hits

Blogg

Slik dreper du idrettsgleden til barnet ditt!

Nr ungdom presses til drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjr det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unng at barna dine mistrives, blir stresset og presterer drlig p sikt.

Av: Hedda Berntsen, Idrettsforsker ved NIH

Denne kronikken ble frst publisert p forskning.no.

Grunnene for hvorfor ungdom driver med idrett kan vre ungdommens egne, alts fordi det er gy eller meningsfullt. De kan ogs vre basert p kontroll, press og belnning fra foreldre og trenere. Nr idrettsungdom driver med idrett fordi det er gy og meningsfullt, trives og lrer de bedre, det viser forskningen innen selvbestemmelsesteorien.

Oslo 20131127.Hedda Berntsen p landslaget i skicross.Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Hedda Berntsen har VM-bronse i slalm, og OL-slv i skicross. Hun jobber som idrettsforsker ved Norges Idrettshgskole

 

Trenere og foreldre er i en unik posisjon, og kan bidra til fremme eller hemme unge idrettsutveres motivasjon. Hva dere sier og gjr kan f stor innvirkning p utverne.

Det er tre grunnleggende psykologiske behov som er avgjrende for menneskelig motivasjon, iflge en av ntidens mest anerkjente motivasjonsteorier, selvbestemmelsesteorien til psykologiprofessorene Edward L. Deci og Richard M. Ryan. Det er behovet for autonomi (eierskap), kompetanse (mestring) og tilhrighet. Idrettsgleden drepes nr disse behovene ikke tilfredsstilles. Her er noen typiske tabber.                                                                                                                                  
Tabbe 1: Du styrer fjernkontrollen

Alle har behov for fle eierskap til egen idrettsaktivitet ? fle at dette er deres eget prosjekt. Nr noen andre styrer fjernkontrollen blir idretten mindre gy!

Du lurer kanskje p om du styrer fjernkontrollen til din datters idrettsdeltakelse? Nr du bruker egen skuffelse, trusler, eller belnning for f datteren din til trene mer, da styrer du fjernkontrollen. La vre om du nsker positiv deltakelse p sikt!

Oppmteplikten er en annen mte styre fjernkontrollen. Oppmteplikten oppleves ikke ndvendigvis som press, om utverne nsker trene s mye som trenerne og klubben nsker - da trenges den heller ikke. Men hvis utverne gr p trening fordi de vet at det vil f negative konsekvenser for dem om de ikke kommer, da er det treneren som styrer fjernkontrollen. De negative konsekvensene kan vre alt fra ikke f spille kamp til at treneren blir sur, skuffet eller sint p dem.

Med innfring av oppmteplikten blir det for mange barn og ungdom vanskelig fortsette med idrett av indre grunner. Disse utverne nsker kanskje bare trene en gang i uken, eller delta bare fordi det er gy.

Tabbe 2: Du snakker for mye om resultater

Alle utvere har ogs behov for fle at de mestrer velser og aktiviteter p treningen. Vi vet at en stor grunn til frafall er nr utverne ikke lenger fler seg flinke. Datteren din kan fle seg flink basert p egen fremgang, eller om hun er bedre enn de andre.

Hva du gjr, virker inn p datteren din sin flelse av vre flink. Hva spr du barnet ditt om etter konkurranser? Fokuserer du p innsats, glede og mestring eller er du mest opptatt av sammenlikne med de andre i konkurransen? Konkurransepregede milj der resultater definerer sosial status innvirker negativt p utvernes flelse av mestring.

Tabbe 3: Du bryr deg bare om eget barn

fle tilhrighet er avgjrende for motivasjon med hy kvalitet. Tilhrigheten undertrykkes om lagflelsen ofres p bekostning av resultat-jag. Nr utverne fler at de er del av gjengen, er behovet for tilhrighet tilfredsstilt. Hvordan vi som voksne behandler alle i treningsgruppen spiller inn p tilhrighetsflelsen. Heier dere p alle i gruppen? Om ikke bidrar dere til at idretten blir mindre gy.

retningslinjer for ungdomsidrett oppfordrer Norges Idrettsforbund til at ungdommen selv skal f bestemme hvor mange idretter de driver med, og planlegge egen idrettsdeltakelse med treneren.

nsker du idrettsglede for ditt barn? La barn og unge styre fjernkontrollen selv!

Av: Hedda Berntsen, Idrettsforsker ved NIH

Denne kronikken ble frst publisert p forskning.no.

Gjr dere klar til en Purple Tsunami!


Spotify, Apple Music og en rekke andre streamingtjenester fikk plutselig n p sndag tilbake de klassiske Prince-albumene fra Warner-rene (1978-1994) tilbake i sin katalog.

Den 21. april 2016 skjedde det tragiske, vi mistet Prince, en av tidenes strste artister. Men det virker som om alle vil fortsatt ha en bit av The Purple Pie. Faktisk, s har det vrt mer fokus p Prince de siste 10 mnedene, enn det har vrt de siste 10 r, og misjoneringen har s vidt begynt.

Av: Petter Aagaard 

Madonna hyllet han p Billboard Awards med Nothing Compares 2 U og fikk hjelp av selveste Stevie Wonder p Purple Rain (med en introduksjon av blodfan Questlove). Sheila E. gjorde en gedigen 80`s medley-hyllest p BET Awards med en rekke av hans tidligere bandmedlemmer, inkludert hans ekskone Mayte.

Originalbesetningen av The Time leverte sine strste Prince-skrevne hits og Bruno Mars gjorde en solid versjon av Let`s Go Crazy p The Grammy Awards n nylig. Rett fr jul ble det avholdt en gedigen hyllestkonsert i Minnesota, Prince sin hjemstat, hvor han ble hyllet i fem timer i regi av hans halvsster Tyka Nelson. Stevie Wonder, Chaka Khan, Bilal og et tyvetalls andre artister bidro til en opplevelse av de sjeldne. I tillegg pnet Prince enorme studiokompleks Paisley Park opp for VIP-omvisninger for de som var villige til bla opp i overkant av tusenlappen.


Petter Aagaard og Christer Falck er  i gang med en diger hyllestturn: Purple Rain - En hyllest til Prince

Spotify, Apple Music og en rekke andre streamingtjenester fikk plutselig n p sndag tilbake de klassiske Prince-albumene fra Warner-rene (1978-1994) tilbake i sin katalog. Men det stopper ikke der, fordi den 9. juni 2017 kommer Purple Rain ut i en deluxe-remastered utgivelse, i tillegg til to helt nye plater med uutgitte lter fra hans hvelv i Paisley Park. Fortsatt ikke imponert? Vel, p samme dato kommer det ogs to splitter nye konsert-DVD`er. Universal Music har ogs nylig signert en eksklusiv kontrakt med Prince sin familie om utgi alle hans album fra 1995-2015 p nytt, og ikke minst, de har ogs ftt rettighetene til hans myteomspunne hvelv fra samme epoke, som inneholder godt over tusen uutgitte sanger. For ikke snakke om hele filmer, musikkvideoer og konsertopptak


Foto fra Purple Rain - En hyllest til Prince. Alle bilder: Anita Sderlind Andersen

Som om ikke det er nok, er det ogs to nye Prince-dokumentarer i produksjon: Pop Life av Mathieu Bitton og Frdric Bnudis, og Prince: R U Listening? av Michael Kirk. Vi har fortsatt ikke snakket om den offisielle dokumentaren som ogs er i produksjon i Paisley Park, eller de fem kommende Prince-bkene, alle skrevet av folk som stod ham nr, bl.a. en av hans ekskone Mayte. Prince selv var ogs godt i gang med skrive sin egen selvbiografi, men som, av logiske grunner, forelpig er lagt p hylla.

Her hjemme p bjerget har Prince-makker Christer Falck og jeg ogs vrt med p bidra til spre det lilla budskapet. I tillegg til drive fanklubb, drive Prince-coverband, slippe hyllest-boks p cd med 81 norske artister, samt en lilla vinylplate i svrt begrenset opplag, ga vi ogs ut boka Shockadelica i 2014. Vi arrangerte en utsolgt tributekonsert p Sentrum Scene fr jul, med en rekke av Norges dyktigste artister p scenen.


Vi har holdt Prince-foredrag over hele landet, sist gang p Rockheim, som forvrig ble fargelagt lilla og kalt Funkheim for anledningen. Og n er Christer og jeg i gang med en diger hyllestturn: Purple Rain - En hyllest til Prince, et show med dansere, vokalister med spisskompetanse p Prince (Thomas Felberg, Odd Einar Nordheim, Amina Sewali, Sisi Sumbundu), og det mest funky bandet som er oppdrive p norsk jord, under musikalsk ledelse av D`Sounds Kim Ofstad og Jonny Sjo.

Rosinen i plsa kommer p det som skulle blitt Princes 60-rsdag. Men det er lenge til. Vi har nok boltre oss med for en god stund fremover. For selv om Prince er borte, har vi flere tir med ny musikk i vente.

May U Live 2 See The Dawn

 

Petter Aagaard 

Br utlendinger f g NM p ski?

Skrevet av Andreas Selliaas

Dette ble frst publisert p Andreas Selliaas' egen blogg.

Andreas Selliaas

I 2014 vant skotske Andrew Musgrave NM-sprinten p ski. Fr vi flere utenlandske vinnere i NM p ski?

Det har blitt en aktuell problemstilling fordi flere og flere utenlandske langrennslpere nsker delta i Norgesmesterskapet for f best mulig konkurranse og for forberede seg til internasjonale mesterskap. Det har ftt mange til bli skeptisk, det heter jo tross alt NORGESMESTERSKAP, og har ftt Skiforbundet til vurdere kaste ut utlendinger av NM for at de ikke skal delegge for norske utvere. Men er det s enkelt?

Bde ja og nei. Begrunnelsen for gi utledninger deltagelse i NM p ski er at NM er registrert som et FIS-renn. Det betyr at alle ? uansett nasjonalitet ? har adgang til delta. Hjelper det fjerne NM p ski fra FIS-kalenderen? Tja.

Som p veldig mange andre omrder er Norge ogs rammet av EU-lovgivning p dette omrdet og i 2010 kom det ute studie om hvor grensen gr. Studien var bestilt av EU-kommisjonen. Studien kommer med flgende hovedkonklusjoner:

Les studien her.

  • EU nsker at nasjonale forbund skal gi utlendinger adgang til nasjonale mesterskap. Frst og fremst EU-borgere, men ogs det som i EU-sprket kalles tredjelandsborgere hvis de har rettigheter i EU. Men det skal blant annet tas hensyn til at dette ikke gr utover yngre lperes deltagelse. Det er med andre ord lov begrense antallet utenlandske utvere hvis utenlandske utvere fortrenger unge norske lpere, for eksempel av kapasitetshensyn.
  • EU nsker at nasjonale forbund lar utlendinger delta s lenge de ikke direkte pvirker sluttresultatet i konkurransen, for eksempel i en utslagningskonkurranse som sprintvelsene i langrenn er. Det betyr at det er lettere argumentrere for nekte utvere adgang i sprintvelser enn i andre velser.
  • I flge EUs regelverk har ikke utenlandske utvere krav p kalle seg Norgesmester eller har krav p Kongepokalen skulle de havne verst p resultatlista. Den frste nordmannen p resultatlista kan derfor kalle seg Norgesmester hvis Norges skiforbund gr god for det. Det bryter ikke med EUs regelverk. (Utlendinger har heller ikke krav p f notert norgesrekorder, selv om de slr den norske rekorden i NM. Denne regelen er imidlertid ikke relevant for langrenn.)
  • Den nasjonale selvrderetten gjelder fortsatt i idretten, men EU advarer samtidig mot vre urimelig strenge overfor utlendinger nr det gjelder deltagelse i nasjonale mesterskap. Innfrer man totalnekt kan EU vurdere gripe inn.

P bakgrunn av dette er det mulig se for seg at Norges skiforbund kan fjerne NM fra FIS-terminlista for p den mten utelukke alle utvere som ikke omfattes av EUs fire friheter (som for eksempel russere, amerikanere og japanere) og ogs nekte utenlandske utvere delta i sprintvelsene.

P den mten holder Norges skiforbund seg innenfor det europeiske regelverket som Norge er en del av, det sikrer at unge norske utvere fr plass i NM p ski og samtidig at en del norske langrennsutvere som aldri fr mulighet til konkurrere i utlandet kan f internasjonal matching i Norge.

Med en slik ordning hadde Ole Vigen Hattestad tatt gull p sprinten i 2014.

Dette ble frst publisert p Andreas Selliaas' egen blogg.

Misforsttt ville forby Airbnb



Av 

Roger Schjerva

sjefkonom, IKT-Norge

Jan Bhlers kritikk har feil adresse. Han angriper i hvilken form boliger leies ut istedenfor rsaken til problemet: Politikerne har skapt et system hvor vanlige folk med sparepenger ikke fr noe  igjen for spare i banken og ofte fr mer igjen for spare i eiendom istedenfor i aksjer.

Om utleie gjennom Airbnb erstattes med utleie gjennom rubrikkannonser i Dagsavisen, vil det likevel ikke bli frre som plasserer sparepengene sine i sekundrboliger.

Jeg minner om at Ap avskaffet regulering av boligutleie p begynnelsen av 90-tallet. Norske sosialdemokrater har neppe mye lre av Sr-Europa. Jeg vil si at Sr-europeernes reguleringer har vrt feilsltte, de har bde skapt lavere verdiskapning og drligere fordeling i samfunnet.

Men hvorfor kan ikke vi forby Airbnb nr Berlin og Barcelona gjr det?

  • Nr du har regulert utleiemarked som i disse byene, har du strre grunn til ville prve styre det private utleiemarkedet. De prver unng det urettferdige i at de som fr en lavpris bolig av samfunnet fr en utilsiktet gevinst av leie den ut videre til markedspris. Men ogs her er det misforsttt ville forby Airbnb, men de har i det minste en grunn til ville prve stoppe alle som videreformidler regulerte leiligheter til markedet.

Denne er for dere sringer

Av Yngve Olsen Sbbe, blogger og fotograf i Nordlys


 

Denne er til dere der sr.

Til dere som lurer p hvordan vi kan leve i mrketiden her nord.

Dere som aldri har vrt nord for Sinsenkrysset.

Som tror Trondheim er i nord.

Dere som aldri har elsket i snen.

Bildene er ogs til dere i nord som satt p kontoret i ettermiddag.

Eller som deltok p det interne allmtet.

Eller som har vinduet mot nord.

Eller som rett og slett hadde annet gjre. 

Disse bildene rasket jeg med meg mellom klokka 14:20 og 14:45 langs Kvalyveien p baksiden av Tromsya.

Utsikten er mot sr og vest. Mot Kvalya og Malangen.

Her er en av grunnene til at vi holder ut her oppe under iskanten.

















Innlegget ble frst publisert i Nordlys' blogg

Lurer du p hvorfor taxi er s svindyrt?


Illustrasjon: Statista

Bli med bak kulissene.

Av Roger D. Pettersen

Oslo har 1780 drosjeeiere som har vrt beskyttet mot konkurranse og innovasjon siden 1999. Gjennom rene har 13 selskaper skt om tillatelse til lansere nye konsepter. Samtlige har ftt avslag.

Kommunens regulering av drosjenringen er basert p at nye skere alltid fr vurdert behovet for sine nye konsepter p grunnlag av ettersprselen etter de gamle, beskyttede og stadig mer overprisede taxiene.

Kommunen mener at nye aktrer ikke kan tillates adgang til markedet nr ettersprselen etter de gamle og stadig mer overprisede gr nedover. At nedgang i ettersprsel skyldtes at de 1780 aldri har forskt tilpasse seg markedets behov, snarere tvert imot, spiller ingen rolle.

Det blir omtrent som om at et TV-selskap som hadde skt om tillatelse til sende en ny TV-serie, hadde ftt avslag, begrunnet med at den gamle TV-serien som har gtt siden 1999, hadde hatt nedgang i antall seere.

Slik har de 1780 drosjeeiere sikret seg enerett til markedet i evig tid, uavhengig av hva de presterer. Vel, de m naturligvis srge for holde ettersprselen nede ved hjelp av priskninger og reduksjoner i kvalitet, s srger kommunen for at ingen nye fr slippe til.

En drosjeeier som kjrer selv p hverdager og har ansatte til kjre kveld/natt, samt en helgesjfr, har i dag en rlig inntekt p ca. kr. 650 000,-.

Av de 1780 er det mellom 200 og 300 som ikke engang jobber i drosjenringen. De leier ut lyvet til andre drosjeeiere mot ca. kr. 7-8000, - i mneden. De suger da ut, til sammen opp mot 28 millioner fra nringen hvert r, uten gjre noen ting.


Roger D. Pettersen. Foto: Privat

I tillegg er det 200 - 300 som aldri selv kjrer, men som drifter taxien sin med ansatte sjfrer, ofte fordi de driver i andre nringer. En taxi i full drift med ansatte, gir drosjeeieren ca. kr. 12 000,- netto per mned. (tommelfingerregel)

Veldig mange tar ogs 4-5 mneder ferie hvert r. De lar ansatte holde taxien i drift mens de er bortreist. S fr de 12 000,- hver mned, mens de er p ferie.

Intet galt i at selvstendige tar seg friheter. Men nr taxitilbudet til publikum i Oslo er milliardoverpriset og aktrene har blitt gitt en nrmest hermetisk beskyttelse mot innovasjon og konkurranse, er det gode grunner til rette et kritisk skelys p reguleringspraksisen til Oslo kommune.

Sammenlignet med f.eks. en kioskeier, som m betale fastlnn til sine ansatte, slipper drosjeeieren unna med provisjonslnn. Dersom sjfrene ikke omsetter, slipper drosjeeieren betale lnn. Drosjeeieren fr ogs 35 prosent avslag p importavgiften ved bilkjp, og kan selge den til markedspris etter 3 r, som om alle avgifter var betalt.

Mens drosjeeierne oftest jobber dagtid p hverdager, kjrer de ansatte p de ugunstige tidene og sitter igjen med godt under halvparten av timelnnen som drosjeeieren har. Betingelsene blir stadig drligere. Fra 2007 til 2014 har drosjeeierne redusert sjfrenes provisjon fra 45 til 40 prosent.

Dette har frt til en kende gjennomtrekk. Nyansatte finner raskt ut at de vil vekk fra nringen nr de erfarer hvor elendige kr de fr. Kun de som sliter i det vrige arbeidsmarkedet blir igjen. Tilstanden smitter over p tjenesten, som oppleves av publikum som stadig mer forringet. Drosjeeierne bryr seg ogs lite om sjfrenes kompetanse, s lenge de fr inn mest mulig penger p taksameteret.

Drosjeeierne avspiser ikke bare sjfrlnningene uforholdsmessig mye for ke egen inntekt. De ker ogs prisene uforholdsmessig mye med samme forml. Taxiprisene i Oslo steg med 104 prosent fra 2007 til 2014 (SSB). Veksten i konsumprisindeksen var 15,4 prosent i samme periode. I dag koster taxituren i Oslo tre ganger mer enn i London -og Oslo har verdens desidert dyreste taxier

Kombinasjonen av ekstrem prisvekst og kontinuerlig kvalitetsforringelse, frte til en ettersprselsnedgang p 40 prosent fra 2007 til 2014 (mlt i antall kjrte kilometer med kunder - SSB). Dette til tross for en hy befolkningsvekst, sterk vekst i bde nringsliv, sysselsetting og konomi, i samme periode

Nr media lager klassiske reportasjer om frustrerte drosjesjfrer som n m jobbe 12 timers skift eller som n er nede i 70 kroner timen, s skilles det aldri mellom drosjeeiere og ansatte sjfrer.

Sjfrene har ofte ikke ressurser til ivareta egne interesser -og de er knapt organisert. Men de str gjerne frem og klager. De skylder p myndighetene, fordi drosjeeierne har lrt dem opp til at det alltid er myndighetene sin feil.

Drosjeeierne har for lengst sett gevinstene det gir klage, bebreide -og skylde p utenforliggende forhold, nr ting ikke gr deres vei. De fremstiller seg konsekvent i en offerrolle. S fr de media p lag, og derigjennom politikernes sympati i form av flere privilegier og enda mer beskyttelse.

Dette til tross for at drosjeeierne har samme rettigheter som alle andre nringsdrivende, herunder frihet til fastsette sine egne priser -og hndtere bde sin virksomhet, markedet og sine ansatte p fritt grunnlag.

Dette innlegget ble frst publisert p bloggen ridesite

Hvor kommer feigheten fra?


Faksimile fra Jyllandsposten

En dansk tegner laget 2005 en harmls karikatur i en avis. Ingen ting skjedde. Folk flirte eller trakk p skuldrene.

Av Pl Veiden, lrer og sosiolog ved Hgskolen i Oslo og Akershus.

S bestemte noen islamister seg for at de var ddelig fornrmet. De satte i scene et opprr. Og resten av historien kjenner vi.

Ti r etter: Ibsenfestival i Norge. Tegneren Lars Vilks er invitert. Han har betalt prisen for det selvflgelige: ytringsfrihet. Trusler, drapsforsk, livvakter hele dgnet. Helge Rnning er medieprofessor p Blindern. Et klassisk medlem av det som kalles -68-generasjonen. Du vet de som gjorde opprr mot autoriteter, bde p universitetet og i samfunnet ellers. I dag er de maktens voktere.

Helge Rnning uttaler at Vilks er en provokatr, at han er barnslig og at han ikke skulle vrt invitert p Ibsenfestivalen. Sprsml: Hvor kommer Rnnings feighet fra? Hva skyldes aggresjonen mot offeret, og en forstelse for det autoritre. Rnning er riktignok professor i noe s lst som medier, men likevel, hvorfor er mannen s feig? Her er et forsk p forklaring.

Bakteppet er den enorme velferdsvekst som ikke minst den skalte 68-generasjonen opplevde. Jeg tror rsaken ligger i den enorme trygghet p samfunnet. Folk som Rnning har aldri opplevd et fnugg av usikkerhet: trygg godt betalt jobb p et universitet som gir glimrende arbeidsmuligheter. Du er rett og slett fristilt fra samfunnet rundt deg, og kan derfor i enda strre grad tordne mot det, vel vitende om at det du sier aldri fr konsekvenser. Det er akademiske velser.

Feigheten er banal: en mann tegner en tegning, derfor m han d. Mener noen. Av de fleste blir slike personer betraktet som psykiatriske tilfeller, alternativt gale fanatikere. Men ikke av den feige. Han kobler p sitt sprk: snakk om noe annet, se noe annet enn det som ligger foran nesetippen; nemlig at en tegner skal d p grunn av en tegning. Igjen: det handler selvflgelig ikke om respekt. Det er bare en snakkemte.

Dagbladets Finn Graff tegnet Erna Solberg som pulende gris. Mindre elegant, mer nedrig og dumt kan det ikke gjres. Han ville ikke tegne Muhammed sa Graff. Nei, naturlig nok. Han er redd og jeg klandrer han ikke. Annerledes med Rnning. Han er feig, men feigheten m begrunnes og akademikere behersker sprket: snakk om noe annet! Snakk om Vilks provokasjon, hans barnslige oppfrsel. drive gjn med verdens for tiden mest aggressive undertrykkingsmakt ? islam ? er alts undvendig provokasjon! Gudene m vite hva Rnning hadde ment om Hitler i 1933? Vise mannen respekt og ikke lage provoserende vitsetegninger?


Pl Veiden. Foto Privat.

Feigheten er et valg, som sprklig m begrunnes. Rnning er god p det. Redsel er menneskelig og jeg skal ikke pst at jeg som karikaturtegner hadde kastet meg over Muhammed, selv om hans tilhengere roper p latterliggjring og ironi. En gang var visstnok humoren et vpen mot det autoritre, i dag roper man p respekt. Et annet utbredt ord er forstelse. Det er viktig forst hvor fornrmet folk blir.

68-rene ? i den grad man kan snakke om en slik generasjon ? begynte med opprr, og sluttet med tilpasning og ideologi. Rnning er den naturlige leder for feige akademikere som Norge ser ut til produsere i hopetall. Igjen: feigheten er basert p at norsk stabilitet blir opprettholdt. Det er ingen naturlov. Bryter norsk stabilitet sammen, vil feigheten bli konfrontert, 68-sprket vil bryte sammen og selv Oslo Vest vil bli berrt. S lenge vi ikke er der, vil Rnning og co snakke videre. I alle kanaler.

Det finnes et gammelt begrep som lyder frittsvevende intellektuelle. Dette siktes det til at intellektuelle kan ha avstand til makten, og derfor kritisere den. Det er den samme logikk som l til grunn for at folk tidligere nrmest var uoppsigelige ved universitetene: de skulle vre trygge p at deres forskning og tenkning kunne fortsette tross kritikk av stat og makt. I dag trenger man ikke slike regler, for universitetsintellektuelle kappes om lpe etter tidsnden. De plaprer om mangfold p en abstrakt mte, og trekker seg tilbake straks det blir snakk om konkrete episoder der folk uttrykker det som var uproblematisk i 1980, men som i dag er respektlst. Da bedre skrive noe nedsettende om Hege Storhaug og hvor innmari slem og dum hun er. For ikke snakke om denne dansken da, som er frekk nok til tegne noe som noen ikke liker.

Sannsynligvis ? men dette er selvflgelig en spekulasjon ? er feigheten et sosialpsykologisk fenomen: et indre raseri i Rnning co, et hat mot alt fra hyrefolk og FRPere og deres egen foreldregenerasjon. Feigheten er mulig for den har sitt publikum. De som instinktivt hater USA, Vesten, og det borgerlige samfunn. Sosiologen Sigurd Skirbekk sa for mange r siden at det er et sprsml om kulturelle koder: et tolkningsmnster. Den 3. Verden ? som det het den gang ? er som kjent et evig offer, Vesten har skylden, og nr denne 3. verden reiser seg i protest mot noen tegninger i en dansk avis, ja da er det et rettferdig oppfr. Uansett. Det er de lukkede koder fra -68-intelektuelle, folk som tiden og virkeligheten har lpt fra for lengst. Rnnings feighet er sannsynligvis begynnelsen p dens forhpentligvis ikke altfor lange svanesang. Slik sett kommer det kanskje noe godt ut av denne feighetens blottlegging.

Si nei til pels!


Foto: Heiko Junge/NTB scanpix

N m vi f slutt p denne groteske nringen. pne opp ynene deres, bli med og kjemp for de som ikke har en stemme som kan pvirke.

Av Anita Helen Dahlberg

Her i Norge, landet som er kjent for ta dyrevelferd p alvor, avles det fram rev og mink i sm nettingbur for pelsen sin skyld.

Luksusproduktet pels, som er s nyttelst at ikke en gang polfarere som trenger ekstra varme bruker det. Det er ingen som har betydelig nytte av ekte pels, enn de den vokser p!

Guri Wormdahl, leder av Norges Pelsdyralslag, sa p Dagsrevyen 24. oktober 2012 at etter funn i pelsdyrbransjen da, var nringen nrmest sjokkerte over funnene. De skulle srge for at det ble ryddet opp i med en gang. Men hva var det vi s i Brennpunkt sin dokumentar Pels, som gikk ca. to r senere? Drlige holdninger hos oppdrettere som frte til dyremishandling da ogs. Hvorfor lar vi de f nye sjanser?


Anita Helen Dahlberg. Foto: Privat

Man kan bevise at handlingene i dokumentaren ikke bare vekker etiske reaksjoner, men i tillegg er ulovlige i Norge. Dyr som p langt nr blir behandlet godt. Stakkars blreven som blir avlet frem s overvektig at den m leve det korte livet sitt i store smerter. Fordi leddene blir deformerte og organer svikter. Loven for dyrevelferd 3 og 25 sier noe helt annet om hva som er tilatt. Forskrift om hold av pelsdyr 16 og 32 ble ogs brutt i dokumentaren. Dyr som fikk store skader uten f behandling, ekstra tilsyn og stell. Rutinemessig bruk av nakketang, og en annen tang med forml om kvele reven. Dette er brudd i Norsk lov! Men fortsette, det fr de.

Rev og mink er ville dyr med sterke jaktinstinkt og egne individuelle behov. Pelsdyrene rundt om p farmene m sitte hele livet sitt innestengt i bur, med store lidelser.

Hvorfor? For luksusprodukt rike kinesere skal kunne tjene p. Nei, nok er nok! Det er p tide at alle stiller opp for pelsdyrene, og vi legger ned denne grusomme og uetiske nringen. Bli med p fakkeltog 14. November! Engasjer deg sammen med Dyrevernalliansen og NOAH for vre med og kjempe bort pelsdyrnringen en gang for alle.

Og for guds skyld, si NEI til pels.

Fossen full av oppgulp


Foto: Kjell Ruben

Masterstudent Erling Fossens forsk p dissekering str til stryk. Kandidaten m lre lese tekster han ikke liker med begge ynene, og i det minste prve fortelle hva de handler om.

Av Kjetil Rolness, sosiolog, skribent og artist

JEG NILESER for harde livet til eksamen i masterkurs SGO4201 om byens struktur og strmninger, og har egentlig ikke tid til skrive denne bloggposten. Men siden klen over Kjetil Rolness og hans nesegruse omfavnelse av Human Rights Service, og siden segregering er ett av temaene i masterkurset mitt, m jeg bare f det ut. Derfor denne dissekering.

