hits

Fotball

Komisk av Grttland

INVITASJON: ? Det er forskjell p g i takt og g i samme retning, skriver Skeids styreleder Jrgen W. Bjerke (innfelt) og inviterer NFFs landslagsskolesjef Hkon Grttland p besk. Foto: Privat

I denne kronikken kommenterer styreleder Jrgen W. Bjerke i Oslo-klubben Skeid statusrapporten fra NFFs fagansvarlige for spillerutvikling, Hkon Grttland, nr det gjelder norsk spillerutvikling.

Kronikken er en oppflging av Hkon Grttlands artikkel Best mulig, flest mulig, publisert p fotballtreneren.no 12. juli.

Det er mulig landslagsskolesjef Hkon Grttland bare oppsummerer status for sin egen jobb i NFF, kamuflert som en sommerhilsen, men det ligner dog et svar til Rosenborgs Ivar Kotengs innspill om norsk spillerutvikling. I s fall er det trist se at selv ikke Norges beste klubb fr gehr i korridorene p Ullevaal stadion. NFF vet fortsatt best. Dette begynner bli komisk.

Tross denne tabloide innledningen skal jeg ikke begi meg ut p noen polarisert diskusjon om norsk spillerutvikling. De er det nok av. Skeid deler mange av de samme synspunktene som NFF og har ogs "flest mulig, lengst mulig og best mulig" som en viktig mlsetting. Som en stor klubb forstr vi kompleksiteten og ansvaret vi har for tenke helhetlig. Men at alle andre tanker og ideer blir avspist og kategorisert av NFF som kortsiktige og populistiske utspill blir for lettvint og tendensist.

Er virkelig private akademier norsk fotballs undergang?

Vi er heller ikke veldig begeistret for private akademier, men til forskjell fra NFF s aksepterer vi at de eksisterer og bde konkurrerer og samarbeider med dem. For deres eksistensgrunnlag er ikke frst og fremst fordi noen pappaer tror snnene deres skal bli fotballproffer slik enkelte NFF-topper velger stigmatisere de. De har rett og slett laget et tilbud for barn som vil trene mer og lre fotball med likesinnede av noen som kan faget. Fordi de ikke har det tilbudet i egen klubb. Som om det skulle vre norsk fotballs undergang. Kan vi ikke heller lage slike tilbud i klubbene da? Stabk har gjort det. Helt uproblematisk fordi det er nok av talent, penger i bygda og en haug med andre klubber i umiddelbar nrhet om du ikke har rd eller ikke er interessert. Deres dominans p aldersbestemte landslag er vel ikke frst og fremst fordi de har gjort alt i NFF nd?

UEFA PRO trenere i barnefotballen

Vi tror ogs frivillige foreldretrenere fortsatt m ta mye av jobben, men m humre nr Grttland uttaler at ?De viktigste kravene til en barne- og ungdomstrener etter NFFs mlestokk er at man evner skape bde trygghet og disiplin i gruppa og at det kan vre en fordel ha oppfostret noen unger selv?. En fin gest til alle foreldretrenere, vi har mange i Skeid og de gjr en formidabel jobb. Men en UEFA PRO trener ville nok ogs skapt trygghet og disiplin i gruppa. Sannsynligvis lrte de litt fotball ogs.

Jrgen Wilhelm Bjerke - styreleder i Skeid.

Om Skeid hadde hatt rd til ansette UEFA PRO trenere til vre barnelag hadde vi gjort det p flekken. Slik de gjr p Island. Eller i de andre 86 andre nasjonene som enn ikke har forsttt suksesskriteriene. Tenk om vi skulle sagt det samme om en svmme- eller sjakktrener. De viktigste egenskapene er at de kan skape trygghet og disiplin i bassenget.. eller at kunnskap og ferdighet ikke henger sammen.Bare flytt brikkene du Magnus! prv deg frem. For den mest graverende insinuasjonen Grttland kommer med her, er at utdannede trenere p akademiene stort sett er opptatt av fortelle utveren hva de kan. At de ikke forstr viktigheten av "learning by doing", at de ikke er opptatt av at det skal vre morsomt, at de ikke inspirerer spillerne til bruke tid p egenhnd. S er det vel heller ingen som er uenig i at det er en bra erfaring ha oppfostret noen unger selv, men som et av de viktigste kriteriene? Det er ikke annet enn et billig og skt frieri til foreldretrenerne. De fortjener bedre. Debatten fortjener bedre.  

Om tillegge andre motiver 

For problemet her er at Grttland og NFF insinuerer og tillegger andre motiver de ikke har og ukritisk fletter inn i elementer som ikke ndvendigvis har noe med hverandre gjre. For eksempel "Derfor er NFFs tilnrming at vi m gjre flest mulig best mulig!". Hva er problemstillingen? Hvem er i mot noe slikt? Dette er en slu mte debattere p og bidrar kun til opprettholde misforstelsene som rder i norsk barne- og ungdomsfotball.

Kan vi klare flere ting p en gang?

Skeids modell i barnefotball tar utgangspunkt i at de som vil trene og spille mye fotball skal f lov til det. Uavhengig om foreldretrenere eller UEFA PRO trenere tror de blir gode eller ikke. De skal til og med f et eget lringslp, uforstyrret av de som synes det er kjedelig terpe vendinger med mann i rygg og helst bare vil spille med kompiser. For de skal vi ogs ha et tilbud til. Det kan sgar hende det er n av dem som blir best til slutt. Det viktigste er likevel at aktiviteten her og n er p ungenes premisser. Med leken som drivkraft. Da m vi voksne ha aksept for at ungene faktisk leker forskjellig. Ikke som noen gradering av omsorg eller viktighet, men som en konsekvens av at barna vre vil helt forskjellige ting med sin fotball. S skal det tillegges at vi har store nok kull og mange nok trenere til f gjennomfrt det.

Grttland forteller videre om at alt skal bli s bra, bare vi har ?utviklingsbrillene? p. Som om alle kritikerne har lagt de fra seg. At landslagskolen, der alle skal gjre alt likt, skal srge for at Norge igjen bemerker seg i internasjonal fotball er for oss et lite paradoks. Sist gang vi var gode var det vel ogs fordi de ulike fotballmiljene fikk frem forskjellige spillere. Fra de som var best uten ball til lekne lkkespillere og treningsmaskiner som frst ble gode etter ha sittet p benken p guttelaget til Elverum. Tiden vil vise. Vi har i hvert fall tenkt la mangfoldet slippe til i Skeid. Det har vi alltid gjort. S blir det noen typer ut av det ogs. Men da m man forst at det er forskjell p g i takt og g i samme retning.

PS! Vi inviterer deg p Kebab p Skeid kiosken nr du har tid. S skal vi vise deg hvordan vi gjr det her hos oss. Litt mer ydmykt enn det kronikkformatet tillater og appellerer til, men forhpentligvis som felles inspirasjon til en mer nyansert debatt om spillerutvikling enn det vi har klart hittil. For dette fr vi kun til sammen.

Med nske om en god fotballsommer!

Med vennlig hilsen
Jrgen W. Bjerke
Styreleder, Skeid

Nkkelord: #breddefotball, #fotball, #talentutvikling, #NFF, #skeid, #grttland, #talenter, #barnefotball

Lagerbck har en plan!

Oslo 20170314.
Landslagssjef Lars Lagerbck presenterer sin frste landslagstropp p Ullevaal stadion i Oslo tirsdag. Fotballandslaget mter Nord-Irland i Belfast 26. mars.
Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Foto: NTB Scanpix
 

Skrevet av: Andreas Selliaas, idrettsblogger

Dette innlegget ble frst publisert p Selliaas' blogg

Lars Lagerbck tok tirsdag ut sin frste landslagstropp og mten han opptrdte p pressekonferansen gir dem med tynnslitt tillit til det norske landslaget et nytt hp. Lars Lagerbck har en plan.

Sjekk uttaket her

Svensken som tidligere har vrt landslagstrener for Sverige, Nigeria og Island, og som selv sier at han egentlig burde gtt av med pensjon, viste seg fram p en helt annen mte enn det vi er vant til med hans forgjenger, Per-Mathias Hgmo.

Ikke bare fikk han Nils Johan Semb til blomstre p podiet sammen med Svein Graff og den nye assistentreneren Per Joar Hansen, borte var ogs alle flosklene og vanskelige ordene som selv den forrige landslagstreneren selv ikke forsto.

Toppfotballsjef Nils Johan Semb, som ble sviktet av den forrige ledelsen i NFF og som mtte se seg selv satt p sidelinjen da Per-Mathias Hgmo ble ansatt, var klar og tydelig da han fortalte om rammene for landskampene i en travel terminliste. S fortalte Lagerbck - med engelske powerpointslider - om sine prioriteringer siden han ble ansatt som norsk landslagstrener, og om hva han og hans sttteapparat tenker gjre fram mot Nord-Irland-kampen. Jeg hrte ikke Nils Johan Semb si i forhold til en eneste gang. Det er i seg selv en god start.

Troppen til Lagerbck kombinerer rutine med nye fjes. Rune Jarstein, Tore Reginiussen og Stefan Johansen representerer rutinen i laget, mens debutantene Gustav Valsvik og Sander Berge viser at den svenske nestenpensjonisten nsker sikre etterveksten p landslaget. Det er vel lave odds p bde Jarstein og Johansen om bli Lagerbcks nye kaptein.

Og skal vi tro p Lagerbck nr han sier at alle som er tatt ut i troppen har en reell mulighet til spille kampen mot Nord-Irland, ligger det ogs til rette for en etterlengtet debut for en spiller som Sander Berge. Med fem RBK-spillere i troppen legger han ogs opp til det trygge, men pner samtidig opp for spillere som har vrt skadet en stund.

P sprsml om hvorfor han ikke tok med seg Martin degaard fremhevet han spillerne han hadde tatt ut og at Nord-Irland ikke var degaards kopp med te. Ingenting ble pakket inn i bomull eller akademiske resonnementer. For Lagerbck er rlighet viktigst.

