hits

Idrett

Hva skal til for g seg inn i landslagsvarmen?

De vil penbart heller ha middels gode resultater med egne lpere, enn satse p lpere fra andre lag med bedre forutsetninger.

Lahti, Finland 20170305.Ski-VM 2017 Lahti. 50 km fri teknikk menn. Anders Glersen etter 50 km fri teknikk menn i ski-VM 2017 i Lahti, Finland, sndag. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Anders Glersen har vrt p pallen i Davos de tre foregende sesongene. I r fikk han ikke plass i troppen. Foto: NTB scanpix

Skrevet av Vegard Fluge Samuelsen:

Som de fleste vet valgte Anders Glersen for noen r siden konsentrere seg fullt og helt om distanserenn i skyting. 15 km fri har blitt hans distanse. S ogs i OL-sesongen.

En s ensidig satsing innebrer et stort drawback: Det er f anledninger i lpet av en sesong til f vist seg frem.

Fr OL er det kun ett renn i WC med 15 km skyting, individuell start. Dette rennet gikk sist helg. I Davos.  Anders var ikke se p startstreken.

Han betalte av egen lomme for vre tilstede, i tilfelle han skulle f sjansen til g som reserve. Men slik ble det ikke.

Sist gang han fikk g som reserve i Davos endte det for vrig med WC-seier..  

Nettopp i Davos har han flgende smtt imponerende rekke sine tre siste deltagelser:

  • 2014, nr 1 p 15 km fri
  • 2015, nr 3 p 30 km fri
  • 2016, nr 2 p 30 km fri
     

Helt siden Glersen valgte satse p distanserenn i skyting har han vrt helt i verdenstoppen p 15 km. De f sjansene han har ftt har han tatt godt vare p. Som f.eks. medalje p 15 km fri sist gang dette var mesterskapsvelse (VM Falun).  

Han har ogs vunnet de to siste gangene dette har vrt NM-velse. (2017 foran Sundby og Tnseth, og 2015 foran Holund og Rthe).

Han er imidlertid ikke p landslaget, og er dermed en av dem som m vise seg frem for g seg inn i varmen mtp. OL-uttak.

Han fikk g p nasjonal kvote p Lillehammer, men skal man virkelig la fellesstart med skibytte vre hans eneste grunnlag for kvalifisering til OL? En konkurranse der halve velsen gr i en teknikk han knapt har konkurrert i p 4 r?

Ja, hvordan i all verden skal en lper som Glersen f vise seg frem i sin favorittvelse, nr han ikke fr anledning til delta? 

Ett opplagt svar fra ledelsen er at man m g fort p hjemmebane for dokumentere form. Har Anders Glersen gjort det? Han stilte i NC p Gl, p nettopp 15 km fri. Og vant suverent. Var rett og slett i en egen klasse. Hva mer kan han egentlig gjre?

P 15 km fri i Davos stilte vi bl.a. med disse lperne:

  • Martin Johnsrud Sundby: Nr 20. Magesjau. Pill rtten etter eget utsagn, dagene fr konkurransen.
  • Sjur Rthe: Nr 22. Ryggtrbbel.
  • Finn Hgen Krogh: Nr 27. Totalt ute av form i hele r. 
  • Sindre Bjrnestad Skar: Nr 34. Sprinter.
  • Didrik Tnseth: Nr 36. Har slitt med trene hardt etter hjernerystelse. Tynt grunnlag.
     

Landslagsledelsen valgte alts nok en gang satse p sine landslagslpere, og fant ikke plass til Glersen i Davos. Selv om de visste at flere av landslagslpere sliter.

Men hva med landslagsgutta selv? Burde ikke en pill rtten Sundby veket plassen sin for Glersen? Eller Krogh, som heller burde blitt hjemme for finne seg sjl (som Finn Kalvik i sin tid sang)?

Eller en av de andre ovennevnte?

Alle i landslagsmiljet visste at dette var Glersen sin eneste sjanse til g WC i sin favorittvelse fr OL. Ingen av dem var rause nok til la ham f sjansen. Hvor har det blitt av kollegialt samhold og kameratskap? Landslagslperne er kanskje redde for f enda hardere konkurranse om OL-plassene?

Nok en gang har landslagsmiljet vist eksempel p sin arroganse og selvgodhet. Man beskytter sine egne og lar de andre st utenfor.

Et interessant aspekt i det hele er ogs at norsk presse ikke tar sjansen p delegge sitt forhold til Norges Skiforbund ved lage kritiske saker om landslaget. Man er kanskje redd for miste eksklusivitet, og man er redd for at andre viktige aktrer skal la seg pvirke?

Det er f.eks. lett mistenke at NRK er svrt forsiktige med kritisere uttak, i redsel for at dette skal pvirke i deres disfavr ved neste korsvei, (og dermed kt sannsynlighet for flere elendige TV2-sendinger i stedet for gode NRK-sendinger).

Svikter den 4. statsmakt sitt ansvar fordi forbundets makt er for stor? Det kan virke som om landslaget har blitt uangripelig fordi norske journalister er avhengig av ha et godt forhold til dem.

Ergo kan Lfshus/Hetland & co. forvalte vr nasjonalidrett etter eget forgodtbefinnende, og de vil penbart heller ha middels gode resultater med egne lpere, enn satse p lpere fra andre lag med bedre forutsetninger.

Som Anders Aukland skrev p sin blogg tidligere i vinter, s synes veien til mesterskap vre vesentlig lengre for dem som ikke er p landslag. Han trakk en illustrerende parallell til travsporten, der start med tillegg er et kjent uttrykk.

Ibsen skrev om vre seg selv nok. Landslagsmiljet burde tenke over hva dette uttrykket egentlig betyr. Det er nemlig ikke brekraftig bli for hy p seg selv over tid.

Innlegget ble frst publisert p langrenn.com. Nettavisen har ftt tillatelse til gjengi det her.

Menneske-rettigheter, vinter-OLogsanksjoner mot russisk idrett

Foto: Jim Young/Reuters

Av Trond Solvang - professor i jus, UiO. 

Menneskerettsdebatten i DN i sommer gir foranledning til et idrettslig sideblikk, rundt doping og utestengelse av russisk idrett fra sentrale arrangementer, som OL og VM. Temaet sto sentralt under Rio-OL i 2016. Det er n bare et halvt r til vinter-OL i Pyeongchang og i nyhetsbildet dukker temaet opp pny. Blant annet tar lederen i Antidoping Norge, Anders Solheim, til ordet for at den russiske olympiske komite br utestenges fra vinter-OL (Dagsrevyen 14/9). Det kan sprres hva en slik reaksjon nrmere betyr. Svaret gis langt p vei ved se p hva skjedde forut for henholdsvis Rio-OL og Rio-Paralympics i 2016.  

Forut for Paralympics valgte arrangren - den internasjonale paralympiske komit (IPC) - en modell som Anders Solheim n anbefaler. Her ble den russiske paralympiske komit (RPC) suspendert fra sitt medlemskap i IPC, begrunnet i pstander om at RPC hadde forsmt  rydde opp i de russiske dopingtilstandene. Konsekvensen var at russiske para-utvere ble kollektivt utestengt, siden deres deltakerstatus avhang av at RPC var fungerende medlem i  IPC.  

Les ogs: Russiske Darja (26) om nytralt VM: - Fr ikke engang ha nasjonalsangen som ringetone

Saken fikk rettslig etterspill. Gyldigheten av IPCs suspensjonsvedtak ble brakt inn for CAS (idrettens verste voldgiftsrett). Her tapte russerne saken, dog under tvil (CAS 2016/A/4745). CAS fant at det ikke var holdepunkter for at noen i styret i RPC var involvert i de russiske dopingmislighetene, men at RPC likefullt hadde utvist en passivitet tilstrekkelig til utlse foreningsrettslig mislighold og suspensjonsadgang. Ogs enkeltutveres skjebne var tema i saken. RPC hevdet at russiske utvere p uakseptabelt vis ble rammet kollektivt, og at RPC mtte ses som brer av enkeltutveres menneskerettskrav p  bli vurdert for deltakelsei Paralympics. Synspunktet vant ikke frem: Enkeltutvere var ikke parter i tvisten, og CAS holdt pent sprsmlet rundt den enkeltes rettighetsstatus dersom saksanlegg hadde vrt individbasert.   