Denne statusoppdateringen havnet p min Facebook-vegg p sndag. Jeg setter stor pris p at unge studenter leser det jeg skriver, og blir inspirert til studere kildene nrmere. Ikke minst nr de egentlig skal lese til eksamen. Ekstra gledelig er det at ens oppfordringer blir tatt p alvor:

JEG HAR TATT Kjetil Rolness p ordet. Framfor spre rundt meg med adjektiver om Human Rights Service har jeg gtt til roten av ondet, dvs. rapportene deres. Siden ingen kjenner Oslo bedre enn meg (sic) valgte jeg meg derfor ut en rapport som omhandlet Oslo: HRS 3:14. Segregering, mangfold og integrering ? med fokus p Oslos delbydeler og skolen.

Her vil kanskje leseren merke seg en viss ubeskjedenhet hos kandidaten. Det br man se stort p. Ungdommelig hybris har sin sjarm.

MEN TIL SAKEN. I sin bloggpost, med den sterke tittelen Hatet mot fornuften, skriver Fossen at han ikke vet hvilken sjanger denne rapporten befinner seg i. Det er en rlig sak bekjenne sin forvirring. Det finnes imidlertid en rekke ledetrder. Rapporten er, som kandidaten har merket seg, utgitt av Human Rights Service, som er en politisk tenketank. Flgelig ville det vre naturlig sammenligne rapporten med tilsvarende publikasjoner fra andre lignende tenketanker, som f.eks. Civita. Dvs. rapporter som er motivert av en politisk agenda, men som ogs sker vre nkterne, saklige, fakta- og kildebaserte, slik at de kan etterprves og kritiseres.

Men det gjr ikke Fossen. Siden han leser mye annen forskning n, bestemmer han seg for at dette ogs m vre en forskningsrapport. Og da er det visse kriterier som gjelder: Forskningssprsmlene skal defineres, metode skal velges, data skal samles inn, osv. Fossen mener HRS-rapporten ikke gjr dette. Den lever ikke opp til hans egen feilaktig definisjon av hva slags rapport dette er. Han kritiserer en spurv for ikke vre en trost.

OG S STEMMER det jo likevel ikke HRS har glemt definisjoner, data, osv. Fossen hevder at rapporten? snakker om segregering uten ha snring p hva segregering er for noe. Men den sier klart og tydelig, helt fra starten, hva den legger i begrepet segregering:

Er Oslo en delt by, i betydningen at befolkningen med innvandrerbakgrunn og nordmenn bor hver for seg? Og om s er; har det noen betydning? Dette er to sprsml som de siste rene med jevnlige mellomrom blir diskutert i offentligheten. Men sprsmlene er av helt ulik karakter. For det br vre fullt mulig gi et rimelig konkret svar p om bosettingsmnsteret i Oslo er av en slik karakter at vi kan snakke om segregering, alts i betydningen geografisk separering av spesifikke populasjonsgrupper innen en strre populasjon, eller ikke. Om det derimot har noen betydning, av positiv eller negativ karakter, vil det antakelig vre langt vanskeligere gi noe konkret svar p. Det kommer an p yet som ser.

Rapporten sker alts dokumentere endringer av befolkningssammesetning i ulike bydeler og deretter vurdere dens konsekvenser. S kunne vi forvente av student Fossen at han gjorde rede for empirien og diskusjonen, slik at vi selv kunne vurdere om den hadde noe for seg. Men neida. Han linket ikke engang til rapporten, da han postet sin blogg. Fossen var mest oppsatt p f oss til skjnne hvilken dum og stinkende trykksak han har ftt i hende: Alle oppstillingene av data er bare en pliktvelse for kunne utbasunere sin sjokkartede konklusjon om at flere av Oslos bydeler snart er som Rosengrd i Malm. Siden Fossen slik foregriper sin dom over rapporten, skal jeg gjr det samme med hans bloggpost:

ALLE FOSSENS oppstillinger av psttte feil og mangler, er bare en pliktvelse for kunne utbasunere sin ikke akkurat sjokkartede (tvert imot svrt forutsigelige) konklusjon om at HRS-rapporten er et makkverk, at den knapt duger som opptenningspapir, at den er tilgriset av oppgulp.

Oppgulp, intet mindre. Det er her kandidaten misforstr sin store inspirasjonskilde, magister Rolness. Det er vel bra ta meg p ordet ved g til de saklige/faglige delene av HRS. Men det hjelper jo lite om han ikke har fulgt min andre og viktigere oppfordring: lese og gjengi materiale publisert av den psttte hatfabrikken HRS med et minsteml av penhet, redelighet og velvillighet. Fossen gjr det samme som alle de andre HRS-kritikerne: Han leter etter det verste. Han leker finn feilen. Men selv ikke den velsen gjennomfrer han til laud.

HAN NRMEST fnyser: Hvilken datainnsamling har de utfrt? Absolutt ingen. S pinlig. Dermed kan vi skylle Brochmann-utvalget og 100 andre NOU-er i dass. Fossen fortsetter: Da bortsett fra samle inn 7 tabeller og 19 figurer som er kjent for alle som leser Statistisk rbok for Oslo kommune og Oslo-speilet. Her har sensor litt problemer med holde seg alvorlig. Hvor mange lesere har disse publikasjonene? Er det folkelesning. Tenker folk nr de ser tabellene: Jez. Hvor mange ganger m jeg se de stolpene? Nei. Mange folk vet ikke engang at Norge er landet med hyest innvandring pr. innbygger i Europa (iflge OECD 2011). Kunnskapslsheten er stor. Og ingen andre enn HRS gjr mer for formidle tall og fakta p dette feltet.

Fossen skriver at det vanskelig f ye p hva slags teori rapporten sttter seg p. Nei, det er ikke vanskelig i det hele tatt. Fordi teoretikerne refereres tydelig til i teksten, med sitater og fotnoter. Fossen mener HRS lner autoritet fra Paul Collier, Robert Putnam, Jaap Dronker. Men det er bedre lne autoritet, enn skryte p seg autoritet. Student Fossen vet alts mer om enn Oslo enn noen andre, i flge ham selv. I tillegg har han lest side opp og side ned om sosial kapital og nabolagseffekter. Dermed har han skjnt at dette med integrasjon ikke er s vanskelig: Nr mennesker utsettes for heterogenitet tar det lengre tid knytte sterke relasjoner. Framfor umiddelbar bonding med likesinnede m de frst g veien om social bridging med mennesker som er forskjellige fra seg selv. Litt sosial brobygging, alts. S har vi et vellykket multietnisk samfunn. Studenten har talt.

FOSSEN SIER at HRS hopper rett p konklusjonen om at like barn leker best. Nei, det er han selv som hopper over nesten alt som str i rapporten. Tallene viser at Oslo fr flere etniske minoriteter, og hvis det fortsetter vil de bli i flertall i mange bydeler om 20 r. Det vet vi fra fr. Men hvorfor dette skal vre s problematisk sier rapporten intet om. Det er akkurat det rapporten sier noe om. Skal jeg ta Fossen p ordet, betyr alts dette at kandidaten ikke kan eller vil lese. Her dokumenteres det ikke bare grundig at nordmenn flytter ut og innvandrere flytter inn fra bydeler som Groruddalen og Sndre Nordstrand. Det pekes p rsaker, ikke minst knyttet til skolevalg. Og det handler om sprk- og verdiproblemer som ikke s lett kan reduseres til rasisme og fremmedfrykt.

Og her er vi ved kjernepunktet. Kandidat Fossen er overhodet ikke interessert i fortelle hva rapporten faktisk formidler, og at den bruker ulike kilder. Fossen pstr at at de eneste kildene er to avisartikler der en blond skolejente fler seg mobbet bort fra skolen, og en familie som flytter fordi det er for mange innvandrere i Groruddalen. Hvorfor er han opptatt av trekke fram akkurat disse avisartiklene? Fordi det kan brukes til diskrediterte: Det sier vel noe om den faglige kvaliteten til denne rapporten at den bruker avisartikler som sannhetsbevis. Det sier mer om kandidaten at han bruker bare en liten flik av sannheten som bevis.

SETT MED akademiske forskningsbriller et denne rapporten et makkverk. Sier mannen som enn ikke har mastergrad. Verre er det at han er blind p det ene yet, av ren avsky for rapportens opphav. Fossen framstr som en litt kjepphy og breial avart av den svenske kyklopen, som Knausgrd har gitt et strlende signalement av. En person som ikke vil forholde seg til negative utviklingstrekk som bryter med egen identitet og egne forestillinger. Urbanist og bydoktor Fossen vet at byer blir innmari kule, levende, mangfoldige og framgangsrike ved ubegrenset innvandring ? ogs av folk med lav utdanning. Han har ogs store historiske kunnskaper:

Nordmenn har alltid ftt moralsk panikk i mte med fremmede. Enhver ansamling av andre farger enn bleke ansiktet frer til statlig innvandringsstopp, forbud mot prostitusjon eller tiggerforbud.

DUMME, DUMME nisselandet! Ja, ja. Fossens egen ensidighet betyr ikke at han ikke ogs har rett i noe. Rapporten bruker skremmeeksemplet Rosengrd alt for lett. Og konklusjonen om innvandringstopp er dum, bde faktisk og taktisk. Men rapporten innholder likevel tankevekkende informasjon, og kan leses av mange med utbytte. Den mangler profesjonaliteten til f.eks. en Civita-rapport, men fungerer bra i forhold til mlgruppen: Beslutningstakere, byrkrater, journalister, det almenne publikum. At en vrangvillig, innvandringsvennlig masterstudent tffer seg litt, tror jeg HRS statistikk-ansvarlige Rita Karlsen kan leve med. Og i det jeg skriver dette, ser jeg at hun faktisk selv har svart Fossen. Der kan dere selv lese hvordan HRS har vrt pdrivere i forhold til SSB og Brochmannutvalget for f fram viktige tall om innvandring.

Dette innlegget ble frst publisert p skribentens blogg - rolness.no

Finnes det ingen grenser for hva slags dumskap folk, og kvinner spesielt, skal holde p med i nettoen?

Av nyhetsredaktr Marit Ulriksen, Rana Blad

Denne kronikken ble frst publisert p ranablad.no

Jeg registrerte i sidesynet at Unni Askeland kasta klrne og utfordra Erna til gjre det samme, jeg heva kanskje bitte litt p yebryna da Tone Damli, for Gud vet hvilken gang, poserte halvnaken p et glansa cover og jeg trakk nok en gang et sukk da den smukke fotballfrue-bloggeren dukket opp med baken bar, men det var da jeg gjennom hovedstadspressen mtte forholde meg til det nye konseptet naken-dating at jeg kjente at jeg tok meg i tenke:

Hva i himmelens navn er det folk holder p med? Finnes det ingen grenser for hva slags dumskap folk, og kvinner spesielt, skal holde p med i nettoen?

penbart ikke!

Jeg har sagt det fr og jeg kan gjerne gjenta det: Jeg er grundig lei nakne kvinnfolk. Nakne kvinnfolk som pstr at det de gjr, gjr de for en god sak. La meg realitetsorientere alle Tone'er og Caroline'er: Det funker drlig.

Lettkledde og avkledde kvinner som poserer i mer eller mindre utfordrende stillinger for komme spiseforstyrrelser, kvinneundertrykking eller for den saks skyld all verdens fattigdom til livs, er intet mindre enn trist.

Trist fordi jeg tenker at de kvinnene som gikk foran og leda vei i kvinnekampen riktignok kasta bh'ene, men jeg kan ikke i min villeste fantasi forestille meg at de s for seg at unge kvinner noen tir etterp skulle forvalte arven etter dem, som gjr det mulig for kvinner ta egne valg p lik linje med menn, bokstavelig talt skulle gjre det i brr-rva.

Nr kvinner uten en trd, bde p glansa papir, i serise aviser og p TV og radio blir kjrt fram som forbilder, blir jeg betenkt.

Jeg blir og betenkt og trist nr statssekretr Sigbjrn Aanes m legge ansiktet i alvorlig folder og p vegne av statsministeren gjre landets innbyggere oppmerksomme p at Erna feiger ut p utfordringa fra Kunstner-Unni, hvis misjon visstnok skal vre, hold dere fast, rette fokus p kroppshysteriet. Landet trenger nok ikke se en naken statsminister, er beskjeden fra statsministeren. Nei selvsagt trenger vi ikke det.

Det vi heller ikke trenger er en statsminister og en statssekretr som svarer p svada. Jeg har strengt tatt vanskelig for forestille meg at noen vil finne p utfordre Jonas til vrenge av seg buksa for en god sak skulle han komme til flytte inn i statsministerboligen etter neste valg.

Jeg kan heller ikke erindre at jeg noen gang har sett verken Jens Stoltenberg eller Kjell Magne Bondevik mtte bruke tid p reflektere over om det skulle vre et behov for se landets verste leder uten en trd. Jeg har heller ikke sett nevneverdig mange mannfolk, muskulse eller ei, vrenge av seg klrne for redde verden. Trangen til posere naken for f fram et angivelig godt poeng gr nemlig p en bemerkelsesverdig mte langs skarpe kjnnsmessige skillelinjer.

Min rbdige pstand er at nakenposeringene, enten det er smellvakre popstjerner, veldreide bloggere eller noe mer slitne kunstnere som str for dem, ikke bringer verden veldig mye framover. Er ikke budskapet de nsker formidle godt nok til at det nr fram mens de har klrne p, ja s blir det ikke bedre av at de stiller opp i nettoen. Har de ikke gjennomslagskraft med klrne p, br de ta konsekvensen og ganske enkelt holde kjeft for da har de kanskje ikke noe med substans melde?

Meldinga fra den lettkledde Pop-Tone var blant anna at hun ikke skal slutte vre sexy.

? Jeg tror at enhver kvinne har lyst til fle seg sexy, kunne Tone meddele Seoghr.no for litt siden. Det skal hun ha; innimellom har hun muligens et poeng, men heldigvis trenger de fleste av oss ikke mtte brette oss ut i utfordrende positurer i full offentlighet for fle oss sexy.

Men en kan la seg berolige med at Tone n tar et strre ansvar ettersom hun er blitt mamma

? Avgjrelsene jeg tar rundt det temaet m vre gjennomtenkte. Jeg m vite at Billie kommer til se mange tilbakeblikk av mammaen sin og jeg vil at hun skal kunne vre stolt av det.

Ja en skal hre mye fr ra dette av. Jeg hper og tror at det aller fleste, enten det er jenter eller gutter, har mange andre grunner til vre stolte av mammaene sine enn at de har stilt opp i bare trusa p coveret til en spesialutgave av Costume dpt The Sexy Issue. Jeg ville i alle fall foretrukket sette statsminister p mi skryteliste.

Den vakre fotballfruen ble for ei tid tilbake tatt med buksa nede da hun mtte vedg at hun drev med juks og fanteri i bloggen sin. En blogg som slett ikke er en rosa hobby, men derimot millionbutikk. Mens popstjerna i det minst beholdt trusa p, flasher fru Eriksen like godt hele bakenden. Og vips, s er hun i nyhetsbildet igjen og interessen for hennes rosa tyll-tull stiger nok en gang. Det samme gjr sikkert innskuddet p bankkontoen.

For det er mer enn mulig at det nettopp er utsiktene til egen vinning som er beveggrunnen disse kjendiskvinnene har til posere naken. Jeg tror vi m stole p andre til redde verden og jeg setter heller min lit til statsministre med klr p.

Denne kronikken ble frst publisert p ranablad.no


Refugees welcome to Gamle Oslo


Foto: Berit Roald/NTB scanpix

Det er ikke s lenge siden vi fikk vite at Politiets utlendingsenhet (PU), skulle flytte fra sentrum og hit til Tyen i bydel Gamle Oslo. Mange var bekymra - og med god grunn.

Av Maria Wasvik og Bjrg Kristine Michalak, for styret i Rdt Gamle Oslo

Vi bor i en bydel som allerede har sin andel mennesker i vanskelige livssituasjoner. Vi spurte oss om vi virkelig kunne tilby disse menneskene noe godt. Voksne, barn og familier - etter en tff reise gjennom Europa, p flukt fra krig og forflgelse.Ville vi evne gi den ro og den tryggheten de trenger, og ikke minst, den verdige velkomsten som et hvert menneske som har mttet flykte fra sitt eget hjemland fortjener?

Den siste tiden har det blitt rettet et enormt fokus p flyktningene som kommer. Og det har vist seg med den aller strste tydelighet at vi ikke lukker dra for dem. Vi vil hjelpe der de er, og de er faktisk her. N.

Vr bydel er nromrdene.

Vi er mange som nsker at de som kommer hit skal f en verdig ankomst. Det har vokst fram et enormt engasjement fra grasrota. Flere frivillige aktrer og privatpersoner jobber sammen med anerkjente Oslo-restauranter og mennesker fra hele landet for gi et varmt mltid, ndvendige klr, hygieneartikler og kosebamser. Det varmer.

Bekymringa vr var imidlertid begrunna, men ikke helt p samme mte som vi hadde forestilt oss. P tross av at grunnen til at PU flytta rett fr sommeren, var for f bedre kapasitet, er det nemlig hos politiet problemene har vrt langt utover det prekre i sommer.


Maria Wasvik

Alle som sker asyl m henvende seg til politiet for registrering. Kartlegging av identiteten til dem som ankommer Norge er en oppgave som tilfaller politiet, og dette foregr hos PU i kernveien p Tyen.Mobiltelefoner og bagasje blir konfiskert. Dermed har de ikke ftt skifte, eller ringe hjem og varsle familie og venner om hvor en befinner seg. Det kan vre ganske redselsfullt dersom familien din fortsatt er igjen i hjemlandet, som kanskje er Syria. Asylskerne registreres, identitet sjekkes og fingeravtrykk tas fr de transporteres videre.

Samtidig som sommerferien senket seg over Norge, kom bekymringsmeldingene fra Vergeforeningen, Unge duer, Press, Kampen kirke og lokalmiljet.

I PUs lokaler har voksne og barn i sommer mttet sove p harde benker eller rett p betonggulvet, uten helsehjelp eller omsorgspersoner. Andre har kommet for seint og blitt henvist ut i natten. P venterommene blandes menn og kvinner om hverandre, uten dusjmuligheter og med et mattilbud bestende av brdskiver med syltety og sjokoladeplegg, svrt nringsfattig mat. Det er en skam.

Etter dette sendes de videre til et transittmottak - disse er for vrig ogs fulle for tida, og folk sover etter sigende p gulvet i gangene.

Da lurer du sikkert p om grunnen til dette er flyktningkrisa, og om ingen kunne forutse at dette kom til skje. Og svaret er todelt. Jo, Norge opplever en kning i asylankomster, men kningen er ikke s radikal som overskriftene skal ha det til. Det er ikke mer enn et par r siden ankomsttallene til Norge var oppe i 13.000.


Bjrg Kristine Michalak

I r snakkes det om at det kan komme 16.000. Sammenlignet med andre land i Europa er tallene svrt lave. Norge tar ikke sin del av ansvaret per i dag. Og joda, dette kunne vrt forutsett og delvis unngtt. Det er helt vanlig med kte ankomster i sommermnedene. Det er rett og slett lettere flykte nr det er bedre vr. PU burde vrt bedre forberedt. Det samme gjelder transittenhetene i omrdet.

Dessuten er dette del av et strre problem. Vrt inntrykk er at det ikke ndvendigvis handler om evnen, men om viljen. PU blir stadig bevilget flere ressurser, men fjorrets 70 nyansettelser var av skalte transportledsagere. Fokuset har alts ikke akkurat vrt p velkomstsida, men heller p returnere s mange som mulig.

De fleste av de som ankommer Norge akkurat n kommer fra Syria, Eritrea, Somalia og Afghanistan - krigsherjede land. I hovedsak mennesker med et reelt beskyttelsesbehov. Det er under enhver kritikk at vi mter dem p denne mten. Srlig ille har situasjonen vrt for barn. Bde de som kommer med familie, og de som kommer helt aleine.

Og det er her dette plutselig blir en veldig lokal sak. Det er fullstendig uholdbart at mennesker behandles p denne mten mens de oppholder seg i vr bydel, vrt nabolag, De fleste oppholder seg her en kort tid, men for mange er det frste mtet med Norge. Og vi kan ikke vre kjent ved at ikke skjer p en ordentlig og god mte. I bydelen vr bor det rause mennesker. Vi er gode naboer. Og snn, som det her, vil vi ikke at nyankommende mottas.

Rdt Gamle Oslo vil verne om bydelen vr og nsker at alle menneskene, som bor og oppholder seg her, skal leve gode liv. Det skal g helt fint gjre begge deler! Vi vil p det sterkeste oppfordre PU og UDI til fortsette utbedre forholdene i lokalene deres og mottakskapasiteten. Vi vil re dere fantastiske, frivillige sjeler, som utrettelig stiller opp for de som trenger det. Vi vil anbefale regjeringen jobbe litt mindre for tye anstendighetens og menneskerettighetenes yttergrenser.

Og vi vil benytte anledningen til nske de som kommer til PU hjertelig velkommen til Gamle Oslo og Tyen!

- Vil gjerne sette spor etter meg


Gunnar Kaus. Foto: Paul Weaver/Nettavisen

I hvor stor grad tenker vi over konsekvensene av vre handlinger?

Av Gunnar Kaus, 1. kandidat Lillehammer Senterparti

Har politikere et hyere etisk ansvar for valg som kan endre din hverdag, positivt og negativt?

Eller er det folket, deg og meg, som skal st til ansvar for vre handlinger som velgere? Norge har et demokrati hvor innbyggerne velger sine politikere til representere dem - p godt og vondt.

Det betyr at du og jeg m vre bevisste i handlingen, alts nr vi tar stemmeseddelen og putter den i valgurnen og nske politikerne i vre kommuner lykke til for fire nye r. Politikerne som blir valgt har alle sine egne oppfatninger av hva som er ndvendige tiltak for bringe samfunnet videre mot det bedre.

Alltid det bedre, og det er en utvilsomt en etablert sannhet, iflge vre lovnader. Jeg er politiker.

Ordet reform er populrt. Spesielt blant de som sitter sjeldnere i regjering enn andre.

Hvem vil vel ikke ha vrt i regjering, uten ha reformert noe, satt sitt navn i historiebkene og skapt en dreining i samfunnet fr de gir nklene tilbake til de rettmessige eierne?

Men hva om samfunnet ikke er klar for reformer, men heller nsker en utvikling innenfor det trygge og det kjente - en utbygging p en stdig grunnmur? Klart det er bra tenke progressivt, men nr ideologiens vilje til endre er strre enn skape s m vi sprre oss selv: har vi det s vondt i Norge?

M vi endre oss fundamentalt for at eldresentrene, skolene og helsestasjonene skal bli bedre? Neppe.

rets valg er et viktig valg av to rsaker. For det frste er det en pekepinn p nasjonens vurdering av den sittende regjering. I to r har de ftt regjert, og om vi vil det eller ei s er kommune- og fylkestingsvalgene ogs regne som et mellomvalg.

For det andre er det et valg for lokaldemokratiets posisjon i den hver enkelte kommune og fylkeskommune.

Det vil si at du som velger har valget mellom reformer mot det ukjente, les kommunesammensling, eller en utvikling innenfor de trygge og kjente rammene som du kjenner som din kommune.

Godt valg!

Lik et kapitalistsvin


Petter Stordalen og Anne Grenersen. Foto: Torstein Be/NTB scanpix og Avisa Nordland

- Heller en hjertevarm kapitalist med rlig engasjement enn smlig, egoistisk syt fra det skalte folket.

Av Anne Grenersen, journalist og kommentator i Avisa Nordland

En manns sanne rikdom er det gode han gjr for sine medmennesker, iflge den franske forfatteren og skuespilleren Molire (1622-1673).

Da er det noen kapitalister som er rike p mye mer enn penger. n av dem er Petter Stordalen.

Jeg tror det er frste - og kanskje siste - gang jeg fler for ta ett av kapitalistsvina i forsvar. Det gjelder Petter Stordalen; som i motsetning til nettrollene - som ikke letter p rva for hjelpe en eneste flyktning i nd - faktisk gjr noe.

25. april garanterte Petter Stordalen huse 1000 flyktninger i sine hoteller, midt under et direktesendt intervju p TV 2 Nyhetskanalen. Han lovet st fast ved utsagnet sitt dersom regjeringen ikke fant rom for dem. Det gjorde den ikke.

N, snart fem mneder senere, har hotellkongen holdt lftet sitt. I stedet for sove i k p gulvet p registreringskontoret p Tyen, har 50 overnattet p hotell p Gardermoen. Med frokost.

I skrivende stund har Petter Stordalen ikke sendt regning for oppholdet. Men skal det betales, s er det til kostpris, 650 kroner natta. Det er billig.

Straks det ble kjent at Stordalen kunne hjelpe, startet de surmagede kommentarene fra grasrota. Eller den misunnelige, trangsynte mobben som reagerer p autopilot, som den ogs kalles. Mistenkeliggjring, utskjelling og hnlige kommentarer er i flertall.

Ja, det er masse kritisere hotellkongen for. Luksusliv og overddige fester er det lett finne argumenter mot. Men denne saken er ikke en av dem.

Jeg tror hans engasjement er genuint ekte. Han har ogs donert to millioner kroner til UNICEF, som er remerket hjelp til flyktningbarn.

Han fortjener klapp p skulderen.

Restaurantsjef Jan Varden, som er blant dem som har stilt opp med gratis mat til asylskere som str i k for registrering p Tyen, er ogs utsatt for hn og sjikane. En av dem som sjikanerer er Carl I. Hagen. Han beskylder restauranter som gir gratis mat til flyktninger og asylskere, for prve skaffe seg reklame, melder NTB.

Det er s smlig som det kan f blitt, fra en mann som i det siste har vrt mest opptatt av sikre seg selv s stor stortingspensjon som mulig.

Andre har satt i gang boikottaksjon p Facebook mot de 21 restaurantene som deler ut mat. Her er n av kommentarene (sic!): Her er oversikt over alle som gir gratis mat til flyktninger. Det er forskjels behandling i detta landet. De fr hjelpe sine egene da. Mange norske som lever fra hnd til mund og de hadde blitt glade for litt gratis mat.

S hvorfor gir du dem ikke det da?

Heller en hjertevarm kapitalist med rlig engasjement enn smlig, egoistisk syt fra det skalte folket.

Dette innlegget ble frst publisert i Avisa Nordland

Medisinsk psykiatri er kvakksalveri


Foto: Privat

Det er aldri blitt pvist noen fysisk rsak til psykiske lidelser, hvilket er grunnen til at psykiske lidelser ikke oppfyller kriteriene for bli kalt sykdom.

Av Else Berit Kristiansen

Likevel bruker man kjemiske, narkotiske stoffer til behandle lidelsene, og kaller dem medisin. Ingen av disse stoffene har dokumentert helbredende effekt, mens skadevirkningene er mange, irreversible og vel dokumenterte, inkludert framskyndet dd. Skader i hjernen kan avleses etter at en pasient er satt p psykofarmaka. Aldri fr. Psykiatrien utgir seg for vre en vitenskap, noe den ikke er. Medisinsk psykiatri fyller alle kriteriene for kvakksalveri.

Det er et velkjent faktum at psykofarmaka er en multimillion dollar industri som fortsetter ekspandere, n p bekostning av millioner av barn som settes p amfetaminbaserte preparater. Det er ogs et velkjent faktum at en lang rekke av selskapene bak psykofarmaka, har blitt tatt for undersl og forfalske forskningsresultater. Over hele internett er det mulig finne alt fra vitenskaplig forskning som dokumenterer bedrageriet, til en lang rekke hjerteskjrende historier om mennesker som fr alvorlige skader og dr p grunn av medisinering. I tillegg er det dokumentert at psykiatrien sponses av selskapene bak psykofarmaka, samt at psykiske lidelser skapes og katalogiseres i diagnosemanualen, DSM, ved hjelp av stemmegivning.

Myndighetene svikter
Folk som rammes av kvakksalveriet kjemper en hpls kamp mot overmakten. De blir i hyden innrmmet en brkdels seier ved at en institusjon fr refs fra Helsetilsynet, sannsynligvis i hp om at sket etter rettferdighet skal opphre. Det er i tilfelle en vellykket strategi, for alle gir opp fr eller siden, og ingen blir stilt ansvarlige for drapene, selv ikke nr noen dr som en direkte flge av overmedisinering. Politikerne vre er klar over hva som foregr, men bifaller praksisen ved ukritisk pse ut mer penger til et system som aldri har kurert noen, som gjr pasientene enten avhengige av psykofarmaka resten av (det forkortede) livet, eller som kommer i behov av andre helsetjenester p grunn av skader etter psykofarmakabruk. Resultatet kan leses av p en rekke tabeller over ufretrygdede. Psykiske lidelser utgjr hovedtyngden i alle. Konklusjonen er klinkende klar: Medisinsk psykiatri virker ikke, er inhumant, gir alvorlige skadevirkninger, og de kte ressursene som bevilges frer til mer lidelser og flere ufretrygdede.

Informert valg
Det er heldigvis frivillig om man vil underkaste seg behandling med psykofarmaka. Imidlertid mangler det mye informasjon om hva det innebrer. Folk tror fortsatt p lgnen om "kjemisk ubalanse i hjernen," lgnen om at antidepressiva "ker serotoninnivet i hjernen," lgnen om at plagene man opplever nr man prver slutte eller trappe ned psykofarmaka, skyldes "sykdommen," ikke abstinensreaksjoner, (du trenger flere piller,) og alle lgnene om at psykofarmaka kan kurere depresjon, angstlidelser og andre psykiske plager. Det finnes ikke vitenskaplig bevis for at det er sant, men mange vitenskapelige bevis for at psykofarmaka er skadelig, og kun det. Det br vre myndighetenes ansvar opplyse om disse forholdene p et bredt plan, slik at frrest mulig blir frt bak lyset og fr delagt livene sine.