En god pressekonferanse er ingen garanti for et godt resultat i Belfast, men det gir oss i hvert fall grunn til konsentrere oss om innholdet p pressekonferansen og ikke p hvordan ting blir sagt. Lars Lagerbck fikk alle rundt ham til skinne p dagens pressekonferanse, vi fr hpe han gjr det samme med spillerne han plukker ut nr kampen nrmer seg.

Med tabellposisjonen Norge har i VM-gruppa (nest sist, bare foran San Marino) har Lagerbck ingenting tape, bare noe vinne. Det gir i seg selv selvtillitt.

Teksten ble frst publisert p Andreas Selliaas' blogg

Norsk fotball str overfor store utfordringer

Av: Terje Liverd

Terje Liverd (t.h) og Sebastian Eguren.

Den konomiske nedtur som i 2008 kom i norsk fotball advarte jeg mot lang tid i forveien, allerede sommeren 2007 i s vel et VG intervju som senere i noen TV debatter med davrende presidenter i NFF og NTF. Slik det ble drevet i norsk fotball var det uunngelig. Mange klubber var i realiteten finansiert gjennom tilnrmet pyramidespill, som FC Lyn som jeg kjente og analyserte og s galskapen i.

Konsekvensen har blant annet, naturlig nok, blitt et kraftig og fortsettende fall i nivet i norsk topp fotball. Av mange naturlige og penbare rsaker. Dersom strukturen og organiseringen av norsk fotball hadde vrt annerledes ville dette trolig vrt unngtt.

Norsk fotball str overfor store utfordringer. Som man ikke vil makte  lse med mindre man oppdaterer organisasjon, drift og beslutningsprosesser i trd med den utvikling som generelt har funnet sted. Noe norsk fotball i realiteten aldri har gjort; mens fotballen har utviklet seg, og stadig befinner seg i utvikling, er beslutningsprosessene de samme.

Samtidig som man har ftt profesjonell fotball, med dyrking av elite etter kommersielle prinsipper hvor man skal betale etter behov og kvalitet, er NFF som besluttende og styrende organ tuftet p amatrisme med eksempelvis nske om mest mulig moderasjon og beskjedne lnninger. Hvor beslutningsprosessene er de samme; foreldede, umoderne og ineffektive; p NFF sitt forbundsting, som er det overordnede organ og beslutter strukturen i norsk fotball, med blanding av amatr, bredde og kommersialisme (profesjonell fotball), har nemlig alle medlemmer (klubber) med hver sine og ulike fokus hver sin stemme, uansett tema. Noe som i seg selv ikke bare er en selvmotsigelse, men skaper interessekonflikter.

NFF basert p bredde og amatr hverken br eller skal ta beslutninger om profesjonelle klubber, organisering og drift hvis lnninger og annet skal vre basert p kommersielle og markedsmessige betingelser, og omvendt. 

Noe av dette (problemstillingen er dog langt mere kompleks enn dette) ser man ogs i debatten om utvikling av spillere. Som NFF styrer tuftet p amatrisme drevet av trenere som stort sett alltid vil ha utilstrekkelig profesjonell kompetanse, med samtidige holdninger om bredde; at alle skal vre med, ingen tape osv. Holdninger som er genuine nok, som passer i bredde-, men ikke i profesjonell fotball med nske om dyrke toppfotball. Dette er ikke noe jeg tror, men har kunnet konstatere gjennom erfaring i de miljer som er dyktigst p dette. 

Generelt vil det over tid vre ugunstig, nrmest umulig, at en organisasjon driftet av bredde- og amatrklubber skal styre og ivareta disses interesser samtidig som man skal legge premissene for drift av profesjonelle klubber og toppfotball. Denne situasjonen kan ei heller neppe vre nskelig for noen. Aller minst ledelsen i NFF som vil komme i konstant interessekonflikt.

Dersom man ikke bare nsker utvikle bredden, men ogs toppen i norsk fotball m den profesjonelle delen og klubber skilles ut i egen organisasjon. I prinsippet som NTF i dag, men helt suverent. Og la de, fullt og helt, med det fokuset de har styre sitt eget produkt; drive sine klubber og liga, utvikle spillere, avgjre prinsipper og ansette de ungdomstrenere de vil, suverent selge sine rettigheter, avgjre antall lag og strrelse p ligaen, nr og hvor det spilles og ikke minst gjennom egen kontroll og lisensnemnd ha kontroll p lnnsniv, ansettelser og drift av klubber og lisenser.

Som eksempelvis i tysk Bundesliga som knallhardt kontrollerer driften av de profesjonelle klubbene. Hvor fotballforbundet har sitt fokus og de profesjonelle klubber med deres liga sitt. Et fotballforbund basert p bredde og amatr er ikke et organ for styre og kontrollere kommersiell kapitalisme. Resultatet av det s vi p 2000 tallet.

I Tyskland har denne drift og organisasjonsform vrt fundamental for deres fremgang og suksess. Norge br se til og lre av de som er bedre, fordi de trolig gjr noe som er riktig. Og for vrig; profesjonell fotball har ikke noe med eierskapet av klubber gjre. De fleste klubber i dag, som eksempelvis i Tyskland, er medlemsbaserte klubber, ikke eierstyrte.

Jeg gjorde en underskelse for tre r siden som sterkt indikerer, nesten dokumenterer, at klubbstyrte ligaer er vesentlig mer effektive og produktive enn ligaer med eier(investor)styrte klubber. Som eksempelvis Premier League som har de strste inntekter, men samtidig forvalter ressursene p en svrt lite effektiv mte.

Konsekvensene er utover at man ikke produserer egne spillere, eller trenere for den del, blant annet inflasjon (lnninger, andre kostnadsforhold, herunder kjp (avskrivning) av spillere). Noe av det samme som skjedde i Norge under investorenes inntogsmarsj p 2000 tallet. Blant annet fordi det er umulig for skalte investorer tjene penger p norske fotballklubber. Og utgangspunktet dermed helt galt. Og dermed ddfdt. Noe det som regel tar tid for de som putter penger inn forst. I Tyskland er derimot det motsatte tilfelle.

Et problem i Norge er dels at man er svrt anglofil, dels baserer sine oppfatninger og beslutninger p flelser, ikke fakta. Et tema som egentlig ikke blir berrt, angrepet og diskutert p et riktig grunnlag. Til tross for et lovverk og begrensninger i NFF om AS og deres innflytelse p sportslige avgjrelser og drift har det samme NFF ikke bare lukket ynene for dette, men tvert i mot p mange mter litt schizofrent hyllet det motsatte. Hvilket var en hovedrsak til den ukontrollerte drift og kollapsen i 2008.

Poenget er dog at denne debatten og disse avgjrelser om profesjonell fotball, hva avgjrelsene og struktur enn mtte bli, ikke er hjemmehrende i en organisasjon tuftet p amatrisme og bredde. Men i det forum det gjelder; de profesjonelle klubbene. Som helt og holdent br skilles fra NFF. Og avgjre det de vil, om seg selv. Slik vil man ogs unng de underliggende konflikter man i dag aner konturene av i norsk fotball.

Terje Liverd

Dette er den kampen da man ikke lar barna f lov til vre med

Trondheim 20150627.Eliteserien fotball 2015: Rosenborg-Molde. Rosenborg fans under eliteseriekampen mellom RBK og MFK p Lerkendal stadion. Kampen endte 1-1.Foto: Ned Alley / NTB scanpix
Foto: Ned Alley / NTB scanpix

Av Arne Indset, RBK-supporter

Vi har sett det fr og vi fikk en forsmak p sesongen 2016 da Molde gjestet Lerkendal i mai. Da kom hatplakatene frem, sammen med en rekke andre ytringer som ikke handler om annet en mobbing og ren sjikane.

Jeg vil ikke lage ekstra PR ved gjenta hva som sto p disse plakatene. Maskerte og umaskerte RBK-fans p kamp med hatet som det mest synlige varemerket. Ikke rivaler, ikke gode supportere, nei, dette dreier seg om noe helt annet.

Det har lenge vrt en kjensgjerning at den rlige fotballkampen mellom Molde og Rosenborg ikke er en familiedag, der man tar med seg kone og barn og drar for se god tippeligafotball.

Nei, dette er den kampen da man ikke lar barna f lov til vre med. Eller det som verre er, den dagen da barna selv ikke tr vre med.

Kan ikke bagatelliseres

Historiene er for mange og sanne til at dette lenger kan bagatelliseres. Og nr RBK-supportere str igjen p Aker Stadion med knyttede never og store bannere med Vi hate Molde by mister ogs vi voksne lysten til g p fotballkamp.

Er det slik vi nsker fotballen i fremtiden? Skal barn p 8-15 r holdes hjemme fordi enkelte lag profileres gjennom slik oppfrsel fra et ftall supportere?

En av de viktigste begrepene Nils Arne Eggen innfrte med sitt Rosenborg var folkelighet. Nils Arne, jeg savner deg!

P slutten av 90-tallet satt hele Norge benket foran TV-skjermene nr RBK spilte Champions League. Og de hpet p norsk seier. Fordi RBK var folkelig. Fordi RBK i Europe var hele Norges fotballag. I dag sitter de ikke foran TV-skjermen. Og ikke nsker de at RBK skal vinne heller.

S til den aller viktigste delen. RBK er medlem i MOT. RBK har derved en profil som aktivt skal bekjempe mobbing.

Innlegget fortsetter under bildet.

Supporter: Jeg har vrt en gldende RBK-supporter siden 1960 skriver Arne Indset om bakgrunnen for sitt engasjement.

Supporter: Jeg har vrt en gldende RBK-supporter siden 1960 skriver Arne Indset om bakgrunnen for sitt engasjement.

Trist lese

Det var trist lese om femteklassingen som flyttet fra Molde til Trondheim i fjor der han begynte p ny skole. Han syntes nok ikke det var kjekt reise fra alle vennene i Molde for begynne i et helt nytt milj i Trondheim. Han var bare ti r gammel. Tenk dere opplevelsen da de litt eldre guttene p skolen begynte synge Vi hate Molde by?

Tar RBK- ledelsen selvkritikk?

Tendensen til denne mobbingen har tiltatt gjennom flere r uten at noen har gjort noe for f slutt p uvesenet.

Dere har gjennom flere r akseptert at barn og ungdom kan synge Vi hate Molde by kamuflert som ekte RBK-supportere. RBK tok ansvar og sendte to spillere til skolen for bte p sret. Skal dere fortsette med reparere eller er det n tid for forebygging?

