Woods, som etter det vi erfarer selv rk ut av klubben p grunn av blant annet tilnrmelser mot yngre spillere, Caroline "Flere som sjelver litt i buksene" Knutsen (som iflge vre kilder selv skal ha innledet et forhold til en 17 r gammel jente hun var trener for) og dels Siri Nordby fra Ra. Noe som forsvidt ikke er overraskende, da de er gode venner. Vi kjenner ogs til at andre spillere i egen og andre klubber skal ha hrt Kaurin si ordrett at hun skal "lage et helvete for Stabk hvis hun ikke fr ny kontrakt".



Ptalenemnda i NFF involverer seg n i dette. Sportslig leder Richard Jansen er ogs medlem av NFFs valgkomit, og var n av to (begge Stabk) som stemte MOT at Yngve Halln skulle gjenvelges som fotballpresident. Vi kan tenke oss hvertfall n person p dette bildet som hadde vrt hakket mer bekvem om den stemmen bare... forsvant. Slik det tidligere har vrt nr Ptalenemnda til NFF skal hndtere saker som involverer Stabk.

Selv om de mest kamphungrige gjerne skulle sett klubben velge en annen strategi for ikke la den uinformerte allmenheten konkludere med at trakassering har funnet sted og dermed anse Stabk som sextrakasseringens frihavn, kan vi p sett og vis forst at klubben velger gi en skriftlig advarsel og innlede samarbeid med PWC. Men nr det gjelder sl tilbake mot anklagene, fr denne artikkelen forhpentligvis nyansert bildet som er skapt. N er det antakelig slik at mange har konkludert seg opp en mening uansett - og det er slitsomt skifte standpunkt nr media forteller deg hva som er riktig og galt. Dessuten sitter bde rasist- voldtekt- og sextrakkaseringsstempelet lst nr man skal prve belyse flere sider, til den anklagede parts fordel.

For hva er egentlig sextrakassering? Hvor gr grensene? Det er lettvint for NFF og NIF si at det er "nulltoleranse". Men ingen av dem kan sette fingeren tydelig p hva som skal vre akseptabelt og ikke, og det er strengt tatt et sprsml som kommer i annen rekke. Det som er viktig her er jo OM det har vrt sextrakassering. Og det har alle underskelser konkludert med at det IKKE har vrt. Den sunne debatten som kunne kommet i kjlvannet her blir erodert vekk av bombastiske konklusjoner der ulike personer og organisasjoner kappes om vre mest mulig imot sextrakassering. Og ved manifestere seg som et offer slik Kaurin har gjort og fortsatt gjr er det kanskje dt som gjr det vanskeligere for andre st frem - ikke det at det i dette tilfellet ikke var snakk om sextrakassering. Jorunn Sundgot-Borgen er litt p tynn tabloid-is nr hun konkluderer med at Eide beholder jobben og dermed gjr at ingen tr melde fra om en sak lenger. Men hun hadde forsvidt rett i at siste ord ikke er sagt i saken. Og som alle andre nyttige eksperter som slipper til i pressen fikk hun ihvertfall litt rampelys.

For hvis man dokumenterer voldtekt slik Kaurin skriver i sin rasende SMS, blir man nok tatt p alvor. Og hvis man kan dokumentere sextrakassering, blir man ogs tatt p alvor. Nr man ikke kan dokumentere noenting, og hun og Eide forklarer seg likt til klubben, bekrefter at det var et gjensidig forhold der hun nsket gjre det slutt, spilletid er p topp og det i det store og hele er de 3 vennene Kaurin, Woods og Knutsen som uttaler seg som sannhetsvitner dels med feilaktig informasjon og dels med voldsomme anklager om utnyttelse av en 16-ring - da er det vanskelig ta Kaurin p alvor i det hele tatt.

Vi nsker med dette Leni Larsen Kaurin lykke til med forberedelsene til rettssak og med finne ny arbeidsgiver. Vi nsker kruttnna Lisa Marie Woods lykke til videre med bloggen sin. Vi setter naturligvis pris p om de to snart kan avslutte angrepene p klubben.

Og vi nsker Stabktrener yvind Eide og resten av laget lykke til i kommende sesong

Postet frste gang her. Gjengitt med tillatelse av Stabk Support.

Jeg anklager!