Norge kan g foran
I flere tir har en rekke leger, professorer og organisasjoner over hele verden lagt fram vitenskaplige beviser p bedrageriet i et forsk p stanse psykofarmaka-industrien. Det har ikke lyktes. Tvert i mot har denne industrien vokst til enorme proporsjoner. Antallet ddsfall, delagte menneskeliv og statlige utgifter sprenger alle grenser for hva man trodde var mulig. Norge kan, som den frste stat i verden, trekke i ndbremsen og si at dette vil vi ikke vre med p lenger. Det kan vre begynnelsen p slutten av kvakksalveriet, og starten p en human tilnrming til mennesker som lider psykisk.

Midtlivskrise



Prince ser fremover og tilbake, men ender opp p stedet hvil p sitt nye hel-streamede-album.


Anmeldt av Petter Aagaard og Christer Falck, forfatterne av Prince-boka Shockadelica

Prince - HITnRUN (Phase One)
(NPG Records/Tidal - kun stream)

Albumet som Prince selv beskriver som 'top-of-the-line' og 'sonically exquisite' er n endelig ute, og det under ett r siden tvillingalbumene Plectrum Electrum og Art Official Age s dagens lys.

Den genierklrte lille mannen p 57 er alts fortsatt produktiv, selv om store deler av produksjonen denne gangen er gitt bort til 24 r gamle Joshua Welton, som har i oppgave srge for et mer moderne lydbilde.

Det eneste han har p CVen sin fra fr av er at han er gift med trommeslageren til Prince, Hanna Ford.

Og det er her problemet ligger: Prince ansetter ikke folk som er flinkere enn seg. Han har aldri gjort det, men p 80- og 90-tallet skapte han sitt eget sound og styrte alt selv. Om han flte for fjerne bassen i en lt, s ropte verden - GENI!?.

N er det Princes tur kopiere, men han vil gjre det p sin mte. Med sine folk. Amatrer!

At Prince (57) skal kunne n kidza som er 1/3 av hans egen alder ved hjelp av en venstrehndsproduserende trommekjreste, blir litt som musikklreren p ungdomsskolen som spiller remiksen av 99 Luftballons og tror at de vil reise seg opp p stolene i spontan ekstremdans.

P det glade 80-tallet klarte Prince kunststykket finne talenter i alt og alle.

Prince hadde et overflod av lter, og han delte broderlig med alle som krysset hans vei. Kompiser, b-skuespillere, dansere, venninner og kjrester - alle fikk prve seg, og resultatene ble langt bedre enn talentene tilsa.

Ltene ramler ikke ut i like stort tempo n.

Selv om dette er hans tredje album p litt under 12 mneder, m vi ikke glemme at han hadde over fire r med albumpause fra 2010 til 2014.

Prince uttaler seg stadig at han trives best sammen med unge mennesker, enten det er musikere eller kjrester. Hyggelig det, men ung i seg selv er ikke nok.

Han trenger fortsatt det lille ekstra, og x-faktoren til Prince ligger godt begravet i hvelvet i Paisley Park sammen med tusenvis av uutgitte lter.


Petter Aagaard og Christer Falck. Foto: Helle Nilsen/Side2/Nettavisen

Men selv med venstrehnda skapes det tidvis kunst.

Fire av ltene er allerede sluppet tidligere, som singler og eksklusive nedlastingsspor. This Could Be Us - kjrlighetslta til Apollonia 6 - som spilte kjresten hans i Purple Rain-filmen fra 1984 - ble frst sluppet p Art Official Age, og dukker her opp i en litt halvmotivert remiks, som verken blir mottatt med hat eller kjrlighet.

Fallinlove2nite er en halvannet r gammel klubblt som ble spesialskrevet til tv-serien New Girl. Den var ikke spesielt bra da, men remiksen her funker litt bedre. Xs Face er tidsfordriv i Timbaland-gata, mens Hardrocklover er Prince i storform, hvor mantraet og varemerke anno 2000s I like my rock funky har ftt en lt dedikert til seg.

Men hva er nytt og hva er det skryte av?

Jo, helt verst troner Like a Mack, et samarbeid med de to danserne / sangerne / rapperne Dani og Chali i helt ukjente Curly Fryz (se p bildene av dem, s skjnner dere hvorfor Prince tok kontakt).

Det er tff fjortisrap med blsere og en veldig opplagt Prince. Og samarbeidet med kosovoalbanske Rita Ora (mest kjent fra talentprogrammer og britisk fjernsyn) hres ut som elektrofunk fra sten, vellykket sdan.

Princes siste protesj Judith Hill synger duett p Million $ Show, hvor Prince har kledd henne i Beyonce-drakt, som kan virke noe trang eller stor, alt ettersom hvordan man ser det. Underground-klassikeren 1000 Xs & 0s som har sirkulert gjennom uoffisielle kilder i mange versjoner over 20 r, har endelig ftt sett dagens lys. Aaliyah p en god dag!

Da det ble kjent at selveste souldronningen Lianne La Havas skulle vre med p plata, ble gleden like stor som skuffelsen da lta ble hrt. En remiks av Clouds og Art Official Age fra fjorrets skive, med elementer av fotballsang og Tiesto-klimaks.

sj! Skjerp deg mann! Nr du endelig skal ha med deg en som folk har hrt om, gjr det skikkelig.

Albumets sistespor er June er en slags forlengelse av Time fra forgjengeren, hvor han har klart skvise inn en frenetisk Moog-solo i den ellers s bedagelige snakkesyngelta. Joda, det funka det og.

Ok, hva har vi.

11 lter. Korte lter. Samme oppbygning som Art Official Age. Under 34 minutter er kort, til Prince vre.
Vi kan vel konkludere med at det lter bra nok.

Bra nok fra Prince har vi vendt oss til, men det er fortrende at han aldri hrer p - eh - bedre vitende.

Prince er ute etter Stargate-pengene, men er for stolt til oppske dem. Og det er jo s lett. Prince, Ive got Tor Erik Hermansens telephone number.
For det er ikke noe midt i mellom lenger.

Enten fr du tilpasse deg, eller s fr du, nok en gang, g egne veier. Eller kanskje, aller helst, gi bort nkkelen til hvelvet ditt til Jay-Z, snn at vi Tidal-entusiaster kan plye oss gjennom de noen-tusen ltene dine mens vi venter p fortsettelsen.

For mye tyder p at det kan dukke opp noe fort; Phase One betyr nok at det er en Phase Two rett rundt hjrnet, men vi trenger en pminnelse om hvor bra du er/var, innimellom disse bra nok-platene.

Petter og Christers topp3
1. Like A Mack
2. Hardrocklover
3. 1000 Xs & 0s



8000 hemmeligheter i eldreomsorgen


Raymond Johansen. Foto: Paul Weaver/Nettavisen

Det har nylig blitt avslrt at det siden januar 2013 har vrt 8000 alvorlige avvik i de kommunale sykehjemmene i Oslo.

Av Raymond Johansen (Ap), ordfrerkandidat i Oslo

Statistikken over de private sykehjemmene fr vi ikke vite noe om, selv om ulike journalister har skt om innsyn. Hva som skjuler seg bak tallene er det heller ingen som fr vite, bortsett fra at avvikene er alvorlige.

Skjuler informasjon
Hverken pressen, prrende eller politikerne i Oslo bystyre fr innsyn. Informasjon om hva slags avvik det er snakk om i de 8000 alvorlige episodene, hvordan de er blitt fulgt opp i ettertid, og hva som kan lres av avvikene er ikke en del av den offentlige debatten. Etter massivt trykk sier n Hyrebyrdet at avvikene skal offentliggjres, men frst etter valget. De fikk foresprsel om innsyn av Adresseavisen allerede i mars - dette er ikke holdbart.

Grete og Reidar fr besk av over 50 forskjellige fremmede
Gjennom mediaoppslag om enkeltmennesker fr Oslos befolkning likevel vite noe. Det kommer frem at Reidar(82) og Grete(76) har hatt over 50 forskjellige mennesker innom for hjelpe til med de mest intime ting. Dette er ikke en verdig eldreomsorg, og slike historier gjr at det knyter seg i magen. Hvem vil vel leve hver dag med vre p sitt mest srbare foran s mange ulike mennesker, selv om de er fagfolk? Disse historiene er dessverre ikke unike. Man kan bare spekulere i hva som skjuler seg bak de 8000 tilfellene i avviksstatistikken.

Mangler oversiktsbilde
Til n har finnes det ikke et helhetlig oversiktsbilde over eldreomsorgen i Oslo. Byrdets egne pressemeldinger over brukerunderskelser de selv har foretatt er dessverre ikke egnet til gi offentligheten er reelt bilde av situasjonen. Det hjelper heller ikke at de plukker resultater som passer dem, som om underskelsene var en frokostbuffet. Det blir litt som Anundsens skrytevideo, med tilsvarende manglende troverdighet. Derfor m journalistene f lov til g politikerne etter i smmene.

Trondheim tr
I Trondheim kommune opplever den politiske ledelsen at det kan vre krevende vre pen. Det koster gi innsyn, legge hodet p blokka, bli stilt til ansvar. Likevel tr ordfrer Rita Ottervik la mediene f innsyn i alvorlige avvik i eldreomsorgen. Det er forunderlig at byrdsleder Stian Berger Rsland (H) gr for hemmelighetshold. Jeg er som byrdslederkandidat for Oslo Arbeiderparti tydelig p at denne penheten m vi vise. Det vil nok fre til noen negative oppslag. Men jeg ble ikke med i politikken for f meg selv smilende tilbake i avisa nr jeg drikker morgenkaffen. Jeg ble med for skape endring til det beste for alle i fellesskapet vrt. For mlet er det viktigste, at vi skal lre og bli bedre.

Sviktende argumentasjon om hemmelighold
Det er noe som skurrer i argumentasjonen fra Hyrebyrd for holde denne viktige informasjonen skjult. Frst var det personvern, deretter var det for mye arbeid. Deretter blir det opplyst at det kanskje er mulig, men at det vil dessverre ta s lang tid at journalistene ikke fr muligheten til presentere resultatene fr valget er over. N er det en uke igjen til Oslos befolkning skal velge hvem som skal styre eldreomsorgen fremover. La oss starte med la gravejournalistene f gjre det de kan best, s br politikere konsentrere seg om jobbe for en bedre eldreomsorg.

Jeg tror Oslo er klar for et parti som prioriterer de grnne lsningene


Foto: MDG/Flickr

Det grnne skifteter blitt et motebegrep. Hvem kan vel vre mot slike ting som sykkelveier, fornybar energi og brekraftige lsninger?

Av Shoaib Sultan (MDG), ordfrerkandidat i Oslo

Den grnne byen. Men n har vi snakket om brekraft i flere tir, samtidig som utslippene bare har kt, og folk sitter fortsatt i bilk inn til storbyene vre.

Jeg tror folk er klare for et taktskifte. Jeg tror Oslo er klar for et parti som prioriterer de grnne lsningene.

Norske klimagassutslipp m kuttes med opp mot 60 % de neste femten rene hvis verden skal unng katastrofale klimaendringer. De store byene vil bli ndt til spille en avgjrende rolle. De globale utfordringene har ikke n enkelt, avgjrende lsning. For lykkes trengs det kreativitet, nyskaping og et gjennomgende miljperspektiv i alle prosjekter og utbygginger.

Planen for utbyggingen av E18 mellom Asker og Oslo, er et tydelig tegn p at dette perspektivet ikke foreligger i politikken i dag. All forskning tilsier at mer vei gir mer trafikk og like mye k. Vi vil kunne f 50% flere biler inn i byen, noe som igjen frer til enda drligere luft, hyere klimagassutslipp og enda drligere plass til busser og syklister.

Det argumenteres med at man skal finansiere kollektivutbygging ved bompenger, og at ny E18 ikke vil ke biltrafikken. Logikken er alts bruke mange milliarder p ny vei med kt kapasitet, for deretter ta s mye bompenger at ikke flere skal kjre p den. Men da br vi heller ta inn mer i bompenger allerede n, og bruke pengene p nye sykkelveier, T-banetunnel og bybane p ring 2.

De Grnne nsker ikke bare stoppe veksten i biltrafikken inn til Oslo - vi gr til valg p redusere den med n tredjedel innen 2030. Vi vil gi gatene og byen tilbake til folk.

bygge ut sykkelveier og kollektivtransport dreier seg om kutte utslipp og bidra i den globale klimadugnaden. Men det handler like mye om frigi den verdifulle plassen i byene vre til syklende, gende, varetransport og kollektivreisende. Til parker, sportsanlegg, torg og ggater. Og selvsagt skal bevegelseshemmede fritt kunne bevege seg rundt i byen vr.

En grnn by er en menneskevennlig by. Vi vil at byrommet skal vre et sted man kan oppholde seg og trives, uavhengig av strrelsen p lommeboka. Derfor har vi gtt ut mot fiendtlig arkitektur, som pigger og steiner designet for holde folk unna, og benker der man ikke engang kan legge seg ned for en blund. Og derfor nsker vi oss flere og bedre bymbler, og utln av sportsutstyr og griller i parkene vre.

Markagrensa m best. bygge i marka er litt som bygge i Central Park i New York - byen blir rett og slett fattigere. Derfor vil vi aldri forhandle bort Marka, og vi gr inn for etablere nasjonalpark i stmarka og gjre Lillomarka til naturreservat.

Vi vil etablere Oslo som en spydspiss for solenergi i Norge, ved legge til rette for at folk flest kan installere solenergi i boligen sin til en overkommelig penge. Og vi nsker en aktiv boligpolitikk for Norge, for dempe prisveksten og sikre at ikke bare de med hy inntekt eller arv skal kunne eie sin egen bolig.

Til sammen utgjr dette politikk for en moderne storby, som setter livskvalitet i sentrum.

Hvis jeg skulle bli ordfrer i Oslo, hper jeg lede byen ut av oljealderen og inn i vr felles, grnne fremtid.

Gjr det ulovlig for matvarekjedene kaste mat


Foto: Erlend Aas/NTB scanpix

Frankrike vil n pby de store matvarekjedene gi bort mat som fortsatt er spiselig. Norge br flge etter.

Av Shoaib Sultan, ordfrerkandidat i Oslo (MDG) og Hilde Opoku, nasjonaltalsperson for MDG

Frankrike har gjort det igjen. Fransk gourmet-mat er ledende i verden, n viser ogs franskmenn vei ved verdsette matressursene i et strre sosialt og kologisk brekraft perspektiv.

Et enstemmig fransk underhus har vedtatt en lov som forbyr de store matvarekjedene og supermarkedene kaste mat som fortsatt kan spises. De blir plagt donere maten til de fattige gjennom veldedige organisasjoner eller at den blir brukt som dyrefor.

Godt tiltak mot fattigdom
Gjennom dette tiltaket fr man bukt med flere ulike utfordringer p en gang. Det er et godt tiltak mot fattigdom, og er derfor god sosialpolitikk. Vedtaket tar tak i forsppling og den kte forbruksmentaliteten i samfunnet.

Ser vi saken globalt, kaster vi mer mat enn det som skal til for f alle mennesker p kloden. Det gir et nytt og skremmende perspektiv p global fattigdom. Vi har mer enn nok mat. Det er fordelingen vi m gjre noe med. At vi slutter kaste spiselig mat, er et viktig tiltak.

Dette er en sak for landbruksministeren
Frankrike var alts frst ute. Men vi kan bli en god nummer to. Nordmenn er p toppen av det hele blant folkeslagene som kaster mest mat.


Shoaib Sultan. Foto: Paul Weaver/Nettavisen

Som Yngve Ekern skrev i Aftenposten kaster vi en fjerdedel av maten vi kjper, ca 46 kilo per person - tilsvarende utslipp fra 160 000 biler i ret.

Med landbruksministerens egen bakgrunn fra grd p Sunnmre, tidligere byrd med ansvar for pleie- og omsorgstjenesten, sosialtjenesten og rusomsorgen i Oslo og n statsrd med ansvar for landbruk og mat, er De Grnne sikker p at landbruksministeren vil se de mange fordelene som kommer sammen i denne saken.

Det er p tide med et tilsvarende forbud i Norge, for det er bde uholdbart og tragisk at vi kaster s mye spiselig mat. Sprsmlet blir derfor: Hva vil landbruks- og matministeren gjre for komme matkastingen til livs i Norge?

Denne kronikken har tidligere vrt publisert i Aftenposten

Der jeg ser foreldre som brer sine dde barn, ser andre potensielle snyltere som fikk som fortjent


Foto: Alkis Konstantintinidis/NTB scanpix

- Hvordan har lykkejeger blitt et skjellsord?

Av Jan Eskil Severinsen, nyhetsleder og journalist i Avisa Nordland

Lykke er en flelse av velvre, og et fravr av lidelse. Slik definerte de britiske filosofene Bentham og Mill begrepet. Platon definerte lykke som harmoni i sjelen.

Hva er s en jeger? Den er lettere. Det jakte noe. Det vre seg ei rype eller to i fjellet, drmmejobben, eller drmmedama for den saks skyld.

Slr vi de to begrepene sammen, fr vi et ord vi alle har hrt til det kjedsommelige de siste mnedene: Lykkejeger.

For enkelte av oss selve definisjonen p den vestlige verdens snart forestende undergang. Disse hersens lykkejegerne, som rmmer hjemmene sine med det lille de mtte ha, for s betale med det lille de har for f plass til seg selv og barna sine i et lasterom i en overfylt rustholk av en ddsfelle, med kurs for Europa, og drmmen om et verdig liv.

Hvordan vger de jakte lykke? Hvordan vger de komme hit til oss, som har trukket livets vinnerlodd i det roligste og mest velstende lille hjrnet av kloden? Hvordan vger de komme til vrt ubesudlede oljerike med rare klr og fremmed kultur? Hvordan vger de jakte lykke?

Sist uke gikk Carl I. Hagen ut og mente at vi burde stille oss i fjra, og jage btene med flyktninger tilbake over Middelhavet. P den mten ville vi lre dem ei lekse, og de ville straks skjnne at det var best bli hjemme. Hvorfor ikke heller hjelpe dem der de kommer fra? N m vi ta bedre vare p den norske befolkningen og srge for gode forhold for Norge, mente menneskevennen fra Oslo vest.

For vi har det ikke bare lett her hjemme vi heller. Det er ikke bare disse hersens lykkejegerne som sliter. Oljeprisen faller, naboens hekk er fullstendig ute av kontroll, og tror du jammen ikke Posten skal slutte kjre ut post p lrdager? Det er nesten ikke til holde ut.

Med risiko for mte p Carl I. Hagen i fjresteinene, s har jeg en innrmmelse komme med: Jeg er en lykkejeger. Og jeg har vrt det s lenge jeg kan huske. S godt som alle valgene jeg har tatt helt siden jeg var liten, har vrt drevet av dette. Jeg valgte den idretten jeg mente ville gjre meg lykkeligst. Jeg valgte kjrester jeg mente ville gjre meg lykkeligst. Jeg valgte meg en yrkesretning jeg mente ville gjre meg lykkeligst. Listen er uendelig.

Uten kjenne filantropen fra Oslo vest personlig, s kan jeg nok med stor grad av sikkerhet ogs definere ham som en lykkejeger. Hvorfor i alle dager skal ikke alle mennesker jakte lykke? Hvordan har lykkejeger blitt et skjellsord i den offentlige debatten? Der jeg ser snderknuste foreldre som brer sine dde barn, ser andre potensielle snyltere som fikk som fortjent. Forst det den som kan.

Anstendigheten lenge leve.

Dette innlegget ble frstpubliserti Avisa Nordland

Valgkamp for et vanlig liv ...


Knut Haugsvr. Foto: Frelsesarmeen

Vi kan bli bedre p rusomsorg. Det er ikke en klinikk - men det er vre barn vi snakker om.

Av Knut Haugsvr, leder for Frelsesarmeens rusomsorg

Eller en sster, en mor eller snnen til naboen. De har rota seg borti noe de sliter med bli kvitt.

Valgkamp er kampen om velgerne. Om deg og meg. Hva vi skal stemme mandag 14.september. De fargerike bodene eller partyteltene er pakket frem ? og de folkevalgte stiller opp med flyers og vafler. Ggatene yrer av liv - ballonger til barna - og plse i vaffel(!) for oss som bor i Moss. Det er litt godstemning. Folk er imtekommende, interessert i meg og hva jeg mener om samferdsel, kommunesammensling, eldreomsorg, eiendomsskatt, bosetting, skole og skjenkepolitikk. Og klare til fortelle hva jeg burde mene.

Det er fantastisk leve i et demokrati. Vi kan tro og mene det vi vil. Vi kan engasjere oss. Og sammen velger vi hvem som skal styre. Slik at Norge fortsatt skal vre et godt land bo i. For alle. Og alle kan delta. I debattene. I kritikk, applaus og gode forslag. N er det kommunevalg. Det er ikke Solberg og Stoltenberg det handler om n. Men Anne, Hanne eller Tage. Og byen min.

De har oversikt over alt. Alt kommunen har ansvar for. Alle innbyggere, skole, sykehjem, noen av veiene, pubene ? alt som bare er der. Noe engasjerer oss voldsomt ? noe tar vi for gitt. Vi har det jo i grunnen ganske bra her p den grnne gren.

Jeg jobber i Frelsesarmeen. Jobber med rus, fattigdom og migrasjon. Ikke alle har det bra. Det er derfor det er viktig at velferdsstaten hele tiden m utvikles. Vi m ikke sl oss til ro med slik vi har det. Vi har det bedre enn p lenge ? men det kan bli enda bedre.

Vi kan bli bedre p rusomsorg. Det er ikke en klinikk - men det er vre barn vi snakker om. Eller en sster, en mor eller snnen til naboen. De har rota seg borti noe de sliter med bli kvitt. Det vil si; En ting er bli rusfri. Her er det mange tilbud. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling. En kombinasjon av terapi, aktivitet, fellesskap og medisin. Det er ulike behandlingstilbud - fordi vi er s ulike. Unike. Hjelp til mestre hverdagen - finne tilbake til seg selv. nske om gode dager uten rus ? som en del av fellesskapet. Nettverk, arbeid. Et helt vanlig liv.

Men i kommunevalget er det ikke rusbehandling det snakkes om. Det er staten som har ansvaret for behandlingsinstitusjoner. Offentlige, private, kommersielle og ideelle. Ja det er en kamp om etablere plasser - bygge opp et godt behandlingsmilj, kompetanse og troverdighet. S den som kommer ut av kurs i livet, kan finne hjelp nr han trenger det.
N handler det om hva som skjer den dagen de er ferdig i behandling. Nr avhengigheten holdes i sjakk eller synes vre helt borte. Nr han eller hun flytter hjem. Det er da det er vanskelig.

Det er avgjrende at kommunen har gode aktivitets- og boligsosiale tilbud til rusavhengige. Arbeidstrening, utdanning og inkluderende sosiale tilbud er viktige tiltak for re-integreringen av rusavhengige. (Kommunevalgnotat 2015, Actis). Det er her det ligger - ansvaret er hos kommunen - som skal srge for ndvendige helse- og omsorgstjenester ogs for pasienter med rusproblemer.

Under 10 % av pasienter som fikk behandling ved rusinstitusjoner i 2013 svaret at de I stor grad var fornyd med oppflging/ettervern i kommunen. Hele 88 % svarer at de i strre eller mindre grad ikke er fornyd med tilbudet om oppflging/ettervern etter utskriving.

Her er det mulighet for forbedring! Slik som dette kan vi ikke ha det. Vi m gjre mer. Mer av det som virker. Rusavhengige er kanskje ikke den sterkeste pressgruppen i valgkampen. Men hvordan vi mter disse utfordringene sier noe om kvaliteten - eller kanskje tar tempen p hvilket samfunn vi bygger.

Gjr mer av det som virker!

* Nok boliger. Med oppflging nr det trengs. Det gr an starte p nytt.
* Gode aktiviteter. Meningsfylte dager. For noen har Gatefotball vrt redningen.
* Arbeid. Lavterskel for noen ? og tro p at flere kan komme i ordinrt arbeid
* Flere soningsplasser med arbeidstrening. Ofte er det en mix av rus og kriminalitet
* Se rus og psykisk helse i sammenheng.
* Nok behandlingsplasser ? kommunene kan pvirke helseforetakene!
* Tenk p barna!

Da er det ikke mange dagene igjen til valget. Jeg tror de fleste politikerne ser at noe m gjres. Ogs for de rusavhengige. Spr en politiker hva de tenker. Bare 10 % av pasientene var fornyd med ettervernet. Her er et potensiale for vise handlekraft for en folkevalgt.

Snart valg. Jeg hper vi vil merke regjeringens satsing p rusfeltet. 2,4 milliarder ekstra er bevilget. Jeg gleder meg til se at folk blomstrer. Ogs dem som har slitt eller sliter med rusavhengighet.

For det nytter!

Denne artikkelen inngr i Actis valgbloggserie. Flere innlegg vil bli publisert p www.actis.no/valg fram mot valgdagen

Vil du ha tusenvis av rev som nabo?


Foto: Iselin Linstad Hauge/Flickr

Pelsdyrnringen er kanskje Norges mest omstridte nring, med god grunn.

Av Anine Dedekam Moldskred, politisk rdgiver i Dyrevernalliansen

68 prosent av befolkningen mener pelsdyroppdrett er galt. Hvis du er en av dem, kan det vre lurt sjekke om dine politikere er enige med deg.

Arbeiderpartiet, Venstre, MDG, SV og Rdt har programfestet at de nsker avvikle pelsdyrnringen. Det vil ikke Fremskrittspartiet, men de nsker avvikle alle statlige subsidier til pelsdyroppdrett, noe de allerede er i gang med. I likhet med Krf vil de ogs ha strengere regelverk. Senterpartiet og Hyre har ingen offisielle vedtak i saken, men har istedet flere ganger uttalt sin sttte til nringen.

Dyrevernalliansen vil, akkurat som Veterinrforeningen, Veterinrinstituttet og Rdet for dyreetikk, avvikle pelsdyroppdrett p bakgrunn av dyrevelferden. Men det er ikke bare de trange nettingburene som reven og minken m leve i, som er problematisk. Pelsdyroppdrettere kan ha s mange dyr de vil p farmen sin, og det merkes. I 2014 holdt de strste anleggene fra 30.000-40.000 dyr. Dette viser en sterk industrialisering av pelsdyroppdrettet. Hver pelsdyrfarm har i dag mer enn fem ganger s mange avlstisper i gjennomsnitt som i 1995. De fleste pelsdyroppdrettere bor i Rogaland eller Sr-Trndelag, og driver ikke med landbruk ved siden av.


Anine Dedekam Moldskred. Foto: Ihne Pedersen/Flickr

Lukt og flueplager flger som oftest med for de naboene som m bo ved siden av en pelsdyrfarm. Heldigvis synker antallet pelsfarmer hvert r ? n er det 262 pelsfarmer igjen i Norge, men det er fremdeles 262 for mange. For Norges bygder trenger ikke pels. En rapport fra 2012 viste at hele 96 prosent av tidligere oppdrettere blir vrende p farmen etter endt pelsproduksjon. Pelsnringen er ogs svrt konjunkturavhengig, og bidrar derfor ikke til skape trygge arbeidsplasser i distriktene. Nringen skaper ogs f andre arbeidsplasser, og har ingen synergieffekt i form av turisme, teknologi, kulturlandskap eller lignende.

Pelsdyrproduksjon gir ogs relativt f samfunnskonomiske ringvirkninger. 98 prosent eksporteres og selges til utlandet, som oftest til nyrike russere og kinesere.

14. september er det kommune- og fylkestingsvalg. Hr med din politiker hvordan hun eller han stiller seg til etablering og utvidelse av pelsdyrfarmer. Vil ditt parti jobbe for et etableringsstopp av pelsfarmer lokalt? Gr din stemme til en som vil jobbe for frre pelsdyrfarmer i ditt fylke eller din kommune?

Dyrevernalliansen nsker deg et godt og dyrevennlig valg!

Hvordan slutter eventyret?


Ulrik Imtiaz Rolfsen. Foto: Paul Weaver/Nettavisen

I et mulig forsk p fremst som en hjelpsom og modig idealist til forskjell fra partiets stempel som asylsker-fiendtlige, slo Arbeiderpartiets askeladd Jonas Gahr Stre i april fast at han ville at Norge skulle ta imot 10.000 syriske flyktninger.

Av Ulrik Imtiaz Rolfsen, filmregissr og forfatter

Det store forspranget Arbeiderpartiet hadde i meningsmlingene forsvant dermed som dugg for solen.

Den siste ukene har vi sett horder av utslitte syriske familier som brende p sm barn og eldre har trosset livsfarlige havstrekninger, ugjestmilde landomrder, murer og piggtrd p flukt fra en grusom borgerkrig i sitt eget land. Flere og flere nordmenn har stilt opp for vise gjestmildhet og omtanke. Det varmer hele landet.