Idoler pvirker

Jeg skjnte heller ikke hvorfor dere feiret seriegullet i hst med hate Molde by. Den s jeg ikke komme. Dere vet at barn og ungdom blir pvirket av sine idoler? Hvorfor skal barn i Trondheim lre at det hate Molde by er kult? P tide ta konsekvensene p alvor?

Jeg var p cupfinalefesten p Rockefeller kvelden fr den store kampen i fjor hst. Hva hadde supportersangen Vi hate Molde by der gjre? Vi skulle jo spille mot Sarpsborg.

Kjre RBK- ledelse og Kjernen SLUTT HATE - FORTSETT MED SHALALA.

Hvem jeg er? Jo, jeg er oppvokst p Lerkendal med John Krogh, Ivers og Gran Srloth som forbilder. Jeg har vrt en gldende RBK-supporter siden 1960 og har vrt med p alle eventyrene.

Innlegget ble frst publisert i Adresseavisa

Disse superheltene kan redde Norge

Det begynner bli lenge siden Norge har vrt et godt fotball-lag, skriver artikkelforfatteren. Foto: Vegard Wivestad Grtt/NTB Scanpix

Av Andreas Ringstad, fotballfrelst advokat

Fantastic Four er en amerikansk film som kom ut  i 2005. Den handler om fire astronauter, Reed, Sue, Johnny og Ben som etter en tur i verdensrommet blir forvandlet fra vre helt vanlige mennesker til bli superhelter. Under ferden blir de utsatt for stjernestv som gjr at de fr overnaturlige krefter, noe de bruker til redde verden. Selv har jeg bare sett halve filmen. Jeg sovnet halvveis. Sjelden et kompliment til en film. Men verden ble nok reddet. 

Innlegget fortsetter under bildet. 

Andreas Ringstad



 

P Ullevl Stadion hadde Norge hatt bruk for stjernestv. Mye stjernestv. Det var klasseforskjell p et slikt niv at man p lkka ville kalt det feige lag og dratt hjem. N er det mange som nsker at Per Mathias Hgmo skal gjre nettopp det. Dra hjem. Jeg var selv p Ullevl nr Jo Inge Berget leverte en prestasjon p niv med Olav den Hellige og andre vikingkonger. Det var euforisk stemning. Mye har skjedd siden den kampen. Playoff-kampene som den ultimate fiasko. Med en fryktelig start p hstsesongen tror jeg faktisk Hgmo er avhengig av sl Aserbajdsjan neste kamp for beholde jobben ut kvalifiseringen. Jeg er ikke sikker p at han klarer det. Det sier mye. 

Les ogs: Nordlie om Samuelsen: - Burde ikke vrt tatt ut

Det begynner bli lenge siden Norge har vrt et godt fotball-lag. Dessverre. Derfor kan man jo sprre hvor mye bedre dette vil bli om vi skifter trener. For min del handler det mye om hvorvidt man tenker at man har den beste mannen i jobben eller om det finnes realistiske alternativer der ute som man tenker vil gjre en bedre jobb. Det blir litt som nr Liverpool sparker Brendan Rodgers (uten sammenligning forvrig - eller?) fordi de kan f Jrgen Klopp. Det er en hylle over. Jeg tror ikke vi kan f tak p noen med overnaturlige krefter (Egil Drillo Olsen gidder vel ikke en ny periode), men jeg vil lansere mine Fantastic Four som jeg hper vil st p listen til NFF og som jeg mener er en hylle over Per Mathias Hgmo. 

Les ogs: Tror spillerne blffer om Hgmo: - De er programmert til det

Innlegget fortsetter under bildet. 

Bob Bradley. Foto: Fredrik Varfjell/NTB Scanpix

Bob Bradley (58) str verst p min liste. For meg handler det om inneha de kvalitetene en landslagstrener m ha. Han har utvilsomt erfaringen fra landslagsfotball. Han er en utmerket taktiker, motivator og evner f maksimalt ut av de spillerne han har til rdighet. Jeg tror ikke han vil vre en enkel mann f overtalt, men Norge kan vre et fornuftig karrierevalg av Bob Bradley, da det vil bli lagt merke til i Fotball-Europa om han skulle klare f Norge til et mesterskap. Han har utvilsomt bevist at han har blitt utsatt for stjernestv nr han utrettet mirakler med Stabk. 

Les ogs: N handler alt om annenplassen

Innlegget fortsetter under bildet. 

Stle Solbakken. Foto: Jens Nrgaard Larsen/NTB Scanpix

Stle Solbakken (48) vil vre et populrt valg. Han er ikke et produkt av NFF-skolen, men en norsk trener som har vist at han har en fotballfilosofi med mye inspirasjon fra andre europeiske land. Han innehar mange av de samme kvalitetene som Bob Bradley, selv om jeg personlig setter Solbakken et lite hakk under p det taktiske plan (uten at det p noen mte m tolkes som kritikk). Han har utvilsomt bevist at han har blitt utsatt for stjernestv da han har sttt opp fra de dde.

BLOGG: n av disse kunne erstattet Hgmo

Innlegget fortsetter under bildet. 

Lars Lagerbck. Foto: Terje Pedersen/NTB Scanpix

Lars Lagerbck (68) har vrt i skelyset til NFF tidligere og vil nok ganske sikkert vre det p nytt om Hgmo fr fyken. Har bevist med Island hvilke kvaliteter han har og vil komme inn i jobben med mye selvtillit, faglig tyngde og vil nok ganske raskt f strammet opp den defensive organiseringen. For meg havner han et lite hakk under Bob Bradley og Stle Solbakken da de begge etter min mening er bedre p utvikle den offensive delen. Han har utvilsomt bevist at han har blitt utsatt for stjernestv da England, som var spdd EM-gull av engelskmennene, rk rett ut av ttendelsfinalen i EM.

BLOGG: - Hvor lenge skal Hgmo f holde p?

Innlegget fortsetter under bildet. 

Kjetil Rekdal. Foto: Vegard Wivestad Grtt/NTB Scanpix

Kjetil Rekdal (48) vil trolig ikke vre det mest sexy valget NFF kan gjre, selv om han har gtt ned en del kilo etter at Ronny Deila innfrte nye regler for sttteapparatet. En mann som Solskjr ville nok skapt mer umiddelbar begeistring, men det som for meg skiller disse to er at Rekdals styrker som trener er de egenskapene en god landslagstrener trenger. Jeg tror faktisk Kjetil Rekdal vil vre en bedre landslagstrener enn han er klubbtrener og ihvertfall sportsdirektr. Han har utvilsomt bevist at han har blitt utsatt for stjernestv da han med gule sko srget for gratis l p hele Karl Johan.

S da er det bare opp til NFF da. Om verden skal bli reddet. Denne gangen skal jeg holde meg vken.

Look to Britain


Terje Liverd sammen med det argentinske fotball-ikonet Diego Maradona.

Mens England gjennom mange r har utfordret FIFA-mafiaen og n vurderer boikotte neste VM, noe over 50 prosent av den tyske befolkning ogs mener Tyskland br gjre, er det som vanlig relativt stille hos Norges Fotballforbund (NFF).

Av Terje Liverd, sivilkonom og tidligere fotballspiller

Norge, et land som helst vil klappe seg selv p brystet som forkjemper for bde det ene og det andre, har forholdt seg stille nr det har kommet til VM, FIFA , Blatter, korrupsjon, Qatar og menneskerettigheter. Frst nr skandalen oppstr og alle andre europeere str opp, kommer NFF diltende etter og tar til orde om at de ville stemme mot Blatter.

Idrettens strste pengemaskin

Man kan velge se p det som demokratisk nr Togo med 3000 medlemmer i sitt forbund har like stor innflytelse i FIFA som Tyskland; hver en stemme. Eller at de karibiske yer har tre ganger s mange stemmer som Sr-Amerika. Eller at Karibien med 29 medlemsnasjoner, som spiller mer cricket enn fotball, har 60 prosent innflytelse i forhold til UEFA. Og kan, sammen med Afrika og deler av Asia, styre og kontrollere hele FIFA. Men det er noe besynderlig ved konsekvensene av dette, og med det faktum at de to mest korrupte regioner i verden sttter Blatter, og med det styrer FIFA og VM. Idrettens strste pengemaskin. Tilfeldig?

Blatter har n sittet 40 r i to ledende posisjoner i FIFA. Og har hatt 40 r til gjre noe ved det. Og like mange r har NFF hatt p seg til si i fra. Noe de aldri har gjort, men strket til glans hva gjelder mot, evne og vilje til st opp og fram.

Alle andre enn fotballedere vet nemlig at en kultur bygges fra toppen, ikke fra bunnen. Vet at det er ledelsen i en organisasjon som setter parameterne, ikke de p gulvet. Alle bedriftsledere vet at det er de, og kun de, som kan endre en drlig bedriftskultur. Og de som sitter rett under vet samtidig at dersom man skal ha forhpninger om endre noe, s m man tore, og nske, si i fra. Ikke snu ryggen til, slik NFF og mange med de har gjort gjennom alt for mange r.

Mange penger har byttet hender

Presidenten i det srafrikanske fotballforbundet har bekreftet at han overfrte 10 millioner dollar til en FIFA-konto i USA fr avgjrelsen om VM i Sr-Afrika ble tatt. Penger som ble overfrt videre til tidligere visepresident i FIFA, Jack Warner, p Trinidad ? verdens 7. mest korrumperte land. Som bekrefter dette. Og som hstet alle de karibiske stemmene til fordel for Sr-Afrika. FIFA-kontoen i USA og belpet ble kvittert for av generalsekretr Valke i FIFA, Blatters hyre hnd, som imidlertid benekter at det har noe med korrupsjon gjre. Men allikevel har valgt avlyse sin planlagte og naturlige reise til kvinne-VM i Canada, som har utleveringsavtale med USA, og forbli i Sveits.