Av: Evy Ellingvg, Operasjonsleder og styremedlem for Foreningen av tolvte januar

Jeg anklager venstresiden i Arbeiderpartiet for holde kjeft.
Jeg anklager SV for ha valgt "samarbeidslinja" framfor konfrontasjon.
Jeg anklager SP for vre komplett usynlige i sprsmlet.
Jeg anklager Hyre for adaptere et humanistisk sprk uten fylle det med innhold.
Jeg anklager Kristelig Folkeparti for juble ut lsninger for asylbarna uten substans.
Jeg anklager Venstre for g til valg med fremtiden til asylbarna som fanesak, uten at vi hrer noe n, nr Jasmin, Neda og Yalda i tur og orden har sttt foran en dommer.
Jeg anklager Fremskrittspartiet for bruke ungene til fyre under sine velgere p, s velgerne ikke ser forskjell p unger og foreldre.

Jeg anklager et samlet Norsk storting for svik mot Barnekonvensjonen, i det et stortingsflertall ikke klarer samle seg for gi beskyttelsen av barna vre prioritet.

Om jeg ikke tror p julenissen, kjenner jeg at jeg skal begynne tro p karma.


Behov for kompetent risikokapital

Av Villeman Vinje, samfunnskonom i Civita.villeman svarthvitt

Norge er et rikt land. Derfor kan det fremst som er paradoks at vi samtidig er et land hvor det er for drlig tilgang til risikokapital til innovasjon og nye bedrifter. Dette er et av hovedfunnene i en fersk rapport Civita har publisert, om rammevilkrene for investeringer i nringslivets innovasjon, nyskaping, vekst og videreutvikling.

Innovative, nye bedrifter m ofte gjennom en ddens dal, en periode hvor de har store utgifter, men ingen inntekter. Flere vil ikke klare bli en levedyktig bedrift. Men det er viktig at mange nok forsker. Samlet sett er det hvert r et netto tap av arbeidsplasser i gamle, etablerte bedrifter. Forskjellen mellom en oppgangskonjunktur og en nedgangskonjunktur er at de unge, fremvoksende bedriftene klarer skape flere nye arbeidsplasser enn det som gr tapt i gammelt nringsliv. Etter finanskrisen har private investorers risikoappetitt blitt redusert, og tilgangen til nyskapende kapital har blitt mer utfordrende. Strengere kapitalkrav i finansnringen har forsterket utfordringen. Det er derfor behov for endringer i rammevilkrene for investeringer i det nye og lovende.

Et annet hovedfunn i rapporten, er at kompetanse er vel s viktig som kapital, nr en god ide skal omdannes til en levedyktig bedrift. Investorer i bedrifters tidlige fase bidrar ofte med ndvendig kompetanse og nettverk i tillegg til kapital. At kombinasjonen av kompetanse og risikovillig kapital er avgjrende ved innovasjon og nyskaping, er trolig hovedbudskapet fra de 50+ ulike aktrene innen innovativt nringsliv som er intervjuet i forbindelse med rapporten. En konsekvens av dette er at en privat krone ofte er mer verdiskapende enn en offentlig direkteinvestert krone, siden den frstnevnte ogs kommer med kompetanse.

Skattesystemet gjr det i dag lukrativt investere i oljesektoren og i eiendom. Staten dekker rundt 8 av 10 kroner hvis det blir tap i et oljeprosjekt i Nordsjen, og formuesskatten kan forsvinne p reelle verdier om man velger gjeldsfinansiere eiendomsinvesteringer. Kontrasten er stor til erfaringen mange investorer i nye bedrifter p fastlandet har. De risikerer bli mtt med skattekrav fr bedriften har tjent en eneste krone. Rammebetingelsene for investeringer i innovasjon og nyskaping br bedres ved at det introduseres positive, risikoreduserende skatteincentiver for investeringer i den tidlige fasen til bedrifter. Sverige innfrte slike regler i hst, og flere andre av vre handelspartnere har hatt slike regler lenge. Avvikles formuesskatten vil det ogs fre til mer privat kapital til investeringer og gjre det mindre attraktivt investere i eiendom.

Selv om kt tilgang til privat, kompetent kapital er hovedanbefalingen i rapporten, er det ogs store forbedringsmuligheter i hvordan statens kapital virker. I dag er staten tungt investert i de store, etablerte brslokomotivene. Det ville styrket nyskapingsaktiviteten i samfunnet om staten reduserte eierskapet p brs, og kanaliserte mer av sin langsiktige kapital inn i det dynamiske risikokapitalmarkedet og til finansiere skatteincentiver for private investorer. Den statlige kapitalen i risikokapitalmarkedet br ogs fokuseres mot bedrifters oppstarts- og vekstfase, hvor det i dag er tegn p markedssvikt. Vi trenger unge, fremvoksende bedrifter for at det skal skapes nye arbeidsplasser. Rammeverket i dag sttter for lite opp om deres fdsel og oppvekst.