FrPs tilsynelatende syvende far i huset, Carl I. Hagen, har kjempet en innbitt kamp for hindre flyktningen komme, med alle midler og argumenter.

Men der Asbjrnsen og Moes syvende far i huset sa velkommen til den fremmede ferdesmannen og bd p husrom og de kostligste retter, fremstr Carl I. Hagen n som en gjerrig nisse i sammenligning. Sammen med Per Sandbergs drlig skjulte xenofobi (avsky eller angst for alt som er fremmed) utgjr de to, ofte i treklver som trehodet troll sammen med Christian Tybring-Gjedde, FrPs dobbelkommunikasjons-fly. Det er denne flyen som nrer opp under FrPs og regjeringens fremmedfiendtlige supporteres frykt. Statsminister Solberg og Finansminister Jensen skygger banen, men de kaster aldri ut fremmedhat-sprederne. De tar bare - snn passe - avstand i et spill for galleriet. Akkurat som Askeladdens storebrdre i eventyrene, Per og Pl, snur de to kappa med vinden i hp om sl to fluer i en smekk.

Effekten er at bde de rasistiske- og de moderate regjerningssupporterne fr hre det de vil hre for fortsette sttten.

LES OGS: Her er Nettavisens ekspertpanel i forkant av valget

Men er folket i ferd med endre mening? Mitt mte med mange fremmedfiendtlige nordmenn over rene har avslrt at de ofte bare er redde - og slettes ikke alltid mangler empati. Med de sterke historiene og bildene av de syriske flyktningene - som attptil ofte er delvis blonde og snakker som oss, virker det som om empatien for alvor brvkner hos det norske folk. (Mediene har tatt et forbilledlig ansvar for formidle denne tragedien).

Sprsmlet er om Arbeiderpartiets klarsynte, men upopulre ja til syriaflyktninger vil vise seg overbevise velgerne om at solidaritet er en norsk verdi, eller om frykten for det ukjente og beskyttelse av egen lommebok som hyresiden har prediket, vil vinne frem i valget.

Dette eventyrets slutt er ikke skrevet enn; Kan de gode hjelperne klare brasene, vil folket mlbindes, eller har motstanderne flere knep i ermet som hindrer Askeladden vinne halve kongeriket p opplpssiden?

Flg med! Dette blir spennende ...

Ulrik Imtiaz Rolfsen

Filmregissr og forfatter

Film: www.haramfilm.no

Bok: www.drsprucebooks.no

Twitter: @ulrikimtiaz

- Ikke snakk ned fremtiden vr


Terje Sviknes. Foto: Paul Weaver/Nettavisen

Olje- og gassektoren er inne i en krevende periode etter oljeprisfallet. Leverandrindustrien og oljeserviceselskapene sliter. Permitteringer og oppsigelser blir meldt ukentlig.

Av Terje Sviknes (Frp), ordfrer i Os kommune

I en slik situasjon er det forstemmene hre den politiske debatten i oljelandet Norge. Partiene nrmest kapper om ta avstand fra nringen. Med unntak av Siv Jensen (FrP) synes alle vre enige om at dette er begynnelsen p slutten for denne viktige nringen. Ja visst trenger vi satsing p fornybare energikilder, men sannheten er at Norge i mange tir skal leve av inntekter fra olje- og gassektoren. Og verden trenger vre leveranser ogs inn i det grnne skiftet.

Olje, og ikke minst gass, vil vre sentrale energikilder i overskuelig fremtid. Det internasjonale energibyret (IEA) anslr - i sine grnne scenarier - at det i 2050 fortsatt vil vre behov for omtrent 35% olje og gass i verdens energimiks for dekke det globale energibehovet. Dette innebrer at 90% av dagens olje- og gassleveranser m opprettholdes.

Skal norske politikere da vende ryggen til en hel nring i sin iver etter vre politisk korrekt i forhold til det grnne skiftet? Verst er Miljpartiet de Grnne som vil stenge ned hele nringen, og sette hele velferds-Norge p spill. Det er s ille at vi knapt kan ta det alvorlig. Men heller ikke Arbeiderpartiet imponerer. Bde AP-leder Jonas Gahr Stre og nestleder Hadia Tajik har med sine uttalelser om redusert aktivitet p norsk sokkel skapt tvil om fremtiden.

Det olje- og gassektoren trenger n er proaktive norske politikere som gr i dialog med aktrene om hvordan man best kan mte utfordringene.

Hele bransjen virker vre innforsttt med at det er behov for omstilling. Derfor tas det grep over hele linjen for kostnadskutt og forbedringer. Samtidig m vi verne om teknologien og kompetansen i norsk olje- og gassindustri. Ikke bare pga arbeidsplassene og inntektene det genererer til fellesskapet, men ogs fordi det er de samme miljene som skal ta oss gjennom det grnne skiftet.

LES OGS: - Hva n, Terje Sviknes?

Den norske olje og gassindustrien - og da tenker vi spesielt p leverandrindustrien - bestr i dag av en rekke klynger og teknologiomrder som utfyller hverandre og som i fellesskap har gjort Norge til en supermakt p omrdet. Produktene olje og gass er Norges strste eksportvare. Men det som ikke er fullt s kjent er at produkter og teknologi fra den norske leverandrindustrien er landets nest strste eksportnring. Dette er teknologi- og kompetansemiljer som er mysommelig bygget opp over generasjoner, men som n str i fare for forvitre.

Ikke minst gjelder dette offshoreverftene, som er avhengig av en jevn strm med nye prosjekter. Hele nringen pvirkes negativt hvis enkelte dominerende operatrer ikke har mulighet til bidra til et jevnt aktivitetsniv. Statoil er i dag dominerende p sokkelen, og leverandrene er fullstendig avhengig Statoil.

Det holder se over Nordsjen for f et inntrykk av hva som kan skje dersom det ikke tas grep. Storbritannia hadde i sin tid noen av de beste offshoreverftene, men har i dag ikke et eneste verft som kan lfte et gigantisk prosjekt som det er levere en stor olje- eller gassplattform. N reiser de p studieturer til Norge for lre hvordan effektive offshoreverft drives. Nylig ble det annonsert at samtlige plattformer til Storbritannias Johan Sverdrup - Culzean-prosjektet - skal bygges i Asia. De britiske myndighetene har de siste rene jobbet knallhardt for revitalisere egen industri, men det beste de fikk til p Culzean er at britiske underleverandrer bidrar med noen mindre deler til plattformene, tross politisk press og skatteincentiver.

De norske offshoreverftene har tusenvis av ansatte og omsetter for milliarder av kroner hvert r. Med lave marginer, sildrer det meste av disse pengene gjennom systemene og videre ut til en skog av underleverandrer i hele landet, som igjen opprettholder servicenringer i lokalsamfunn langs hele kysten. Det genererer store skatteinntekter til staten. Verftene er ogs et utklekkingsreir for unge fagarbeidere. Hundrevis av lrlinger fr sin trening i disse miljene. Det tok over ti r bygge opp igjen renommeet etter forrige nedtur. N er vi ferd med rive det ned igjen ved at hele nringen og dens fremtidsutsikter snakkes ned av norske politikere.

Det paradoksale er at kompetansemiljene som n kjemper for livet, med Statoil og norske myndigheter som tilskuere, faktisk er best p det de holder p med. Norske leverandrer ferdigstiller og leverer sine plattformprosjekter p tid og kvalitet gang etter gang, mens prosjektene som gr til utlandet nesten uten unntak er forsinket og med store overskridelser. Dette er et trippelt negativt. For det frste medfrer de romslige avskrivingsreglene p investeringer at staten fr en ekstraregning nr budsjettene sprekker. For det andre frer forsinkelsen til at det tar lenger tid fr staten fr inntektene de er lovet. Og for det tredje s er det negativt for samfunnet ved at vi gr glipp av aktiviteten disse gigantoppdragene kunne skapt i Norge.

Det har i dag ingen konsekvenser for oljeselskapene om prosjektene blir forsinket. Fra myndighetshold er det ingen ris bak speilet dersom produksjonsstart kommer senere enn det som er sagt i de skalte PUD-ene. Det finnes heller ikke noen mekanisme som setter et tak p investeringsoverskridelsene fr de ikke lenger kan avskrives. Det ser ut til at Statoil og andre operatrer fokuserer for mye p inngangssummen i anbudene, uten kalkulere inn tilstrekkelig risiko for forsinkelser og kvalitetsfeil fra lavkosttilbyderne i sten.

I dag er det stort sett bare Norge som ikke stiller krav til lokalt innhold for f lisens til utvinne olje og gass. Land som Russland, Canada og Brasil har strenge krav. Storbritannia er i ferd med stramme inn. Slik er det bare. Men ikke i Norge. Vi skal ikke bli proteksjonistiske, men kanskje er det p tide at vi utnytter handlingsrommet i Petroleumsloven, og sikre norsk leverandrindustri en fremtid?

Olje- og gassindustrien, og spesielt leverandrindustrien, trenger hjelp til komme over kneika. Omstilling og kostnadseffektivisering er ndvendig, men vi m ikke bygge ned s mye at det blir umulig reise seg. Da har vi sagd av den grenen vi sitter p, og som det norske velferdssamfunnet er helt avhengig av. Oljeprisen vil stige igjen. Den kollektive logikken blant oljeselskapene tilsier at da skal alle realisere prosjektene sine samtidig. Dersom kapasiteten er bygget for mye ned, vil det bli en ny galopp for f realisert prosjekter, med de konsekvenser det har for lnninger, rvarepriser og tilgang p kvalifisert arbeidskraft.

Det finnes operatrer med prosjekter som er nrmest gryteklare, men som er lagt p is i dagens situasjon med lav oljepris. Myndighetene br g i dialog med de forskjellige operatrer og diskutere om tidsavgrensede incentiver fra myndighetene kan bidra til realisere noen av disse prosjektene. Det kan bygge bro over en krevende periode, slik at vi begrenser masseoppsigelsene og samtidig greier ta vare p de verdifulle kompetansemiljene langs kysten.

Her har Regjeringen med olje- og energiminister Tord Lien (FrP) en stor oppgave, men den er ikke uoverkommelig. Olje- og gassindustrien har en lysende fremtid i Norge, - om vi gjr de riktige grepene n.

Og vi kan alle starte med ikke snakke ned vr viktigste nring og vrt eget livsgrunnlag.

Vi m gjre det moderne slaveriet til historie


Ida Lindtveit. Foto: Paul Weaver/Nettavisen

Den 9.april 1867 ble slaveriet i den vestlige verden forbudt.

Av Ida Lindtveit (Krf), ordfrerkandidat i Oppegrd kommune

Den transatlantiske slavehandelen, som hadde vart i mer enn 350 r ble avsluttet etter at de amerikanske Nordstatene seiret over Srstatene i den blodige fire r lange borgerkrigen.

I dag er dette godt innarbeidet historiepensum for elever over hele verden. Til tross for at det i dag er forbud slaveri i alle verdens land, er det n flere mennesker som er ofre for slaveri enn alle dem som var ofre for den transatlantiske slavehandelen.

Det moderne slaveriet lever i beste velgende. Barn holdes som sexslaver i Kambodsja, barn blir tvunget til vre soldater i Uganda, tvangsarbeidere i India, prostituerte i Moldova og som husslaver i Frankrike.

De siste dagene har vi sett grove eksempler p hvordan menneskehandlere bruker srbare mennesker som drar fra krig og usikkerhet til Europa for finne en trygg havn, ved frakte mennesker utrygt over middelhavet og gjennom Europa. Ikke bare i landene rundt oss, men ogs i Norge er det ofre for slaveri. Barn, kvinner og menn utsettes for tvangsarbeid, prostitusjon, tigging og kriminalitet. Omfanget av slaveriet er kende, og f av ofrene fr den hjelpen de trenger.

Anslag viser at den svarte konomien i Norge er p 420 milliarder kroner. Dette br bekymre oss.

En s stor svart konomi kan p sikt true velferdsstaten. For det frste er dette penger som kunne bidratt til oppussing av skoler, flere barnehagelrere eller en bedre eldreomsorg, men som vi istedenfor ikke har kontroll p hvor ender opp. For det andre er rammer det srbare enkeltmennesker som kan tvinges til jobbe p umenneskelige kontrakter, og utkonkurrere lovlig virksomhet.

Innvandrere uten rett til arbeid og med manglende sprkferdigheter, er svrt lette ofre for menneskehandel og slaveri. Det vre seg i vaskehaller, i restaurantbransjen, i byggenringen og p gata. Vi ser allerede n store folkevandringer mellom land, og de neste ti rene vil migrasjonen bare ke. I dag er det bde barn og voksne som forsvinner fra asylmottak, og blir fanget opp av menneskehandlere som utnytter dem i ulike tjenester, blant annet salg av narkotika. Disse menneskene havner ofte i kategorien kriminelle asylskere, fremfor bli fanget opp som offer for menneskehandel. Istedenfor fanges opp, f sttte og hjelp som offer for menneskehandel og utnyttelse blir man sendt ut av landet.

I Hordaland har politiet i seks r hatt en egen avdeling som tar alle menneskehandelsaker. Det har resultert i at man i Hordaland har hatt like mange rettskraftige dommer innen menneskehandel som resten av landet. Det er ingen ting som skulle tilsi at det var et strre omfang av menneskehandel i Hordaland enn i resten av Norge. Med knappe ressurser, og mange omrder som skal prioriteres viser det seg at menneskehandel er krevende saker som fr alt for lite oppmerksomhet. Det viser hvor ndvendig det er f p plass egne avdelinger som skal jobbe mot menneskehandel i hvert politidistrikt.

- Har vi blitt et asylmottak, eller?


Foto: Linn Cecilie Pettersen.

Jeg har ingen sosionom- eller barnevernsutdannelse. Men jeg vil pst at jeg ogs vet ganske mye om begrepet fosterhjem etter hvert.

Av: Kristine M. Banggren

Mine foreldre ble fosterfamilie fr jeg i det hele tatt kom til. Og opp gjennom min oppvekst har jeg ftt vre vitne til mye.

De flytter inn med alle tingene sine og bagasjen sin (dobbel betydning der) og s er de her en god stund fr de s skal ut i verden.

Jeg husker veldig godt at jeg begynte grte i en mattetime i 9. klasse. Ut av intet rant det trer nedover p passeren min og p rutearkene mine. Jeg gikk ut av grupperommet og skjnte ikke helt hva det var fr det gikk opp for meg; fosterbroren min hadde jo flytta ut for begynne studere i en annen by. Han kom ikke til vre der nr jeg kom hjem igjen.

Heldigvis er ikke fosterbarn en mangelvare. Det har vr familie nytt godt av. For nr en har pakka sakene sine ut, s har det som regel flytta inn en ny.

"Vi har ftt perspektiver p livet vi ikke ville vrt foruten. Og dere har frt mennesker inn i livet vrt vi ikke ville vrt foruten." Ordene var til pappa og mamma i pappas 50-rslag og dreide seg om at vi alltid har vrt fosterhjem. P et eget bord satt vi og flere av de fosterbarna vi har hatt.

Det har til tider vrt stor frustrasjon. En gang hadde vi tre stykker i huset samtidig. Ingen av dem var etnisk norske. 15 r gamle narsissistiske meg som helst ville vre som alle andre 15 r gamle jenter skrek: Har vi blitt et asylmottak eller?

Nr jeg n ble sammen med kjresten min var det ett viktig sprsml jeg mtte stille han fr jeg avgjorde om vi kunne ta det videre.

- Kunne du tenke deg bli fosterhjem om vi to en gang om lenge skal stifte familie?

Svaret var avgjrende. Det sa noe om hvilken person han var og hvilket hjem jeg en gang vil ha.

Ja, var svarte han.

Ja er svaret mitt nr jeg snakker med andre familier som vurderer bli fosterhjem ogs. Ja! Gjr det! Prv!

Det yngste fosterbarnet vi har er fortsatt bare et barn. Det er skikkelig deilig.

For da vet jeg at vi kommer til ha barnet lenge.

Kanskje for alltid?

Innlegget ble frst publisert i Ringerikes Blad.

Gjesteredaktr Ingrid Marie Kielland (SV): Kampen for skolen


Ingrid Marie Kielland. Foto: Paul Weaver/Nettavisen

Datteren min ringte meg i morges da hun var p vei til skolen. Hun ville bare nske meg en fin dag.

Av Ingrid Marie Kielland, SVs ordfrerkandidat i Troms

Og det er jo det vi nsker hver dag for ungene vre, at de skal f en fin dag p skolen. At de skal fle seg sett og inkludert, oppleve mestring og lre noe nytt.
Erfaringene fra skolen har vi med oss hele livet. Bde de drlige og de gode opplevelsene kan f avgjrende betydning for om vi liker lre nye ting, om vi blir sosiale og har lett for f venner.

Og kunnskapen og ferdighetene vi har tatt med oss skal vi bruke gjennom hele voksenlivet. Derfor er det viktig og bra at vi diskuterer skolen i valgkampen. Hvilken skole skal vi ha? Hva og hvordan skal barna lre?

SV vil ha en skoledag som tar utgangspunkt i at barn lrer best nr lringen bygger p undring, nysgjerrighet og kreativitet, alts at barna har indre motivasjon for lre. Vi mener det er viktig med flere lrere, nettopp fordi alle barn skal f oppleve bli sett og mtt som det hele mennesket de er.
gjre det er en stor jobb, og den krever tid.

LES OGS: Her fr barna gourmet-mat av rvarer som skulle vrt kastet

Derfor mener vi at det br vre en lrer per 15 elever i smskolen og en lrer per 20 elever i storskolen. Vi vil at eleven skal f gjre lekser p skolen, med en lrer til stede, fordi vi vet at det er stor forskjell p hvor mye hjelp ungene kan f hjemme fra sine foreldre. Og vi vil at eleven skal f lre med hele hodet og hele kroppen. De praktiske og estetiske fagene har blitt nedprioritert for lenge, noe som gjenspeiler seg i at norske elever scorer svrt lavt p kreativitet i PISA-underskelsene.

SV er opptatt av at kunnskap skal vre et ml i seg selv. Derfor er vi skeptisk til en instrumentell tilnrming til kunnskap basert p stadig flere mlinger.
Som mor har jeg opplevd en stolt lrer forklare at fordi de har vd mer p ta prver, s har klassen gjort det bedre p rets nasjonale prve. Det jeg lurer p da er hva man ikke har ftt tid til ve p, og hvor stor overfringsverdi prveferdighetene har for yrkeslivet.

LES OGS: - Vanvittig at Utya-offer skal sendes ut

Jeg vil at ungene mine skal lre seg lse bde teoretiske og praktiske matematiske utfordringer. Jeg vil at de bde skal skrive korrekt norsk og oppleve gleden over drmme seg inn i Astrid Lindgren eller Maria Parrs bokuniverser. Jeg vil ha flere dager der snnen min kommer stolt kommer hjem med lua han har strikket i kunst og hndverk, og der datteren min spretter opp av senga fordi de skal ha besk av bokbussen i dag.

Det er noe p gang i Skole-Norge. Stadig flere lrere, foreldre og ungdommer tar til orde for flere lrere og mot pugge- og testeskolen. Foreldrearbeidsutvalg (FAU) og Foreldreutvalget for grunnskolen tar initiativ for g fra hjemmelekser til skolelekser. Selnes skole i Troms tilbyr varm skolemat og lar elevene delta i matlagingen. Jeg har tro p at vi sammen kan skape en bedre skole.

Som min datter nsker meg en fin dag, s nsker jeg en fin dag for henne.

Vi kan f det til. En finere skoledag for flere unger i Norge. Det vil hele samfunnet tjene p ? i dag og i framtida.

Gjesteredaktr Trude Drevland: La oss ha en lrlingdugnad!


Trude Drevland. Foto: Paul Weaver/Nettavisen

Med en oljepris som synker og en arbeidsledighet som stiger, blir dette ret hvor elevene som velger yrkesfag skal bli de nasjonale heltene vre.

Av Trude Drevland, ordfrer i Bergen

Fortsatt str for mange unge, arbeidsskende elever uten lrlingplass. Gjr vi ikke noe n, estimerer SSB at vi kommer til mangle 90 000 fagarbeidere innen 2035. Det krever en felles dugnad, hvor bde staten, kommuner og private bedrifter tar et krafttak.

Regjeringen har allerede lagt bde penger og planer p bordet for stimulere til flere lrlingplasser. Basistilskuddet for lrlinger er kt fire ganger p to r. Totalt med 12.500 kroner per elev.

I tillegg skal det n vre pkrevd ha lrlinger i arbeidet dersom man leverer anbud til det offentlige. Dette er enkle, konkrete tiltak som skaper flere lrlingplasser. Men vi kan ikke forvente at regjeringen skal dra lasset alene.

N m ogs fylkene og bedriftene flge opp. Yrkesfag er fremtiden for mange unge, s bedrifter innen yrkesfag: Gjr som Hyrestyrte Hordaland og Rogaland. Ta inn flere lrlinger og konkurerer med hverandre i vre best.

Det m vre et statussymbol vre best p ta inn lrlinger, og dette skal vre starten p vr felles, nasjonale dugnad for f flere lrlingplasser. De unge er fremtiden, og det vil i tillegg bety bedre rekruttering til bedriften din.

I et intervju i Nettavisen sier grnderen bak frisrkjeden Adam & Eva Se p lrlingene vre! Det er vr fremtid.

Bedre kan det ikke sies.

La oss sette i gang en landsomfattende dugnad for f flere yrkesfagelever ut i lre. Lrlinger i alle gode bedrifter m vre mlet. Dette blir startskuddet for dugnaden.

Det er selvflgelig frivillig bli med.

Men blir du ikke med, fr du besk av meg p dren.

Lykke til!

Dette fortjener den flotte ungdommen vr.

Verdils, ubrukelig - eller bare lat?


Foto: Privat

Hei du, du som kommer til kassa med full handlekurv og tre unger p slep. Du som har mange r med utdanning og en jobb du trives i. Hva tenker du nr du ser meg?

Av Marthe Kristine Aalton (19)

En tenring som velger ikke g p skolen, men heller sitte der sl gjennom varene dine? Er jeg verdils? Ubrukelig? Eller bare lat?

Jeg skulle veldig gjerne likt visst hva du tenkte. S kunne jeg motbevist alle tankene du har om at jeg sitter der fordi jeg ikke gidder gjre noe annet.

Det har seg nemlig snn, tro det eller ei, at det er mitt eget valg sitte der. Jeg har selv valgt det, fordi det er noe jeg trives med. Jeg liker mte kundene med et smil og veksle noen ord. Jeg liker se barn bli glade nr de fr betale selv, eller nr de lper til enden av kassa for ta i mot isen sin. Det gir meg glede. Det hres kanskje rart ut for deg som jobber i bank, du som er eiendomsmegler eller ingenir. Men jeg trives faktisk utrolig godt i den jobben jeg er i.

Jeg er lei av alle fordommer.

Jeg har hrt utallige ganger du kan jo ikke sitte her resten av livet ditt, du m jo ut i verden og finne deg en ordentlig jobb! eller du m jo g mer skole!. Men rlig talt, er ikke dette mitt valg da?

Hvem er det som har bestemt at alle skal g skole etter videregende, eller at alle m vre lrlinger og f seg et fagbrev? Hvem har bestemt at alle skal vre s vellykkede? Det gr jo ikke. Det stopper av seg selv snart. Hvem i alle dager skal sitte i kassa sl gjennom dine varer s du fr mat etter en lang dag p jobben, hvis ingen kan fle seg vellykket av jobbe i matbutikk?

Jeg har hrt mange foreldre (og lrere) skremme barn med si hvis du ikke gr mer p skole, ender du opp med sitte i kassa p Kiwi. Hva er dette for noe si? Samme om det er p Kiwi, Rema 1000, Coop eller Spar.

DET ER INGEN SKAM JOBBE I BUTIKK.

Dette er noe vi burde vre stolte av, det er ihvertfall jeg!

Jeg er stolt over vre en del av en stor kjede, jeg er stolt av kunne gjre mange kunder fornyde hver eneste dag.

Tenk litt p det neste gang du handler. At jeg er stolt, mener jeg. Jeg har nettopp hjulpet gamle fru Hansen med finne syltetyet sitt, og ftt et smil og et takk. Jeg har akkurat hjulpet lille Thomas med rekke opp til kjeksen, og han sa jeg var kjempesnill. Det har gjort dagen min.
Jeg trenger ingen lang utdanning for vre lykkelig. Jeg klarer meg helt fint. Det eneste som mangler er at jeg ikke fler jeg blir sett ned p fordi jeg velger og drive med det jeg gjr.

S vr s snill, folkens.

Neste gang du handler i en butikk, vr litt ekstra hyggelig. Ikke svar oss frekt nr vi spr om du skal ha poser til den store handelen din, vi kan jo ikke vite om du har det med fra fr av. Ikke kjeft p oss fordi den ene varen som var p halv pris ikke gikk inn til halv pris i kassa, dette er mest sannsynlig ikke vr feil og kan veldig enkelt rettes opp i.

Vi er ikke feilfri. Vi feiler og lrer. Husk p at butikken du handler i er noens arbeidsplass, ikke bare et sted du skal innom fr du drar hjem fra jobb.
Husk p oss, vr s snill. For vi er egentlig veldig stolte av f vre der.

Ogs Stavrum har bare n planet


Foto: MDG

Hvor lenge skal nordmenn insistere p at olje og gass ikke har noe med klimapolitikk gjre?

Av Rasmus Hansson, nasjonal talsperson og stortingsrepresentant for De Grnne

I Nettavisen tirsdag kritiserer redaktr Gunnar Stavrum p kommentarplass De Grnne for ville starte det grnne skiftet n, og sikre en forutsigbar og ansvarlig utfasing av norsk olje- og gassvirksomhet over 20 r.

Kritikken er interessant, siden vi den siste tiden har sett konsekvensene av oljepolitikken som fossilkameratene i Ap, Hyre og Frp har frt i mange r. Det siste ret har 35.000 mistet jobben i oljenringen. Politikken som Stavrum forsvarer har alts revet vekk 15 prosent av arbeidsplassene i oljeindustrien over natta.

Det er symptomatisk for norsk oljepolitikk se hvor lettvint redaktren for en av de strste norske avisene forholder seg til klimaendringene. Stavrum erkjenner at klimamessig s er oljen hyst diskutabel, det har De Grnne rett i, men forvrig er konklusjonen at vi likevel skal produsere s mye olje og gass som mulig.

La meg derfor ta det igjen:

Klimaendringene skyldes at vi brenner kull, olje og gass. Norskprodusert olje og gass har bidratt til pumpe 14 milliarder tonn CO2 opp i atmosfren, og tallet ker med 500 millioner tonn per r - 10 ganger vre innenlandske utslipp. For unng kologisk kollaps, m verden slutte med fossil energi. Det er vi alle enige om. FNs klimapanel har sltt fast at 80 prosent av kull, olje og gass vi allerede har funnet, m bli liggende i bakken dersom vi skal unng farlige klimaendringer.

Lsningen p klimaproblemene ligger alts ikke i pumpe opp den siste drpe olje, og bruke inntektene til kjpe klimakvoter i utlandet. Det holder ikke, som fossilkameratene Jonas og Erna synes mene, at vi kun kan gjennomfre klimatiltak som er lnnsomme her og n. Det som trengs er at vi lar kull, olje og gass bli liggende i bakken. Om ikke Norge skal gjr dette, hvem skal da gjre det?

LES OGS: Helt grnn p konomi

Fravret av en klimavennlig nringspolitikk er ikke bare alvorlig for klima, men ogs konomisk risikosport. Stadig flere investorer innser at det er en svrt risikabel investering sitte som eier av store fossile ressurser som ikke kan utvinnes, og som n mter kende konkurranse fra fornybare energikilder som sol og vind. Samtidig sier flere og flere analytikere at det er lite sannsynlig at oljeprisen vil stige vesentlig i rene som kommer.

I en slik situasjon blir jeg stadig forundret over at tilsynelatende nringsvennlige folk som Stavrum faktisk mener det er klokt fortsatt gi oljeindustrien skattefordeler p 20 milliarder kroner i ret. Dette er ikke et tall som De Grnne har kokt i hop, men som er hentet fra Finansdepartementets gjennomgang i Nasjonalbudsjettet for 2015 over nringssttte. Jeg vil anbefale Stavrum ta en kikk i tabellen p side 119, hvor det fremgr tydelig at ingen annen nring i Norge som er i nrheten av motta tilsvarende skattefordeler.

De Grnnes konomiske politikk handler om sikre fremtiden til den norske velferdsstaten ved starte en styrt, ansvarlig utfasing av olje og gassindustrien n. Det er ikke som Stavrum ser ut til tro, et sprsml om Statens inntekter fra oljen vil g ned. De faller allerede. Sprsmlet er hvordan vi vil forholde oss til det. Vi mener det er svrt uheldig at 15 prosent av de ansatte mister jobben p kort tid, uten at regjeringen har forberedt noen som helst tiltak p generere nye arbeidsplasser. Ved planlegge utfasingen, kan vi ogs srge for at vi har tilstrekkelige virkemidler p plass til hjelpe frem nye grnne nringer.

Stavrum misforstr ogs et av flere eksempler p ressurser hvor Norge har muligheter til utvikle en eksportnring, nemlig havvind. De Grnnes forslag som n ligger til behandling i Stortinget handler ikke om at vi skal dekke Norges behov for strm med havvind. Det handler om legge til rette for nytt norsk nringsliv og utvikle teknologi verden er helt avhengig av for kutte klimagassutslipp. Da m staten legge til rette med rammevilkr. Dette er forvrig akkurat det samme som Angela Merkel har gjort i Tyskland, hvor gunstige vilkr for fornybar energi har skapt en rekke nye arbeidsplasser og bidratt til gjre sol- og vindenergi konkurransedyktig.