NFF, og mange med de, har gjennom sin passivitet og stilltiende aksept gjennom alle Blatter- og Havelange-r bidratt til skape, og er med det ansvarlige for, den ukultur som har utviklet seg i FIFA. Hadde flere hatt mot og gjort som England kunne det ha vrt endret, eller pvirket, for lenge siden. Man kan saktens sprre seg hvorfor. Men da sprsml ikke er velkomne i den skalte transparente FIFA fotball-verden, kan vi kun konstatere at presidenten i NFF, og et norsk fotballforbund generelt, aldri har likt kalle en spade for en spade, men heller rosemale flassende maling.

Som dde elefantmonumenter

Og at dens generalsekretr har sin fotballbakgrunn fra Vlerenga, og sin utenlandserfaring fra, ja nettopp, Sr-Afrika og FIFA-VM. Et av verdens mest korrupte land i samarbeid med verdens mest korrumperte idrettsorganisasjon, i et mesterskap som ble kjpt og deretter betalt av fattige afrikanske borgere, hvor fotballstadionene str igjen som hvite, dde elefantmonumenter til minne om nok et tragisk tapsprosjekt.

For alle andre enn FIFA ? og de som jobbet der.

Og da er det kanskje i beste FIFA-stil best holde kjeft.

#Blatter #FIFA #Fotball #NFF #Korrupsjon #UEFA #VM

Hvor lenge m togpassasjerene vente?

Av:Anne Haabeth Rygg
Forbrukerrdets fagdirektr for samferdsel

Mens NSB og Jernbaneverket teller antall signalfeil og timer togene er forsinket, vet ingen hvor mange pendlere som kommer for sent til jobben og hvor forsinket de er.

Vi vet at signalfeil har rammet togtrafikken i Norge 1500 ganger s langt i r. Det er 5,5 ganger pr dag. Nylig meldte NTB om 10 565 timer med togforsinkelser i fjor, en kning p nesten 25 prosent fra ret fr.

Kryptiske tall
Tallene kan virke store, men i virkeligheten er de er altfor sm. De sier lite om hvor mange mennesker som rammes. Politikerne m prioritere oppgradering og vedlikehold, ikke fordi togene er forsinket, men fordi passasjerene er det. Det er menneskene bak som fr svi for signalfeil som skyldes utdatert infrastruktur.

En signalfeil kan ramme fra null til mange tusen passasjerer, avhengig av ukedag, tidspunkt og sted. Bare mellom Oslo og Drammen ble 36 tog innstilt p grunn av n signalfeil p Drammensbanen 3. juli. I tillegg ble de fleste togene mellom Oslo og Lillestrm eller Ski ogs innstilt eller forsinket. Tusenvis av mennesker ventet p tog som aldri kom - p grunn av n og samme signalfeil. Andre signalfeil kan ramme bare ett persontog, viser Jernbaneverkets punktlighetstall.

Rammer tusenvis
Veldig ofte oppstr signalfeilen p hyt trafikkerte strekninger p stlandet, i rushtiden nr togene er stapp fulle. Det rammer mange tusen pendlere p vei til eller fra jobb. Tallene vi fr servert fokuserer p togene, men sier ingenting om hvor mange passasjerer som har blitt forsinket s langt i r. Heller ingenting om hvor mange timer de har mistet i forsinkelse p vei til jobben eller henting p barnehagen.

Mens Jernbaneverket slr fast at det har vrt frre signalfeil s langt i r enn det var i fjor, forteller NSB om fullere tog. Uansett er det lite som tyder p fremtiden vil by p frre passasjertimer som gr med til venting p forsinkede og innstilte tog.

Hvis vi mener alvor med at kollektivtrafikken skal bre trafikkveksten inn mot storbyene, m vi ha tog som gr i rute og forutsigbarhet for pendlerne.

For f politikerne til prioritere vedlikehold p jernbanen hyere, m de f se de egentlige, og mye strre tallene. Vis fram passasjerenes forsinkelser. Bare slik fr vi vite hvilke konsekvenser signalfeil har for hverdagen til pendlerne og for nringslivet.

Dobbel dose hummer og kanari fra Prince

Anmeldere: Petter Aagaard og Christer Falck

FUNK AND ROLL

Dobbel dose hummer og kanari fra Prince. Mye hummer.

Noe har skjedd med Prince p de fire rene og to mnedene siden sist han valgte gi ut en skikkelig langspiller. Han har rett og slett blitt raus. Aldri har de ordene vrt assosiert med Prince, men han har alts i den siste tiden brukt ord som "we" og ikke "I" om musikken sin, han har begynt hre mer p sine bandmedlemmer - spesielt om de er unge og kristne, han lar bandmedlemmer synge hovedvokal p enkelte spor og oppfrer en tidligere Idol (eller var det X-Faktor?)-artist som medprodusent. I Princes verden er dette galskap. Men det rauseste av alt er at han har strakt ut hnden til de som kappet den av p 90-tallet (eller var det omvendt?) og inngtt et samarbeid med selveste Warner.


Christer Falck og Petter Aagaard har anmeldt de to siste Prince-albumene for Nettavisen. Her sitter de p StereoFil i Oslo og hrer p platene.


Men enkelte ting er ved det samme: Han dater fortsatt 20 r gamle eksotiske supermodeller og er veldig glad i konseptalbum. rets tema: I like my rock funky - akkurat som han har messet p omtrent hver eneste konsert de siste rene.

Prince har alltid hatt parallelle karrierer p gang. P 80-tallet levde han ut sin funky side gjennom The Time, sin feminine side gjennom artister som Vanity og Apollonia, ved siden av kombinere hele repertoaret p egne album. Senere har han st ut lter p nrmere 50 egne album og flere hundre andres. Han har gitt ut instrumentalalbum, rene funkalbum, jazzalbum, hyllest-til-Jehovas Vitner-album, bryllupsalbum, dobbelt-, trippelt, fire-, fem- og seksdobbelte album.

Denne gangen har han rett og slett valgt gi ut to album. Han plasserer rock p det ene, sammen med gruppa 3rdEyeGirl (bestende av jenter han har funnet p YouTube) og sedvanlig Minneapolisfunk, soul, pop og R&B p det andre.

Som tvillingplater klekt ut fra to forskjellige egg.

Klokt valg? Definitivt!

PLECTRUMELECTRUM:


PlectrumElectrum: Terningkast 4
Artist: Prince & 3rdEyeGirl

Plateselskap: Warner Music

Terningkast 4

Prince Zeppelin

Bandet 3rdEyeGirl ble satt sammen desember 2012. Han gikk umiddelbart ut og sa at han skulle spille inn en 70-talls Zeppelin-inspirert plate, og klarte samtidig kritisere og erte p seg Jimmy Page. Prince la sin elsk p gitarist Donna Grantis? instrumentallt Elektra (Elektra Suite) som han dpte om til Plectrumelectrum og det ble frste smakebit. Etter en vellykket turn med jentene sine, Ida Nielsen (bass), Hannah Ford Welton (trommer) og nevnte Grantis har han prvd overfre soundet fra veien til plate. Det lykkes han bare delvis med.

At Prince er en gudsbendiget gitarist er hevet over enhver tvil. Det skinner igjennom p omtrent hver lt, men det skumle her er at mannen har hatt fire r og to mneder p seg og kommer opp med alt for mange middelmdigheter mellom perlene. Da blir man i tvil om han fortsatt har det i seg.

Boogierockeren Marz er bare tpelig, og Tictactoe er st, men meningsls. Raplta Boytrouble med den lokale Minneapolis-rapperinnen Lizzo og L.A.-baserte Sophia Eris ergrer like mye som den engasjerer.

Opprinnelig skulle trommis Hannah synge p alle ltene, men de sterkt begrensede vokalferdighetene hennes gjorde at hun endte opp som hovedvokalist p kun tre; riffbaserte Aintturninround (som avslutter med gitarspill i verdensklasse), Whitecaps (lavmlt skakk Prince-pop med fine 80-tallsreferanser) og Stopthistrain (helt grei reggaepop). Litt fantasilst er det at han velger inkludere den tidligere utgitte smurfefunkrockeren Pretzelbodylogic og grnsj(!)-lta Fixurlifeup - et tegn p hvor lite dette albumet har blitt prioritert kontra Art Official Age.

Det skal vi komme tilbake til.

Men du verden, intet Prince-album uten godbiter.

pningslta Wow er Princes cover av sin egen lt som han skrev til koristen sin Liv Warfield tidligere i r, da under navnet "The Unexpected". Prince synger "You can call it the unexpected or you can call it wow". Tvillinglter, alts.

En annen tvilling her er lta Funknroll som dukker opp i en tung og funky rocker her, men som dansbar Busta Rhymes/C.LI.P.S.E.-blandings p Art Official Age. Alt i alt virker det som om Prince koser seg med jentene sine, som han kan leve ut sine kvinnelige sider med, men samtidig fles det som om lufta gikk litt ut av dette prosjektet.

Best p skiva:

Christer Wow og Plectrumelectrum

Petter: Wow og Plectrumelectrum

ART OFFICIAL AGE:

Art Official Age: Terningkast 5

Artist: Prince

Plateselskap: Warner Music

Terningkast 5

Absolute Prince

Under parolen kunstig alder fisker Prince etter skryt for hvordan han som 56-ring fremdeles klarer lage ungdommelig musikk for 20-ringene.

Jo eldre man blir, jo viktigere er det fokusere p at alder er uvesentlig. Alderskrisa til Prince slo inn p selveste 40-rsdagen. Da sluttet han feire bursdager. Jehova srget for et alibi for 40-rskrisa. De siste rene har han panisk hengt med altfor unge mennesker. Han sier at de gjr ham ungdommelig og at de tenker annerledes.

Dessverre, introen p albumet er et klassisk tegn p en mann som ikke flger med i tiden. Eller som vi ikke trodde fulgte med i tiden. Han har gtt gjennom alle lter som er populre akkurat n og laget en liten opphakket medley, hvor man hrer elementer fra alt innen EDM, blandet med det mest svulstige Prince har gjort p 90-tallet, gitarriff, dancerap og snne jvlige russeeffekter. Glem den.

For 3 minutter og frtitre sekunder uti albumet er alt man har mislikt og vrt skeptisk til ved Prince de siste 20 rene borte. Dette er en fullblods Prince-skive. En snn man har ventet p.

lage tidls musikk i 2014 virker som en umulig oppgave. Da Prince regjerte p 80-tallet lagde han musikk man aldri hadde hrt maken til. N nyer han seg med herme, stjele og lne fra de aller beste. Det holder i massevis.