KUTT UT BURSDAGS-SYTINGEN

Om forfatteren: Innsenderen nsker vre anonym.


Foto: Colourbox

"Det var veldig f i denne bursdagen" sa seksringen min. Han og kameraten satt p hver sin ende av et langbord stappfullt av godteri og boller og ventet p gjestene.

De kom aldri. Og vi hadde en fin kveld,de lekte minibank inne i en stor pappkasse vi hadde klippet en liten sprekk i. De fikk lne vre bankkort for ta ut penger og "kjpe" plser av storesster bak "disken" p kjkkenet.

Femten inviterte gutter dukket alts ikke opp, men gjestene som ikke kom var glemt i lpet av kvelden og ingen grudde seg til g p skolen dagen etter.

N har alle lest om de to andre guttene som opplevde at ingen kom i bursdagen deres og der mor og bonusfar sto fram i VG med saken. Er jeg den eneste som ikke skjnner hva som er s grusomt?

Nr datteren min kom hjem fra skolen og grt fordi hun ble ertet, var min oppgave f henne til glemme hele greia fortest mulig. Distrahere henne, f henne til gjre lekser, eller sortere i steinsamlingen (min datter var, av alle ting, interessert i geologi, noe som ikke slo an i venninnekretsen).

Mobbefokuset har gtt over alle grenser. " utelate noen, er en form for skjult mobbing som gjr veldig vondt", sa bonuspappaen til den ene gutten i VG. Det er feil resonnert.

Mobbing er gjentatt erting, plaging av en person over lenger tid, kombinert med trusler, bli fratatt tingene sine eller direkte vold. Barn driver faktisk med snt, bde tyverier og vold, mot de mest forsvarlse i flokken. Det er slik oppfrsel vi voksne skal sl beinhardt ned p.

la vre komme i en bursdag derimot, er ikke mobbing. Ved definere det som mobbing gjr vi ungene vre en bjrnetjeneste. Vi gjr dem til sosiale pingler. Og hvor populr blir en sosial pingle, som skriker opp om smting og kaller det mobbing? Vr jobb som foreldre er lre ungene folkeskikk, men ogs gjre dem sosialt robuste.

Overskriften p denne VG-saken burde alts vrt: Vanskelig beregne godteri-innkjp: Foreldre glemmer melde avbud for barn som ikke kommer.

Ved gjre alt og alle til ofre fratar vi ungene muligheten til finne sin naturlige sosiale plass i flokken. De ensomme barna m lre bde leke alene og selv finne fram til dem som vil vre sammen med dem.

Snnen min hadde jo en kamerat, og bursdagen hans var faktisk i juli, s det var derfor ingen kom. Men datteren min var ganske ensom, uten at vi lagde et nummer av det.

I dag er hun ofte p TV, som fagekspert innen sitt omrde. Med jevne mellomrom dukker gamle klassekamerater opp p Facebook og vil vre venner, noe hun glatt overser. Hun gidder ikke en gang g p skolens reunion-fester.

Den dagen hennes datter opplever at ingen kommer i bursdag kommer hun til si: Da blir det s mange boller til overs at vi kan stable dem til et trn for legge p Facebook! Med billedteksten: S mange boller klarte vi stable opp hverandre!

See? Det er ikke hvordan man har det men hvordan man tar det. Slutt opp med sytingen om "skjult mobbing" og f bursdagsgjester. Lr ungene bli selvstendige, glade og fornyde individer i stedet.

Bransjeglidning; hvem br gjre hva?

Av:Hgen Pettersen, Strategisk Direktr og partner i det norske medie- og reklamebyret Futatsu Industries


Den digitale revolusjonen fortsetter forandre medievaner, noe som har gjort at annonsrer, medier, mediebyrer, reklamebyrer og produsenter opplever gli over i hverandres bed. Men dette skaper mer friksjon enn fusjon, og det er derfor p tide tenke hardt gjennom rollefordelingen.