Saken endte alts med at ingen russiske utvere fikk delta i Paralympics. 

Annerledes gikk det i OL. Her valgte arrangren - den internasjonale olympiske komit (IOC) -  en annen strategi, i hovedsak individbasert. For det frste ans IOC at de avdekkede russiske forhold tilsa en kollektiv skyldpresumsjon mot russiske utvere. For det andre ans IOC at den enkelte hadde et menneskerettsbasert krav p  f prvet sin deltakerstatus individuelt, ved bevise sin uskyld. De ulike srforbund ble her gitt i oppgave foreta slik enkeltvis prving, etter nrmere oppstilte kriterier. For det tredje nedla IOC absolutt deltakerforbud mot tidligere dopingdmte russiske utvere. Dette siste endte, paradoksalt, med en menneskerettstvist for CAS (CAS OG 16/13). To tidligere dopingdmte roere fikk her medhold i at denne siste delen av IOCs system var ugyldig, som menneskerettsstridig. CAS' begrunnelse var i hovedsak: Nr IOC mente de fulgte menneskerettigheter ved gi enkeltutvere prvelsesadgang for sin deltakerstatus, mtte IOC ogs flge menneskerettigheter som tilsa at utvere ikke skulle utsettes for dobbeltstraff; de to roerne hadde sonet sine dommer og kunne ikke da utestenges med begrunnelse i at de var tidligere dopingdmt. De hadde krav p bli vurdert p linje med andre russiske utvere. 

Les ogs: USAs OL-komit om Russland: - Tid for handle n

Trond Solvang

Systemet til IOC endte med at 165 utvere fikk delta i OL, og Russland ble fjerde beste utvernasjon.   

Forut for ski-VM og skiskytter-VM sist vinter hadde nok mange ventet en eller annen form for kollektivt tiltak rettet mot russisk idrett, men de aktuelle internasjonale forbund (FIS og IBU) valgte en tredje linje; ingen sanksjoner ble innfrt. Enkelte vil huske FIS-president og IOC-medlem Gian Franco Kaspers famse medieuttalelse (som han senere beklaget) om at kollektiv russisk utestengelse ville vre ligne med Hitler-Tysklands kollektive jdeforflgelse, tilsynelatende ogs uten tanke p de skritt hans kolleger i IPC hadde tatt overfor sitt russiske forbund noen mneder tidligere. 

Endelig skal nevnes det internasjonale friidrettsforbund (IAAF) som har valgt en fjerde linje. Her er det russiske friidrettsforbund suspendert p foreningsrettslig grunnlag, samtidig som enkeltutvere er gitt adgang til  f prvet sin sak, med deltakelse under nytralt flagg for dem som lykkes i bevise sin uskyld. Dette systemet frte til n russisk deltaker under Rio-OL og 19 under friidretts-VM n i sommer. 

Idrettens besluttende organer flger alts en svrt s ulik praksis. Dette gagner ingen, aller minst russiske enkeltutvere som med rette kan se seg som kasteballer i et ukoordinert internasjonalt spill. Mot denne bakgrunn er det vanskelig forst Antidoping Norge og Anders Solheims siste utspill. Hvorfor tas det n fra norsk side til orde for at russisk idrett kollektivt br utestenges fra OL, uten noen ledsagende kommentarer, verken til temaets kompleksitet eller dets historikk?  

Innlegget ble frst publisert i Dagens Nringsliv.

 

 

Vi gjr alt for vinne - bare ikke det

Montasje: Nettavisen Foto: NTB Scanpix

Av Christian Srensen, hndballtrener

Ingenting forblir uprvd nr verdens beste idrettsklubber jakter p marginale forbedringer. Man trener mer. Man trener smartere. Man trener mindre. Man tar i bruk moderne teknologi og avansert statistisk analyse. Man tyer den moralske strikken til den ryker. Og man jukser. Hva som helst for oppn en liten fordel. Hva som helst for vinne.

Hva som helst, utenom slippe til den kompetansen og de ferdighetene som befinner seg hos halvparten av befolkningen. Hva som helst, utenom ansette en kvinnelig hovedtrener.

Les ogs: Uendelig trist at vi lever i en verden som konstant viser hvor lite vi jenter er verd

Det er 60 lag i de tre verste divisjonene i norsk herrefotball. Ingen av dem har kvinnelig hovedtrener, og s vidt jeg vet har det aldri vrt noen kvinnelig hovedtrener p dette nivet i Norge. I Toppserien for kvinner er ni av tolv trenere menn (med et visst forbehold da flere av hjemmesidene er s drlige at det knapt gr an finne frem til hvem som er lagets hovedtrener). I hndball, en idrett som mange i Norge ser p som en jenteidrett, hvor hndballjentene er store idoler og Marit Breivik var en pioner for moderne ledelse i rollen som landslagssjef, er det ingen kvinnelige hovedtrenere blant de 24 eliteserieklubbene p dame- og herresiden. Tar vi med ytterligere 24 lag p nivet under er Velaug Leira i Levanger en enslig svale.

SAINT ETIENNE, FRANKRIKE, 20090307:Marit Brevik fr hndballandskampen mellom Frankrike og Norge i Palais des Sports des Bulieux i Saint Etienne lrdag kveld. Det er den siste kampen med Marit Breivik som landslagssjef.Foto: Thierry Zoccolan / SCANPIX
Tidligere sjef for kvinnelandslaget i hndball, Marit Breivik. Foto: Thierry Zoccolan / SCANPIX

Erfaringer fra USA viser videre at nr innsatsen blir hyere, s blir problemet strre. Basketball p college-niv for damer har ftt mer penger, mer TV-tid og mer oppmerksomhet de siste rene. Selv om det fortsatt er langt opp til herrenes niver, har man opplevd et kraftig lft. Paradokset er at kvinnelige trenere er taperne oppi det hele. Deres muligheter blir frre, og andelen mannlige trenere ker, etter hvert som trenerjobbene blir mer attraktive.

Det er ingen grunn til tro at kvinner, gitt de samme mulighetene som menn, har drligere forutsetninger for vre trenere. Og det er ingen som betviler at en dyktig trener kan utgjre en stor forskjell. Samtidig er trenere en knapp ressurs, og de antatt beste er bde ettertraktede og dyre. Likevel gjres det oppsiktsvekkende lite for utvide, potensielt doble, tilgangen p disse ressursene.

Les ogs: Slik dreper du idrettsgleden til barnet ditt

Christian Srensen

Den britiske konomen John Maynard Keynes traff spikeren p hodet da han sa at it is better for reputation to fail conventionally than to succeed unconventionally. Hvem tr vre utradisjonell? Hvem tr ta sjansen? Hvem vil risikere feile p kort sikt - vel vitende om at den potensielle langsiktige gevinsten er stor. Sannsynligvis snakker vi om en av de strste og letteste tilgjengelige uutnyttede fordelene som finnes i vre mest populre lagidretter idag! Hvem vil gjre hva som helst for vinne?

Les ogs: Eliteforeldre er ikke gode foreldre

Johaug-saken dreier seg kun om politikk

Skrevet av: Andreas Selliaas, idrettsblogger.

Dette blogginnlegget ble opprinnelig publisert p bloggen Sportens uutholdelige letthet.

Johaug-saken dreier seg kun om politikk.

Det gjorde ogs Martin Johnsrud Sundby-saken. Og dem som tror at den internasjonale voldgiftsretten (CAS) er mindre politisk spiller p de naives lag. Det er gutteklubben ugrei der ogs.

Jeg har i hele dag forskt f navnene p medlemmene i FIS antidopingpanel, panelet som anket Johaug-saken inn til CAS. Bortsett fra lederen for panelet canadieren Patrick Smith er de andre paneldeltagerne holdt hemmelig.