Ingen andre artister kan lage Clouds, som er andre lt ut. Lianne La Havas er sparringspartner, og det har rett og slett blitt en unik lt om det str rundt seg med sm kjrtegn i hverdagen. Breakdown er den beste balladen hans p over 20 r. Kvinnen som knuste hjertet hans kommer aldri til kunne leve med seg selv etter dette.

The Gold Standard fr en til glemme at det faktisk er 27 r siden The Black Album ble gitt ut. Dette er akkurat like funky som D.M.S.R. var i 1982.U Know er en forbedret versjon av Mila Js Blinded., alts innovativ R&B som drar deg inn i et uopptrkket futuristisk funklandskap. S kommer Breakfast Can Wait, en av fjorrets beste singler og lefling med hans alter ego Camille. At man skal bli kt av at en dverg synger om mat m da begynne ligne en udiagnostisert fetisj?

(Vi klyper hverandre i armen et yeblikk. Bortsett fra pningssporet er dette den beste frstesiden p?eh?veldig lenge).

Vi snur den imaginre MP3-plata og setter p This Could Be Us. Prince bare fortsetter imponere. En slags kjrlighetserklring til Purple Rains egen Apollonia, kvinnen han aldri fikk kloa i, i en tid da han kunne velge og vrake. Snt huskes. What It Feels Like er andre dustelt ut. Andy Allo er makkeren. Hu der as. Merkelig at hun er tilbake nr han hetset henne p Ain?t Gonna Miss U When U?re Gone for bare litt over et r siden.

Jaja, raus, ja. Stemmer det.

Og s begynner det igjen. Prince er tilbake. Way Back Home er s suggererende og godvond at vi nesten synes synd p ham nr han sutrer I never wanted a typical life, scripted role, a trophy wife. All I ever wanted was to be left alone. Frank Ocean lurer i kulissene og de engleaktige koringene gjr at vi mistenker Prince for kjenne til bde FKA twigs og Purity Ring. Og Prince som sier han ikke hrer p annen musikk.

Nevnte FunknRoll bare gr og gr mens vi teller ned og ser p klokka. Tittelen er det beste ved den lta. Det hele avsluttes med over 10 minutter polert vellyd. Time har noe bassdrevet Wendy & Lisa-sk over seg. Han tar seg god tid, og jokker p f toner fr lta nesten dr ut og NPG Horns kaster seg p siste runde. Smakfullt og smellvakkert. Affirmation III fr ren av avslutte dette mesterverket med harpe, englekor, strykere og Erik Bertrand Larsens kvinnelige motstykke som forteller oss: Remember, theres really only one destination, And that place is you. All of it. Everything. Is you.

Og det sjuke er at vi sitter og er litt rrt.

Og skuffa.

For Prince var to slappe lter unna en sekser.

Best p skiva:

Petter - The Golden Standard og Breakdown

Christer Clouds og Way Back Home

Vi og Warner arrangerer releaseparty p Mnen (vis a vis Mono) fredag 26.9. fra klokken 20.00.
Quiz, skravling og gjennomlytting av albumene. Velkommen skal dere vre.

Nr VG erklrer krig

Av: Jarle Aab, PR- og kriserdgiver

At selveste Harald Stangehelle gikk p trynet i Pressens Faglige Utvalg skaper sjokkblger i pressekretser i Norge. P lederplass gr VG p grunn av dette nrmest til krig mot sin egen etikk-domstol.

Noen f ganger er det grenselst moro se hvordan pressen boltrer seg i sine egne spalter. Hvem husker ikke da sjefen for Norsk Presseforbund og ytringsfrihetens fanebrer av ukjente grunner fratok en nordmann sin ytringsfrihet i et intervju i Klassekampen.

Denne ukens store pressesnakkis er selvflgelig at Skup-vinner Harald Stanghelle gikk p det mest tydelige skjret man kan gjre i presse-etikken, nemlig at den som utsettes for grove beskyldinger har krav p komme til ordet i samme artikkel fr den publiseres.

Redaktr Stanghelle var alts enten slurvete eller s valgte han bevisst heve seg over Vr Varsom-plakaten da han stemplet et PR-byr som illojalt mot hele vrt kongerike. Hvordan Stanghelle klarte dette "kunststykket" med sin bunnsolide pressekarriere med to journalisterpriser p hylla, kan han kun svare p selv. At Stanghelle ogs er styreleder i Norsk Redaktrforbund og styremedlem i Norsk Presseforbund gjr bare saken enda mer pikant.

Fr jeg gr videre, litt fakta. Harald Stangehelle er ansatt i Aftenposten, som er eid av mediekonsernet Schibsted, som igjen eier VG, Bergens Tidene, Fdrelandsvennen og Stavanger Aftenblad. Schibsted er derfor ingen smgutt i vr medievirkelighet, ei heller Stanghelle. At Schibsted-eide aviser som blir innklaget til PFU nedlegger et enormt arbeid i sine tilsvar er viden kjent, og Schibsted-avisene har historisk sett forholdt seg lojalt til domstolens kjennelser.

Uansett, flere redaktrer slr n ring om Stanghelle. Han selv og hans medsammensvorne ergrer seg spass voldsomt over deres egen domstols kjennelse i denne saken, at PFU kalles n for regelryttere og PFUs medlemmer mangler tydeligvis bde forstand og prinsipiell tekning. Dette er en kritikk PFU visste ville komme, som tles godt og som PFU hilser velkommen, men VG gr s veldig mye lenger i dagens leder. Bare hr her:

VG mener at domstolen har avgitt flere merkelige kjennelser de siste 12 mneder. VG tar alts saken mye lenger enn til Harald Stangehelle. Avisen mener videre at PFU er nrmest deleggende for norsk presse. Alts, lederen mener at pressens egen domstol har fattet merkelige kjennelser som betyr at domstolen pfres flgende klima for norske redaktrer og journalister:

1) VG mener at flere kjennelser skaper vanskelige arbeidsforhold for den frie presse.

2) VG mener at PFU undergraver journalistikken.

3) VG mener at PFU underminerer tilliten til journalistikken.

Noen vil sikkert sprre seg om det ikke er like greit at VG tar konsekvensen av sin svrt alvorlige kritikk, og krever valg av nye dommere i Pressens Faglige Utvalg?

Det er som sagt positivt at alle kjennelser i PFU blir drftet, kommentert og diskutert, men VGs leder kan vanskelig leses som noe annet enn at avisen ikke lenger har tillit til PFU som sdan. Dette kan derfor ogs vre et viktig yeblikk for pressen i forhold til sin egen selvdmmeordning. Ingen br blir overrasket om noen utenfor pressens rekker n sitter et sted og gnir seg i hendene og finpusser nye utspill og krav om at Norge trenger et statlig medieutvalg. Det er bare flge med.

Harald Stanghelle kommer uansett en god stund fremover til tenke p den gangen han var kun en kort telefonsamtale unna slippe denne fadesen.

Fra VGs leder: ...foruroligende rekke av merkelige avgjrelser fra PFU det siste ret, avgjrelser som er egnet til vanskeliggjre arbeidsforholdene, undergrave den frie journalistikken og underminere tilliten til det publiserte ord.

Eliteforeldre er ikke gode foreldre

willy-tore Morch.JPG (Bredde: 180px)

Av: Willy-Tore Mrch
spesialist i barnepsykologi,

Universitetet i Troms,
Norges arktiske universitet

Vi har ftt et nytt begrep. Eliteforeldre. Begrepet er misvisende - de utgjr slettes ingen elite nr det gjelder foreldreskap. Snarere tvert imot. Nei, elite refererer seg til status de har i jobben. Det er pappaer i finansnringen og hyt utdannede mammaer med sterk konomi. Sosiolog Helene Aarseth har intervjuet slike familier og finner at mammaene har hoppet av karriren for ta seg av barna, mens pappaene jobber dgnet rundt og er weekendpappaer i helgene. Begrunnelsen for arrangementet er at pappas jobb er et iskaldt og stressende milj som barna m beskyttes mot.

Bryr seg med, ikke om

I et intervju i Aftenposten nylig sammenlignet jeg disse fedrenes rolle med besteforeldre som kan ha kosesamvr med barnebarna og levere dem fra seg nr det passer. Kommentarene fra finanseliten lot ikke vente p seg. De ville ha seg frabedt at noen blandet seg inn i deres privatliv. En av dem, som kaller seg liberal og konservativ, trenger ingen rd fra meg og klager over at noen har en lei tendens til bry seg med i stedet for bry seg om. Ja, nettopp.

I finansverdenen har man penbart en lei tendens til bare bry seg med barna og ikke bry seg om dem. Saken gir meg en etterlengtet anledning til stille en diagnose. Det er en avstandsdiagnose, noe man slett ikke br gjre, men som jeg likevel stiller med den beste samvittighet. Nevrotikere. Jeg kjenner ingen nringer som er mer nervse enn finansnringen. Markedet skjelver, forteller mediene oss hvis noen antyder mindre vekst eller skyer i finanshorisonten. Finansnringens folk biter negler, skjelver, stirrer med sre yne inn i skjermene sine, selger unna aksjer og verdipapirer og bidrar til selvoppfyllende profetier.

Det er rrende hvilken angst de har for svikt i kjpekraften i sitt iskalde yrke, mens angsten for barnas psykiske helse er mindre synlig. Saken er at de prioriterer jobben foran barna og blir grinete nr barnebeskyttere bryr seg med det. Mdrene valgte droppe karriren og bli hjemme for beskytte barna mot kulden fra pappas jobb, iflge forskeren. De burde valgt fortelle pappaen at han br komme hjem fra jobben etter normal arbeidstid og delta i barneoppdragelsen. Ellers vil det bli iskaldt hjemme.