Den digitale revolusjonen som s forsiktig startet med lanseringen av world wide web og e-mail p begynnelsen av 90-tallet, etterfulgt av riksavisenes oppstart med nettutgaver noen r senere, tok virkelig fart etter rtusenskiftet. Vi fikk et rush med digitale nyvinninger som bredbnd, Google, iPod, MySpace, LinkedIN, Wordpress, AdWords, Skype, Facebook, Flickr, Digg, UMTS 3G, Windows Live, Youtube, Twitter, wifi, iPhone, Apple TV, Netflix, Gowalla, fiber, Appstore, Spotify, Foursquare, Facebook Places, 4G LTE, Wimp, Pinterest, iPad, VGTV, Instagram, Google TV, VG+, og Smart-TV for nevne noe.

Disse har i stor grad bidratt til en digital hverdag som har gitt oss tilgang til underholdning, sport, kultur, nyheter og reklame uansett tid og sted. Spennende for brukerne, men svrt utfordrende for annonsrer, utviklere, mediebyr, reklamebyr, medier, produsenter og analyseinstitutter. Den nye hverdagen har gjort det mer krevende for alle parter bli enige om hvem som br ha ansvaret for gjre en jobb som gir annonsrene et best mulig resultat og avkastning p markedsbudsjettet. Samspillet mellom betalte, egne og fortjente medier krever en integrert tilnrming, men realiteten er at det pgr en fragmentert maktkamp som delegger for de gode arbeidsprosessene som en sunn bransjeglidning br bidra med.

Stadige introduksjoner av ny teknologi skaper en mulighet for mediekonvergens, der to eller flere medieteknologier, medier eller medierdgivningsselskaper kommer sammen for skape noe nytt. I teorien er hensikten at en slik bransjeglidning skal vre av det gode, og bidra til at det nye man skaper, oppleves som bedre enn hva man kunne tilby hver for seg. I praksis skjer ofte det motsatte. Annonsrenes fokus er den samme som fr; skape vekst gjennom bruk av produktutvikling og markedsfring. Budsjettene er de samme som fr, men mulighetene er mange flere.

I mulighetenes marked forsker utviklere, mediebyrer, reklamebyrer, PR-byrer, medier, produsenter og analyseinstitutter tilby tjenester andre kan gjre bedre, for kompensere for at de har mistet sine tradisjonelle inntekter, eller hente inn nye penger der marginene blir skviset. Helt uten innsikt i, eller kunnskap om, annonsrenes forretningsml, budsjettrammer eller mlgrupper.

Utviklerne forsker selge inn nye produkter og lsninger, uten ha forutsetninger for vurdere om annonsrene er tjent med disse. De fleste innovasjoner blir det aldri noe av. Dette fordi utviklerne er mest opptatt av dingsen de lager og svrt sjelden forstr det store bildet som dingsen, eller veldig ofte appen, er en del av. Annonsrene br derfor lytte mindre til utviklerne, og heller gi ansvaret for gjre innovasjonene populr blant massene til de som har best forutsetning for vite hvordan dette kan skje.

Mediebyrene er i dag det fagmiljet som sitter p mest samlet systematisert kunnskap om forbrukeratferd og mediekonsum relatert til de fleste bransjekategorier. Annonsrene vil alltid ha lsninger som er tuftet p best mulig presisjon, og mediebyrene br derfor vre annonsrenes samtalepartner nummer n, og vre det miljet som fr hovedrollen for disponere annonsrenes markedsfringsbudsjetter mest mulig optimalt i forhold til kt vekst og optimal avkastning. En optimal spredning- eller pvirkningsstrategi br alltid ligge til grunn nr man skal utvikle sin markedspvirkning.

Annonsrene br imidlertid ikke falle for fristelsen gi mediebyrene arbeidsoppgaver andre kan gjre bedre. Mediebyrene er ikke de beste historiefortellerne, produsentene eller researcherne. Dette har bde med kultur, fokus og tradisjon gjre.

Kreative miljer som reklame-, design- og arkitektbyrer har i alle r vrt steder hvor kreative personer som nsker leve av sin intuisjon, sker seg til for dyrke sine ferdigheter. Annonsrene br la dem gjre nettopp det. Utfordre dem p hvordan historier, konsepter, tekst, bilder, lyd og rom kan skape ideer som engasjerer og flytter massene. Men ikke gi dem oppgaven med bestemme hvem de skal snakke til, hvordan de kan n de og hva det skal koste. De er ikke spesielt opptatt av bedriftskonomi, og har frre forutsetninger for vite hvordan pengene br brukes for gi best mulig vekst og avkastning.