Iflge Jenny Wiedeke som er FIS kommunikasjonsansvarlig i Johaug-saken, besto panelet av to representanter fra FIS Council og sannsynligvis n ekstern medisinsk ekspert. Hun innrmmer at hun ikke aner hvem de andre utover Smith er. Det er ikke betryggende, men det blir verre.

SMS fra FIS' kommunikasjonsansvarlige Jenny Wiedeke.

FIS Council er styret til FIS og lederen for antidopingpanelet Patrick Smith er ogs medlem av dette styret. Det betyr at det som FIS kaller sitt uavhengige antidopingpanel, overhode ikke er uavhengig. Det er FIS-styret som tar denne beslutningen skal vi tro FIS egen kommunikasjonsansvarlige i denne saken.

FIS Council bestr av 19 personer, inkludert FIS' generalsekretr Sarah Lewis. Bortsett fra Sarah Lewis er bare n av de resterende 18 medlemmene kvinner (den svenske utverrepresentanten Jessica Lindell-Vikarby). Alts 17 menn av 19 styremedlemmer.

Den norske visepresidenten Sverre Seeberg har ikke lov vre med i et antidopingpanel som skal behandle saken til en nordmann, men mulige kandidater er n russer, n finne og to svensker og FIS-presidenten selv, Gian Franco Kasper, som tidlig i Johaug-saken gikk ut og sa at hun burde straffes hardt. Vi vet ikke fordi FIS ikke vil offentliggjre hvem som sitter i panelet.

Det gjr at man lett kan begynne spekulere og gjr man det havner man raskt oppi politiske konspirasjoner. Hvis russeren sitter i panelet er det naturlig at han nsker at alle skal behandles som de seks russiske langrennslperne som ble kastet ut av VM i Lahti og finnen kan nske balanse i regnskapet etter alle dopingavslringene de har hatt. Og svensker er svensker. At det kun er menn som skal vurdere en kvinne kan ogs vre et element, uten at vi vet det  og det er i seg selv politikk holde panelet hemmelig.

Bilde: Epost fra FIS? kommunikasjonsansvarlige Jenny Wiedeke

Og hva s med CAS? Vi kan ta en titt p Sundby-saken for se hvor absurd det kan bli. Martin Johnsrud Sundby ble frikjent av FIS antidopingpanel, men ble dmt i CAS. I CAS var FIS representert av advokaten Stephan Netzle som utrolig nok i CAS-hringen gikk i mot frikjennelsen til FIS antidopingpanel! (Les s. 39 av CAS-dommen). Alts: FIS' representant i CAS snakket FIS midt i mot.

Bilde: Stephan Netzles uttalelse i CAS om Sundby-saken.

Hvem som frikjente Sundby i FIS er usikkert. Det som er nesten sikkert er at du har en drlig sak nr den som skal snakke din sak, snakker i din disfavr. Det er verdt legge merke til at CAS ikke er en vanlig rettsinstans, men bestr av beslutninger tatt av tre personer, der to representerer hver sin part og den tredje skal vre nytral. Saken er at ingen er nytrale i CAS.

Mange jublet behersket da Therese Johaug bare fikk 13 mneder utestengelse fra langrennssirkuset. Det var en rettferdig dom i alt det urettferdige, var analysen mange gjorde. Og alle ble imponert av Johaugs forsvarer som fikk enkelte til tro p frifinnelse i den norske rettssaken. De mer nkterne mente at 13 mneder var greit. Hun kunne minimum f 12 mneder utestengelse og maks to r i flge idrettsjurister og nr pstanden til domsutvalget var 14 mneder var 13 mneder greit.

Dette var alt for mildt for FIS-panelet, fordi det har gtt politikk i det. Uten at vi vet hvem politikerne er. Skulle nesten tro det var begynt renne vondt blod mellom Norge og representater for FIS ogs i denne saken.

Dette blogginnlegget ble opprinnelig publisert p bloggen Sportens uutholdelige letthet.

Kampen mot nikkersadelen vol. 3


De har aldri lyktes med f VM. Derfor skal heller ingen andre f lov.

Av: Anders Horne, journalist i Fremover

1996: Narvik har p det nrmeste ftt klarsignalet for World Cup-finalen for bde kvinner og menn. Et slikt arrangement regnes som selve syretesten for levere et VM i alpint - en langvarig drm i Narvik. Begge kjnn, alle velser. Narvik sender en delegasjon p 30 personer til italienske Bormio - og starter forhandlingene. En godkjennelse fra FIS gjenstr. Flydd til Bod, sendt med Hurtigruten til Harstad og innkvartert p Bromsgrd er narvikingene som er med i lypa observerer at de passe uinteressert suser gjennom lypa. For s deklamere at lypa er for lett. I Narvik klr man seg i skjegget. For i stedet er det Kvitfjell som fr lov til arrangere. Siden da har konspirasjonsteoriene gtt tett i Narvik. Og drmmen om et VM og jevnlig World Cup har ligget brakk.

2008: Etter mange rs kamp for bli OL-sker lyktes Troms 30. mars i 2007 med f idrettsstyret i NIF til beslutte at Troms skulle bli Norges kandidat. Det etter at Hafjell/Kvitfjell ble utkonkurrert med 7 mot 6 stemmer. Ved det pflgende valg av nytt idrettsstyre, innstilte valgkomiteen p at samtlige som hadde stemt for Troms skulle kastes. 6. oktober 2008 valgte det nye idrettsstyret trekke OL-sknaden begrunnet med at de ville ta et samfunnsansvar. Allerede i 2012 ble det etablert en sknad om arrangere vinter-OL i Oslo - med alpine velser p Hafjell/Kvitfjell. P grunn av en folkeopinion som var negativ, mistet sknaden den politiske oppslutningen man trengte.

2017: Narvik er igjen p hogget etter VM. Verden har oppdaget Nord-Norge, FIS er p jakt etter arrangrsteder som byr p spektakulre bilder. Og i Narvik er Fagernesfjellet p offensiven - med friske penger inne. Hafjell/Kvitfjell peker derimot p en regel de tolker dit hen at de har enerett p ske - fordi de har status som nasjonalanlegg. Her er ikke siste ord sagt. Men at det jobbes i kulissene med alle midler er Narvik-miljet advart mot.

Hafjell/Kvitfjell har internasjonalt gtt p trynet i samtlige tre runder med VM-sknad. N nsker de alts ekskludere sin hardeste konkurrent. Sprsmlet er da - hvis de har s drlig selvtillit at de ikke tr stille i NM - s skal de alts ut representere i Norge i VM. Bare her br alle alarmklokker bde politisk og i Skiforbundet ule samtidig. For Trondheim har tidligere ftt lov til arrangere VM i nordiske greiner. Selv om det er Holmenkollen som er nasjonalanlegg. Det er derfor her kun et sprsml om vilje.

Samtidig skal Narvik ogs ta lrdom av Lillehammer-miljet. Med bakgrunn i en sterk forbindelse til mektige skitopper, gjerne med bolig p Oslos beste vestkant og hytte i Hafjell eller p Sjusjen, omtalt som nikkersadelen. For selv om konseptet penbart ikke nr opp som godt nok internasjonalt, har de forsttt spillet p hjemmebane. Her er det snakk om bygge allianser. Her er det snakk om mte opp i de rette arenaene.

I en stadig mer offensiv Narvik-delegasjon har man ogs i strre og strre grad ftt blod p tann. Derfor reiser ordfrer Rune Edvardsen i neste uke til St. Moritz sammen med Erik Plener for selge Narvik-sknaden til FIS-toppene under VM. Det er bra - og slikt kan man gjre mer av. Her er det snakk om kartlegge landskapet.

Samtidig skal ogs Narvik spille p et nytt fortrinn som dukker opp. Sentraliseringssuget sender en ny vind gjennom Norge. Folk flest bor nemlig ikke p det sentrale stlandsomrdet - og er ganske lei av at alle gigantlft skal gjres her. Derfor vokser Senterpartiet. Derfor har Andya-aktivistene titusenvis av flgere p sosiale medier. Og derfor kan det vre mulig ta en Mack - og gjre VM til et symbol p en lokal motstandskamp. Allerede er sttten i nord stor. Bde i Troms, Harstad og Bod er heiaklubbene voksende.