Daglig ros og oppmuntring

Pappaer, som mammaer, er nemlig ganske viktige. Barnas utvikling er avhengig av erfaringer. Og erfaringer med en fravrende far, fysisk og mentalt, vil prege deres holdninger. Den tillitsperson og trygge base som pappaer skal vre, kan svikte i kritiske faser av et barn og ungdoms liv. Weekendpappaen som forsker ta igjen det forsmte blir avslrt. Helgetur p frste klasse til London kompenserer ikke for deltagelse i den daglige ros og oppmuntring, den regelmessige trst og veiledning, den fortrolige samtalen nr noe er gtt galt. I disse familiene tar mamma, og kanskje en au pair, seg av alt dette.

Men relasjonen, tryggheten, nrheten og tilliten til pappa kan bli skadelidende.

Oppdragelsens kraft

Jeg angrer p at jeg ikke tok meg mer av barnet mitt under oppveksten, hrer vi fra mange hold, ogs fra pappaer med varmere jobber. Mange av oss kan ha den flelsen uten ha vrt s altfor fravrende, men kanskje fordi hverdagen har vrt slitsom for f hjulene til g rundt. Man oppdager ikke oppdragelsens kraft og betydning fr den er over.Det er trist hvis eliteforeldrene mter denne erkjennelsen som et slag i ansiktet fordi de har hatt levekr som ville muliggjort nrvr og omtanke. Aksjekursene faller og markedet skjelver regelmessig likevel og man sitter igjen med svarteper.

Frederic Hauge: Verden m handle umiddelbart

Av Frederic Hauge, leder i Bellona

Statsminister Erna Solberg, klima- og miljminister Tine Sundtoft og FNs tidligere klimautsending Jens Stoltenberg lanserer FN-rapporten New Climate Economyp et arrangement p Aker Brygge tirsdag.

Norge er en av initiativtakerne bak den globale rapporten, som lanseres samtidig i New York, Addis Abeba og Oslo n i ettermiddag.Rapporten vil vise at verdenssamfunnet kan lse 80% av verdens klimautfordringer selv uten en global klimaavtale, og kommer med 10 konkrete hovedbeskjeder til verdens statsledere.

Bellona har i mange r hatt som hovedbudskap at klimainnsats ikke trenger vre dyrt, men tvert imot kan skape vekst. Denne rapporten gir oss utvetydig sttte: Den slr fast at konomiske modeller har en tendens til overvurdere kostnadene knyttet til klimahandling og samtidig undervurdere gevinstene, samtidig som det legges til at likevel viser de samme modellene at vekst og klimahandling kan g sammen

Bellona har ogs sagt at verden m handle umiddelbart, siden det blir dyrere senere.

Ogs her er rapporten utvetydig: Modellene som blir brukt i rapporten, viser at det blir klart dyrere ikke gjre noe, enn handle n. De kortsiktige kostnadene er ikke store: Hvis vi handler n, vil verden n det samme rikdomsnivet mellom 6 og 12 mneder senere enn vi ellers ville ha gjort.

Ogs en tredje myte blir tilbakevist: Fornybare industrier gir arbeidsplasser. Seks millioner var i 2012 ansatt direkte innenfor fornybar energi, og dette tallet begynner nrme seg tallet p ansatte i kullindustrien.

Mange har hevdet at det blir dyrt dra verden over p et klimariktig spor. Den nye rapporten er krystallklar: Det er ganske enkelt feil.

Vi blir verken fattige eller arbeidsledige i overgangen til grnn energi. Hvis vi handler n, vil verden n det samme rikdomsnivet 6-12 mneder senere enn vi ellers ville ha gjort. Det er en lav pris betale.

Derimot viser rapporten at flere stater allerede i dag taper store summer p sin fossile energi:

Rapporten viser at fossil energi ikke bare er risikabelt for klimaet, men ogs for det enkelte lands konomi. De 15 landene med strst utslipp taper i gjennomsnitt 4,4 prosent av BNP p grunn av utendrs partikkelutslipp. Det er mer enn den konomiske veksten i de fleste land.

Nr man inkluderer kte helsekostnader og forkortet levealder i regnestykkene, blir de klimariktige alternativene billigere.

Konklusjonen fra rapporten er ikke til misforst: Gitt risikoen knyttet til kull, er det p tide snu bevisbyrden. Det er ikke lenger gitt at kull er det konomisk fornuftige alternativet.

Omleggingen til klimariktige investeringer koster under fem prosent mer enn business as usual-investeringene. Et klimavennlig samfunn bruker energi mer effektivt, og kompakte byer sparer kostnader.

Rapporten viser ogs det store potensialet i bygge smartere byer. For eksempel har Barcelona og Atlanta omtrent like mange innbyggere, men Atlanta har 10 ganger s stort klimagassutslipp som tettbygde Barcelona.

Rapporten bekrefter det andre rapporter har meldt de siste rene: Fornybart er p vei til endre energimarkedene fullstendig. Dette er et varsku for dem som vil fre Norge enda lengre inn i oljeavhengigheten ? og en gladmelding til alle som er bekymret for klimaendringene.

- Prinsesse Therese hadde snudd seg i graven hvis hun hadde visst hva som skjer

Av Bernt Roald Nilsen, beboer Thereses gatex




Jeg bor midt i gaten, i gr traff jeg en gammel dame som har bodd her i femti r. Hun sto og grt, og jeg spurte henne hva det var. Hun fikk ikke sove. Ikke bare fordi styskjermen i gaten er tatt bort og trikken hres dobbelt s godt for henne som bor i 1 etasje, men fordi gatemiljet som hun har vrt en del av siden 1960-tallet er delagt. Hun hadde vondt, klarte nesten ikke si hvor vondt dette gjorde, visste ikke hva hun skulle gjre, hvordan hun skulle takle det. Jeg fikk vondt av henne, satte fra meg breposene og spurte om det var noe jeg kunne hjelpe henne med.

- Kan du fortelle en journalist hvor flt vi som bor her i gaten har det n, sa hun. ? Fr gledet jeg meg til komme ut av grden, ut p fortauet, st og snakke med folk, se at det var liv i butikkene, oppleve at fotgjengere, trikker, biler og nringsdrivende var ett felles milj.

Jeg spurte om det var det at parkeringsplassene var borte som var problemet, og hun ristet p hodet. Trket trene med lommetrkleet, og fortalte meg at hverdagen hennes ikke lenger var i live. Hun orket ikke g ut og se at gaten var mishandlet.

- Dette er ren og skjr gatemishandling, sa hun.

- Prinsesse Therese hadde snudd seg i graven hvis hun hadde visst hva som skjer med gaten hennes bare fordi en eller annen etat p dd og liv skalgjennomfre noe som ingen av oss er blitt spurt om p forhnd. Det siste sa hun mens pekefingeren dirret da hun pekte over mot tre butikker som er nedlagt de siste mnedene.

- Hvor skal denne galskapen ende, sa hun fr en trikk kom rasende forbi oss, og en skjrende, skingrende lyd ble kastet i veggene. Den lyden gjr meg redd og engstelig, sa hun. ? Og ensom.

Jeg sto bare og nikket, kjente en stor klump i halsen, hvordan den vokste, det gikk opp for meg at hun bare trengte noen si det til. ? Jeg vil ikke ha isskulpturer som smelter, jeg vil ikke ha blomster som visner, jeg ville ikke ha benker en snau meter fra trikken, jeg vil ikke ha fjellterreng der unger sitter og leker en meter fra trikken som suser forbi p skinnene, jeg vil ikke ha portaler med lys som ingen skjnner hva skal brukes til, sa hun.

Jeg s ned p den blmalte asfalten, eller var den rdmalt, flte med rdvill. ? Hva vil du ha da, sa jeg.

- Jeg vil akkurat det samme som alle de andre som bor her i Thereses gate, sa hun. Jeg s at hun kjempet med grten igjen.

- Ja vel, sa jeg. ? Og det er?

- Jeg vil ha tilbake gaten min, sa hun og snudde seg. S tok hun stokken og gikk uten si noe mer.

Les ogs:

- Dette er en hn mot alle som bor her

En ubetinget suksess for trikken

BLOGG: Fjerning av parkeringsplassene har gitt svrt positive effekter

- Dette er en krigserklring

EFs tilsvar

av Lena Sjttem, Country Manager, EF Norway

Dette innlegget er et tilsvar til dette blogginnlegget

Vi synes det er veldig leit at Noras opphold i USA ikke svarte til forventningene. Vi har fulgt hennes opplevelser i USA gjennom bloggen, og ftt inntrykket av at hun hadde et fint opphold. Og dessverre kjenner ikke vi til hendelsene som n kommer frem i dette innlegget.

Hadde EF Norge ftt kjennskap til dette da hun var hos familien, ville vi selvsagt fulgt dette opp umiddelbart. Vi er avhengig av tilbakemelding og informasjon fra vre studenter for kunne lse eventuelle utfordringer som mtte oppst underveis. Det viktigste for oss er at studenter som reiser med oss har det bra.

Alle vre elever har et godt stttenettverk nr de er i utlandet med EF, slik at de har mange kontaktpunkter dersom det skulle oppst utfordringer underveis. Stttenettverket bestr av en lokal koordinator som bor i nromrdet til eleven, i tillegg har de en regional koordinator de kan kontakte, samt en kontaktperson p EFs kontor i Boston som de ogs kan henvende seg til 24 timer i dgnet. I tillegg er vi p kontoret i Oslo tilgjengelige for bde elever og foreldre om det skulle vre noe, og vi nsker f tilbakemeldinger.

I EF har vi 50 rs erfaring med sende studenter til utlandet og er svrt opptatt av kvalitet i det vi tilbyr studentene. Blant annet har vi redusert antall vertsland i tilbudet vrt og brukt mer ressurser der vi ser programmet fungerer best.

Kjre Lene

Jeg hadde ikke klart komme p ett vondt ord si om deg en gang hvis jeg hadde leita veldig.

Av:Lasse Jangs, Kulturredaktr, Nordlys

Det hadde helt sikkert blitt min jobb skrive den nekrologen i Nordlys. Din. Da det holdt p g helt galt, da du ikke orka mer. N blir det noe helt annet i stedet, n kan jeg f skryte av deg mens du er istand til hre meg og alle andre som vil hylle deg n.

Hvilken seier, for deg - og for oss andre - at du mislyktes den gangen.