Blant de tradisjonelle mediene er frykten for miste annonseinntekter n s stor at ogs de har begynt jukse i reklamefaget. Stadig flere medier frister annonsrer med egenproduserte reklamelsninger for minimere tap av annonseinntekter. I stedet for fokusere p andres fremgang, burde de fokusere p eget innhold, og utvikle innhold som publikum vil ha p de medieplattformene publikum vil bruke. TV har siden dotcom blgen blitt spdd en snarlig dd som annonsemedium, i stedet opplever TV kanalene vekst i annonseinntektene. Dette skyldes at TV kanalene har sett ndvendigheten av fokusere p utvikling av innhold som spiller sammen med den nye teknologien, og gjr det mer spennende og relevant for publikum sette seg ned bruke tid i den virale sofaen, mens de deltar i debatter og meningsutvekslinger p sosiale medier.

I kjlvannet av den digitale revolusjonen flger det enorme mengder med data. Data som kan benyttes som kunnskap for nye og bedre lsninger. Big-data sies vre den nye oljen, hvor dataene forbrukerne skaper og legger igjen er de nye oljebrnnene. De fleste mediekonsern lurer n p hvordan de skal kapitalisere p datamengden de sitter p, ved selge denne kunnskapen til mediebyrer og annonsrer. Men hvem er best p utvikle valide og troverdige systemer for utvinne og analysere slike data? Er det noen som br vre det, s er det analyseinstituttene. I dag er de dessverre mer opptatt selge fragmentert data, i stedet for selge beslutningstttesystemer som gjr det mulig for annonsrer og mediebyrer utvinne oljebrnnene p tvers av alle medier, og virkelig skape mer verdi av den nye oljen.

Den fragmenterte maktkampen som hersker i dag bidrar til et "alle mot alle" som fordyrer arbeidsprosessene, delegger for effektiviteten og tapper annonsrene for verdier og avkastning. Om den skal opphre m annonsrene ta en tydeligere lederrolle, i dag har alt for mange gitt den fra seg til profilerte medie- og reklame personligheter i sin beste alder og vel s det. Annonsrene m ta ansvar for og tydelig definere sine forretningsml og strategier. Altfor mange har fremdeles altfor omtrentlige ml med sine markedsinvesteringer. De m likes bestemme hvem som skal vre med i arbeidsprosessene, og hvilke roller de ulike spillerne skal ha for at spredningsstrategier, budskapsutvikling og mleverkty skal bidra til best mulig verdi og avkastning.

Bransjeglidning er ikke noe nytt. Det skjer hele tiden, slik vil det fortsette vre. Utfordringen er om annonsrene tar ansvar for sin egen utvikling, og bidrar til at de som er med p laget utfrer de oppgavene de er gode p, og ikke oppgaver som andre kan gjre bedre. Ingen lag vinner serien med 11 liberoer p laget.

Skrevet av Hgen Pettersen, Strategisk Direktr og partner i det norske medie- og reklamebyret Futatsu Industries, www.futatsu.no

All skatt fra 1,5 millioner nordmenn gr til de som ikke arbeider

Av: Jon Hustad

Teksten er et lite redigert utdrag av frste kapittel i boken Farvel Norge: Velferdsstatens fremtidige kollaps, utgitt p Dreyer.



Hva gikk galt med Norge? Vi fant olje. Hva gikk galt med Spania? De fant gull.

Julaften 1969 fant Norge olje, den strste julegaven i noen nasjons historie, er funnet omtalt som. Frti r senere fikk jeg et brev fra forsikringsselskapet som min arbeidsplass benytter. De kunne fortelle at jeg kom til f 380 000 i ufrepensjon om noe skulle g galt. Hadde jeg vrt offentlig ansatt, ville jeg i tillegg ftt minst 60 000 kroner i barnetillegg p toppen av ufretrygden.

Stortinget har besluttet at enhver som blir ufretrygdet, skal f 66 prosent av sin tidligere inntekt i ufretrygd. Statskassen skal finansiere alt. Ufre skal i tillegg f bedre alderspensjon enn dem som ikke har vrt ufretrygdet. Hvem hadde betalt for ufre-pensjonen min om jeg hadde valgt ta den? Kassadama p Rema 1000, den utslitte vaskekona, industriarbeideren ved rsta Stl-industri, og selvsagt oljearbeideren i Nordsjen.

I oktober 2010 publiserte Organisasjonen for konomisk utvikling og samarbeid, OECD, en statistikk over hvilke land i verden som overfrer mest trygdepenger til folk i arbeidsfr alder. Spania var nummer to. I ly av euroen har spanjolene ftt overfrt enorme summer fra nordeuropeerne, srlig tyskerne, som igjen gjorde at spanjolene kunne skape en falsk konomisk vekst som ble benyttet til velferdstiltak og til finansiere en boligboble.