Det grnne skiftet innebrer nemlig at det rent faktisk m skje et skifte. Stortinget m gi nringslivet og folket en kraftig og troverdig bekreftelse p at det grnne skiftet n skal bli virkelighet. Nringslivet m se at de store pengene og virkemidlene flyttes fra oljeindustrien til grnne nringer. De Grnne er overbevist om at vi da vil se en kreativitet og entusiasme for endring som vi knapt fr har opplevd. Norge venter p komme i gang.

Sorg og reaksjon







Av: Stina Hkensbakken Roland

To mennesker mistet livet p tragisk vis i Gjvik denne helga. Ikke mange timer var gtt fr folk begynte skrive kondolansemeldinger p Facebook-siden til den frst bekreftede omkomne. Bde sre personlige meldinger, bilder og rene kondolanser.

I skrivende stund er ingen av navnene p de omkomne frigitt via politiet, som er den offisielle kanalen mediene skal og m forholde seg til i slike saker. Normalt blir navn p omkomne frigitt nr alle prrende er varslet gjennom de kanaler som skal overbringe slike forferdelige budskap til de som har mistet sine nre. Det betyr kanskje at ikke alle prrende etter brannkatastrofen enn er varslet. I alle fall ikke p den mte de burde.

Innlegget ble frst publisert i Oppland Arbeiderblad.

Hvis vi n forlater denne tragiske brannen, og tenker rent hypotetisk om kondolanser i sosiale medier.

Hva om du av tilfeldige rsaker oppdaget p Facebook at du nettopp hadde mistet en nr og kjr? At en virtuell kjede av sorgreaksjoner for lengst var i gang, med mange underskrifter du ikke kjente fra fr.

Hvordan tror du det ville fles?

Jeg har ingen erfaring med situasjonen. Men da min far gikk bort, opplevde jeg at noen valgte kondolere meg p min Facebook-side. Dette fikk naturligvis venners venner opp i sin nyhetsfeed.

Var det da forventet at jeg p et eller annet tidspunkt skulle sitte og klikke "liker" p disse meldingene? Skulle jeg forvente at meldingene kom fra folk som ville mte fram i begravelsen, eller var dette deres uttrykk for deltakelse i sorgen?

Er vi der at folk tenker det er for personlig sende ei melding p telefonen, men at det er "lov" flge p i strmmen p Facebook?

Selv tenkte jeg at de mente det s vel, men det fltes likevel spesielt.

Naturligvis skjnner jeg at internetten og Facebook og alle verdens sosiale medier er kommet for bli. Det har penbart gjort noe ikke bare med folks intimgrenser men ogs mter kommunisere p. Det er srdeles individuelt hvordan folk bruker disse mediene.

Jeg vet hvor kjapt - og tilfeldig - det er gratulere noen med dagen p Facebook, nr du oppdager at noen av de du kjenner har gjort det samme. Men jeg synes vi skal tenke oss om en ekstra gang fr vi gjr det samme med kondolanser.

Intensjonene er helt sikkert de aller beste. Ingen eier sorgen. Men vi skal huske at sorg er individuelt.

Noen setter sikkert stor pris p deltakelse i sorgen via sosiale medier.

Men ta hyde for at noen ogs kan fle det ptrengende.

Innlegget ble frst publisert i Oppland Arbeiderblad.

Storekrakk eller Vesle-Krakk


Av: Karl Oscar Strm, Investeringskonom, Nordnet

Aksjemarkeder over hele verden har falt kraftig de siste dager med prosentvise fall av en strrelse vi ikke har sett p lenge. Hvordan skal vi tolke dette? Er det begynnelsen p noe strre som man m beskytte seg imot, eller er tiden inne for gjre gode kjp?

Utgangspunktet og 3 scenarier
I utgangspunktet har verdensindeksen (der USA utgjr ca. halvparten) vrt i opptrend siden slutten av 2012, og hadde frem til i toppen i sommer steget ca. 50%. Med de siste dagers fall har strrelsen p korreksjonen denne gangen vrt omtrent p linje med hva vi historisk har sett inntreffe med jevne mellomrom. Men er kanskje fallet et varsel om noe verre?

Det er i grunn tre ting som kan skje. Scenario 1 er at dette er en kjapp korreksjon i en opptrend, p lik linje med det tilsvarende fallet vi s i oktober forrige hst. Scenario 2 innebrer at dette er slutten p opptrenden siden 2012, men at brsene gr inn i en mer urolig periode etter at den frste bunnen ns. Scenario 3 er at dette er starten p et langvarig nedadgende marked, skalt bearmarked.

Hva skaper et bearmarked?
For at man skal ha et langvarig fallende marked m som regel en eller flere av tre faktorer inntreffe:

1) Det m skje et skifte i konomien eller markedet som starter en langvarig negativ utvikling, hvor priser og investeringer skal falle lenge. Inntreffer som regel i markeder og sektorer etter en langtrukken optimistisk periode med betydelige overinvesteringer. For enkeltselskaper og sektorer kan innfrsel av ny teknologi ogs skape slike markeder for de eksisterende spillerne. I Olje og andre rvarer har vi sett dette en stund.

2) Dersom det er betydelig belning (gearing) i utbredte deler av markedet (enten via direkte belning eller derivater), og at tvangssalg frer til en dominoeffekt av fallende kurser og nye tvangssalg. Det var ett av hovedproblemene under finanskrisen.

3) At optimismen i forkant har vrt s stor og s vart s lenge at det meste av investeringsmuligheter har ndd ekstremt hy prising. Med andre ord at markedet rett og slett er dyrt. I Kina har vi nylig sett dette, og kurskorreksjonen pgr fortsatt.


Man kan se elementer av disse punktene i enkelte markeder. For rvareprodusenter (ikke bare olje) og leverandrer til de er vi allerede i et bearmarked. Produksjonskapasiteten i verden overstiger ettersprselen, og dytter priser nedover. P den positive siden blir det lav inflasjon og lave renter, og dette kan vi vente fortsette. Lave renter er en stor stimulans til markedet.

Ellers har prisingen i de fleste markeder sett ganske OK ut, med unntak av fastlands-Kina fr boblen sprakk der. Det har vrt mye snakk om at USA-aksjer er dyrt priset, men p generell basis har prisingen ikke vrt ekstrem, og langt under hva slags multipler vi s f.eks. ved rtusenskiftet. Kanskje kan en skalt hard landing i Kinas konomi vippe hele verden over i et bearmarked, men jeg tror frykten for dette er overdrevet. Kina har store ressurser.

Heller ikke er belningen ekstrem. Tvert om har etterdnningene etter finanskrisen frt til oppkapitalisering av en del svake sektorer og selskaper. Bankenes balanser er mye sunnere enn for noen r siden. Belningen i aksjemarkedet virker heller ikke vre ekstrem, og vanlige folks deltakelse i markedet og interesse for aksjer har vrt begrenset i forhold til fr tidligere topper.

Mest sannsynlig scenario anser jeg sledes at innevrende kursfall er en korreksjon som innebrer et godt langsiktig kjpstidspunkt. Som nest mest sannsynlig anser jeg at dette fallet markerer slutten p den innevrende opptrenden i verdensindeksen, og at vi gr inn i en konsolideringsperiode der markedene svinger opp og ned. Ogs i dette tilfellet vil trolig dagens kurser innebre et godt kjpstidspunkt, da man kan forvente hyere kurser nr stvet legger seg.

Minst sannsynlig ser jeg muligheten for et nytt massivt bearmarked lik de vi s i 2000-2003 eller fra 2007/2008 ? 2009. Markedene virker rett og slett for billig priset, og med f lett identifiserbare ubalanser. Ikke er belningen for utbredt heller, s jeg tviler p at nivet av tvangssalg blir for stort (selv om det alltid er noen som gr p smeller). Ogs i et slikt scenario vil markedet som regel ogs blge litt opp og ned, og det er sjeldent hele kursfallet kommer i n ensartet bevegelse nedover. Det nrmeste eksempelet p noe slikt var vel Asia-krisen i 1998 da Oslo Brs falt nr 40% p en mneds tid. Men da var brsen betydelig hyere ett r senere.



Konklusjon ? Kjp korreksjonen
I de fleste tilfeller fremstr slike korreksjoner som glimrende anledninger til gjre gode langsiktige kjp. Med andre ord et tilfelle der man skal sette mer penger inn i aksjemarkedet og ikke mindre. Jeg ser rett og slett ikke de ndvendige forutsetningene til stede for at dette skal bli et veldig mye dypere fall, eller starte en langvarig negativ periode. Teknisk sett s har allerede strrelsen p fallet overrasket (se chart over Oslo OBX indeks), men i mange internasjonale indekser innebrer dette kun et fall tilbake til god teknisk sttte, og en test av langsiktig stigende trender. Tradisjonelt gode kjpstidspunkt.

Som alltid m den enkelte tilpasse sin porteflje til den risiko man tler. Man br vre selektiv p sine posisjoner og langsiktig i sin investeringsstrategi. Er man spekulant eller trader som flger godt med kan man enn st p sidelinjen og vente til den frste positive dagen fr man kjper.
De eksakte bunnene ser man frst i ettertid, men oddsene er gode for at vi n er nr. Jeg var uttalt skeptisk til markedet fr sommeren, men kjper n selv med begge hender. Med forbehold at heller ikke jeg har noen krystallkule sp i.

PS: Ble det Storekrak?
I dette brsklimaet syntes jeg det passet med en fisketur til DNT-hytta Storekrak i Hedalen denne helgen, og la ut melding om dette p Twitter fredag (under). Betegnende nok var Storekrakkoia under ombygging nr jeg kom frem. Sikringsbua Vesle-Krak var pen, s det ble den.


Det tror jeg ogs dette er. Et Vesle-Krakk, ikke et Storekrakk.




Har det rabla fullstendig for Nettavisens redaktr?

Av Raymond Johansen, byrdslederkandidat for Oslo Arbeiderparti



Nettavisens redaktr Gunnar Stavrum har en frisk og freidig penn. Det m nok til for overleve i den klikk-verdenen han lever i. Men det m vre lov forvente at han ikke beveger seg ned p debattnivet fra skolevalgene i hans glansdager i Kristiansand p slutten av 70-tallet.

Hans kommentar med overskriften Skatteblff fra Oslo Ap fungerer i beste fall som et innslag i Oslo Hyre valgkamp i Oslo. For leserne er det i hvert fall verken opplysende eller informativt.

La meg derfor opplyse bde Stavrum og hans lesere om flgende:

  • Oslo Arbeiderpartis modell for en moderat eiendomsskatt betyr at 22 prosent av boligene i Oslo fr eiendomsskatt. De aller fleste betaler ikke noe. Dette er tall som Dagens Nringsliv ogs har kommet fram til basert p informasjon fra Skatteetaten. Det betyr at i overkant av 50000 boliger i Oslo m betale skatt.
  • Vr modell med et bunnfradrag p 4 millioner kroner og en promillesats p tre betyr at alle boliger med en likningstakst p under 1,25 millioner slipper betale eiendomsskatt. Nr Stavrum skriver at vanlige blokkleiligheter m betale er det feil. I et notat til Oslo Hyre beskriver OBOS eiendomsskatten som en villaskatt.
  • Det er villaeiere som meg selv og Gunnar Stavrum som m betale. Med mitt hus p Lindeberg m jeg ut med ca. 400 kroner i mnd. Jeg antar Stavrum, med hus p Ulvya, m betale en liten 200-lapp mer per mnd. Vi kommer begge til klare oss.
  • Stavrum lper Hyres rende og skremmer med at partier som nsker hyere sats enn Arbeiderpartiet kommer til f gjennomslag for sine modeller. Stavrum kan roe seg ned. Et Arbeiderpartiledet byrd vil legge Arbeiderpartiets modell til grunn. Velgerne vet at de kan stole p Arbeiderpartiet i skattesprsml.
  • S er Stavrum bekymra for remerking og kaller det valgflesk, humbug og ulovlig. Det er her jeg mener det m ha rabla for redaktr Stavrum. remerking brukes ofte i nr politisk prioriterte oppgaver skal flges opp. Det er ofte debatt om det er riktig remerke, og mange nsker det ikke. For oss er det bde riktig og ndvendig med remerking nettopp for vise at inntektene fra eiendomsskatten gr til kt velferd p prioriterte oppgaver. Jeg kan love Stavrum at bde han og alle andre skal f se rlige regnskaper som dokumenter at penger som kommer inn fra eiendomsskatt blir brukt til barnehagene og eldreomsorgen. Det er Oslos bystyre som vedtar kommunenes budsjetter hvert r. Nr bystyret vedtar hvor mye penger som kommer inn fra eiendomsskatt, er det selvsagt det samme bystyrets rett bestemme hvordan disse pengene skal brukes. Det burde vre s innlysende at selv Stavrum har mulighet til skjnne det.

La meg avslutningsvis berolige Stavrum p enda et omrde. Han skriver om tffe dager for Raymond Johansen. Det er det ikke. Jeg er full av energi og har gode dager der jeg hver dag mter masse bra folk som nsker en ny retning i Oslo. De nsker seg et byrd som srger for full barnehagedekning og som gjennomfrer en kraftig styrking av eldreomsorgen i Oslo.

Demografiske investeringsstrategier



Er endringer i demografi noe du br ta hensyn til som langsiktig investor? Mye taler for det.

Av Karl Oscar Strm,investeringskonom, Nordnet

Demografi er betegnelsen p befolkningslre, studiet av en befolknings strrelse, sammensetning og utvikling. I og med at alle som er med i befolkningen bde kan vre arbeidere og konsumenter er det penbart interessant studere hva demografiske endringer vil medfre. Relevante problemstillinger er for eksempel.

? Kan produksjonskapasiteten ventes ke?
? Kan ettersprselen ventes ke?
? Hvor mange vil ettersprre hvilke varer, tjenester og infrastruktur?

Sprsmlet er alts hva kan vi anta det vil bli mer ettersprsel etter, har samfunnet kapasitet til levere dette, og hvordan kan prisene ventes utvikle seg? forutsi dette er ingen enkel oppgave, men det er i det minste viktig vre bevisst disse problemstillingene.
Det er et kjent forhold blant langsiktige investorer at man m vre forsiktig med investere i land med fallende befolkningsvekst. I det minste dersom landet har brsnoterte selskaper som i hovedsak retter sin virksomhet mot eget land. Det er rett og slett vanskelig f til noen opprettholdbar vekst i selskapenes inntjening dersom kundene dine blir frre og frre hvert r.
(Bilde: FN?s oversikt over befolkningsvekst i ulike land. Mrk grnn = negativ. Lys grnn 0-1% FN?s fulle rapport om aldrende befolkning finner du her.)




Det er en penbar fordel for en bedrift dersom markedet den betjener har stigende volum p ettersprselen. Dette er isolert sett en stimulans til prisoppgang ogs, dersom ikke tilbudssiden i konomien reagerer raskt nok med kt kapasitet.

Den gr blgen

Jeg var tidligere i r p et investorseminar der en av talerne var Dr. Amlan Roy, ekspert p demografi hos investeringsbanken Credit Suisse. Han fremhevet viktigheten av demografi, og understreket at mange av effektene var vanskelige sp. En ting var imidlertid veldig sikkert: Vi er inne i en gr blge.

Det er rask vekst i den eldre delen av befolkningen i hele den vestlige verden. Vi snakker her om velstende og ressurssterke eldre som kan ventes ha et helt annet forbruksmnster enn vi historisk har sett i denne aldersgruppen. De eldre blir flere og rikere og nsker ha et godt liv. De er store brukere av teknologi og opptatt av helsetjenester, reiser og forbruksartikler. Produkter som gir gode opplevelser, er helsebringende eller livsforlengende kan forvente kende ettersprsel. Det samme kan tradisjonelt offentlig finansierte tjenester innen helse og omsorg.

Politikere og byrkrater i statsadministrasjonen er bevisst denne problemstillingen, og dette er en av rsakene til pensjonsreformen i 2011 som legger et lokk p pensjonsutbetalingene. Viktigheten av spare til egen pensjon har sledes blitt mye viktigere, men ogs som investor kan du posisjonere deg for denne megatrenden.

Aksjer og fond for en aldrende befolkning

I aksjemarkedet kan trenden med aldrende befolkning forklare flere av de sektorer og aksjer som utvikler seg sterkest. I enkeltaksjer er cruisegiganten RCL et eksempel. Det er lenge siden cruise var for the newly wed and the nearly dead. Ettersprselen etter cruise er generelt kende i takt med en velstende, aldrende befolkning.
Det samme kan sies om sektorer som helse/farmasi, og undersektoren Biotech. Dette er blant de sterkeste sektorene p den internasjonale arena. Ogs i Norden er dette tydelig. Nordens strste selskap mlt i brsverdi er ikke lenger Nokia eller Statoil. Det er danske Novo Nordisk, og de selger i hovedsak produkter for behandling av diabetes og flere kroniske sykdommer.

Det fins n aksjefond som posisjonerer seg spesifikt mot denne megatrenden. Et nordisk eksempel er Nordeas fond Nordea Senior Generations Equity som spesifikt har som forml investere i selskaper som profiterer p ettersprselen fra en stadig aldrende befolkning. Dryt halvparten av dette fondet ligger for tiden investert i helsevern, men ogs finansielle tjenester og konsumvarer er betydelig tilstede.

Ogs fondet DNB Health Care har lenge vrt populrt blant norske investorer. Dette er ett av flere fond innen helsevern og bioteknologi, og det oppleves kende interesse for disse. Er man interessert i handle ETF?er (brsnoterte indeksfond) er fond som iShares NASDAQ Biotechnology ETF og SPDR Select Sector Fund Health Care de mest populre. Begge er notert og handles i USA og er tilgjengelige gjennom meglerhus som tilbyr handel i amerikanske aksjer.
Avkastningen i disse fondene har vrt sterkere enn for markedet for vrig i lengre tid, og basert p den demografiske utviklingen kan man trolig vente at dette vil fortsette lenge. Demografi er ikke noe som endres over natten, og som investor kan det vre lnnsomt tenke over dette.

Artikkelforfatteren har selv kjpt andeler i fondet Nordea Senior Generations Equity, og handler tidvis i andre overnevnte fond ogs.

Tjomlid bommer

Av Per Sandberg

Fremskrittspartiets nestleder



Det er interessant se at Syria-debatten ikke lenger dreier seg om FrP har rett eller ikke. Det siste halmstret til innvandringstilhengerne dreier seg om diskutere hvor MYE FrP har rett. Selv de mest innbitte FrP-motstanderne har innsett at man kan hjelpe langt flere flyktninger i nromrdene.

Bloggeren Gunnar Tjomlid fremmer en rekke pstander om Fremskrittspartiets flyktningpolitikk. FrP foreslo fr sommeren bevilge en milliard kroner til ndhjelp i de syriske nromrdene. Forslaget fra FrP var i trd med nskene fra flere ideelle organisasjoner, og ble dessverre nedstemt av alle andre partier. Resultatet er derfor at Fremskrittspartiet nsker bruke en milliard p hjelp i nromrdene, mens Arbeiderpartiet, Hyre og de andre partiene heller vil ta 8000 flyktninger til Norge.

Dramatiske kostnader

Justisdepartementet har beregnet kostnaden for mottak av 8000 syriske flyktninger til 8 milliarder over 5 r. Tjomlid trekker frem at 8 milliarder er lavere enn tallene FrP opererer med. Jeg har flere ganger fremhevet at brekraften i innvandringspolitikken m ses over et langt perspektiv. Det blir derfor misvisende bare forholde seg til de direkte kostnadene de fem frste rene. Jeg gr ut fra at hverken Tjomlid eller Syria-flertallet ikke vil sende syrerne tilbake etter fem r?

SSB har beregnet at kostnaden for ta imot 8000 syrere stiger til 20 milliarder de frste ti rene. Iflge SSB-tall vil kostnaden stige til 56 milliarder i et livslpsperspektiv. I tillegg kommer familiegjenforening og familieetablering, slik at kostnaden totalt blir 95,2 milliarder kroner. Bde Brockmannutvalget og perspektivmeldingen understreker dette grunnlaget, og samfunnskonomen Jan Ludvig Andreassen har gtt enda lengre og anslr kostnaden til 150 milliarder kroner.

P SSBs sysselsettingsstatistikk for 2014 ser vi at syrere har en gjennomsnittlig arbeidsdeltakelse p 26,3 prosent, langt unna den gjennomsnittlige arbeidsdeltakelsen til irakere p 44,5 prosent. Fremskrittspartiets anslag br derfor anses for vre relativt moderat.

Hjelp i nromrdene

Tjomlid hevder at langt frre enn en million mennesker kan hjelpes i nromrdene, og viser til tall fra jordanske myndigheter, som hevder at det koster 150000 kroner hjelpe en flyktning over fem r i Jordan. Tjomlid mener dette frer til at vi bare kan hjelpe syv ganger s mange i nromrdene som i Norge.

Den frste logiske feilsluttningen til Tjomlid er at han forutsetter at FrPs flyktningemilliard skal brukes over fem r. Jeg kan opplyse Tjomlid om at statsbudsjetter lages for ett r av gangen, ikke fem r. FrPs flyktningemilliard er forutsatt skulle brukes i 2015, og vil derfor kunne hjelpe langt flere mennesker enn Tjomlid legger til grunn i sitt regnestykke.

Videre er det en rekke forskjellige anslag p hvor mange som kan hjelpes i nromrdene for en gitt sum penger. FN opererer med mellom 13 og 26 ganger s mange som i Norge, mens Flyktninghjelpen har sagt at de vil kunne hjelpe en million mennesker for en milliard kroner. Det er denne milliarden Fremskrittspartiet n har fremmet forslag om i Stortinget. For vrig bisto Flyktninghjelpen i 2014 ca. 1,6 millioner mennesker i de syriske nromrdene til en kostnad av 750 millioner kroner. Selvflgelig vil ikke et tilbud gitt av humanitre ndhjelpsorganisasjoner eller FN vre det samme som f opphold i Norge, men det viktigste i en ndsituasjon m da virkelig vre redde flest mulig liv?

Tjomlid mener det er absurd sammenlikne ndhjelp i nromrdene med mottak av flyktninger til Norge. Jeg og Fremskrittspartiet mener tvert imot det er absurd bruke enorme summer p ta noen f tusen flyktninger til Norge samtidig som millioner av syrere skriker desperat etter ndhjelp.

Jeg registrerer at selv om innvandringstilhengeren Tjomid har lest Fremskrittspartiets forslag slik fanden leser bibelen, kommer ogs han til at langt flere flyktninger kan hjelpes i nromrdene.

Velkommen til kulturbonanza i Oslo


Foto: Privat

I helgen skal vi jammen f svingt oss!

Av Anne Nyeggen, bystyrekandidat for Arbeiderpartiet, leder av Nordstrand Arbeiderparti

Det starter allerede i dag, med ya-festivalen. De tler fint konkurransen fra Melafestivalen p fredag. Oslo er blitt festival- og konsertbyen, og det yrer av musikk- og kulturopplevelser ret rundt.

Det begynner endelig g opp for nringslivet og resten av byen hvor lnnsomt kulturlivet og festivalene ogs er, for gjestene bde sover og spiser og reiser og shopper. Og s er det ikke bare lnnsomt i penger. Kulturen gir integrering, lring og helse. Og inspirasjon og glede og sinne og irritasjon. Hurra!

Jeg vet ingen som er s god til skape store opplevelser for sm penger som kulturarbeidere. Men mange sliter. Jeg vet at p bde ya og Mela-festivalen er det utvere som lever fra hnd til munn, mange lever p langt under halvparten av en industriarbeiderinntekt. Vi finner dem s mange steder: Billedkunstnerne er de som sliter mest, men heller ikke p dansescenene, p friteatrene, p folkemusikkstedene eller i jazzklubbene er det fett.

Vi skal vre glad for at det er dette kunstnere vil drive med, og at de ikke gir seg. Det byer jeg meg i stvet for. Men det er ikke nok med beundring: kulturarbeiderne m ha en inntekt leve av. Derfor skal vi jobbe hardt for at Oslos kulturarbeidere skal f en lettere hverdag. Arbeiderpartiet vil ogs legge til rette for bedre samhandling mellom kultur, nring, og reiseliv, og vil omgjre Oslo kretsfengsel til et vekstsenter for kultur og nring.

Og s m vi hegne om det frivillige musikk- og kulturlivet der folk bor. De m ha lokaler som egner seg og som de kan betale, og de m ha rom for instrumenter og utstyr. Det er jo der talentene begynner, og der vre barn blir gagns mennesker og fr lrt seg ting de har glede av resten av livet. Det skal ikke bare vre kommersen som bestemmer.

Heldigvis.

Til depressive ungdommer: Jeg er lei av hre hvor vondt dere har det

Jeg nsker bruke denne muligheten til belyse en fordom jeg har mot jevngamle ungdommer; hvor trendy det har blitt vre deprimert blant unge. Helt rlig - jeg har fordommer mot depressive ungdommer.

Av Eira Cornelia Harvik-Wright

Sosiale medier er i dag proppet fulle av innlegg om en bloggers depressive liv eller en annen tenrings blodige kutt p underarmen. Flere bruker sosiale medier til fortelle om hvor vondt de har det, hvor slitne de er eller hvor mye press de fler. I dag er det tre uker og to dager siden jeg sist kuttet meg leste jeg nylig p nettet, illustrert med et avbildet hndledd med tre sm bloddrper p. Misforst meg ikke, det er flott at vi kan belyse temaer som selvskading, depresjon og vonde hverdager, men et sted br kanskje grensen g?


Eira Cornelia Harvik-Wright

vre deprimert er ikke gy, men det br heller ikke vre nsket. Jeg vet og forstr at det er ungdommer her i landet som virkelig sliter, men du er ikke deprimert om du er trist en dag. Det er en lett synlig trend av nedsltte, motlse og selvutleverende ungdommer som florerer p nettet, spesielt unge jenter. Jeg trr nesten pst at det begynner bli trendy vre deprimert*. Hvorfor forstr jeg ikke.

Ja, vonde hendelser i livet inntreffer. Du slr opp med kjresten, du krangler med bestevenninnen din, du fr en drlig karakter p skolen og jenta du akkurat passerte er penere enn deg. Men nr ble dette uvanlig og nr var dette grunner til lse seg inne p et mrkt rom? Hvor ble det av tffe ungdommer med ben i nesa som stod opp for seg selv og andre? Jeg er s lei av hre om hvor vondt dere har det, hvor lei seg alle alltid er og hvor hardt det er vre ung i dag.

Jeg har prvd overkomme og f denne fordommen motbevist, jeg har prvd sette meg i deres sko og prvd forst hvorfor s mange har det vondt. Dessverre m jeg innrmme at jeg enda ikke har lykkes, jeg synes rlig norsk ungdom tler alt for lite og er latterlig svake.

S norsk ungdom, dere m begynne tle mer. Lft blikket og se dere rundt, kanskje livet ditt faktisk er veldig trygt og godt. Hvor blir det av samfunnsengasjementet og interessen for andre, ikke alt handler om deg. Jeg utfordrer dere: skru p Dagsrevyen en kveld og sett livet i perspektiv.

Og nei, det er ikke kult vre deprimert. Skjerp dere.

*Jeg understreker at depresjon er en alvorlig sykdom. Innlegget handler ikke om de med sykdommen.

Innlegget er skrevet i forbindelse med Tnsbergs Blads artikkelserie Jakobs fordommer.

Salraksjonen 2015 - sutring eller reelt behov for kning?

Av Rikke Arnesen - advokat i Advokatfirmaet Furuholmen AS

Det er skrevet mangt om den nrt forestende salraksjonen fra advokatforeningen. Noe er fornuftig og noe basert p synsing og et urealistisk syn om at advokater er en lnnsadel.



Sist ut var medlem i justiskomiteen Jan Arild Ellingsen som til Nettavisen torsdag 06.08.15 uttaler at han ikke sttter aksjonen. http://m.nettavisen.no/politikk/frp-politiker--jeg-ville-kviet-meg-for-a-mte-i-retten-uten-advokat/3422815685.html Blant annet utrykker Ellingsen at andre yrkesgrupper kommer drligere ut av det enn advokater. Dette er en uskjnnsom sammenlikning.

Det er ikke advokatene vi aksjonerer for, vi aksjonerer for klientene vi skal hjelpe.

Her m vi se litt p hvilke type saker som reguleres av offentlig salrsats og hva advokatene forvalter i den forbindelse. Blant de mest vanlige offentlig fri rettshjelp sakene er det straffesaker, tvangsinngrep etter helse og sosial lovgivning, saker om barns bosted etter samlivsbrudd, utlendingssaker, arbeidstvister for arbeidstaker og sist men ikke minst barnevernssaker.

Barnevernssakene er mitt hovedfokus. Slik har det vrt siden jeg startet som advokat. I mai 2014 varslet jeg om stort omfang av gratis jobbing for advokater i barnevernssaker. Jeg frykter at utviklingen vil fre til at advokatene ikke kan gjre det de skal, at man m prioritere betalende kunder grunnet behov for f dekket egne nringsutgifter. En advokat er ikke veldedighet. Se link: Advokatenes gratis jobbing er avgjrende i nemnda. I samme artikkel hvor det ble ropt varsko om tiden en advokat fr til rdighet p en slik viktig sak, isr i nemndene, uttalte Ellingsen seg ogs om satsene.