Nord-Norge har kun ett internasjonalt mesterskap noensinne (VM p skyter i Tromsdalen i 1990). Det er p tide med ett til.

God helg!

SKNADSPROSESSEN:

VM-sknaden skal sendes til Norges Skiforbund innen mai 2018.

Sknaden skal g defra til FIS i 2019. Skavgiften er p 3,5 millioner norske kroner. Tildelingen vil skje mai 2020. Da vil man mtte ut med 8,5 millioner i en vinneravgift.

Samtidig utlser en tildeling et tilskudd p 278 millioner kroner fra FIS og 100 millioner fra staten.

Vm i tall:

VM i alpint er det strste vintersportsarrangement i verden. Disse tallene er basert p de siste mesterskapene:

2000 frivillige

68 nasjoner

500 utvere

27 TV-stasjoner

200 kameraposisjoner

6.000 senger

I Narvik er forvrig det siste planlagt lst gjennom hotellskip.

 

Nr kan man stole p legen i dopingsaker?


Therese Johaug stolte blindt p tidligere landslagslege Fredrik Bendiksen (innfelt)
 

Av Andreas Selliaas. Dette blogginnlegget ble frst publisert p www.andreasselliaas.no.

Legen har blitt hovedpersonen i Therese Johaug-saken. Nr kan vi stole p legen?

I gr mtte Usain Bolt gi fra seg stafettmedaljen fra OL i Beijing og han har ikke lenger den fantastiske trippel-trippel i olympiske leker (tre gull i tre OL p tre OL p rad). Grunnen er at landsmannen Nesta Carter ble tatt for bruk av Methylhexaneamine etter at IOC retestet prvene fra OL i Beijing. Nesta Carter sier at han er uten skyld og at han bare tok to preparater som legen anbefalte ham.

Carter er den 410 utveren som er tatt for bruk av dette preparatet og den sjette fra Jamaica. Nr det gjelder sprint for menn betyr det at det bare er Usain Bolt som ikke er tatt for doping av alle som har lpt 100m under 9,79 sekunder.

Les ogs: Bendiksen slet med holde trene tilbake

Legens rolle i en dopingsak har vi ftt midt i fleisen i Therese Johaug-saken. Det er blant annet fordi dopere ikke skal kunne skylde p legen og g fri at regelen om objektivt ansvar er innfrt i dopingsaker. Det betyr egentlig at man automatisk er anse som skyldig inntil det motsatte er bevist. Dette er omvendt av det vi finner i sivile straffesaker og strider som oftest med vanlige folks rettsflelse.

I Johaug-saken fatter de fleste lit til legens forklaring og det styrker Johaugs sak. P den mten er Johaug-saken sjelden, de fleste leger som er knyttet til doping ptar seg ikke ansvaret og blir ogs sjelden straffet med utestengelse. Utveren blir som regel stende alene og m selv bevise sin uskyld.

Regelen om objektivt ansvar skyldes i hovedsak to ting: mangel p ressurser til forhindre og avdekke doping og at dopere ikke skal smette unna bare ved henvise til at de bare gjorde som andre fortalte dem at de skulle gjre.

Dette stiller ogs utverne overfor et dilemma. Skal de kreve strengere straffer for doping og samtidig risikere at uskyldige havner i saksa? Eller risikere at de som doper seg havner foran de rene utverne p resultatlista fordi det er legen som har ansvaret?

Les ogs: Bjrgen fikk eksperten til snu i Johaug-saken

Mange nordmenn har i dag sympati for Therese Johaug. Hva om hun hadde vrt i Nesta Carters situasjon og blitt tatt tte r etter at hun hadde brukt et ulovlig preparat. Hadde noen trodd p legeforklaringen, da?

Dette innlegget ble frst publisert p bloggen www.andreasselliaas.no.

Johaug med fotlenke



(Foto: Berit Roald/NTB Scanpix)

Hkon Arntsen, Namsos

Tidligere journalist

Dopinghysteriet rundt Therese Johaug er utenfor enhver verdighet. At media gr bananas er som forventet, men ogs reaksjonsmnstret mot toppidrettsfolk gir absolutt grunn til undring.

Det henger ikke p greip at en forglemmelse om sjekke etiketten p leppekrem, over natta kan gjre en stor idrettshelt til en sviker, en man ikke kan stole p, en det er lov forflge og plage.

Johaug skal ikke f delta i konkurranser, ikke f trene med jentene og ikke ske rd hos Olympiatoppen eller trenerne. Hun fr heller ikke trene der hun nsker. Johaug skal behandles som en superkriminell, en paria, som kan jages av media dgnet rundt.

Som tidligere journalist fr jeg vondt i magen over se hvordan media herjer med et sjokkskadd menneske som gjorde den alvorlige feilen at hun stolte fullt og helt p legen sin.

Den verste mobberen i s mte er sportsjournalist Ernst A. Lersveen i TV2.

Lersveen har bestemt seg for at hun ikke har fortalt den fulle og hele sannhet. Men det skal han f fram. Dermed lager Lersveen blant annet en stor sak p nr legen og Johaug snakket sammen, om det var til frokost eller til lunch. Hadde hun bare vondt i leppa, eller hadde hun ogs problemer med magen?

P toppen av selv konstruere konspiratoriske og meningslse problemstillinger, konkluderer han med at det dukker stadig opp nye sprsml som vi ikke fr svar p. At det er han selv som konstruerer disse sprsmlene, for svekke hennes troverdighet, tar han null hensyn til. Maken til mangel p selvkritikk og selvinnsikt av en garvet journalist, skal en lete lenge etter.

Jeg synes ogs strafferegime, slik som i Johaugs tilfelle, er fullstendig urimelig. Personlig tror jeg fullt og helt p det hun har fortalt om hendelsesforlpet, et rent uhell. At hun da kan risikere bli utestengt i flere r, virker totalt meningslst. Folk som bevisst jukser, skal selvsagt straffes skikkelig, men det er en helt annen sak.

Therese Johaug kan ogs miste mye av inntektsgrunnlaget. Sponsorer kan trekke seg.

Petter Northug fyllekjrte og kunne ha satt andre mennesker i livsfare. Han ble utestengt en kort periode, men Coop trakk ikke den lukrative sponsoravtalen av den grunn. Johaug som hrte p legen, og smurte krem p en sr leppe, kan derimot havne i unde. Hun kan f lang straff og sponsorene kan trekke seg. Skulle det skje, tror jeg de fleste vil fle at reaksjonene er dypt urettferdig.

Jeg fler at Therese Johaug allerede har ftt p fotlenke i denne saken. Jeg er ogs urolig over hvordan behandling av henne virker p unge og framtidige idrettsutvere.

Det er grunn til sprre om reaksjonene er rimelig i en rettsstat som Norge. Hvilke verdier er det idretten skal hegne om?

Det kan ogs vre nyttig for media drfte sin rolle i Johaug-saken. Jeg tillater meg i s mte komme med en anbefaling til TV2 og Ernst A. Lersveen; ta en god pause, og smr litt krem p leppa.

(Innlegget er tidligere publisert i Namdalsavisa og er gjengitt her med artikkelforfatterens tillatelse).

Forbilder, slssing, vold, boksing og snt ?


 

Skrevet av: Gisle Ellingsen, sportssjef Fana IL

Ukens strste begivenhet, foruten Jens boklansering, var uten tvil boksegallaen i Oslo Spektrum. Det norske forbilde satt sine fem belter i sin vektklasse fra ulike internasjonale forbund p spill i en kamp. Tenk det, fem forbund! Det trengs fem forbund? Svre greier!

Etter bokseren hadde kjempet mot hele Stortinget, NIF og en splittet nasjon, for f profesjonell boksing lov til praktiseres i Norge. Overtalt kommende regjeringsparti. Slik at nr det politiske flertall var p plass, s skulle nasjonen endelig oppleve bli fritatt for bompenger, f langt flere bedre helsetjenester, en opprustning av skolen, satsning p forskning, og viktigst av alt f mulighet til oppleve profesjonell boksing live p gallaer i Norge.