Historien gjentar seg, frst som tragedie, sa Marx, s som farse.

Spania brukte i 2007, p hyden av den euroskapte konomiske boomen, 4,7 prosent av alle sine inntekter p overfringer til mennesker i arbeidsfr alder som ikke jobbet. 2,7 prosent ble benyttet til ufretrygd og sykepenger, 2 prosent til arbeidsledighets-trygd. I gjennomsnitt brukte OECD-landene 1,8 prosent av brutto-nasjonalproduktet (BNP) p personer i arbeidsfr alder.

OECD-statistikken hadde en suveren vinner: Norge. Ingen land i verden bruker s mye av den samlede verdiskapingen p overfringer til folk i arbeidsfr alder, ingen land i verden har en s stor del av befolkningen p en eller annen diagnose. Norge benyttet 5 prosent av BNP til ufretrygd, attfring, arbeidsavklarings-penger, sykepenger og arbeidsledighetstrygd. Men bare 0,2 prosent gikk til arbeidsledige, 4,8 prosent av OECDs reelt sett hyeste BNP per innbygger, gikk til folk som sier ? reelt eller ikke reelt ? at de har en eller annen lidelse.

Hvilke konsekvenser har disse enorme overfringene fra dem som arbeider til dem som ikke arbeider? n er selvsagt at stadig flere nordmenn oppdager at de ikke trenger arbeide. I 1950 var vi 3,2 millioner mennesker i Norge. I 2010 var vi nesten fem millioner.

De siste 30 rene har vi i tillegg hatt en marsj av kvinner inn i arbeidslivet, srlig i omsorgsyrkene. P toppen kommer en stor innvandring som srlig skjt fart etter at st-Europa kom med i EU. Det samlede antall timer et stadig kende antall nord-menn arbeider per r har likevel knapt gtt opp siden 1950, da vi alts var knapt 2 millioner frre enn n. Frst i 2004, etter -pningen for unge polakker, passerte vi permanent like mange timer arbeidet som i 1950.

La meg bare f gjenta dette: I over femti r arbeidet vi mindre enn de vel tre millioner menneskene som bodde i Norge i 1950.

Summen vi bruker p betale mennesker bort fra arbeidslivet, er vanskelig fatte. I 1865 utgjorde forbruket i regi av offentlig forvaltning 4-5 prosent av samlet offentlig og privat forbruk. I 1935 var andelen steget til 10 prosent, i 1970 til 24 prosent og i 2004 til 33 prosent. I tillegg kommer trygdeveksten. NAV alene forvalter n nr 40 prosent av statsbudsjettet. I ly av den olje-smurte velstandskningen og p grunn av den generelle produktivitetskningen som kapitalismen stort sett alltid gir, har alle Storting vrt i stand til ke utgiftene. Faktum er at nordmenn flest knapt har registrert det som har vrt en godt kamuflert skatte-kning for vanlige borgere. I 1960, under den store sosial-demokraten Einar Gerhardsen, tok staten 26 prosent av BNP i skatter og avgifter. N er over 58 prosent av det vi bruker p fastlandet offentlig.

Det tok bare 20 r ? 1960 til 1980 ? doble skattenivet. Samtidig som staten lnte stort mot fremtidige oljeinntekter, kte skattene tilsvarende. Realkonomien tlte ikke utgiftsveksten, og vi fikk massiv inflasjon, som igjen bde la beslag p vanlige folks sparepenger og kamuflerte skattekningene. Vi kom oss aldri ut av problemene som disse rene skapte. Blir mange nok mennesker gjort avhengige av staten, har stadig flere interesse av ta fra dem som ikke er avhengige av staten. De som har, de som arbeider, de som sparer, kunne ikke gjre annet enn akseptere utviklingen. De utgjorde og utgjr et stadig mindre mindretall.

Tallene er tydelige. I 2010 mottok 717 952 personer sykepenger, sosialhjelp, ufretrygd, attfring og arbeidsledighetstrygd i Norge. Nr 40 prosent gr av med ufretrygd fr de nr den offisielle pensjonsalderen. Bare 14 prosent sto i 2008 i arbeid til den da offisielle aldersgrensen for pensjon p 67 r. I 2013 ble det alene satt av 136 milliarder til syke, ufre og de som er p attfring, arbeidsavklaringspenger og rehabilitering p statsbudsjettet. All inntektsskatt fra 1,5 millioner norske skattebetalere gr med p betale for dem som ikke arbeider.