Men vi har et system som etter mitt skjnn ikke er s objektivt som det burde vrt. Og nr det gjelder satsen til advokatene ? det er ikke rimelig for storsamfunnet forvente at advokatene skal jobbe p dugnad. Det er p tide at vi ser p disse ordningene, sier Jan Arild Ellingsen.

Dette i kontrast til grsdagens uttalelse i nettavisen.

Den gang som n, er situasjonen fortsatt det at jeg og mange av mine kollegaer rundt om i landet jobber akkurat s mye som det trengs i disse sakene. Dette er familier som vil miste sine barn, barn som fratas sine foreldre. Dette er noe av det groveste tvangsinngrep staten pfrer en eller flere borgere. Naturlig nok den viktigste saken som kan oppst for de dette gjelder. Dette er arbeid jeg sjeldent fr betalt fult ut for. Dugnaden er fortsatt situasjonen, men lite holdbart i lengden. Derfor aksjonerer advokatforeningen og advokatene rundt om i landet.

Timebetalingen er ikke lnn, men nringsinntekt

Advokaters honorar etter salrsatsen er betaling som skal dekke skatt, kostnader ved kontorleie, strm, rekvisita, kontorpersonell, abonnementer p lov verkty som man m ha, telefon, faks og sosiale utgifter mv. Timebetalingen p 970,- er IKKE advokatens utbetalte lnn.

Hva fr s advokatkontoret for de private parter, foreldre og barn? Kr 970,- per time. Dette kan isolert sett hres mye ut, men hvor mange timer fr man disponere? I nemndene er dette strengt regulert. Etter en stykkprissats.

Stykkprissatsen er noe enkelt forklart de antall timer man er i nemnden ganget med 2,75. En normal barnevernssak gr som regel over to dager. Da har advokaten anslagsvis 20 timer til rdighet fr man mter i forhandlingene for forberede saken. Er dette nok til ivareta rettssikkerheten og grundighet i disse svrt viktige saken? Nei.

Men snn er det ikke for motparten, det offentlige. P andre siden av bordet sitter kommuneadvokaten. De er ofte private og innleid. De tar betydelig mer i timen enn foreldrenes advokat fr tilkjent. Der er det heller ikke begrensninger i antall timer de fr jobbe med saken. Likhet for loven og betryggende utgangspunkt? Nei.

Resultatet er at flere og flere dyktige og erfarne advokater takker nei til slike saker. Dette er en uheldig situasjon. Min kollega Advokat Dyngeland beskriver dette treffende i sin kronikk. Billig rettshjelp gir A og B lag.

Salraksjonen handler ikke bare om behov for oppjustering av timesatsene. Den handler om likhet for loven, sikre at motpartene er jevnbyrdige, ivaretakelse av de mest utsattes rettssikkerhet og sist men ikke minst at det er de beste som jobber for de som har minst. Samt at advokaten fr betalt for den rettssikkerhetsventilen man faktisk er og den jobben man faktisk utfrer.

Menneskerettighetene stadfester at alle mennesker skal mte et system hvor equality of arms skal gjelde. Kort sagt er dette et prinsipp om at partene skal vre likestilt i rettslige prosesser. Dette prinsipp finnes ogs i norsk lov. Tvistelovens formlsbestemmelse gjenspeiler dette ved at loven uttaler ulikheter i ressurser hos partene [skal] ikke vre avgjrende for sakens utfall. Med staten som motpart, med ubegrensede midler og antall timer de kan bruke p en sak, oppfylles da kravet om at partene skal vre likestilt? Nei er mitt svar.

Ingen skal mtte mte overmakten med en sprettert, nr det offentlige stiller med kanon.

Sannheten om drivstoffprisene

Av: Inger-Lise M. Nstvik, Generalsekretr, Norsk Petroleumsinstitutt

Avgiftsnivet p drivstoff har kt siden 1995 - med unntak av 2001, hvor det var to avgiftsnedsettelser. De siste rene har kningen vrt mindre enn tidligere.





Drivstoffprisene har vrt mye diskutert i sommer. Norsk Petroleumsinstitutt (NP) er en bransjeforening, som blant annet representerer drivstoffbransjen med de fire medlemmene Statoil Fuel & Retail, Esso, Shell/Smart Fuel og Uno-X. Disse fire selskapene str for 97 prosent av drivstoffmarkedet i Norge.

Dette pvirker drivstoffprisen

Aller frst - skal man forst hvordan drivstoffprisen endrer seg, er man ndt til se p de tre faktorene prisene er bygd opp av: Avgifter, innkjpspris og selskapenes bruttoavanse. Det som utgjr mesteparten av prisen, er de avgiftene som fastsettes av Stortinget. Denne andelen avgifter p drivstoffprisen utgjr hele 60 prosent av pumpeprisen. Selve innkjpsprisen (internasjonal produktkostnad) utgjr 28 prosent av drivstoffprisen. Resten av regnestykket - rundt 10-12 prosent - er bruttoavansen, alts hva selskapene sitter igjen med. Dette skal dekke oljeselskapenes og bensinforhandlernes kostnader til frakt, drift, transport, administrasjon og markedsfring, samt fortjeneste.

Avgiftsnivet har kt

Nr vi n har etablert de tre faktorene drivstoffprisen er oppbygd av, kan vi g dypere inn i diskusjonen mellom Ove Mellingen og Brd Hoksrud den siste tiden - nemlig nivet p avgiftene. Har avgiften kt etter regjeringsskiftet? Svaret er ja. La oss derfor se p avgiftsutviklingen p bensin og diesel. I 2013, var avgiften p bensin i kroner per liter 5.69. I 2014 var den 5.80, og i 2015 5.82. Nr det kommer til avgifter p diesel, har Brd Hoksrud helt rett i at veibruksavgiften p dette produktet ble redusert fra 1. juli i r. Men samtidig ble CO2-avgiften kt tilsvarende, slik at det totalt sett ikke gir noen reduksjon i avgiften p produktet. Med andre ord: Den enkelte bilist vil ikke merke forskjell p pumpeprisen.

Fallende roljepris - hvordan pvirker det drivstoffprisen?

En del av drivstoffdebatten handler ogs om "mystikken" rundt hvordan den fallende roljeprisen pvirker forbrukernes pumpepris. Som kjent hadde NP sammen med vre medlemmer i drivstoffbransjen et mte med statsrdene Monica Mland og Siv Jensen i desember 2014 for vise sammenhengen mellom roljeprisen og drivstoffprisene. Da dokumenterte vi at selv om prisen p rolje faller, s er ikke det den eneste faktoren som pvirker drivstoffprisene. Innkjpsprisen pvirkes av bde internasjonal produktpris, roljepris og dollarkursen. Siden bensin, diesel og rolje omsettes p det internasjonale markedet i dollar, har dollarkursen betydning for prisen i Norge - og den har siden juni 2014 kt med 29 prosent. Nedgangen i roljeprisen pvirker alts bare 1/3 av prisen - og er delvis oppveid av kt dollarkurs.




Selskapenes gevinst - har den kt?

Til slutt et oppklarende avsnitt om det mange lurer p: sitter drivstoffselskapene igjen med mer fortjeneste enn tidligere? Bildet ovenfor viser utviklingen av forbrukerprisen over tid i lpende kroner. Kilden for disse forbrukerprisene, er de data som Statistisk Sentralbyr (SSB) samler inn i forbindelse med konsumprisindeksen. Drivstoffprisene (her viser vi bensin) samles inn av SSB hver mned, og er basert p 100 observasjoner fordelt geografisk over hele landet. Det mrkebl feltet viser summen av avgifter p bensin (veibruksavgift, CO2-avgift og merverdiavgift). Det gr feltet viser internasjonal pris p bensin (innkjpspris) basert p tall fra Thompson-Reuters. Det grnne feltet viser teoretisk bruttoavanse, det vil si hva selskapene sitter igjen med til dekke sine kostnader samt fortjeneste. Dersom vi ser p tabellen ovenfor, ser vi at bruttoavansen har vrt jevn. Gjennomsnittet for siste r er 1,80 kroner per liter. Det vil si at nr du som forbruker har tanket bensin, gr 6 av 10 kroner direkte til staten i form av avgifter og 3 av 10 kroner er det selskapene har kjpt inn produktet for. Den siste krona av dette regnestykket gr til drivstoffselskapet.

Til slutt: NP registrerer at Brd Hoksrud den 30. juli uttaler til Nettavisen at han kommer til ta en runde med finans, fordi det er noe som ikke stemmer med en halvering av oljeprisen uten mer utslag p drivstoffprisen. Vi oppfordrer Hoksrud til medbringe disse fakta i mtet - eller invitere oss med. Vi forklarer gjerne - nok en gang - hvorfor drivstoffprisene er som de er.

Charlie i uniform

Politimannen Stein-Robin Kleven Bergh m vre det beste argumentet for innfring av IQ-test p politiskolen.

Av Lasse Jangs, samfunnsredaktr i Nordlys

Tenk om jeg skrev noe snt p Facebook eller et annet sted. IQ-test? Det skulle tatt seg ut. Noen ville blitt forarget, noen ville blitt provosert, noen ville helt sikkert inntattofferrollen.

Men p den annen side; jeg kunne jo alltids ropt pytringsfriheten.

Og fortsatt med at det penbart finnes flere grunner til si nei til generell bevpning av politiet i Norge. Jeg er tross altCharlie.

Men uavhengig av hvor riktig det er eller i hvilken grad jeg mener det, ville jeg naturligvis aldri gjre noesnt.

n ting er at jeg aldri ville brukt av fritiden min p noen som han. Men frst og fremst ville det vrt s lite elegant av meg, som nrme seg hansniv.

Hvis jeg virkelig ville bruke tid og energi p denne karen, ville jeg dessuten heller ha skrevet noe om hva han faktisk gjr, s folk kunne gjre seg opp en mening selv. Et eksempel kunne davre:

Politimannen Stein-Robin Kleven Bergh er av typen mannfolk som skyver andre foran seg nr han havner i trbbel. Som da han ble konfrontert med sine sterkt rasistiske vitser p Facebook og skyldte p ungene etterp. Dentypen.

Som ikke fr det inn i hodet at det ser rart ut nr han legger ut morsomheter om at alle muslimer er kriminelle og han i neste omgang - som politimann - kan st overfor en muslimsk kvinne i nd som kanskje ikke tr be om hans hjelp fordi hun er redd for hva han strfor.

Han er typen som mener det er et utslag av Janteloven nr folk reagerer p at han som offentlig tjenestemann kaller statsministeren for et krapyl eller spr om Ap-nestleder Hadia Tajik er fan av Anders Behring Breivik fordi hun er kritisk til forby utsagn som hyllerterror.

Hun vil bare ha de ekstreme opp i lyset, mens han velger tolke henne dithen at hun forgyller terror og at hun synes det er greit at folk lemlestes med bilbomber ogvillmannsskyting.

Eller var det ungene, detogs?

Denne mannen presenterer seg selv s tydelig at det virker helt overfldig ytre seg om hans intelligensniv, enten det er p Facebook eller andresteder.

Kleven Bergh er ogs politiker. Du hadde kanskje aldri gjettet det, men vi snakker Frp. Ikke bare medlem, faktisk, men aktiv politiker p hjemstedet, i styret ilokallaget.

N skal det understrekes at alle partier har sine brysomme hjelpere, men ingen ser ut til komme i nrheten av Frp som fluepapir for de aller mest originale sinnene - eller det aller sterkestesinnet.

Men der partier flest ville markert avstand til uttalelser som dem fra Kleven Bergh, velger nestleder Per Sandberg snakke pent om mannenspenhet.

Og det skal han ha, den Sandberg - han ser n det positive ialt.

Men aller mest pen har Kleven Bergh vrt i offerrollen, som da han fikk sparken i 2013 for krapyluttalelsen om statsministeren, men mente han ble sjikanert, pberopte seg ytringsfrihet - og fikkmedhold.

Det er alts bare andre med ytterliggende meninger Kleven Bergh vil begrense ytringsfriheten for. Alts de Hadja Tajik er dypt uenig med, men som hun likevel mener br f ytreseg.

Lista ligger nok likevel lavere for ham denne gangen, etter en skriftlig advarsel sist. Han er riktignok ogs Charlie, men uniformen han brer gir ham begrensninger, ikke minst ipolitiloven.

Paragraf 6, tredje ledd sier i realiteten at en offentlig tjenestemann som kommer med sterke private ytringer vil begrense sine muligheter for bli oppfattet som nytral og habil utad. Og det skal han eller hun selvsagtikke.

Det interessante blir se hvor langt han fr g. Ingen i partiet later i hvert fall til ville stoppe ham, til tross for at det snart er valg. Eventuelt nettoppderfor.

- Bergh er verken ekstrem eller noe nettroll. Han er pen, sa Sandberg til VGp mandag.

Vel vitende om at denne politibetjenten tidligere har gitt publikum penhjertige rd somdette:

Vren er kommet og asylskerne begynner sykle langs veiene igjen. Pass godt p s du ikke kjrer p dem. Det kan vre din sykkel..

Mye kunne vrt skrevet om Stein-Robin Kleven Bergh, og mye kunne vrt sitert - i ytringsfrihetensnavn.

Men jeg tror jeg larvre.

Dette innlegget ble frst publisert Nordnorsk Debatt

#Charlie #Debatt #Nordlys #Nordnorskdebatt #Politi #Ytringsfrihet

- Jeg ville ikke snakke p skolen han gikk p. Jeg ville brenne den ned


LISE MYHRE: - Vi m aldri tle at noen blir mobbet. Foto: Berit Roald/Scanpix

Mobbing p skolen frte til selvmord.

Av Lise Myhre, tegneserieskaper, illustratr og bokkonsulent

Enda en tenring har blitt drevet til ta sitt eget liv, skriver Lise Myhre i Kvinneguiden.

Jeg ble spurt om holde en tale for de etterlatte p skolen.

Si noen velvalgte ord om at det er lov vre annerledes, at vi m ta vare p hverandre, at vi aldri m tle at noen blir mobbet.

Men jeg grter. Og jeg vil ikke snakke p skolen han gikk p. Jeg vil brenne den ned.

Jeg vil ikke trste passive lrere og bedritne medelever. Jeg vil skreddersy pinsler for hver og n av dem og knuse dem fra innsiden.

S jeg holder meg hjemme... Men jeg vil prve finne deg. Du som vkner med en vond klump i magen og et skrik i brystet, som gruer deg til g p skolen. Du som allerede har tlt mer enn et menneske skal tle.

Jeg vil ta hnden din og fortelle deg at verden er s mye strre enn det du kan forestille deg n.

Den er full av ting som kan gi deg glede. Full av mennesker som vil godta, akseptere og elske deg.

Du kan ikke se det n, men det er sant. Det er sant.

Jeg kjenner deg ikke, men jeg lover det at jeg liker deg uendelig mye bedre enn jeg ville likt de ubrukelige folka som prver delegge deg.

Be om hjelp, igjen og igjen til noen hrer deg.

Let etter livbyer der du kan finne dem; i musikk, tegneserier, bker, hva som helst, finn det du liker og klamre deg fast til det til ting blir bedre.

Det blir bedre. Jeg lover deg at livet etter skolen er helt annerledes.

Ikke gi opp. Ikke la drittsekkene vinne.

Av hele mitt hjerte nsker jeg deg alt godt i verden.

KJEMP VIDERE.

Lise Myhre

Kommentaren ble frst publisert i Nemis sommernummer.

Da jeg rk i bensin(ord)krig med Brd Hoksrud


Mange aviser og tradisjonelle nyhetsredaksjoner sliter i den digitale tidsalder. Men revolusjonen har ogs noen fabelaktige plussider. Som at alle er sin egen redaktr.

Av Ove Mellingen, redaktr i Telemarksavisa

Alle kan redigerer sine egne sider enten det er p Facebook, Instagram, Twitter eller hva det n er. Og dialogen, nr den skjer interaktivt, har en tendens til bli mer direkte nr man ikke har redaksjonssekretrer, politiske rdgivere, pr-folk og betalte ghostwritere, i et eller annet format, til foredle det man mtte ha av tanker. Eller ikke ha.

I forrige uke skrev jeg om hvor pussig det var at bensinen var spass dyr som den var med halvert oljepris og Frp i regjering.

Denne saken ble lagt ut p TAs nettside, og ble ogs lenket p Facebook. Som illustrasjon til artikkelen brukte jeg et bilde av Brd Hoksrud en av de mange gangene han sto og subsidierte Ap-bensin i valgkampen. Alts betalte mellomlegget mellom det bensinen kostet og det Frp mente den burde koste.

Og etter en stund kom ogs Brd, som jeg er Facebookvenn med, p banen.

Dialogene besto av mange andre, men for leserne som ikke bruker tid p mer og mindre usosiale medier kan jeg jo gjengi den delen av dialogen som gikk direkte mellom Brd og meg, gjengi alle innleggene fra alle blir for langt selv for denne fyldige lokalavisen:

Jeg innledet med flgende:

Det er mye jeg ikke skjnner i denne verden. En av tingene er hvordan bensinprisen kan vre rekordhy med halvert oljepris og Frp i regjeringskontorene.

Det var da en av de andre deltakerne inviterte Brd, med tagging av navnet hans, inn i debatten slik:

Brd Hoksrud dette er jo noe du kan forklare oss?

Etter et dgn eller noe s klarte ikke Brd holde seg borte fra debatten:

Brd Hoksrud:

Jeg hper at redaktren i TA kan dokumentere at avgiftene p drivstoff er ket de siste to rene etter denne artikkelen? Jeg gleder meg til se dokumentasjonen Ove og hvis du har tatt feil s korrigerer du vel det i sant si p like god mte som i artikkelen din i gr:) mvh Brd

Ove Mellingen:

Hei Brd. Der var du jo. I flge Norsk Petroleumsinstitutt, som baserer tallene sine p Statistisk sentralbyr, s var avgiften p bensin i re per liter, 582 i 2015. I 2014 var den 580. I 2013, da dere overtok, var den 569. Alts en kning og svrt langt fra den kraftige nedgangen som dere har lovet, varslet og krevd fr dere kom inn i maktens posisjoner.

Brd Hoksrud:

Meget rart for i de 2 rene vi har sittet s er avgiften ikke kt og vi har ogs tatt vekk prisstigninga. S skal sjekke opp

Ove Mellingen:

Flott - sjekk i vei.

Og s hrte jeg ikke mer fra Brd p noen dager og mtte sende ut en etterlysning etter mannen som vanligvis er svrt s aktiv bde p nett og telefon:

Ove Mellingen:

Brd Hoksrud, er du ferdig med sjekke, er tallene fra Norsk Petroleumsinstitutt feil?

Brd Hoksrud:

Ove jeg har sjekket opp dette med avgiftene og dersom du regner prisstigning som avgiftskning s stemmer det i 2014. Men for budsjettet for 2015 valgte regjeringen heller ikke legge p prisstigning p drivstoffet. Nr det gjelder co2 avgiften s er den justert med prisstigningen. I tillegg har man for 2015 kt co 2 avgiften noe men det er kompensert fullt ut i avgiftene til drivstoff og derfor er det ingen kning. Men jeg skjnner at redaktren i TA bruker prisstigning som avgiftskning. Men det blir ikke helt riktig og for 2015 er det i hvertfall ikke riktig for kjpekraften har kt mer en prisstigningen og derfor er det en reel nedgang i avgiften. Se ogs artikkel.

Brd Hoksrud:

Her kommer linken. Sliter litt med linken men g inn p frp.no litt ned p siden ligger en god forklaring. S er jeg jo enig i at prisen er alt for hy og jeg vet at det om ikke lenge skal vre et mte mellom bransje og regjeringen for se p dette med prisene.

Ove Mellingen:

Du kan pakke det inn slik du vil Brd. Sannheten er alts at avgiftene har kt siden dere overtok i 2013. Og det jeg skrev stemte. Du skylder dine velgere vre rlig p det og ikke prve bortforklare det.

Brd Hoksrud:

For 2015 s stemmer ikke det du hevder Ove men du kan gjerne fortsette kverulere du. For hvis du hadde vrt korrekt du og s er bensinavgiften som fra 2011 kalles vegbruksavgiften ikke ket i 2014 og 2015. Men CO2 avgiften er prisjustert i 2014 og 2015 pluss noen insitamenter som innebrer vridning men som egentlig vil se ut som at avgiften p diesel er redusert med 46 re men de er kt p co2 avgiften. Men da kunne jeg jo med ditt resonnement sagt at den var redusert. Men det gjr jeg ikke for CO2 prisen innviklet ogs p drivstoffprisen. Som jeg er enig i at er alt for hy i motsetning til det du vel egentlig mener og dessverre et stort flertall i Stortinget men vi jobber videre for f redusert bde avgiften, og pumpeprisen. Dessverre som eneste parti og som sagt ap ville ke avgiftene med 130 mill og da kan man jo se at prisen ville vrt enda hyere heldigvis slipper vi det for de har ikke flertall i Stortinget!

Ove Mellingen:

Brd, ikke prv deg. Du kom med pstander om at det jeg skrev var feil. Du ba om dokumentasjon. Du fikk dokumentasjon. N prver du ro deg bort p masse ord, men sannheten er som jeg skrev. Bensinavgiften har kt siden dere overtok. N br du vre mann nok til beklage til meg, men frst og fremst til dine velgere.

Brd Hoksrud:

Jeg ba deg om dokumentere det for som jeg sa til deg at drivstoffavgiften som er veibruksavgiften ble ket i statsbudsjettene og i 2015 s ble avgiften ikke ket, og den ble heller ikke justert for prisstigning p det er fakta og det betyr at denne avgiften ikke er gtt opp.

Ove Mellingen:

Stemmer tallene for bensinavgiften eller ikke Brd?

2015: 582 re

2014: 580 re

2013: 569 re

Er det en kning?

Ove Mellingen:

Brd, at du prver blffe meg er n s. Det lever jeg godt med. Men at du blffer dine velgere s kategorisk er skuffende. Det hadde jeg faktisk ikke ventet av deg. Da er det bedre innrmme at ...dette har vi ikke ftt helt til.

Brd Hoksrud:

Jeg prver ikke blffe men skjnner at du/dere ikke liker nr jeg prver forklare ordentlig. Men at ikke du har ftt med deg at ikke jeg er fornyd med de prisene som er der n og at jeg sammen med FrP jobber for redusere disse er jo spesielt og viser vel egentlig at det du helst ville var henge meg ut i stedet for f alle faktaene p bordet. Men n tar jeg pause herfra for bare diskuter med politiske motstandere flytter nok ingen av oss. Men ha en fin kveld:)

Ove Mellingen:

God kveld til deg ogs Brd. Skal du st og subsidiere folks bensin i valgkampen i r ogs?

Brd Hoksrud:

Ha ha det fr tiden vise, jeg representer et parti som fortsatt vil jobbe for redusere skatter og avgifter og som har ftt mye kjeft for ha gjort det bl.a. fra Dine kompanjonger i bl.a AP:) og det skal vi fortsette med s kanskje blir det enda lavere avgifter fremover for det vil vi forsette jobbe for:)

Litt senere p kvelden:

Brd Hoksrud:

Prisen er i hvert fall i kveld ikke s gern og det var vel egentlig det hele debatten egentlig dreide seg om ha en fin kveld alle sammen. (Her legger Brd ut et bilde av en bensinstasjon tatt sndag kveld).

Ove Mellingen:

Alltid morsomt nr Frp'ere n plutselig skal forklare hvor billig bensinen (egentlig) er i Norge. Mener jeg har hrt noe lignende fr.

Og slik endte debatten sndag aften. I et av verden rikeste land. Som ogs er et av de aller beste. P tross av at bensinprisen er forholdsvis hy og bensinavgiften er hyere enn noensinne. Snn mer og mindre.

Dette innlegget ble frst publisert i Telemarksavisa

Oljeprisen halvert og Frp i regjering: Hvorfor er bensinen rekorddyr?

Det er en del ting jeg ikke skjnner. Nr sannheten skal fram s er det mange.


Under tidligere valgkamper har Frp, her med Brd Hoksrud, delt ut billig bensin og betalt Ap-tillegget p bensin.

Av: Ove Mellingen, redaktr i Telemarksavisa

Og om man skal la sannheten vre spesielt utdypende s er det vel ogs flere og flere. Innenfor stadig nye omrder. Det er ikke grenser for hva man kan vre inkompetent p, om man bare leser om nok temaer.

Men en av disse tingene er bensinprisen.

Det har jo vrt opplest og vedtatt i mange r at Norge har den hyeste bensinprisen i verden. Og det har vrt begrunnet med alt fra Arbeiderpartiet og de rdgrnne til oljeprisen.

Vel, n er vi alts i den aldeles utskte lykkelige posisjonen her i landet, for mange, at Arbeiderpartiet ikke har vrt i maktens posisjoner, og korridorer, p bortimot to r. I tillegg er oljeprisen halvert. Den som nrmet seg 120 dollar fatet er n nede p under det halve.

(Teksten fortsetter under bildet)


STILLER SPRSML: Ove Mellingen, redaktr i Telemarksavisa.

Likevel er prisen p bensin rekordhy, ja, hin dagen s jeg i alle fall 16-tallet igjen, selv om det hopper litt opp og ned etter hvilken dag det er.

Hvordan kan det ha seg at bensinprisen er hyere n, enn i fjor, selv om oljeprisen er halvert?

Og hvordan kan det ha seg at bensinprisen er hyere under Frp enn under Ap?

Frp har jo gjort det til en av de mange valgkampenes store schlgere dele ut billig bensin der Brd Hoksrud og andre smilende representanter betalte Ap-tillegget p bensin for demonstrere hvordan AP fldde bilistene.

S kan man jo prve seg p tilsvarende forklaring som Ap alltid pleide gjre, si noe om oljeselskapene, om avgiftene, om milj og forskjellige ting. Dollarkursen ogs. Men det forandrer ikke det faktum at bensinprisen avgjres av kombinasjonen oljepris og avgifter. Og de er som de er. Realiteten er selvflgelig at bensinprisen ikke er s hy i Norge. Sett i forhold til disponibel inntekt. Og slik har det vrt lenge.

Men det er likevel ikke hele poenget.

Det pussige er at hver eneste gang vi har opplevde galopperende bensinpriser tidligere, s har man en svrt ivrig bensinprislobby som teppebombet internett og den alminnelige samtale mellom folk med historier om Ola dunk, som ofte var Jens dunk. ...har Nordsjen full av olje og likevel dyrere bensin enn alle andre. Og man konkluderte ofte med sosialistene. Som stort sett slett ikke er sosialister heller.

Men det virker som selv disse folkene, alltid like ivrige til snakke om bensinprisen, har tatt pause i sommerheten. Som slett ikke er s het heller.

Kanskje de har kjrt seg tom for argumenter.

Og kanskje de har kjrt seg tom for bensin.

Og kanskje de kjrer Tesla.

Eller kanskje de rett og slett synes litt synd p Siv Jensen og hennes Finansdepartement, som trenger alle de avgiftskronene de kan f.

Fra en avgift som faktisk har kt.

Ogs de to siste rene.

I et av verdens rikeste land.

Dette innlegget ble frst publisert i Telemarksavisa.

Trygves trauste tips og rdgldende raseri


Ingebrigt Steen Jensen (Foto: Privat)

Det var en stor glede vkne til Trygve Hegnars leder i Finansavisen i dag. Sant si har jeg ventet p den, etter at jeg for tre uker siden startet en liten sommerfljetong p Facebook om Hegnars skivebom som konomisk spmann.

Den 8. juli anbefalte nemlig Trygve oss alle selge alt vi mtte ha av aksjer, siden brsene kom til falle. Fra samme sekund gikk brsene rett til vrs, og steg sammenhengende i 8-9 dager -noe som hrer med til sjeldenhetene. P det beste var Oslo Brs opp nesten 7% fra Hegnars salgsanbefaling.

Folk som flger med vil vite at dette er mye. Det tilsvarer vel i dag tre rs banksparing. Den som fulgte Hegnars rd -vi fr hpe det var f -tapte alts tre rs avkastning p tte dager.

Vi er den eneste reklamemannen vi kjenner som synes det er morsomt erte Trygve Hegnar av og til. Vi morer oss kostelig hver gang vi ser hvor lett han er tirre opp og hvor sinna han blir. Vi ser ogs at han har en elefants hukommelse og aldri glemmer noe vi har sagt eller skrevet. Men vi prver holde oss for gode for personkarakteristikker.

Vi har derfor kun skrevet om Hegnars drlige salgsanbefaling, mens Hegnar i kjent stil valgte personlige ukvemsord da han i dag endelig tok ordet. Vi er en Lgner og en Sjarlatan i dag. For fire r siden var vi en Svindler, en bedrager og en kriminell som Hegnar mente kom til havne i fengsel i den skalte Overgangssaken om Stabk fotball. Hegnar skrev dette dagen fr rettssaken til tross for at vi ikke en gang var siktet i saken, og alle de som var det ble blankt frifunnet.

Dette faktum rakk Hegnar dessverre aldri kommentere, enn si beklage.