Jeg mista nettopp en kollega jeg satte veldig pris p i en ulykke, og jeg fler jeg hadde en del usagt til han fr han ble borte. Bra ting. Det var timinga mi som var drlig. For sein, jeg tok det litt for mye for gitt, han for gitt. Og den sjansen kommer jo ikke tilbake.'

Med deg er det annerledes. Og i likhet med han har du noen egenskaper og verdier jeg beundrer veldig, veldig mye. Og i likhet med han er det noe som ligger i personligheta di; det er ikke tillrt, ikke pklistra, ikke klamt. Det er ekte vare.

Snn har du vrt siden frste gang jeg mtte deg, tilbake p 1900-tallet. Varm, raus, inkluderende og full av integritet. Jeg veit ikke om det har kommet helt fram til folk flest, det at du alltid er s hjertelig og til stede, hvordan du mter andre mennesker med respekt og bryr deg om hvordan folk har det, snn p ordentlig. At du aldri har hatt stjernenykker, aldri har vrt vanskelig med journalister, bare bedt om litt fred for beholde helsa. Og selv da strakk du deg langt, da det var s vidt det gikk bra.

Jeg hadde ikke klart komme p ett vondt ord si om deg en gang hvis jeg hadde leita veldig.

I dag har du toppa det, med kronikken din i Aftenposten, om selvmordsforsket og veien tilbake. Men like mye om hvordan vi er p villspor nr andres forventninger betyr mer enn hva som er egen lykke. Det er knallsterk lesning, vondt, srt. Men ekstremt modig.

LES MER: Kronikken i Aftenposten (ekstern lenke)

fortelle om de aller mrkeste yeblikkene sine, om nr man ligger p kjkkengulvet og ikke lenger finner livet verdt leve, det krever mye av deg, srlig nr du er typen som ikke er ute etter at folk skal synes synd p deg. Du har heller ingenting selge eller noe annet vinne p dette enn bidra for andre. Og det er jeg ganske sikker p at du gjr. Jeg tror det er til stor hjelp for mange.

Det er egentlig rart. Hvordan man gr fra leve livet sitt for seg selv til plutselig innse at man lever det for andre. Etter deres forventninger, deres drmmer. Hvor lett man selv forsvinner i andres krav. Hvor lett man lever andres liv, skriver du.

Og:

Jeg ser det s ofte n. Ungdommer som sliter. Selv godt voksne. Tenk at selv de etter s mange r fremdeles kjenner p presset. S hva slags hp er det egentlig for oss da? Jeg skulle nske jeg kunne si at presset blir mindre jo eldre man blir. Det eneste jeg kan si er at det blir annerledes. Man har flere valg.

Du har boret deg inn til kjernen av et problem s enormt at det ikke finnes terapeuter eller hjelp nok til alle. Det m mer til, sterkere krefter, flere - snne som deg, som har troverdighet, en sterk stemme folk lytter til - og erfaring. Dessverre har du erfaring. Heldigvis har du det. Det hjelper ikke s mye at jeg sier det, ikke at mange andre snakker. Det er nr snne som deg kommer p banen at det monner.

Men det krever et mot ingen egentlig kan kreve av andre. For da m du tilbake til de dagene du var som aller minst, da du l p det kjkkengulvet og ville vekk, den siden vi aldri viser p Facebook, baksiden.

Samtidig: Nr du ikke bare aksepterer den flelsen av vre s liten, men ogs vger vise den fram - da er du jo plutselig s veldig det motsatte.

Kjnnsdelt og skjevdelt

Av:Terje Moe Gustavsen,Vegdirektr


Nr halvparten av passasjerene p Stockholm-flyet en mandagsmorgen er kvinner, er vi i ml med likestillingen i Norge.

Dette overhrte jeg - som en av nesten utelukkende bare menn - en kvinne utbryte en morgen jeg i min SAS-tid skulle p jobb i den svenske hovedstaden. Hun satte fingeren midt i sret. Det er et faktum at kvinner og menns bruk av transport og transportmidler er svrt forskjellig.

Den kjnnsdelte transportsektoren var ett av temaene p konferansen med tittelen -Den lange reisen - om turistveger, trolldom, kvinner og demokrati, som NHO Reiseliv, Finnmark fylkeskommune og vi i Statens vegvesen arrangerte i Vard i slutten av august.

Noen statistiske fakta om tilstanden i Norge:

  • Kvinner reiser 30 prosent mer med kollektive transportmidler.
  • Kvinner har mindre tilgang til bil.
  • Kvinner kjrer mindre bil.
  • Kvinner gr mer
  • To av tre som drepes eller blir hardt skadd i trafikken er menn.
  • Men - flere kvinnelige fotgjengere blir drept eller hardt skadd.


Det har vrt og fortsatt er mye menn i samferdsel. Her fra transportkomiteens Rogaland-tur i 1983. Stortingsrepresentant Lars Kristian Lefdal (f.v.), stortingsrepresentant Per Almar Aas, teknisk rdmann i Karmy Hans Foldal, vegdirektr Eskild Jensen, driftsjef Arne Nj, fylkesordfrer John Tveit, stortingsrepresentant Arnold Weiberg-Aurdal og fylkesdsamferdselssjef Jahn Bastiansen. (Foto: Harald Sel)

Samtidig er menn sterkt dominerende i ledende og styrende roller innenfor samferdsel og transport. Noen hederlige unntak ser vi - i Samferdselsdepartementets administrative ledelse, i Jernbaneverkets ledergruppe og i vr egen organisasjon str det brukbart til. Men det er lett finne eksempler p mannsdominans. NSBs ledergruppe mangler kvinner, og det gjr ogs Samferdselsdepartementets politiske ledelse. Og det er mange flere premissgivere, der kvinner ikke er med eller er sterkt underrepresentert.

Ser vi p andre sider ved samferdsel og transport, er mennene i klart flertall, blant tungbilsjfrer, bussjfrer, p ferjer og i de fleste transportselskapers ledelse. For ikke snakke om blant entreprenrene. Der er bde fotfolket og ledelse ensartet i kjnnssammensetning. Litt bedre er det hos rdgiverne, men ogs der ser vi en mannsdominans. Verd merke seg er likevel at bde rdgivernes og de strre entreprenrenes bransjeorganisasjon ledes av kvinner.

Men s - betyr det noe at vi har disse ulikhetene? Jeg tror definitivt at svaret er ja. Det er nok spissformulere, men likevel; Det er menn som i stor grad bestemmer hvordan kvinners transport skal tilrettelegges - ogs p omrder der kvinner er klart dominerende. Og er det rimelig, rettferdig og hensiktsmessig?

Og ser vi oss rundt, kan vi finne bde store og sm eksempler. Ett av dem er barnevognsjfrer. Det er flest kvinner. I hvor stor grad er kvinner involvert i gate- og vegutforming? Men slite med resultatet - det m de. Jeg har forresten lurt p; Nr fikk vi barnevogner med tre, store hjul, som var mye lettere trille? Jeg vet ikke svaret, men jeg har en mistanke: Var det kan hende etter at en del menn begynte trille? For jeg gjetter p at barnevognkonstruktrer stort sett har vrt menn.

Som en av landets viktigste tilretteleggere for effektiv, miljvennlig og brekraftig transport, er kjnnsaspektet viktig for oss. Vi m bli tydeligere og mer oppmerksomme p problemstillingen. Det br forskes mer. Det m tas mer hensyn til kvinners transport, og vi m skjerpe oss enda mer for at flere kvinner skal komme i ledende posisjoner slik at vi kan utvikle transport og transportsystemer for hele befolkningen.

Og nr halvparten av passasjerene til Stockholm er kvinner, vet vi at vi er i ml!

Denne teksten skrev jeg til min spalte i internavisa Vegen og vi nr. 7/14

Venstre bidrar til at foreldre blir fdemaskiner for staten

Av Elisabeth Rusdal, forbundsleder Norges Kvinne- og familieforbund

Med Venstre-lederens uttalelser i dag om skrote kontantsttteordningen bidrar hun ikke til styrke foreldrenes tro p at de duger og er bra for egne barn. Derimot bidrar hun til underbygge tanken om at kvinner trengs som fdemaskiner for opprettholde folketallet. Skremmende og ganske nedlatende. Er det slik at Venstre mener at foreldre ikke er bra for barn og at barnehage er det eneste saliggjrende? Er ikke Venstre klar over at kontantsttte ikke gjelder fra endt foreldrepermisjon og til skolestart? Ordningen er faktisk bare noen f r mens barna er sm. Det burde partiledere og sentrale politikere ha ftt med seg, freser Elisabeth Rusdal i Norges Kvinne- og familieforbund.

Det er tragisk hre Venstres leder Trine Skei Grande n argumentere mot kontantsttten. Hennes uttalelser virker perspektivlse og er et kraftig angrep p de foreldre som har valgt ordningen med kontantsttte. I tillegg virker det som hun ikke kjenner til bakgrunnen for ordningen. Men det vet vi jo at hun faktisk gjr. Men akkurat n er det ikke for partiet viktig ha dette i tankene. Hun velger alts heller flge den populistiske veien som Ap-kvinnene og LO-lederen har gjort fr henne.

Kontantsttten ble innfrt for gi smbarnsforeldre en konomisk valgfrihet til velge mer tid med egne barn. Norges Kvinne- og familieforbund var en av de strste pdriverne for en slik ordning. Vi gjorde det IKKE fordi det var mangel p barnehageplasser. Vi gjorde det for valgfriheten. For gi foreldre som nsket det, mulighet til bedre vilkr for utve foreldrerollen og da over lengre tid enn foreldrepermisjonen pner for.

Kontantsttten ble ikke innfrt for bedre integreringen. Debatten rundt integrering kom mange r senere og er en helt annen debatt.

Fra dag en har kontantsttten vrt angrepet. For ikke snakke om de kvinnene som har valgt vre kontantstttemottagere. De har ftt beskyldninger som at de er snyltere, ikke vet sitt eget beste og at de er bde dumme, dovne og late. Respekt for foreta et annet verdivalg eller for velge redusert forbruk ? kontantstttefamilier m prioritere sterkt for f den konomiske hverdagen til g i hop, har vrt mangelfull for ikke si helt fravrende.