Les ogs: Hansvoll reagerer p Brkhus' knockout

Gisle Ellingsen, sportssjef Fana IL

Kroningen var i Spektrum. Med mye av den politiske eliten til stede. Og statsministeren fra forbildes hjemby i spissen. Forbilde som hadde sloss s hardt mot sterke krefter i idretts-Norge og mot politikere. N skulle hennes stttespillere blant vre politiske tillitsvalgte, konomiske samarbeidspartnere og andre som mente det var p tide med denne formen for idrett, heie fram stjernen og forbilde. Og vre med p feire. Det var blitt lovlig!

Les ogs: Denne kontrakten kan stoppe Brkhus vs. Cyborg

Og hva ble det heiet p? Det ble heiet fram to kvinner som skulle skade hverandre spass mye at den ene ikke kunne fortsette. De fleste heiet selvflgelig p forbilde som hadde jobbet s hardt for f til dette idrettsarrangementet. Det hjalp. Hun skamslo den andre til blods, slik at hun ikke var i stand til fortsette idrettskonkurransen. Nordmennene p tribunen synes dette var stor stas. Statsministeren ogs. Det var lese p forhnd at det som teller i denne idrettskonkurransen, var skambanke sin medkonkurrent, slik at hun ikke kunne fortsette. Heter visst knock out.

Les ogs: Klitsjko til Nettavisen: - Gikk rett bort til dommeren etter kampen

Profesjonell boksing som idrett er omdiskutert. Internasjonal splittelse som flge av konomiske uenigheter er en av dem. Derfor fem forbund. Pstander om kampfiksing, og korrupsjon er andre aspekt som er langt fra de idealer norsk idrett bygger sine verdier p. Idretten, om den kan kalles det, er styrt av mektige promotorer. Der det eneste mlet er ta ut de konomiske verdiene som finnes i den. I en utgangspunktet liten idrett, er prestasjonen rundt den blst opp rundt utvere og arrangement. F flest mulig til tro dette er det viktigste, strste og beste som finnes av sportsmenn og kvinner. Den politiske kampen utverne har tatt, m ogs sees med dette som bakgrunn. Og mange har latt seg lure. Mest av alt politikerne og media. Og slik fylles spektrum med Statsministeren i spissen.

Et lovlighetsvedtak i nasjonalforsamlingen for en aktivitet som har til hensikt skamsl den ene deltakeren, slik at utveren settes ut av spill til kunne fortsette aktiviteten, er i seg selv betenkelig. Det er helsefarlig bli skamsltt i hodet. Noen av utverne blir i mange kamper etter hverandre utsatt for det samme. Det kan umulig vre bra! Utenfor arenaen ville dette frt til straffeforflgelse. Og de fleste tilfeller fengselsstraff. For det er av allmenn oppfatning at slik vil vi ikke ha det. Men med statlig velsignelse er det greit.

Dette konseptet er ikke det vi forsker lre vre barn og unge. Idretten i Norge har et samfunnsmandat der titusener av frivillige trenere og ledere hver dag forsker forfekte det motsatte. Toleranse, inkludering, empati, redelighet og fair play er sentralt i arbeidet med skape bedre oppvekstsvilkr for unge mennesker, og et bedre og tryggere samfunn. Sette unge mennesker i stand til takle framtiden med studier og jobb. Bli bidragsytere for fellesskapet.

Da er fesjet vi i helgen var vitne til representativt p det motsatte. konomiske interesser der publikum heier fram deltakerne, med god drikke servert, og med den hensikt heie fram deltakerne til sl hverandre bevisstls og fra sans og samling. Der det senest i helgen kostet et ungt menneske livet i Skottland. Det var ikke et uhell. Han dde som flge av konkurransens ml. Knock Out. Minner mest om et slagsml p byen etter utestedenes stengetid. Der to eller flere unge mennesker flyr p hverandre og skader hverandre. Ofte alvorlig. Og deres tilhengere str rundt og heier og maner til innsats. Oftest beruset. Likheten er slende.

Er dette greit?

 

Fr LeBron James endelig sin revansje?


REVANSJE: LeBron James er klar for en ny sesong i Cleveland Cavaliers.

LeBron James var enorm i finaleserien mot Golden State Warriors i juni, men kunne ikke hindre tap etter seks kamper. N skal han f sin revansje ? fire mneder senere.

Av: Even Lubeck, skribent hos altomNBA.no

LeBron James hadde speidere som s p han fra han var 12 r. Noen r senere var han kjendis over hele USA, og laget han spilte p mtte flytte til en strre hall grunnet interessen han tiltrakk seg. Han hadde storspilt p high school i flere r fr han i 2003 var klar for entre basketballsirkuset NBA.

NBA-draften i 2003 inneholdt flere store stjerner. Bde Carmelo Anthony, Dwayne Wade og Chris Bosh ble draftet tidlig i 2003 og har senere etablert seg som superstjerner i NBA. Men ingen har blitt like stor som LeBron James. James ble valgt frst av Cleveland Cavaliers og ble dermed den andre spilleren p den tiden som gikk rett fra high school til NBA-draften.

I lpet av sine syv frste r hos Cleveland Cavaliers ndde James sluttspillet fem ganger og ble kret til ligaens mest verdifulle spiller to ganger. Cleveland ndde sluttspillet i 2005-06 sesongen, uten et spektakulrt stjernelag rundt LeBron. De tapte mot Detroit i semifinalen i st, men ret etter skulle de f sin revansj. I finalen i st i 2006-07 sesongen mtte de igjen Detroit, og i kamp fem noterte James seg for 48 poeng og ni returer. Han scoret 29 av de siste 30 poengene for Cleveland! De slo Detroit etter seks kamper og mtte San Antonio Spurs i finalen, men kom til kort etter fire kamper.

Etter syv r i Cleveland hadde LeBron oppndd heltestatus i byen. Etter mye om og men forlot han Cavaliers og signerte for Miami Heat, som tidligere den samme sommeren hadde gtt til anskaffelse av Chris Bosh og Dwayne Wade. Cleveland-fansen brente draktene med 23 James bakp og eieren til Cleveland, Dan Gilbert, publiserte et offentlig brev der han gikk hardt ut mot King James. Han hadde blitt en samfunnsfiende i byen.

Men etter syv r i Cleveland uten trofer var han sulten p vinne. Og med superstjerner som Bosh og Wade p laget l alt til rette.

Allerede i den frste sesongen ndde Miami NBA-finalen, der de mtte Dallas Mavericks fra vest. Anfrt av Dirk Nowitzki nytraliserte Dallas LeBron James. De vant serien etter seks kamper, og James fikk mye kritikk etter finaleserien og hans svake avslutning p kampene. Tre poeng i snitt de siste 12 minuttene i hver kamp. Sommeren 2011 trente James med Hakeem Olajuwon, og flere journalister fortalte at det var "one of the greatest and most important transformations in recent sports history".

De to neste sesongene endte med to mesterskapstitler for Miami og LeBron James. I tillegg til titlene ble han kret til finaleseriens beste spiller og rets mest verdifulle spiller i 2012 og 2013. I 2014 kom Miami til kort mot Spurs i finalen. , og da LeBron var ledig p markedet i sommeren 2014, vendte han hjem til byen han vendte nesen mot fire r tidligere.

Fansen som brente draktene i frustrasjon i 2010 lp til butikkene for skaffe seg Cleveland-drakt med James og nummer 23 bakp. Frelseren var tilbake, Cleveland var i himmelen. De skulle vinne mesterskapet for frste gang i deres historie. Med Kyrie Irving, Kevin Love og LeBron James p plass var forventningene store.

Cleveland kom p 2.plass i st og slo Boston, Chicago og Atlanta p veien mot sin frste NBA-tittel. I finalen mtte de Golden State Warriors, anfrt av Stephen Curry. Curry ble kret til rets mest verdifulle spiller i 2014-15 sesongen og var strlende gjennom hele sesongen med et poengsnitt p 23.8 poeng per kamp. James ndde sin femte strake finale p rad, den frste til gjre det siden 1960. LeBron James var enorm i finaleserien og mtte bre laget p egne skuldre etter at Kevin Love ble skadet mot Boston og Kyrie Irving ble skadet i frste kamp mot laget fra Texas.