Listen over folk som lever av penger fra staten, kan gjres mye lengre. Under den rdgrnne regjeringen kte antall ansatte i offentlig sektor med 94 000 personer fra 2005 til andre kvartal i 2010, tallene gikk opp fra 702 100 til 795 800. Dette tilsvarer en king p 13 prosent. I 1970 var det 280 000 ansatte i offentlig sektor, da arbeidet 433 000 i konkurranseutsatt sektor. N arbeider om lag 350 000 i konkurranseutsatt sektor.

Vi kan ta et kjapt regnestykke. 1. januar 2011 var det 3 millioner mennesker mellom 20 og 66 r i Norge. Litt over 75 prosent av disse er registrert som sysselsatte, riktig nok er rundt 7 prosent av disse til en hver tid sykmeldte, men det ignorerer vi her. Det vil si at den aktive arbeidsstyrken i Norge er p vel 2,3 millioner. Av disse arbeider omtrent 800 000 i offentlig sektor. Da har vi igjen 1,5 millioner i privat sektor. P toppen kommer de som er trygdede i arbeidsfr alder. Med andre ord: Omtrent halvparten av dem som er i arbeidsfr alder her til lands, blir understttet direkte av det offentlige.

Men som vi vet, det stopper ikke her. Bndene blir subsidiert, den kraftkrevende industrien blir subsidiert, rederne og sjfolkene blir subsidiert, folk i distriktene blir subsidiert, slike som meg blir subsidiert, bde nr jeg skriver bker og nr jeg skriver artikler, listen kan gjres nr uendelig. I tillegg kommer pensjonistene.

En stor majoritet av dem som har stemmerett her til lands, har isolert sett ingen egeninteresse av stoppe veksten i offentlige budsjetter. Vi er alle innsauset i og av staten. S sent som i 1957 var alderspensjon behovsprvd. Da allmenn alderspensjon ble innfrt ret etter, nektet mange ta i mot denne. Disse nsket greie seg selv. F om noen kan i dag se for seg et liv uten statlige overfringer.

Overfringen fra dem som arbeider til dem som ikke gjr det, har en annen konsekvens. Norge opplever noe som knapt andre land i Europa opplever: stor befolkningsvekst. De fem siste rene har Norge vrt det fremste innvandringslandet innenfor OECD-systemet. Siden vi ikke har konomiske kriser og siden vi benytter stadig mer oljepenger, etterspr vi stadig mer av alt, men srlig etterspr vi tjenester. Mange, kanskje alle disse -tjenestene ? restaurant, butikk, omsorg, transport ? kunne mange av dem som studerer og er p trygd, ha gitt oss. Men det gjr de alts ikke.

Hvis vi ikke skjrer i bruken av oljepenger og i de offentlige trygdebudsjettene, vil vi i rene fremover f et enda strre opplevd behov for arbeidskraft, srlig ufaglrt. Den arbeidskraften vil, som den har gjort i de seneste rene, komme fra andre europeiske land. I 1990 tok vi i mot omtrent 1000 registrerte arbeidsinnvandrere. I 2012 40 000 bare fra ES. I tillegg kommer alle de uregistrerte, familieinnvandrerne, flyktningene og asylskerne.

Fra fr har innvandrerne fra den tredje verden i gjennomsnitt en mye hyere ufrerate enn etniske nordmenn, som igjen har den hyeste ufreraten i verden. N har vi ftt steuropeerne i tillegg. Gjennom 2008 ble antallet polakker som mottok trygd i Norge femdoblet. En person som har arbeidet tre mneder i Europa for s komme til Norge, har etter tre dager med lnnet arbeid her rett til sykepenger fra Norge i ett r.

Karusellen kommer til g raskere og raskere noen r til. Vi fr ikke store kriser p en stund enn, den falske konomiske veksten kommer til fortsette, flere blir trygdet, som gjr at vi m importere flere, som igjen blir trygdet, som igjen gjr at vi m importere enda flere. Til slutt, om fem, 10, 20 eller 30 r, ingen kan gi det eksakte rstallet nr oljekassa er tom eller prisene p olje og gass har gtt sterkt ned, da m vi gjre noe. Da kommer vi til sprre oss: Hvorfor gjorde vi ikke noe mens vi fortsatt hadde tid? Da vil vi har forsttt det spanjolene til slutt forstod for 400 r siden. Oljen, pengene, eller gullet om du vil, har gjort oss alle fattigere.