Det eneste edruelige som kommer fra alle kontantstttens motstandere er at de som velger kontantsttte eller redusert tilknytning til arbeidslivet for en periode, blir pensjonstapere. Men dette kan jo la seg ordne p andre mter. Det er bare sprsml om politisk vilje til se p lsninger. Volum er det nr man snakker mot kontantsttten, redvende taushet blir det nr det inviteres til se p lsninger med tanke p pensjon. Da er ikke likestillingen s viktig lenger.

Dette fr meg til tro at hele hensikten er at flere skal ut i arbeid, for vi trenger skatteinntektene for kunne mte morgendagens forpliktelser i velferdssamfunnet. Men vil det frata noen en ordning og tvinge dem ut i lnnet arbeid ndvendigvis fre til mlet?

Finn andre tiltak for lse hverdagen for de som sliter enn ta fra noen valgfriheten. Det burde det finnes konomiske rammer for i dagens Norge.

Det som blir viktig n er klare signaler fra regjeringen om at kontantsttteordningen skal opprettholdes. Det gir trygghet og forutsigbarhet for foreldrene som har valgt benytte seg av ordningen.

Det har vrt nok usikkerhet rundt ordningen og nok uro. Foreldrene trenger ro.

S er det jo bare hpe at enkelte partier tar fornuften fanget og igjen gr inn for opprettholde ordningen, avslutter en indignert og oppgitt forbundsleder i Norges Kvinne- og familieforbund Elisabeth Rusdal.

Denne sulten er slankerens verste fiende

Av Berit Kvifte


Nr du spretter en pose med chips, nyer du deg neppe med et par flak, men spiser til posen er tom. Hedonisk sult betyr spise av lysst, ikke av behov. Denne sulten er slankerens verste fiende, men det vet svenske forskere n hvordan kurere med spinat.

Charlotte Erlansson-Albertsson, professor i medisinsk och fysiologisk kjemi ved universitetet i Lund, Sverige, har i 25 r forsket p apetittkontroll og sammen med sine kolleger publiserer hun i disse dager en ny studie som tar for seg den skalte hedoniske sulten og hvordan f hjelp til kontrollere den.

- Uansett hvilken metode som brukes for g ned i vekt, fler de fleste at de lider, blir smdeppa og gretne. Selv om sulten er stillet, s kan hedonisk sult overskygge denne og f oss til spise likevel, fordi vi har lyst. Det skyldes at metthetshormoner som befinner seg lengst nede i tarmen ikke blir frigjort og dermed fr ikke hjernen beskjed om at den er mett og tilfreds, forklarer professoren.

Spinat stopper hungeren

Den ferske studien fra Lund, viser at det er skalte thylakoider som finnes i spinat og som gjr at tarmhormonet, GNP1, frigjres.

- GNP 1 stopper hungeren etter stt, salt og fett ganske s umiddelbart i flge gruppen som fikk tilfrt thylakoider i de tre mnedene studien pgikk. Kriteriene i studien som omfattet 38 svenske kvinner i alderen 45-65 r, var spise tre mltider per dag og i tillegg drive lett mosjon i 30 minutter. Deltagerne fikk velge hva de ville spise, men forbud mot spise snacks, juice og annet mellom mltidene. Kontrollgruppen viste raskt misnye. De var tydelig fysne og mtte virkelig streve for holde seg til de tre mltidene, sier professoren.

Gruppen som fikk thylakoider flte ingen sult eller fysing slik de hadde gjort tidligere. De spiste sine tre mltider og flte seg mette og tilfredse.

Hjelp til alle slankekurer

Overvekt er et kende problem og slankekurene blir stadig mer sofistikerte og oppfinnsomme. Noen virker veldig bra, andre ikke, men det finnes en fellesnevner; den Hedoniske sulten. som gjr det lite lysnetont telle kalorier eller karbohydrater og ikke minst det holde vekten stabil nr mlet er ndd.

- Forutsetningen for g ned i vekt, er at du har kontroll og kan sette fra deg maten du er mett og ikke fortsette med dytte innp. Da m tarmhormonene frigjres og til det trengs thylakoider. Jeg vil uansett understreke at du blir ikke slank av thylakoider i seg selv, men de er et must for ikke sprekke nr du slanker deg, sier professoren og legger til:

- Studien viste at de som brukte thylakoider utover forsksperioden, fikk en enda bedre effekt. Det viser at effekten av thylakoider ikke taper seg etter en tid, snarere tvert i mot.

Virker inn p fettforbrenningen

Gruppen som fikk thylakoider hadde 43 prosent strre vektnedgang enn kontrollgruppen. Med andre ord; samtlige som holdt seg til tre faste mltider per dag, gikk en tur p en halvtime og ikke lurte i seg snop, gikk ned i vekt. Hva er s poenget ?

De som fikk thylakoider danset seg gjennom de tre mnedene studien varte, mens kontrollgruppen mtte kjempe mot den Hedoniske sulten 24/7. De som fikk thylakoider, fortsatte med sitt nye og stabile spisemnster, mens kontrollgruppen higet etter snacks i alle varianter. Med andre ord; skal du g ned i vekt p en behagelig mte og ikke minst holde vekten, m metthetshormonene i tarmen bli frigjort. Dette uavhengig av hvilken diett du velger, men vi antar at thylakoider ogs virker inn p fettforbrenningen, s noe ekstra drahjelp fr man.

Professor Erlansson-Albertsson og hennes team vil fortsette forskningen p thylakoider og andre typer avhengighet som ryk, alkohol og droger. Det viste seg nemlig at deltagerne som rkte, reduserte forbruket.


Hvordan er det mulig, NFF?


KLASSISK KAMP: Vlerenga mot Lillestrm har i flere tir vrt en storkamp i Norge. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Mye handler om starten p Premier League i disse dager, men viktigere for meg er det som skjer p rsen stadion kl. 19.00 sndag kveld. Da er det klart for et klassikeroppgjr i norsk fotball. Det er bygd mot by, gult mot bltt, traktor og lj mot l og glad, det er Lillestrm mot Vlerenga. Det er helt strlende.

Selv er jeg s heldig at jeg besker svigerfamilien min midt i vrt vakre land denne uken, s jeg m klare meg med TV 2s eminente sending. Det blir forferdelig. Disse kampene gjr alltid vondt. Mer vondt se p TV faktisk.

Det ryktes at bortefeltet p Vrt rsen snart er utsolgt, s at det blir en flott ramme rundt kampen, er jeg overbevist om. Fr bare hpe alle er fornuftige og bruker all sin energi p synge, eventuelt tromme, frem sitt eget lag p banen, og ikke p tull p en ker i nrheten.

For oss som er glade i Vlerenga har man et litt ambivalent forhold til Lillestrm. For meg personlig synes jeg byderbyene mot Lyn hadde strre betydning, men kampene mot Lillestrm kommer ikke langt bak p listen. Og med Lyns nvrende niv, omtrent der Vlerengas reservelag koser seg, har selvflgelig Lillestrm en god frsteplass akkurat for yeblikket.

Etter at Vlerenga viste hele Fotball-Norge at det faktisk er mulig og egentlig ganske lett sl Strmsgodset i Drammen, turte klubben si at de gikk for medaljer. Tre kamper senere hvor man har tatt fem av ni mulige poeng, men virkelig rotet bort et par seirer ogs (5-2-ledelse til 5-5 i Stavanger, blant annet) s er det n fem poeng opp til det mlet. Men jeg liker at klubben tr sette litt hrete ml. Snn skal det vre.

P rsen er dem fornyd s lenge dem holder plassen i en 16-lagsliga. beholde rekorden med antall sesonger p rad p verste niv har blitt s viktig at den tidligere storklubben har glemt ambisjoner om medaljer og pokaler. Det er bare gratulere med vel gjennomfrt sesong, plassen er nok allerede sikret.


KONTROVERSIELT VALG: Svein Erik Edvartsen dmmer Lillestrm - Vlerenga. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

S et sukk snn helt p slutten. Kan noen fortelle meg hvordan det er mulig sette opp Svein-Erik Edvartsen til dmme denne kampen? Jeg mener kun en helt plettfri og nytralt dmt kamp vil vre godt nok, alt annet vil bli feil. Med andre ord har NFF og Norsk Fotballdommerforening alt tape med dette oppsettet.

Forklaring flger:

Edvartsen har en lang historie som daglig leder i Storhamar Hockey, en av de klart strste rivalene til Vlerenga Hockey. S tok han over som leder for Lrenskog Hockey, en klubb som har et uttalt like stort hat mot Vlerenga. Med andre ord, Edvartsen jobber gjerne for klubber som ikke liker Vlerenga spesielt godt.

Et eksempel er for et snaut r siden, like fr Vlerenga - Lillestrm, da Lrenskog Hockey tvitret flgende: Lykke til i dag, Lillestrm SK! Gjr oss stolte!.

Edvartsen er som kjent ganske aktiv i diverse sosiale medier, bde Twitter og Instagram. Han tr vre synlig og tilgjengelig i et utsatt yrke som fotballdommer. All re til han for det. Men jeg tror ogs han har litt si for hva Lrenskog skriver p Twitter. Det ble noen reaksjoner p den tweeten, og den ble til slutt slettet.


I dag dmmer alts Edvartsen, daglig leder for en klubb som hper Lillestrm slr Vlerenga, nettopp kampen mellom Lillestrm og Vlerenga. Jeg tror de fleste med litt fotballforstelse forstr hvor feil det kan bli.

N skal det sies at Edvartsen har skjerpet seg betraktelig i sin dommergjerning de siste sesongene. Han har utviklet seg til bli en god tippeligadommer, rett og slett. Men nesten uansett hva han finner p mellom kl. 19.00 og 20.45 p rsen i dag, s er det store sjanser for at det blir feil. Dmmer han pro Lillestrm ? ja, da skjnner jo alle hvor det brer. Dmmer han pro Vlerenga blir det like feil, da kan han beskyldes for kompensere sprsmlet om nytralitet.

La oss for fotballens skyld hpe at jeg tar skammelig feil, og at kampen p rsen blir s tett, intens og spennende som et lokaloppgjr skal vre, uten at vi husker at dommeren i det hele tatt har vrt p banen.

Kom igjen, Enga!

Lasse A. Vangstein, Vlerenga-supporter