Men da to tredjedeler av duoen var ute med skader utover i finaleserien sto James virkelig frem som en leder. 123 poeng p de frste tre kampene, best gjennom tidene. 39 poeng, 11 assist og 16 returer i den andre kampen. Selv om James snittet p ekstreme 35.8 poeng, 13.3 returer og 8.8 assists per kamp kunne ikke King James hindre finaletap. Serien endte med seier til Golden State etter seks kamper.

I natt starter NBA-sesongen. Cleveland Cavaliers mot Chicago Bulls. LeBron har slitt med en liten skade i pre-season, men er frisk til i natt. Han vil vre ekstremt revansjesugen og vil gjre alt han kan for f hjem trofeet til hjembyen Cleveland. Kevin Love er tilbake. Kyrie Irving er tilbake om en dry mned. Cleveland er en av favorittene til vinne serien. Og LeBron James er 100 % innstilt p hente tittelen hjem.

I Nobels tjeneste, eller?


Geir Lundestad (bak) og Thorbjrn Jagland. Foto: Vegard Wivestad Grtt/NTB scanpix

Av:Fredrik S. Heffermehl, jurist og forfatter

Strre penhet rundt Nobels fredspris er absolutt av det gode, det tette hemmeligholdet hrer en annen tid til. Og tausheten kan i hvert fall bare g p selve uttaket av prisvinner, ikke alle mulige andre sprsml , for eksempel om ledernes og medlemmenes holdninger og egnethet. Lundestad kan fremtre som pen og frimodig, men han er pfallende uvillig til g inn p de viktigste sprsmlene - om formlet med det hele. Han er helt taus om Nobels visjon, prisen som verkty i samtidens mest brennende sprsml om f slutt p vpenkapplp gjennom et globalt samarbeid mellom nasjonene.

Man leter ogs forgjeves etter penhet om Lundestads store nederlag. Kontrollen over tildelingene er fra 2012 overfrt til Sverige. Nobelstiftelsen bekreftet i mars 2012 ville flge svensk lov, og fikk dermed en offentlig gransking henlagt. Like etter ba stiftelsen, etter norsk nske, om bli fritatt for overprve valget av prisvinnere. Lundestad hevder (s. 292) at dette ikke er avklart. Har han virkelig ikke ftt med seg at de svenske stiftelsesmyndigheter gikk mot? At det norske nsket ble endelig avsltt i mars 2014, av Kammarkollegiet, ligger fritt tilgjengelig for alle p nobelwill.org. Der vil man ogs finne en full liste over de 25 nominerte som er kvalifiserte til vinne prisen for 2015 - med de fulle nominasjoner, et stoff som hittil har vrt strengt hemmelig.

Hvorfor har Lundestad ansett dette materialet uten interesse for sine lesere? Forklaringen ligger i at han i sin bok - som i hele sin tjenestetid som Nobelsekretr - velger den mest vanntette taushet om hva Nobel selv ville med "prisen for fredsforkjempere". Om dette fins det ikke et sant ord i hele boken, ja selve Nobels ord, fredsforkjempere, er konsekvent bannlyst. Sikkert fordi dette begrepet ikke etterlater noe rom for tvil om hva slags prisvinnere Nobel hadde i tankene. Det siste de norske ansvarlige for forvaltningen av prisen har nsket snakke om er Nobels egne ord, hva han mente med dem - og den juridiske betydningen av dette.

Lundestad gjentar i boken at Nobel var en sammensatt mann og at hans syn p fredspolitikken vekslet over tid. Han nekter akseptere at dette er irrelevant. Det som teller er at Nobel la tvilen bak seg og skrev testament til fordel for Bertha von Suttner og hennes politiske venner, den fredsbevegelsen som gikk inn for et globalt samarbeid mellom nasjonene om folkerett og nedrustning. Lundestad kom en gang lpende etter meg i NRK, viftet med min bok og viste med begeistring at han hadde funnet en feil bakerst i boken - i beskrivelsen av Rene Cassin. Men feil i det sentrale, det jeg skriver om Nobels id og fredsvisjon, har han aldri pvist.

Tvert i mot, han har valgt grep som man skulle tro var mot alle instinkter hos en historieprofessor. Nr han s penbart str uten motargumenter nyer han seg ikke med unng temaet. Og ikke med avsporinger og unyaktigheter. Historieprofessoren serverer direkte usannheter. Han hevder for eksempel at mitt syn p Nobels vilje ikke har sttte noe sted. Dette resirkulerer han i sin bok, til tross for at jeg min bok i 2010 grundig har pvist at han tar feil. For eksempel gir Lundestads forgjenger, Ragnvald Moe i en bok i 1932 om fredsprisen og fredsbevegelsen, meg helt rett i hva slags fredsarbeid Nobel tok sikte p sttte. Lundestad i ignorerer bde denne pvisningen og at det i boken jeg skrev p engelsk (og svensk, spansk, kinesisk og finsk) i 2010 ogs fins en gjennomgelse av et titalls bker av forskere som gir full dekning til mitt syn.

Et annet kildemateriale som er fremlagt i min bok er komiteleder Gunnar Jahns dagbker. Her viser det seg at Jahn stadig vekk opponerte og fastslo at komiteen var p ville veier: "Det var ikke dette Nobel ville med sin pris", og "dette faller utenfor testamentet" sa han igjen og igjen. To ganger truet Jahn med trekke seg fra Nobelkomiteen. Men dagbkene viser at han talte for dve rer. Komiteen var allerede for 65 r siden totalt uinteressert i Nobels fredsvisjon. Lundestad har besvart dette med at Heffermehl ikke har forsttt hvem Jahn var - men unngr, igjen, si noe om hva min misforstelse skulle best i.

Det er umulig fre en debatt mot en som har en slik intellektuell moral og et s pragmatisk forhold til sannheten. Ogs hans bok er velskrevet, men uredelig. Den pner for nytt innsyn, men ettertiden br sjekke nye - str Lundestad for juks og historieforfalskning?

Forfatteren av dette innlegget har utgitt boken "The Nobel Peace Prize. What Nobel Really Wanted" (Praeger, 2010) og etablert Nobel Peace Prize Watch og nettstedet nobelwill.org.

N er det nok - litt av min historie

Dette blogginnlegget er skrevet av David Garcia

Jeg har bodd i dette nydelige landet med de rare menneskene siden jeg kom hit med min fine mor og fantastiske sster p slutten av sytti-tallet.

Helt siden jeg var 6 r har jeg opplevd rasisme p nrt hold, den gangen mye mer direkte enn n. Da ble alle med brun hud kalt pakkis eller neger av en eller annen fjern grunn av de som ikke likte andre enn hvite etniske nordmenn, og dem var det mange av.

Idag vet jeg at de uttalelsene var av ren uvitenhet.

Rasismen opplevde jeg frst hjemme hos bestemor som ba meg som 6-ring om slutte med det habla-habla sprket mitt. Den samme pminnelsen fikk jeg ogs p skolen hvor jeg en dag kom hjem fra skolen og sa til min mor at dette var siste gangen jeg snakket Tagalog (filippinsk) med henne. 21-bussen var favorittbussen min helt til den opplevelsen ble fullstendig delagt. Jeg lp i forkant av mamma p bussen og busssjfren sa strengt til megpakkis, sett deg bakerst i bussen.

Da jeg var 14 r dro jeg til Filippinene for beske min norske far (han bor der), og da opplevde jeg rasisme igjen. Han er sjmann, og en kveld satt han med kompisene sine i bungalowen sin og jeg kunne fint hre hvor rasistiske de var - ekstremt rasistiske. P den tiden var min mor og far skilt, s mor, sster og jeg hadde flyttet til Holmlia, ett sted hvor jeg flte meg hjemme. Der bodde jo hele verden, en herlig verden i mine yne. Jo mer jeg hrte p disse idiotiske sjmennene snakke om at alle andre enn etniske nordmenn var bra folk, ble jeg irritert og ekstremt frustrert. Her satt jeg, nttebrun, og snnen til den verste rasisten av dem alle. Negere var aper, latin-amerikanere var tyver, asiatere var slaver/ lpegutter og pakkiser var stokk dumme - og her satt de i Filippinene og oppfrte seg som koloniherrer.