Den livsfarlige volden

Publisert i Drammens Tidende 17. juli.
Av: Grete Faremo



Justis- og beredskapsminister Grete Faremo.

Vold i nre relasjoner er livsfarlig. De siste ti rene har partnerdrapene utgjort mellom 20 og 30 prosent av det totale antallet drap hvert r.

Statistikken s langt i r, er nedslende lesning: Av de 28 sakene hittil i r som etterforskes som drap, er partner eller tidligere partner antatt gjerningsperson i hele 15 av dem.

Det er skremmende.

Mer kunnskap

Vi trenger mer kunnskap om volden som i sin ytterste konsekvens kan fre til drap, for iverksette forebyggende tiltak som virker.

Derfor vil forskningstiltak vre en viktig del av den nye handlingsplanen mot vold i nre relasjoner som regjeringen legger frem over sommeren.

Vi vil blant annet sette av 50 millioner kroner over fem r til forskning p voldens omfang, rsaker, karakter og konsekvenser.

Vi er allerede i gang med et trerig forskningsprosjekt om partnerdrap. Prosjektet vil gjre det lettere se fellestrekk ved forskjellige partnerdrapssaker. Mlet er bli flinkere til identifisere risikofaktorer og utvikle mer treffsikre forebyggende tiltak.

Ta ofrene p alvor

Kunnskapen m vi bruke til beskytte kvinnene som er truet av sin nvrende eller tidligere partner.

Vel s viktig er det at vi tar ofrene p alvor.

Derfor er det ansatt familievoldskoordinator i alle politidistrikt. De legger til rette for at den voldsutsatte mtes med forstelse, kunnskap og innsikt fra politiet.

Politiet disponerer mange virkemidler for beskytte kvinnene- for eksempel voldsalarmer, sperret adresse, besksforbud og ny identitet. Slike virkemidler m brukes flittig, der de kan ha god effekt.

Siden 1. februar har domstolene kunnet dmme voldsutverene til bre omvendt voldsalarm. Det innebrer at byrdene ved overgrep m flyttes fra offer til overgriper. Domfelte m bre en fotbyle som lades daglig. Hvis domfelte beveger seg innenfor omrdene som kontaktforbudet gjelder for, eller dersom signalene fra fotbylen opphrer, utlses en alarm hos politiet.

Vi lrer ogs av gode erfaringer som er gjort i Spania og Canada og tar i bruk nye verkty for identifisere risikofaktorer som kjennetegner personer som kan bli ekstremt voldelige. Vi har gjennomfrt to pilotprosjekter i Oslo og Vestfold politidistrikt, med utprving av registreringsverktyet SARA (Spousal Assault Risk Assessment). Det benyttes for kartlegge og vurdere risikoen for fremtidig partnervold. Det gir oss muligheten til forebygge vold p en mer systematisk og mlrettet mte enn det vi har gjort hittil.

Politidirektoratet legger n til rette for at dette verktyet i lpet av ret kan tas i bruk i alle landets politidistrikter.

Flere anmeldelser

Vold i nre relasjoner har et stort omfang- og det er grunn til vre bekymret for mrketallene. Antall anmeldelser gr opp: I 2012 registrerte politiet 2 557 anmeldelser av mishandling i familieforhold. I perioden 2008 til 2012 er kningen i antallet anmeldelser p over 75 prosent.

Paradoksalt nok synes jeg denne kningen er gledelig. Jeg tror det henger sammen med at vold i nre relasjoner har kommet lenger frem i den offentlige samtalen de siste rene: Det at vi omtaler denne volden som den svrt alvorlige kriminaliteten den er, bidrar til fjerne tabuene, og gjr at flere vger anmelde.

kningen kan ogs skyldes bedre kunnskap i politiet, at kvinnene har hyere tillit til at de vil bli tatt p alvor og andre tiltak, som kt rett til bistandsadvokat.

Vi m bry oss

Som justis- og beredskapsminister rder jeg over et bredt spekter av virkemidler for bekjempe volden. Men dette er ikke et ansvar som kun hviler p myndighetene- vi har alle et ansvar for bry oss om vre medmennesker. Bare slik kan volden som finner sted bak lukkede drer, bekjempes.

Vi kan ikke la redselen for gripe inn i noens privatliv, komme foran livreddende handlinger.