Vi mtte da -og n -konstatere at Hegnar selv ikke holder seg for god til spre anklager og karakteristikker som bare finnes inni hans eget hode, men alts blir ildrd i toppen og skriver usammenhengende nr han selv utsettes for litt vennskapelig kritikk -til og med av faglig art. Vi har verken kalt ham oppblst, kunnskapsls, livsfarlig eller en mann med et betydelig mindreverdighetskompleks, og vil fortsatt holde oss for gode for den slags.

Til gjengjeld konstaterer jeg at Hegnar (og jeg kan bare forstille meg hvor rasende han er akkurat n) igjen valgte den dummeste av alle dager til kjekke seg. Frst i gr turte han ta igjen (dagens leder er skrevet i gr) fordi brsen da hadde sunket noen dager p rad. Tenk hvor flt han m ha hatt det i ferien sin fr det, dag etter dag med oppgang etter at selveste han selv hadde anbefalt folk selge alt.

Men s gikk det alts ned, og da stakk han hodet frem og hoverte, gitt. Men jammen ble det bom igjen. I dag er Oslo Brs -og alle verdens brser -p full fart opp igjen mot all-time high. Pr kl 9.30 i dag er brsen opp 1,1% og dermed har alle som hrte p Hegnar den 8. juli har tapt over 3% hittil. Mye p tre uker. P rsbasis ville tapet belpt seg til 50%.

Hegnars famlende retorikk kan vi le av, men analysene hans m man ta p dypeste alvor.

Hvorfor FpU nsker lavere avgifter p alkohol og tobakk



Av Atle Simonsen, Formann i FpU

Norge har hye avgifter p alkohol og tobakk. Det gjr at vi har Europas hyeste priser. Dette frer til en rekke negative konsekvenser som i sum gjr at avgiftene br reduseres. De eneste som jubler over norsk avgiftspolitikk er den svenske regjeringen.

Prisen p alkohol og tobakk i Norge er 2,5 ganger s hyt som gjennomsnittet i EU, dobbelt s hyt som Danmark og 80 % hyere enn i Sverige, i flgeSSB.

INettavisenkan vi lese at det handle i Sverige tilsvarer entimelnn p 430 kroner fr skatt.

Kjper du en lboks i butikken til kr 25, gr hele kr 16, 48 i skatter og avgifter. Produsenten og forhandleren sitter bare igjen med kr 8,52 (se illustrasjon fra drikkeglede.no).

Hye priser gjr at svrt mange nordmenn velger reise utenlands for handle alkohol og tobakk. Statistikken er klar. I flge SSB frer dette til at :

P tide stikke fingeren i jorda
Denne dumskapen fr lov til fortsette fordi mange politikere har et svrt anstrengt forhold til bde alkohol og tobakk. For disse politikerne er det p tide stikke fingeren i jorda. Halvparten av den brennevinen og 30 % av vinen som drikkes i Norge er ikke kjpt p Vinmonopolet(som omtalt av Ingunn Jordheim, generalsekretr i Vin- og brennevinsleverandrenes forening (VBF)

Hver fjerde sigarett i Norge er smuglervare
27% av sigaretter rykt i Norge er smuglet inn til Norge, og dette gir staten 3 milliarder i tapte inntekter, som kunne vrt brukt p kreftforskning . Enkelte politikeres korstog mot alkohol og tobakk er ndt til ta slutt. Dette er lovlige produkter.

Arbeiderpartiet nsker fortsette med hye avgifter
Dagens avgiftspolitikk, som Arbeiderpartiet har lagt gjennom rtier, tar som utgangspunkt at vi er et land som Island uten grenser til andre land. Det er vi ikke. Sverige er for store deler av befolkningen kun en kort biltur unna. Vi reiser mer utenlands enn noen gang fr.Antall beslag av smuglervarer stiger r for r iflge Statens Instiutt for Rusforskning (SIRUS)og man vet at beslaget kun utgjr 5-10 prosent.

Utviklingen gr en vei. I sum tilsier dette derfor at vi m sette ned avgiftene. Alternativet er en stadig forverret utvikling der arbeidsplasser og penger forsvinner ut av Norge. Lavere avgifter kunne paradoksalt nok gitt mer penger i statskassen fordi man handler mer i Norge.

FpU vil sette avgiftene ned
Vi vil la norske arbeidstakere og bedrifter konkurrere p like vilkr. Vi vil gjre det attraktivt for forbrukerne handle i Norge. Grensehandel frer til at det blir mindre penger til rusomsorg, forebygging og kreftforskning. Derfor mener FpU at avgiftene p alkohol og tobakk m settes ned, og det s raskt som mulig.

Rdt is the new black



AvSolbjrg Marjala,1. kandidat Raudt Hordaland

Orange is the new black beskriver i tredje sesong hvordan det gr nr Litchfield-fengselet blir privatisert. Vi som har fulgt Piper, Alex og de andre gjennom de frste to sesongene vet at fengselet allerede er drevet med et minimum av ressurser, og man skulle tro at det ikke var mulig gjre det srlig verre hverken for de ansatte eller de innsatte. Men dengang ei. I tredje sesong trues fengselet med nedleggelse og fengselsdirektr Caputo klarer redde fengselet ved at en privat aktr, selskapet MMR, tar over driften. Da ser vi at det faktisk var mulig drive fengselet billigere, bde p bekostning av de innsatte og de ansatte. Virkemidlene som de bruker ligner p de virkemidlene som blir brukt nr velferdstjenester blir privatisert i Norge.

Jeg har jobbet mye med flyktninger i Norge og ser mange likhetstrekk. I 1990 var var 88 prosent av asylmottakene offentlige. Bare 20 r senere er dette snudd p hodet. I 2012 var nr 80 prosent av asylmottakene private og de ideelle aktrene slik som Norsk Folkehjelp har mistet mesteparten av sin andel av markedet. Det er de private selskapene med Hero i spissen som n tjener penger p drive asylmottak for folk p flukt.

Mange av de innsatte i Litchfield-fengselet nsker privatiseringen velkommen, og som Tiffany Doggett sier nr hun hilser en av de nye velkommen ?Gud velsigne USAs frie marked?. Nr den nye svarer noe om at privatisering ikke ndvendigvis er s bra svarer hun: ?Regjeringssosialistene er penbart s langt oppi rumpa di om likestilling, men egentlig handler det bare om gi mrkere folk gratis dritt. Det er private selskap som gjelder for de tar virkelig vare p oss. Og man fr religis frihet.? De politiske prosessene defineres gjennom sprket. I dag snakker vi ikke om privatisering, men om mangfold, friskoler, dugnad og frie valg. Hyresiden har ftt oss til tro at fornuftige folk er for det private initiativ da det beskytter det frie individet og vr rett til velge selv. Denne strategiske endringen av sprket ledet an av politikere, NHO, lobbyister og tenketanker godt plassert p hyresiden fremmer privatisering og legger godt til rette for at private selskaper kan ke sin innsats som leverandr av velferdstjenestene.

Men tilbake til hvordan de nye eierne klarte ?effektivisere? og f profitt ut av driften av Litchfield-fengselet. Det frste som skjer er at de ansatte fr redusert stillingsprosenten, samtidig som de sker etter nye ansatte med mindre kvalifikasjoner som dermed er billigere i drift. De ansatte mister ogs helseforsikringen. Noe lignende skjer ofte nr velferdstjenester blir privatisert i Norge, men her er det pensjonen som blir kuttet og ikke helseforsikringen. Allerede i 2009 slo den strste fagforeningen for ansatte ved mottak - Norsk forening for asylmottakarbeidere - alarm. rsaken til dette var ikke ulik situasjonen i Litchfield-fengselet: ?Tidligere asylskere leies inn med timelnn ned mot 90 kroner timen. Hyppig bruk av ?evigvarende? korttidskontrakter. Mange mottak drives uten tariffavtale med de ansatte.?

Sparetiltakene fr ogs direkte konsekvenser for de innsatte. En av de aktivitetene som gav et visst samhold i fengselet var kjkkenet. Selv om Red styrer kjkkenet med jernhnd er kjkkenet likevel noe som gir mening og verdighet til de innsatte. Etter at MMR tar over driften fr fengselet ferdigprodusert mat levert i store gjennomsiktige poser. Nr Red konfronterer rdgiveren Healy med at denne maten ikke er egnet som menneskelig fde, svarer han at det er den samme maten som blir servert i alle fengsel i USA. ?Skal det f meg til fle meg bedre?? svarer Red. Denne maten som serveres kan bare forsvares ut fra en streng effektiviseringstankegang der trivsel og rehabilitering ikke har en plass. Og nei, det er ikke en trst at alle har det like ille. Ogs p asylmottakene i Norge ser vi at kvaliteten p tjenesten som beboerne har krav p ofte er langt under akseptabel standard. Det kan for eksempel vre drlig renhold og delagte dusjer og toalett, men det verste er kanskje at det fra 2010 til 2014 var 133 branner ved norske asylmottak. Mottaksleder Are Skancke Andreassen ved Tverlandet mottak i Bod mener dette grunnes drlig konomi. Dette henger drlig sammen nr vi vet at selskapene som driver mottakene gr med titalls millioner i overskudd hvert r.

S hvis du ser Orange is the new black, br du sprre deg selv om det er en slik utvikling vi nsker oss i Norge ogs. nsker vi et samfunn som blir mer og mer ?amerikanisert?? Hvis ikke, stem Rdt ved hstens kommune og fylkesvalg og vi lover kjempe mot alle former for privatisering.

- Det er alltid lurt frst se p den alternative kostnaden


Av: Knut Berntsen, seksjonssjef, UDI

Jarle Aab stiller sprsml ved en informasjonskampanje rettet mot mennesker med ulovlig opphold i Norge. Er det god bruk av offentlige midler, at UDI bruker 1,3 millioner for n maks 18.000 personer? Det er et godt sprsml som fortjener et grundig svar. Det er i denne typen sprsml alltid lurt frst se p hva den alternative kostanden er.

Les:Stiller sprsml ved reklamekampanje rettet mot ulovlige innvandrere

Det enkle svaret er at hvis bare en enkelt person med ulovlig opphold returner til sitt hjemland som flge av kampanjen, er hele utgiften dekket for det norske samfunnet.
Men like viktig er det at den som returnerer fr reise hjem p en verdig mte. Det vil si av egen vilje og med konomisk hjelp som setter han eller henne i stand til skape seg et livsgrunnlag i hjemlandet. Alternativet er tvangsretur uten noen form for hjelp eller sttte, og en hjemkomst som er sannsynligvis oppfattes som en byrde for familien denne en gang forlot.

Nr det gjelder selve utformingen av kampanjen, oppfatter UDI at denne har vrt vellykket. Som Jarle Aab selv ppeker, er det store utfordringer knyttet til n fram til de menneskene kampanjen henvender seg til. Dette er mennesker som i liten grad kan norsk, og hvor lese og skrivekunnskaper i engelsk ogs ofte er begrenset. Det henvende seg til disse p deres eget sprk, anser vi for vre ndvendig, og at dette gjr informasjonen umiddelbart mer relevant for den det gjelder. Kampanjen gjr i denne sammenheng bruk av den srlige styrken kampanjer p kollektivtransport har: Nr samme plakaten p flere ulike sprk eksponeres nedover midtgangen p en leddbuss i Oslo, er det ikke slik at vi bare nr fram til den ene som eksempelvis snakker arabisk. Vi nr ogs fram til alle de andre som snakker de andre sprkene som er p plakatene i bussen.
Det er dessuten flere forhold som taler for bruke bussreklame. Den viktigste er at den gruppen vi henvender oss til, er mennesker som til en stor grad lever i skjul. De lever bde konomisk og sosialt p siden av det samfunnet vi andre erfarer. Vi vet lite om deres mte- og oppholdssteder, men det vi vet er at de tar bussen, trikken og T-banen.

Vi ser av bde antall besk p vre nettsider og den store andelen av treffene p sider p morsmlet til de aktuelle gruppene, at kampanjen treffer godt.
Jeg antar at Jarle Aab har kommet i skade for legge til grunn et noe ensidig bedriftskonomisk perspektiv nr han stiller sprsml om denne kampanjen er vel anvendte penger. Det er klart at hvis mlet er selge eksempelvis mest mulig spe til 20 kroner stykket, er det ikke mye god konomi kjre en kampanje p bussen rettet mot en kundegruppe p kun 18 000 forbrukere. Jeg oppfordrer Jarle Aab, som tross alt ogs rdgir kunder om bde kommunikasjonsstrategi og politisk kommunikasjon, om ogs ta med noen samfunnskonomiske variabler i beregningen nr han vurdere om kampanjen kan lnne seg for deg, meg og de menneskene den henvender seg til.

- I dag tidlig kunne jeg ha tatt livet av deg eller skadet deg alvorlig


Av Elin Wullum

I dag tidlig kunne jeg ha tatt livet av deg eller skadet deg alvorlig. Om du hadde overlevd sammensttet med meg kunne du ha endt opp i rullestol. Jeg kunne vrt ndt til leve med ha tatt livet av et annet menneske eller forrsaket alvorlig skade. Det ville vrt en fattig trst at det "egentlig ikke var min feil".

Du kom susende fra hyre og ut i gangfeltet i full fart, ikledd siste mote og en sykkelhjelm som kanskje kunne berget skallen din i et sammenstt. Jeg kom kjrende i min bl Ford Focus. Jeg fant heldigvis bremsepedalen kjapt og hardt. Kaffekoppen velta og veska fly i frontruta. Hyrehnda fant hornet og jeg s nok rimelig vill ut i blikket. Jeg var egentlig ikke sint, jeg var redd. Veldig redd. Sinne kom frst etterp. Du ble rimelig sur, i det du sykla videre sendte du meg et blikk som ikke var til misforst.

Det er tillatt sykle over gangfelt, men bilistene har ikke vikeplikt for deg. For oppn samme rettigheter som gende, dvs. at bilene har vikeplikt og m stoppe for deg i gangfeltet, m du g av sykkelen og trille den.

Men som sagt; det ville hjulpet meg lite om jeg hadde tatt livet av deg.

Jeg hper du kan hjelpe meg litt neste gang vi mtes. G av sykkelen eller srg i det minste for at vi har blikkontakt og en felles forstelse for hva som skal skje videre.

Jeg vil s ndig skade deg.

Dette innlegget ble frst publisert i Rana Blad

Sommer med klump i magen


Illustrasjonsfoto: BeckBack/NAbilder.no

Jeg har en stor klump i magen, som jeg veit kommer til vre der hele sommeren.

Av Kristin Oudmayer, forfatter, samfunnsdebattant og foredragsholder.

Den kommer til bli litt mindre nr det nrmer seg skolestart, for da har jeg noen vre sammen med. Men jeg gruer meg litt ogs, for jeg veit ikke hva jeg skal svare nr de andre spr hva jeg har gjort, skriver Oudmayer p nettsiden til Mental Helse.

Disse ordene tilhrer en 13 r gammel gutt fra en av Oslos drabantbyer. I jobben min fr jeg stadig henvendelser fra barn og unge, og ogs voksne, som gruer seg til sommerferien. Historiene deres gjr inntrykk og gir noe tenke p for oss som fler at vi lever et godt liv, og som om kort tid kanskje er p vei til drmmeferien med vre nrmeste.

Jeg lurer p hva dem sier hvis jeg sier at jeg ikke har gjort noe annet enn passe p moren min. At jeg har handlet og vasket klr. Jeg kan jo ikke si det, s jeg fr finne p noe si snn som jeg pleier gjre, selv om jeg veit jeg ikke skal juge, sier 13-ringen som er gjengitt i Psykobloggen.

Mange unge forteller at de gruer seg fordi alt som er tft og vanskelig kjennes sterkere nr de daglige rutinene faller bort. Tankene fr mer tumleplass. En gutt fortalte meg at ferien er hans hemmelige mareritt fordi han blir usynlig nr alle er opptatt med sitt og nesten ingen er hjemme. Han ville ikke vre til bry, men ba om tips til hvem han kunne kontakte hvis foreldrene ble for fulle og kranglete ? eller ikke kom hjem nr de skulle. For han mtte jo f mat.

Andre opplever sommeren som lang og tung fordi det forventes at man skal vre glad og delta i fellesskapet - selv nr man egentlig ikke hrer til noe sted.
Voksne forteller om konomiske bekymringer og flelsen av utilstrekkelighet, fordi de ikke klarer gi barna de samme opplevelsene som vennene deres fr. Noen forteller ogs at de mangler et voksennettverk og skulle nske at de kunne bli invitert med p ting som ikke koster s mye penger.

Du kan vre den ene

Barn som allerede lever i en utsatt hverdag blir mer srbare i ferien nr de sosiale nettverkene ogs tar sommerferie. Nettopp derfor er ferien en god anledning til at vi tar oss litt ekstra tid til bry oss om de barna vi har rundt oss, ikke bare vre egne.

Alle gleder seg over ferien bortsett fra meg. Foreldrene mine bare krangler hele sommeren, og ingen av oss liker vre sammen hele tiden. Ikke har vi noen som vil vre sammen med oss heller. Alle er bare opptatt med sitt, skriver en 15 r gammel jente.


Kristin Oudmayer

For denne jenta, og andre i hennes situasjon, kan vi alle med enkle grep utgjre en forskjell og bidra til at sommerferien blir litt lysere. Uendelig mange historier viser at lite skal til for utgjre en forskjell for et barn som har det vanskelig.

Forskning viser at et fellestrekk hos barn som p tross av en vanskelig oppvekst klarer seg bra, er at de har hatt minst n voksen som de har hatt et sterkt bnd til. Ikke ndvendigvis til foreldre eller en fagperson, men kanskje faren til en kamerat, en tante, en fotballtrener eller en nabo. De har hatt Den ene.

Ikke s mye som skal til

Ta en titt rundt deg og se om det kanskje er noen som trenger bli sett, inkludert, akseptert og f vre med p noe hyggelig. Kan du invitere den ensomme nabogutten med p grilling eller luftetur med hunden? Kan du inkludere ett barn til med p badeturen med familien? Eller kanskje invitere en nabojente over gjerdet for s fr og dyrke planter i kjkkenhagen? Det er ikke alltid vi vet hvem som strever, men mter du folk med penhet og et nske om vre inkluderende, vil du garantert treffe p noen det har ekstra betydning for.

Jeg jobber til daglig i UNICEF Norge, hvor jeg leder prosjektet Du kan vre Den ene. I sommer kjrer vi en kampanje som vi har kalt #feriesentralen, hvor budskapet er enkelt:

Det er ikke s mye som skal til for gjre barn og voksnes hemmelige feriemareritt mindre vondt. n som ser, n bryr seg og n som er villig til gi litt av sin tid kan vre nok. Du kan vre ?Den ene? som srger for at vr unge venn fra drabantbyen slipper lyve for klassekameratene nr ferien er over.
F tips til inkluderende aktiviteter p www.feriesentralen.no eller tips til hvordan du kan vre Den ene.

Dette innlegget ble frst publisert p nettsiden til Mental Helse.

Kristin Oudmayer er forfatter, samfunnsdebattant og foredragsholder. Ekspert p mobbing og ansatt i UNICEF. Har ogs sin egen blogg, curlylife.com

De som synder fr hre lnerdenes vrede


Foto: Hege Bjrnsdatter Braaten/Nettavisen

Enter Sagene Bryggeri. Fra frste stund har det vrt sprsml som enten ikke ble besvart, eller forklart p en dus mte.

Av Lasse Lukacs, lnerd

Noe av det beste med vre en lnerd er at det er et brorskap, en penhet og samarbeidsvilje i bryggemiljene som ikke kjenner noen grenser. Bokstavlig talt.

Det er ogs viktig med rlighet. I hva de putter i let og i hvordan du selger det. Og de som synder fr hre lnerdenes vrede.

Enter Sagene Bryggeri. Fra frste stund har det vrt sprsml som enten ikke ble besvart, eller forklart p en dus mte. Jeg har enn ikke sett et sprsml om hvordan de startet eller historien bak bryggeriet, men sett en drss med svar om at min farfar startet Sagene IF.... lnerdene har forskt og forskt igjen, men noen sprsml har bare blitt ignorert, andre besvart med flelsesladet svada som ikke besvarer sprsmlene.

Etter mange runder med andre linteresserte i sosiale medier, Sagenes egen Facebook-side og i lgrupper, rant begeret over for Sammy Myklebust, som er en av landets ledende lbloggere.

Han fikk mange foresprsler om skrive en blogg om Sagene og deres markedsfring

La oss ikke kalle det lgn det Sagene Bryggeri holder p med. Men heller uriktig informasjon med hensyn til mislede.

LES OGS: Det er ikke synd p Sagene Bryggeri

Sagene Bryggeri har lagt ut trder og skrevet kommentarer i sosiale medier. Mye har provosert folk som liker l. I det siste har endel ting blitt fjernet av Sagene bryggeri selv. Pussig oppfrsel nr man har rent mel i posen?

Dette er min reaksjon p Henning Thoresens bloggsvar til Sammy Myklebust sin kritikk mot Sagene Bryggeri publisert her for noen dager siden. Det er sprsml som Sagene bryggeri mener ha svart p tidligere, s det burde vre enkelt besvare disse ganske fort, siden samtlige er stilt fr, ansikt til ansikt, p e-post, p deres egne sider og diskusjoner p grupper i sosiale medier.


Lasse Lukacs. Foto: Privat

I september ble det sagt i media at dere skulle begynne bryggingen selv i hst. Da hsten gr over til vinter i november, hadde dere en og en halv mned p dere, men frst i desember var dere i sluttforhandlinger om lokalene. Burde dere ikke i det minste hatt lokaler, fr dere proklamerer at dere skal brygge?

* Visste dere ikke at det tar tid fra bestilling av bryggverk, til levering, via montering - og prvekjring av anlegget - til det kom l ut?

* Og siden du var sikker p at dere skulle brygge fr ret var omme, hvorfor var ikke bryggverket bestilt, da slikt har lang leveringstid?

* Og skapte den plutselige omveltningen da dere ikke kunne brygge selv, problemer for Arendals bryggerier og deres produksjonsplaner?

S dere noen betenkeligheter med inng samarbeid med en bedrift som var delt eid av Ringnes (de solgte ut siste post p 20 prosent i april 2015), nr det er deres selvproklamerte erkefiende?

LES OGS: Jeg synes litt synd p Sagene Bryggeri

Noen steder hevder du, Henning Thoresen, ha jobbet med dette siden 2007. Andre steder fikk du ideen da du var hos Ringnes sin samarbeidspartner, Brooklyn Breweries i 2009 -eventuelt 2011. Samt at Sagene bryggeri ble stiftet i 2013 (Dagsavisen).

Da dere skrev p Twitter at Du vet du har en suksess nr de begynner kopiere deg - og siktet til Arendals Kjrepils, er ikke det snakke ned om andre norske bryggerier?

Og siden det sitter folk fra Arendals bryggeri i deres styre, burde ikke dette flaue tyveriet av Sagene Kjrepils vrt unngtt?

Spesielt siden de samme folkene brygger begge ?

Hvilke flger har dette ftt, da dere mener de har plagiert, og fortsetter plagiere deres l, og siden dere undig vil at andre bryggerier skal flge opp og lage sine kjrepils?

Siden vi er inne p kopiering. Deres Sterk Jul og Arendals 1839 Strk Tradisjon er, for alle andre enn dere, helt like. Du innrmmer at de ble mer like enn jeg nsket.

Siden samarbeidet er s tett, burde ikke noen av bryggerne sett at oppskriftene var VELDIG like? Eller at prvebryggene var mer lik enn dere nsket?

Eller er oppskriftene s ulike at man heller skal stille sprsml til deres pstand om at dere bruker mer av de gode sakene, alts humle og malt, siden Arendals ikke bruker like mye, men allikevel fr den samme len?

Dere er opptatt av at Ringnes og Frydenlund har flyttet ut av Oslo.

N har dere kontorer i Oslo, men det har ogs Ringnes (og teknisk sett Frydenlund).

De brygger to kilometer unna Oslo, mens dere brygger 250 km fra hovedstaden.

De har over 250 rs bryggerihistorie i Oslo. Dere har ... null.

Hva gjr Sagenes l til mer Oslo-l, enn Ringnes/Frydenlund sine?

Hva Nordlandspils eller Tou angr, s startet de i Bod og Stavanger, dere startet i Arendal, men kaller dere Oslo-bryggeri med Oslo- l, men skjnner ikke at folk syns sammenligningen blir feil.

Nr Ringnes flyttet produksjonen av bayer fra Arendals bryggeri til E.C. Dahls i Trondheim, brukte de uttrykket sikre arbeidsplasser, noe som ogs ble brukt nr dere, etter gjentatte direkte sprsml p sosiale medier og e-post, kunne delvis innrmme at dere brygget hos Arendals. Vi sikrer 30 arbeidsplasser hos vre venner i Arendal.

Dere pstr at dere skal brygge n million liter l det frste ret dere er i gang. Men da regnestykket blir satt opp og det viser seg at det trengs 22 tanker for en slik produksjon, sier du ogs at det er ikke noe dere vil starte med. Hvordan skal dere brygge n million liter, om dere ikke har kapasitet?

Har dere bde boks- og flaskeproduksjon p Sagene, slik at Oslo-folk fr den Oslo-len de fortjener?

Du sier at Sammy fikk svar p hvor dere brygget let etter syv og en halv time og henviser til en skjermdump. Knut Albert fikk ikke svar p nesten to og en halv dag (se samme utklipp fra 2. september). Knut Albert spr 2. september kl 12:16 (klokkeslettet forandres etter hvor i verden man har registrert FB- kontoen, men avstand i tid forblir den samme) og fr endelig svar 4. Sept 20:18. I mellom disse spr Sammy Myklebust om hvorfor dere ikke informerer skikkelig, noe dere til dags dato mener at dere gjr ved enhver anledning. Ved denne anledningen - etter 56 timer. Er det ikke litt feil kritisere Sammy for f svar fort, nr dere ignorerer Knut Albert sine sprsml (flertall) i 56 timer fr dere endelig svarer begge?

I den samme trden skrives det at som et ledd i oppstarten av Sagene Bryggeri, har vi innledet et langsiktig samarbeid med Arendals bryggeri (Norges nest eldste) som ble overtatt av bryggeriarbeiderne selv i 2009, og craft- bryggeriet som blir installert p Sagene vil primrt brygge spesiall rettet mot Vinmonopolet og restaurantmarkedet.

Betyr ikke dette at Sagene pilsneren, alts deres flaggskip Oslo-l, vil bli produsert i Arendal og derfor ikke primrt p Sagene?

Dine pstander om at Carlsberg group har lagt ned bryggerier stemmer heller ikke, da de frst kom inn som eiere i 2000 - for s ta helt over i 2004. Da det eneste bryggeriet du nevner som er lagt ned etter dette er i Trondheim, finner man enkelt ut at ikke bare eksisterer E.C.Dahls fortsatt, men det skal bygges nytt bryggeri, samt at det gamle bryggeriet vil bli brukt som (nasjonalt) lsenter.

I tillegg har Brooklyn breweries investert i E.C. Dahls s sent som i april i r. Som du kanskje innser er det drlig investering om bryggeriet allerede er nedlagt, slik du pstr?

Er hatet like stort til all brus med en historie tilbake til norskeide Nora, som da burde blitt sett p som synderen du s gjerne vil utpeke - da det var de som la ned de andre bryggeriene?

l m ikke bli en farlig greie, vi m f tilbake en lkultur her sier du i et intervju med Nettavisen. Oslo har ingen lkultur!!?? Du vil ikke konkurrere med hndverksbryggeriene, men med utsagn som at man m f tilbake en lkultur, mener du at Oslo Mikrobryggeri, Amundsen, Little brother, Schous, Crow og Grnerlkka - for nevne noen - ikke er en del av lkulturen som florerer i hovedstaden?

P sosiale medier sier du at Sagene har ml om redde de historiske norskeide bryggeriene fr vi bygger vrt eget. Betyr dette at dere hadde reddet de norskeide bryggeriene allerede hsten 2014, eller n hsten 2015, da dere skulle/ skal brygge selv?

Nr dere har reddet de historisk norskeide bryggeriene, vil dere beholde Ringnes og Frydenlund utenbys, eller flytte de tilbake til Oslo?

Og siden du er s i mot utlandske eiere og utenlandsk l i Norge generelt, og Oslo spesielt, hvorfor markedsfre dere i Cannes og nske om bli en utfordrer p det amerikanske markedet, nr den type bedrifter gjr dere uvel her hjemme? Blir ikke det dobbelmoralsk?

Hva mener dere med skriften p boksene; bryggerigutta og fabrikkjentene p Sagene har i flere generasjoner sttt opp og kjempet for sine arbeidsplasser og Oslo-folks rett til lokalt l nr jobbene og let er i Arendal?

Med mer lidenskap for godt l enn kjappe penger str det ogs. Slik de sm, men ekte Oslo bryggeriene faktisk gjr. De som brygger selv. Bryggerigutta og fabrikkjentene, vet du.

Jeg ser tydeligvis ikke det store bildet, jeg heller. Bare masse sm lgner ...

Brukertallene i sosiale medier

Sosiale medier omtales ofte som om det er en kanal. Det er misvisende, det er en rekke kanaler med ulike styrker og brukere. Hvem er brukerne?