Tilbake i Norge mtte jeg forholde meg til Norsk Front og Arne Myrdal som hatet alle mrke, da mener jeg alle mrkhudede. Enkelt og greit;f svartingene ut sa de - og de var villige til bruke fysisk makt for f det mlet oppfylt. stlandsomrdet var en evig slsskamp om rasesprsmlet i en 5-6 rs periode.

I 16 rs-alderen begynte jeg p en folkehyskole rett utenfor Stavanger, stedet het Sand. En kveld ble det arrangert en fest p den lokale gymsalen i Sand. Ikke lenge etter begynte ryktene svirre. Saudas tffeste mann skulle ta bten over for banke dritten ut av svartingen. Han kom med en hel gjeng, ogs var det pn igjen!

Det roet seg betraktelig mot midten av 90-tallet. Da var det ikke s direkte lenger, da mener jeg ikke S direkte. Allikevel opplevde vi endel du er bra, men de er faen meg ikke bra folk. Selv om de ikke kjente dem personlig, ble det ukjente og fremmede dmt nord og ned. Det var en fjern fremmedfrykt og en rasistisk holdning, selv om det ikke var direkte eller fysisk tft. Jeg synes allikevel at det var langt mer skummelt fordi det var en usynlig rasisme.

Vi tok den kampen ogs. Stopp med det pratet. Ikke dm noen fr du lrer kjenne personen sa vi. Jeg er ikke din kompis om du ikke endrer de rasistiske holdningene sa vi i en rrekke.

Den usynlige rasismen er her, sterkere enn noensinne. Ja, den som har vrt her siden nittitallet. Frp har blitt ett stort parti p dette temaet, brukt fryktelementet til gjre det fremmede til noe skummelt og farlig, fremfor gjre det til noe vakkert og flott. Den livsfarlige, underbyggende fremgangsmten som Frp sier ting p idag er akkurat den samme mten som vi opplevde Norge snakke p etter Arne Myrdal og Norsk Front-tiden.

Folkens, det er ikke politikk, det er stimulere den absolutt enkleste koblingen vi har i hjernen vr. Mitt eller ditt? Det handler ikke om mitt eller ditt men om OSS.

Jeg har aldri forsttt denne frykten, dette hatet for det fremmede. Hvorfor hate noen fordi de ser annerledes ut, spiser litt annerledes mat, feirer andre helligdager enn du gjr? Er det grunnen til hate noen? Eller er det frykten for at vi skal hjelpe innvandrere fremfor Kari/ Ola? Eller er det bitterhet for at du har opplevd at noen du kjenner ikke fikk den hjelpen de burde ha ftt, men ikke fikk?

Det gjr deg ikke bedre i sjelen av vre sint eller bitter noe mer. Forson deg selv med det som har skjedd og gjr deg selv til ett strre og bedre menneske ved vise bedre handlinger enn de drlige opplevelsene du har opplevd. Om ikke, forblir du bare ett bittert menneske!

Livet handler om valg, valg om hva som rett eller galt. vre ett strre menneske eller vre ett mindre menneske. Dette er ditt valg!

Vi lo av Frp p nittitallet, dette var ett light-parti i forhold til Norsk Front som ville bli borte etter en stund trodde vi. Vi tok grundig feil, denne feilen kan ikke lille Norge gjre igjen.

Jeg har slss nok n. Livet handler om leve. Leve med den fantastiske menneskeheten som oppholder seg p den fantastiske planeten jorden!

Bergen satser p lrlinger

Av: Anatoli Helena Halkidis
Finanspolitisk rdgiver og 8. kandidat til bystyret (FrP)

Finansbyrden har p vegne av byrdet det overordnete ansvaret for personal- og arbeidsgiverpolitikk i Bergen kommune. Som finanspolitisk rdgiver vil jeg derfor trekke frem fakta om vr lrlingepolitikk. Linn Kristin Eng (Ap) ppeker i Nettavisen 29.8 at det er for f lrlingplasser i Bergen. I artikkelen str det ogs at kommunestyret i Bergen har bestemt at kommunene skal ha n lrling per 10.000 innbygger. Det er feil. Vi har i mange r har fulgt normen til KS om n lrling per 1.000 innbygger.

Bergen kommune er fylkets strste opplringsbedrift. I 2014 hadde kommunen til sammen 285 aktive lrlinger. I 2015 har vi 281 lpende kontrakter.
Som stor lrebedrift tar kommunen et viktig samfunnsansvar og byrdet nsker bidra til fagopplringen innen ulike fag. For tiden er kommunen godkjent lrebedrift i 14 fag, og per i dag har vi lrlinger ansatt i 12 av dem.

Lrlingeordningen er en viktig rekrutteringskanal for sikre kompetente fagarbeidere. De strste fagene er helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget.
Bergen kommune startet allerede i 2007 som pilotkommune med utdanne helsefagarbeidere. Vi satser p lrlingene vre og har ofte vrt tidlig ute med prve ut nye opplringsmodeller.

Ulike lrelp blir tilbudt. Siden 2013 har vi blant annet samarbeidet med fylkeskommunen om prve ut en modell, som innebrer vekselvis opplring i skole og lrebedrift gjennom hele lreperioden. Vekslingsmodellen prves ut i helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget.
Siden 2008 har Bergen kommune samarbeidet med NAV om kvalifisere voksne innvandrere i helsearbeiderfaget gjennom lrlingeordningen.

I tillegg gir vi egne ufaglrte ansatte mulighet til ta fagbrev. Til n har mer enn 500 assistenter ftt anledning til ta fagbrev innen ulike fag.
50 ungdommer mellom 16-18 r tilbys sommerjobb p sykehjem. Denne ordningen med sommerjobber har vi hatt de seks siste rene. Vi ser at ordningen med unge sommervikarer er med p skape interesse for omsorgsyrkene.
Om ikke disse tiltakene viser at Bergen satser p lrlinger, samt flger normen om 1 lrling pr. 1000 innbygger, s vet ikke jeg.

Hvor er forstelsen?

Av: Anja B. Torheim, student

Noen ganger blir jeg s sint at det bobler inni meg. Som regel skjer dette nr jeg opplever at noen blir behandlet urettferdig, eller at jeg ser eller opplever noe som gr imot alle mine moralske prinsipper. I dag (6/8-15) skjedde det en slik hendelse.

Jeg er en 21 r gammel jente fra Hadeland, og dagens store innenrikssak har vrt om asylmottaket for enslige mindrerige gutter i Lunner kommune hvor flere gutter i 15-18 rs alderen agerte aggressivt mot politiet etter en tvangsomplassering.

Det hele endte med at en politimann mtte p legevakten med kuttskader. Derimot er det ikke guttene jeg blir sint p. Jeg blir sint p reaksjonene i etterkant. Jeg blir sint p nettrollene som ligger og ulmer, og p en mte venter p at en slik hendelse skal skje, s de fr ut sin misnye med at vi tar imot slike flyktninger i det hele tatt. Jeg skriver dette innlegget i hp med treffe noen slike nettroll, for prve f dem til forst hva som faktisk er grunnlaget for at disse flyktningene er her til begynne med.


Anja B. Torheim. Foto: Privat

Flyktninger som ikke kan bo i hjemlandet sitt fordi det er krig eller annet som gjr situasjonen for farlig for dem. Slike flyktninger som kommer til Norge, uten en anelse om hva som kommer til skje med dem videre. Hvor de kommer til ende opp, og hvordan livene deres kommer til bli. Hadde situasjonen vrt reversert, og det hadde vrt meg som hadde vrt p flukt fra mitt eget land, vil jeg pst at jeg selv hadde flt p et enormt press fra alle kanter. Et press om passe inn, et press om forst, et press om tolke alle situasjoner slik en lokal person ville gjort.

Hvor blir det av aksepten for at vi alle er mennesker, og at vi lever i en verden hvor forferdelige ting skjer.

Hendelsen jeg sikter til er omplasseringen av gutt, 18 r. Denne personen kan for alt vi vet ha knyttet flere bnd p dette asylmottaket, og plutselig skal disse bndene rives ls, kun fordi han er blitt myndig og m flyttes til et asylmottak for enslige voksne. Jeg mener ikke at deres aggresjon mot politiet var riktig eller at de handlet rasjonelt. De utfrte en kriminell handling, og det er selvflgelig ulovlig uavhengig av hvilket land man kommer fra. Jeg mener enkelt og greit at deres oppfrsel er forstelig. Igjen, jeg mener ikke at jeg sttter deres handling, men jeg forstr deres angst, sinne og redsel. Hva vet vel jeg og du og mannen i gata om deres oppfatning av det hele? Vi vet ingenting.

Hvor blir det av aksepten for at vi alle er mennesker, og at vi lever i en verden hvor forferdelige ting skjer. Det er en grunn til at disse menneskene sker tilflukt i andre land. Det er en grunn til at disse menneskene fr revet opp i livene sine, og m dra fra hjemmene sine. Grunnene kan vre mange, men krig er en gjenganger. Enten det er borgerkrig eller krig over landegrenser. Dette er for de fleste nordmenn heldigvis uforstelig. Jeg synes det er en mye mer viktig og aktuell vinkling av dagens hendelse enn det nettrollene har oppfattet og bruker med all sin makt for vise avsky mot flyktningene. Hvor blir det av forstelsen?

Dette innlegget ble frst publisert p hadeland.no.

Vi er dypt bekymret for at ungdoms-ledigheten ker s raskt



Av Marianne Marthinsen, finanspolitisk talsperson i Ap

Erna Solberg, og n Gunnar Stavrum, har flere ganger psttt at Arbeiderpartiet etterlyser kt oljepengebruk fra regjeringen. Det er feil. Vi foreslo bruke 2 milliarder frre oljekroner enn regjeringen i hst, blant annet fordi vi mente at kt oljepengebruk er feil medisin i en periode hvor vi er avhengige av at den eksportrettede fastlandsindustrien gjr det bra. For disse bedriftene er kronekursen helt avgjrende. Den svake norske krona betyr langt mer for deres mulighet til g med lnnsomhet enn regjeringens skattekutt.

Thgersen-utvalget som leverte sin innstilling i juni understreket at finanspolitikken skal flge konjunkturene, men at den ikke er svaret nr utfordringen er styrke konkurranseutsatt sektor.

Vi er dypt bekymret for at ungdomsledigheten ker s raskt som SSB n varsler om. Ungdom som skyves ut av arbeidsmarkedet fr de fr mulighet til komme i gang, blir ofte stende permanent utenfor. Dette har vi sett i mange land rundt oss. Vokser ungdomsledigheten, har den en tendens til bite seg fast p et hyt niv.

Nr vi har spurt hva statsministeren og finansministeren gjr for motvirke kende ungdomsledighet, har svaret vrt at vi flger med. Det er altfor passivt. Regjeringen har lenge undervurdert ledighetstallene. I gr fikk vi nok en bekreftelse fra SSB p at det er blant de yngste ledigheten ker mest.

Vi foreslo i revidert budsjett en hel rekke konkrete tiltak for holde ungdom i aktivitet. Det dreier seg om flere tiltaksplasser, flere studieplasser, mer fleksibelt dagpengeregelverk, eget ungdomslft i NAV og kt lrlingtilskudd for nevne noe. Dette kan vi foresl fordi vi vil bruke pengene annerledes ? ikke fordi vi bruker flere penger.

Regjeringspartiene stemte imot alle disse forslagene.

Innlegget er publisert som et tilsvar til dette blogginnlegget av Nettavisens sjefsredaktr Gunnar Stavrum.

Bibelskolene br f mer konkurranse



Av Atle Simonsen, Formann i FpU

Forrige uke kunne vi lese i blant annetStavanger Aftenbladat lrere p alle skoler som drives av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) m skrive under p at de tar avstand fra homofile ekteskap, som en del av arbeidskontrakten. Nyheten har vakt sterke reaksjoner og Nettavisens egenGunnar Stavrum setter blant annet fokus p at de mottar over 150.000 kr i statsstttefor drive skole p denne mten.

Jeg er glad diskrimineringsombudet tar avstand fra dette og sjekker lovligheten i det. Kirken har kommet spass langt at de endelig har begynt akseptere at homofile ogs kan f vre prester. Da er det rart at man ikke kan vre lrer p en kristen skole, uten at de skal vre sikre p at man tar avstand fra homofile.I 3. Mosebok str det ogs:Klr som er vevd av to slags garn, skal du ikke ha p deg., men jeg antar at ikke det er et kriterie for f jobb p skolen?

Dette viser at det er et stort behov forprivatskolersom ikke er kristne. Det er mange som nsker et alternativ, fordi de ikke er fornyd med tilbudet det offentlige gir dem, og da burde de f velge noe annet enn religise skoler. Elevene p Tryggheim skole kan g glipp av fantastiske lrere, fordi de tror p like rettigheter til alle og ikke deler et gammeldags syn p legning, eller i motsatt tilfelle, at de gr glipp av en god skole fordi de ikke deler skolens syn p homofile. Det er utrolig trist.

Det som ogs er beklagelig, er at gamle verdier og nedlatende menneskesyn fra fortiden skal bli viderefrt til de unge og lovende. I dag respekterer de fleste at alle er forskjellige og har forskjellige tradisjoner, verdier og livssyn. Hvilke personlige verdier og meninger en har, sier ingenting om du er en god matematikklrer eller ikke. For dem som nsker et annet tilbud enn offentlig skole, br en i dagens samfunn f valget mellom skoler som ikke gr etter en gammel bok med utdaterte verdier.

Bare en halv time fra Tryggheim videregende ligger den private skolen Akademiet som er en av Rogalandsmest populre skoler basert p skertallog en avskolene med hyeste karaktersnitt p eksamen og standpunktkarakterer.

Akadamiet nsker utvide sin kapasitet ved ta i bruk lokaler innenforbi samme skolebygg, men har blitt nektet av bde fylkespolitikere (foruten FrP) og den forrige regjeringen.

Det regelverket de rdgrnne snekret sammen for privatskoler var fullstendig hplst. De eneste som kunne godkjennes varprivatskolersom var religise eller hadde alternativ pedagogikk. Foreldre eller elever som ikke var fornyd med den offentlige skolen stod igjen med valget om en kristen skole eller Steinerskolen. Man kunne ikke starte en egen rrleggerskole, men man kunne starte en kristen rrleggerskole uten protester.

Derfor er jeg n utrolig glad for at regjeringen og Stortinget har sagt ja til en ny friskolelovsom tillater private yrkesfagsskoler og profilskoler innen realfag, sprk, kunst og kultur. Dette er skoler som har en tydelig faglig profil som vesentlig skiller seg fra det som er vanlig i den offentlige skolen. Vi fr hpe at de vanlige friskolene vi har fra fr n fr utvide og at disse skolene har kommet litt lengre enn de kristne.

De rdgrnne sier de frykter et frislipp av private skoler, denne saken viser at det gjerne er et frislipp som trengs for utkonkurrere skolene med slike holdninger.

En sak jeg heller synes de rdgrnne burde vrt opptatt av er sikre at private og offentlige skoler fr like mye sttte per elev. I dag fr private skoler 85% av kostnaden dekket, og m i tillegg betale for skolebygg selv. Hvis de private skolene fr like mye statlig sttte per elev som de offentlige skolene mottar, vil man slippeskolepenger og "klasseskillet" som sosialistene ofte prater om. Mangeprivate skoler er blant de beste i sin region, da burde det vre et tilbud til alle, ikke bare de somhar foreldre som kan og er villig til betale.