Av Svein Tore Marthinsen, sosialkommunikasjon.no

Det er primrt to serise mlebyrer som mler den sosiale mediebruken i Norge jevnlig. Det er Ipsos MMI og TNS Gallup. Ipsos baserer sine tall p intervjuer av 1 700 mennesker over 18 r, mens Gallup lager tall ut i fra intervjuer med 1 000 stk over 15 r. Fordelen med Gallups tall er at de ogs fanger opp 15-, 16- og 17-ringenes bruk. Problemet er at de gjr f tall tilgjengelige for offentligheten, her er Ipsos langt bedre. Vr framstilling bygger derfor i hovedsak p Ipsos sine tall, ispedd noen andre kilder og egne beregninger (kjenner du til andre tall, s er vi glade for innspill).

Facebook

Facebook str sterkere enn noen gang. I flge Ipsos har 3,2 mill nordmenn over 18 r en brukerprofil. Legger vi til de rundt 300 000 mellom 13 og 18 r som trolig ogs har en Face-profil, samt fyer til et forsiktig anslag p rundt 100 000 under 13 r, s ligger det reelle brukertallet antagelig rundt 3,6 millioner. Om lag 8 av 10 av disse bruker Face daglig. Ca tre millioner nordmenn er alts p Face hver eneste dag.

Det er en svak kvinneovervekt (53-47) her, sterkest blant de eldre. En Gallup-underskelse fra 2010 viste at vi bruker 30 min i snitt pr dag, unge under 30 r bruker 45 min. Vi har dessverre ikke sett nyere tall her. Siden de fleste unge og middelaldrende har kommet seg p Face, drives veksten n av folk over 60 r. Stadig nye, flotte eldre kommer til, og om lag 2 av 3 i gruppen 60+ er n p Face. Den sterke eldrerepresentasjonen er den strste forskjellen mlt mot andre sosiale medier hvor man finner langt lavere andel eldre. Bruksmnsteret mellom aldersgruppene er forskjellig, unge har redusert sin bruk av bilder og statuser, men sender mer private meldinger og chatter mye mer enn eldre.


Foto: Mike Kepka/All Over Press

Snapchat

Snapchat har utviklet seg til bli nest strste sosiale medium mlt i bde antall profiler og daglig bruk. Ipsos-tallene viser n at snaut 1,5 millioner har Snap-profil over 18. Vrt anslag, som inkluderer alle under 18, er at tallet er nrmere 2 millioner. Godt over millionen snapper daglig. En viss kvinneovervekt ogs her (55-45), og en langt tydeligere ungdomsprofil enn p Face: 8 av 10 av alle unge er p Snap, mot 1 av 10 av blant folk over 60 r. Terskelen for dele bilder er mye lavere her, og forskningen til Berit Skog tyder p at vi deler mest tullebilder og situasjonsbilder. Story-funksjonen har gjort kanalen mer interessant for virksomheter.

Instagram

Ca 1,3 millioner over 18 r har profil. Inkluderes alle under 18, s ligger tallet trolig et sted mellom 1,6 og 1,7 millioner. Den daglige bruken er noe kende, ca 60 % av de som har profil, er innom daglig. Ergo snakker vi om rundt millionen daglige brukere. Insta-veksten flatet ut i fjor, men har tiltatt i styrke i r, srlig de unge er vekstdriverne. Over 6 av 10 unge under 30 r er p Insta, mot 1 av 10 blant folk over 60 r. Det er klarere kvinneovervekt (59-41) her enn p Face og Snap.

Youtube

I flge Gallup er det om lag 1,1 million norske Youtube-profiler. Youtube er en kanal der bare 22 prosent av brukerne er innom daglig, menn klart oftere enn kvinner. Flertallet har et bruksmnster der man primrt er innom ukentlig, men nesten halvparten av de unge er p Youtube daglig. Et srtrekk ved Youtube er at det er den sosiale mediekanalen som mange av de aller yngste frst fr et forhold til.


Svein Tore Marthinsen.

Google+

Det er rundt 1,3 millioner med G+-profiler over 18 r. Bruksfrekvensen holder seg p et stabilt niv. Over halvparten av G+-brukerne er passive, de slenger innom et par ganger i mneden eller mindre. Ca 200 000 er daglige brukere. Relativt klar overvekt av menn (58-42), mannsdominansen er srlig stor i gruppen 30-40 r. Alderssammensetningen flger et velkjent SoMe-mnster: Flest unge, deretter middelaldrende og til slutt eldre. Men aldersforskjellene er noe mindre her enn mange andre steder. Bare en av to unge er G+-brukere, en av fem eldre.

Linkedin

Ogs her rundt 1,3 millioner med profil over 18 r. Bruksmnsteret ligner p G+: Flest passive. Men enda flere passive her enn p G+, under 1 av 10 bruker Linkedin daglig. Det er relativt klar mannsovervekt (57-43) . Alderssammensetningen viser imidlertid noe interessant: Enten du leter blant unge under 30, 30+, 40+ eller 50-60, s finner du ca 1 av 3 Linkedin-brukere. Ergo er det nesten ingen aldersforskjeller ute og gr, med unntak av 60+ som (forelpig) ligger noe lavere.

Blogg

Det har ikke lyktes oss vaske fram gode tall for bloggerne. Men Ipsos har delt noen tall med oss knyttet til bloggleserne. I flge deres siste mling av dette, s leser om lag 1,4 millioner av oss av og til en blogg. De fleste (70%) leser blogg p mnedlig basis, mens ca en av ti, eller 150 000, er daglige blogglesere. Nesten 6 av 10 unge leser blogg, 2 av 10 over 60 r. Ipsos har ogs registrert en klar kjnnsforskjell; ca 65 % av bloggleserne er kvinner. Temaene som det skrives om spenner seg over et bredt spekter, karakteristisk er at bloggerne opererer i ulike nisjer.

Twitter

Nesten en million nordmenn over 18 r har en Twitter-profil. Om lag halvparten av dem er der ukentlig eller oftere. Den daglige bruken faller noe, og det er primrt blant unge at populariteten har avtatt litt, i de vrige aldersgrupper er mnsteret stabilt. Det er en viss mannsovervekt p Twitter (54-46), primrt i gruppen 30-40 r. Twitter har overrepresentasjon av folk med hy utdanning, bosatt i tettbygde strk og med tilhrighet til venstresiden i politikken.


Foto: Kimikiro Hoshino AFP/NTB scanpix

Pinterest

Ca 300 000 brukere her til lands. Ekstremt kvinnedominert (82-18). Pinterest har nesten ikke brukere over 60 r, hovedtyngden er folk under 40 r. Det er en kning i den daglige bruken, men dagsbrukerne er fortsatt en relativt eksklusiv forsamling p om lag 50 000.

SoMe ker. Face i egen klasse. Kjnnsforskjeller

Gjr vi en liten oppsummering her, s befinner fremdeles Facebook seg i en helt egen klasse bde nr det gjelder strrelse og tidsbruk. En generell betraktning er at de unge gr foran i de fleste sosiale medier, s kommer de middelaldrende etter. Men ogs eldre er i kende grad i ferd med etablere seg flere steder.

Fem av de ni kanalene vi her har sett p, har kvinneovervekt: Face, Snap, Insta, blogg og Pinterest. Fire har overvekt av menn: Twitter, Youtube, Linkedin og G+. S kan vi undres over rsakene til dette, vi skal i denne omgang nye oss med peke p at et fellestrekk ved kvinnekanalene er mye bilder og stort innslag av privat og personlig kommunikasjon, mens ett trekk ved mannekanalene er at brukerne visere fram en proffere side, mer meningsbryting og jobbpreget kommunikasjonsform.

Og helt til slutt: Sosiale medier vokser. Fortsatt.

Denne artikkelen ble frst publisert p sosialkommunikasjon.no

Styggen p ryggen

N sitter jeg med en vond flelse. Fy faen. Fy faen, fy faen, fy faen. Tenk at jeg skal pne meg helt, fortelle alle hvordan jeg har det. Fy faen.



Av Petter Skadsheim

Dette er et innlegg om hvordan det har vrt leve med - og takle angst og depresjon.

Jeg er en tjuetre r gammel gutt, og har hatt angst ca siden jeg var tjue r, og depresjon i to av dem. Sannsynligvis har det vart lenger, men det var for tre r siden jeg innrmma det for meg selv.

Du har angst, Petter.

Det er ikke snn du skal leve, det er ikke riktig.

Motivasjonen min bak dette innlegget - for ta det frst, er litt egoistisk og litt ikke. Det er viktig for meg kunne skrive om dette, ta et oppgjr med meg selv, med styggen p ryggen, som Onkl P s fint sier det. Det er ogs viktig for meg at andre leser om det. Forhpentligvis er det noen som sliter med det samme som jeg har gjort som leser det, og som ser det jeg skriver. Ser at det blir bedre. For det blir bedre. Mye bedre. Jeg lover.

Grunnen til at jeg fikk angst - og senere depresjon, var en voldsepisode som skjedde p ungdomsskolen som satt seg skikkelig i meg. L bak i hjernen. Lenge.

Ut videregende og ret etter gikk det egentlig fint. Noen dager var verre enn andre. Noen dager merket jeg at alt kanskje ikke var helt som det skulle, men jeg nektet innrmme det for meg selv. Skjerp deg!, var som oftest resepten. Og det funka. En stund.

Vi spoler frem til det frste ret mitt i Oslo. Hsten gikk fint. Hadde ikke s mye tenke p. Mtte f meg venner, f gode studievaner, kanskje trene litt. Feste. Det var ut mot vren at det skar seg.

P vren s hadde jeg blitt valgt inn i styret p studentpuben til fakultetet mitt. Jeg skulle vre med i revy, og jeg skulle f lov til lede en festival. En festival jeg selv hadde vrt med p starte. Det var sykt morsomt. Men det var ogs for mye.

Den frste hendelsen, det frste varselsignalet mitt var etter en revyving. Jeg skulle hjem til broren min og se Champions League, og satt meg p T-banen fra Blindern, ganske sliten etter en lang dag. Jeg hrte p musikk, var helt i min egen verden. P Majorstua kom det p tre gutter, og satt seg i bsen min. Det var hylydte gutter, hoia og tulla med hverandre. Lurte litt p hva de skulle.

Hvorfor ser de p meg?, tenkte jeg frst. En av gutta titta p meg, men det var ikke noe mer enn et vanlig blikk. Hvorfor ser de snn p meg? utviklet seg raskt til bli Har de tenkt til gjre noe mot meg?, og videre: De kommer til drepe meg. Jeg m komme meg av, jeg m komme meg av. Faen! T-banen stopper, og jeg lper ut. Lper opp trappene p Stortinget T-banestasjon, kommer meg rundt et hjrne, inn i en bakgate og kaster opp. Skikkelig. Jeg var s redd, s sikker p at de skulle gjre meg noe, at jeg kastet opp.

Hjernen min hadde p i underkant av fem minutter gtt fra hvorfor ser de p meg? til de kommer til drepe meg!. P fem minutter. Hadde de gjort noe? Nei. Den ene gutten s p meg n gang, det var alt.

Jeg tmte meg for oppkast, trka trene, gikk inn p Rimi og kjpte meg en tyggis. Helt fin, liksom.

Snn gikk det i et par mneder. Snakka ikke med noen om det, stengte meg mer og mer inne. Jeg skjnte jo at noe var galt, men jeg ville ikke innrmme det for meg selv. Jeg skulle faen ikke vre annerledes. Snne som meg fr ikke angst, hva er det for noe? Snn tenkte jeg. Bagatelliserte det.

Dagen det sprakk for meg var en uke fr premieren p revyen. Det var ei veldig god venninne av meg som fikk det frem. P en mte. Vi hadde en greie med sende sanger til hverandre, og jeg vet ikke hvorfor sangen ho sendte traff meg snn, men den gjorde det. Tom Odell - Another love. Jeg satt hjemme i senga, og plutselig begynner grte. Sammen med sangen, s rant det bare ut.

Du har angst, Petter. Det er ikke snn du skal leve, det er ikke riktig.

Jeg bestemte meg for fortelle ho alt, og samtidig fortelle det til meg selv. Jeg hadde angst. Det var ikke riktig. Man skal ikke leve snn.

For det skal man ikke.

Om jeg ikke s det da - s ser jeg det i hvertfall n. Det er nok det lureste jeg har gjort, i hvertfall nesten. Og takk. Takk for at du hrte p meg. Takk for at du brydde deg!

Det ble litt greiere n. Veldig greit ha en prate med, og det pna terskelen for fortelle det til litt flere. Fortalte det ikke til mamma da. Ikke til pappa. Ikke til brdrene mine. Skulle ikke plage dem med det. Det var min greie, ikke deres.

Etter en stund sprakk jeg riktignok. Vanskelig holde det skjult for mamma og pappa. Vanskelig svare bare bra! nr de spurte hvordan det gikk. Jeg har prata masse med mamma og pappa om det, og jeg er s glad for at jeg valgte fortelle det. S mye sttte og s mye kjrlighet flte jeg meg ufortjent til, men det fikk jeg. Kunne alltid ringe dem. Kunne alltid prate med dem. Kunne grte. Kunne pne meg.

Takk for det mamma. Takk for det pappa. Skikkelig.

N var det jo p en mte ute, men kunne fortsatt telle p en hnd de som visste det. Snakka litt med de. Hvordan skal jeg takle det? Hva kan jeg gjre?

Tenkte prve litt til. Tenkte det gikk over. Ville ikke vise den siden av meg til noen av kompisene mine, ikke til brdrene mine, ikke til noen. Ble med p fest. Drakk mye. For mye. Sprakk noen ganger. Ringte mamma, full og jvlig. Grt og bar meg, ingenting var fint. Stakkars mamma og pappa, de var jo ikke her. De kunne jo ikke trste meg.

Det gikk s langt at jeg drakk for slippe tenke p hvordan jeg hadde det, men da ble det bare verre. Skjnte det, men samtidig s kunne jeg jo ikke slutte. Hva sier man da liksom? En tjueen r gammel gutt som slutter drikke. Da m man jo ha en god unnskyldning.

Er angst en god unnskyldning? Er depresjon? Selvflgelig. Skulle jeg innrmme det? Skulle jeg fortelle det? Ikke faen. Ikke jeg.

I oktober 2013 bestemte jeg meg for g til psykolog. Husker den dagen. Lureste avgjrelsen i mitt liv, nesten. Jeg fikk et skjema, skulle krysse av p forskjellige ting. Det gikk helt greit, bortsett fra et sprsml.

nsker du ta livet ditt?

nsket jeg det? nsket jeg ta livet mitt? Jeg lot det st blankt, ville ikke ta stilling til det. Turte ikke. Det var for sykt. Trodde ikke jeg ville det.

Vi prata en del, psykologen og jeg. Var ikke s redd lenger, lrte sortere tankene. Var mer lei meg. Lei meg for at jeg var redd. Lei meg for at det ikke gikk over. Lei meg for at jeg ikke kunne vre pen om det. Synes det var urettferdig. Ble sint p meg selv. S lei meg igjen.

Det ble vanskeligere og vanskeligere, og snart var det jul. Snart skulle jeg hjem til kompisene mine. Kompisene mine, som ikke visste noen ting. Fy faen som jeg grua meg. Tok en sjefsavgjrelse, og bestemte meg for fortelle det til en kompis. Prata litt med han om hvordan ting var, og forklarte han hvordan jeg ville at han skulle vre dersom han la merke til noe som ikke var som det skulle.

Frste juledag 2013 er den mrkeste dagen i mitt tjuetrerige liv. Det er bunnpunktet mitt, og sannsynligvis kommer jeg aldri til ha det s kjipt igjen. Det er jeg glad for. Men jeg er ogs glad for at det skjedde. Skikkelig glad for det.

Frste juledag er den store festdagen i indre. Da drikker vi, ogs mtes vi p Station pub. N hadde jeg jo fortalt Anders om det, s jeg regna med at dette skulle g bra. Dette skulle jeg klare. Det gikk bra en stund, men s gikk det ikke bra lenger. Jeg vet ikke hvorfor, men plutselig ble jeg s redd. Jeg satt p vorspiel med flere av de beste vennene mine, og jeg ble S redd. S ble jeg lei meg. Skikkelig. Gikk p do, grt litt, vaska meg i ansiktet, gikk tilbake.

Tok meg litt sprit. Tok mer sprit, s enda mer, og enda mer. Selve kvelden husker jeg ikke noe srlig av, husker bare taxituren hjem. Merket at jeg begynte bli lei meg, kjrte taxi litt lenger enn jeg skulle bare s jeg kunne g hjem. Trengte tenke litt.

S lei meg hadde jeg jo ikke vrt fr. Hva skjedde n? Den gturen tenkte jeg jvlig mye, og jvlig mrkt.

Snn her skal man ikke ha det. Det ble jo aldri bedre. Hvorfor ble det ikke bedre?

Blir det aldri bedre? Nei, det blir aldri bedre. Snn utviklet tankene seg. Det ble veldig mrkt. ?Hvis det ikke blir bedre, s vet jeg ikke om jeg klarer mer.?. Da var det ute.

nsket jeg ta livet mitt? Tja. Kanskje. Jeg ringte Anders.

Hei. N er det s mrkt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjre.

Hva skjer, Petter?

Nei, n klarer jeg ikke mer. Jeg klarer ikke mer, Anders.

Og da var det ute. Jeg trodde jeg ville ta livet mitt. Fy faen. Fy faen.

Anders snakka litt med meg, s ringte han mamma. Fortalte ho alt, heldigvis. Da skjedde det ting. De kom og prata med meg, mamma og pappa.

Hvordan gr det, gutten vr? Er det ikke s lett?. Fikk fram noe om at jeg ikke klarte mer, orka ikke. Pappa kjrte meg til legevakten, og etter en samtale med legen dro vi videre til Oslo, og psykiatrisk legevakt. Det var snakk om legge meg inn, men vi droppa det. Skulle prve litt til. Skulle alltid prve litt til.

Jeg fikk antidepressiva og et skriv jeg skulle ta med til psykologen min. S dro vi hjem. Jeg var s flau, og s skamfull. At jeg skulle f pappa og mamma til bli s lei seg. Jeg? For min skyld? Jeg var da ikke verdt noen ting? Grua meg til snakke med psykologen og. Skikkelig.

Jula var kjip. Skikkelig kjip. Jeg hadde drlig samvittighet ovenfor alle. Mamma, pappa, Preben, Anders. Tror ikke lillebror visste noe. Hper ikke det. Dro lite ut den jula. Var mye hjemme, prata lite med folk.

Vendepunktet mitt kom i pflgende samtale med psykologen min. For en mann det er, alts. Han skulle hatt en medalje. Vi snakka en del om det som hadde skjedd, og han sa alle de riktige tingene. Alt jeg trengte hre sa han. Det var helt sykt. Vi ble enige om at jeg skulle holde meg langt unna alkohol, kom ikke til komme noe godt ut av drikke det. Det var nok lurt.

Jeg ville nok egentlig ikke ta livet mitt, det har jeg skjnt i ettertid. Jeg var s desperat etter hjelp, men s lite villig til be om det at det mtte vre et worst-case scenario for at jeg kunne rettferdiggjre det for meg selv. Rettferdiggjre sprre om hjelp. Ikke la det g s langt.

Aldri la det gjre det.

Det gikk ganske fort oppover etter dette. Jeg gikk jevnlig til psykolog og ble litt mer pen om hvordan jeg hadde det. Skjnte at det ikke mtte holdes skjult. Skjnte at det mtte ut, at folk bryr seg. For det gjr de. Familien din bryr seg, vennene dine bryr seg, alle bryr seg, egentlig.

Den strste tabben jeg gjorde var tenke at de ikke brydde seg om meg, at jeg ikke var verdt det. Nr jeg tenker p det n, s ler jeg litt. Ler av hvor dum jeg var. Selvflgelig bryr de seg, selvflgelig gjr de det.

Vi prata en del, psykologen min og jeg. Hva kan jeg gjre for fle meg bedre? Jeg lrte meg ufarliggjre situasjoner som virket truende, tok kontroll over tankene mine, og kontroll over meg selv. Det er faktisk snn at man er sjef over seg selv, det tok bare litt tid for meg skjnne det.

Jeg fortsatte gjre tingene jeg hadde gode minner fra. Trening, vre med venner, se filmer, g turer. Sakte, men sikkert, s merket jeg at jeg begynte bli gladere. Det var lenge siden jeg hadde kjent p den flelsen, flelsen at helt oppriktig og spontan glede. Herregud s deilig.

Det var selvflgelig ikke snn at to mneder etter denne hendelsen, s ble jeg frisk. Nei, det var det ikke, men det begynte g bedre. S mye bedre. Noen dager var vanskeligere enn andre, og det er de fortsatt, snn er det bare. Forskjellen er at n vet jeg hva jeg skal gjre. Jeg trr vre streng med meg selv, trr tvinge tankene over p riktig spor.

N er det Juni. Sist gang jeg kjente p flelsen av vre skikkelig redd, ordentlig angst-redd var i Januar. Sist gang jeg kjente meg deprimert var fr jul. N er ting fint.

Fr jeg avslutter innlegget, s skal jeg komme med en historie fra pska. Jeg bestemte meg for fortelle en kompis om hvordan jeg hadde det, s jeg fortalte han alt, la ikke skjul p noe. Litt snn som jeg har prvd gjre her. Dagen etter, s sendte han meg en melding, og takka. Takka for at noen klarte sette ord p flelsene han hadde, takka for at jeg klarte vre pen om det. Vi prata en del om det, han og jeg. Jeg ville vite hvordan han hadde det, han ville vite hvordan det ble bedre. Etter noen dager, s sendte han meg en ny melding og fortalte meg at han hadde pna seg for foreldrene sine, og ikke hadde flt seg s bra som han gjorde p lenge. Jeg snakket akkurat med han p telefon ? for sprre om lov til skrive dette, og han fortalte meg at det var lenge siden han hadde vrt s positiv til livet.

Kun fordi han valgte prate om det. Snt blir jeg glad av. Snt grter jeg av.

N skal jeg ikke skrive s mye mer, men jeg har lyst til komme med et par avsluttende tips fr jeg gir meg.

Til deg som sliter med angst, depresjon eller andre ting, s er det to ting jeg vil at du skal ta med deg.

Nummer en, og det viktigste: Det blir bedre. Det fles kanskje ikke snn n, og det kan hende det blir enda verre, men tro meg. Det blir bedre. S mye bedre!

Nummer to: Folk bryr seg om deg. Du er verdifull. Ikke glem det, og ikke vr redd for prate om hvordan du har det. Ikke tenk at du bryr andre, ikke tenk at du ikke er viktig nok, for det er du. Det vet jeg bedre enn noen andre.

S til deg som fr en kompis/et barn/ et ssken som pner seg: Du er heldig! Tenk at en person har valgt fortelle deg at han sliter, tenk at en person har valgt betro seg til deg. Den personen tror at DU kan vre med forandre dens hverdag til noe bedre. Vr s snill, gjr det. Vr der for personen. Selv om det er vanskelig, kanskje det til og med blir masete. Vr der. Du aner ikke hvor mye det betyr. Virkelig.

Ouff, n kjenner jeg meg tom. Jeg kvia meg lenge for skrive om dette, men n er det gjort, og jeg hper s inderlig, at dersom dette treffer deg, at du sitter med noen av de samme flelsene som det jeg har gjort, s gjr noe med det. Prat om det til en du stoler p, g til psykolog!

Du skal ikke ha det snn som du har det n, og det kan bli s mye bedre.

Det lover jeg.

Dette innlegget ble frst publisert p bloggen Baredegbarebedre

Dette er hersketeknikk!

Nr sprket stadig forflates forsvinner nyansene. Det som ryker frst er ironi og undertekst.


Foto: Privat

Av Sven Henriksen, skuespiller og dramatiker

Mange kan ikke forholde seg til annet enn ordene de leser, men evner ikke tolke dem eller sette dem i en sammenheng. Om du prver deg p litt ironi blir mange sinte og griper til debatantenes mest populre krykke i alle diskusjoner: Hersketeknikk! Og da spiller det ingen rolle at de selv f minutter fr har hakket den nylig friskmeldte Gunhild Stordalen i smbiter, for det er selvflgelig deres fulle rett i et land der alle har 100% ytringsfrihet, men selv krever beskyttes for det minste angrep fra folk de kjenner eller ikke kjenner p nettet.

Mange av disse som kaller den vakre rike kvinnen en iskald og kalkulerende blondine som bare er ute etter vise verden hvor god hun er og siden hun er rik som et troll br hun tle bli tatt hardt fordi hun og mannen flyr verden rundt i et eget privatfly mens de babler om milj og kyss meg i rvva de to er ikke hakket bedre selv forstr neppe at slikt ogs br kunne karakteriseres som grov hersketeknikk. Men nr jeg gikk i debatt med noen av disse som har gtt p livets knallharde skole tok det ikke mange runder fr jeg fikk hre at jeg var en kjip fyr som dreiv med nettopp hersketeknikk. Man m jo le litt i skjegget.

Hvorfor dette hatet mot rike mennesker? Det er galt nr de flakser verden rundt i privatfly, holder party og gifter seg p en y eller p et slott i Italia, og det er galt nr de str opp for noe de tror p og bruker penger p bekjempe f. eks fattigdom. For nr de gjr det frstnevnte er det se der ja, slik er disse drittsekkene! og nr de gjr det motsatte beskyldes de for hykle og for vise sin godhet som bare handler om bygge en perfekt fasade. For vi vet jo alle at i Norge m du ikke fly med jetfly eller flashe rikdommen din om du skal mene noe politisk, nei, du m g til fots, kle deg i filler fr du kan ytre deg om milj og fattigdom. Det er en grunn til at Jonas Gahr Stres penger er en rd klut for mange. Rikdom og sosialisme stemmer ikke med folks oppfatning fordi ting ligger i feil skuff. Og slik kan vi ikke ha det.

Ingenting er s stygt som nettet nr hakkekyllingen er valgt ut. Flokken av gribber posisjonerer seg og s gr de til angrep. Vi har sett det mange ganger. Ari Behn. Odd Nerdum. Slje Bergman. Mrtha Louise. Stordalens. Ok, det er lov vre uenig i livsstil og meninger, men et sted er det noe som heter menneskeverd og respekt. Og i de to siste dgnene har jeg sett noen karakteristikker av Gunhild Stordalen som er langt under beltestedet. Hun er en nylig friskmeldt kvinne som har kjempet seg gjennom en krise, og n har hun reist seg og jobber videre for det hun tror p. Men hun er for vakker, for tynn, for rik, og derfor skal hun hakkes i stykker av alle de gribbene som finner det oportunt flakse rundt i cyberspace. Av og til synes jeg lille Norge er et smlig lite rotteland. Snn, n fikk jeg sagt det. Som sagt, i gr kveld tok jeg henne i forsvar. Og jeg fikk hre det. Hersketeknikk herr Henriksen? Men nr dette er sagt er det mange som ogs hyllet henne i gr. Bildet er aldri svart/hvitt.

Men det er disse selvopptatte trollene som bare m ta alle som stikker hodet fram. Disse som til en hver tid m pisse i brnnen og ikke fr sove fr de har spredd litt uhygge p nettet. Jeg heier p Gunhild Stordalen.

Og til dere som hater henne s sterkt. Kan dere ikke spa opp noen litt minde pene og lutfattige damer fra Groruddalen, f dem til stille seg opp p torget og oppfordre folket til spise mindre rdt kjtt? S fr vi se hvor mye pressedekning de fr? Dere som har gtt p livets knallharde skole fr ta dere av evalueringen av prosjektet etterp, dere er jo p jobben 24/7. Jeg gleder meg.

Ja, jeg vet, dette er reinspikka hersketeknikk! In your face motherfuckers.

Dette innlegget var frst publisert p Henriksens blogg Sven Henriksen

Det mtte komme: Gunhild Stordalen er for pen til bry seg med viktige ting

Hun er for smart, for slank, for rik. For mye kvinne. Og s altfor ddssyk. Eller ddssyk, som noen skriver i kommentarfeltene. Alts i anfrselstegn.


UTSEENDET MOT SEG: Gunhild Stordalen samler i disse dager en mengde aktrer fra akademia, nringsliv og politikken til EAT-konferansen om mat, helse og brekraft i Stockholm, blant annet statsministrene fra Norge og Sverige. Det synes noen er en s drlig id at de fler de m rope det veldig hyt. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Av Lasse Jangs, samfunnsredaktr i Nordlys

For i gr brast det. Norges misunnelige, mrkemennene, alle nettrollene har sittet der lenge foran tastaturene med verk i fingrene og ventet p et klarsignal fra noen med en stemme som brer langt, en som kunne g foran og pne opp for all deres voldsomme og innesperrede frustrasjon og sinne.

I gr ble deres bnner hrt. I gr kom han som utlste flommen av forurensning som bare l der og hopet seg opp bak en digital demning som snart ville briste uansett. Bare les kommentarfeltene, hvis du har mage til det. Eller ikke. Kanskje ikke.

Mengden av sjalusi og jantelov ble til slutt s tung at han ikke en gang ville vrt ndvendig. Men han kom for sikkerhets skyld, Kjetil Rolness. I Dagbladet.

Hans rend var riktignok ydmyke den norske halleluja-stemningen for alt det gode vi elsker nr det str vakre, slanke og ddssyke kvinner bak, samt medias manglende kritiske sans, men p veien dit valset han ogs over Gunhild Stordalen og alle som mtte tro at prosjektet hennes har en verdi.

Rolness har nemlig hrt alt fr. Og for overbevise alle om at det ikke bare er han som mener prosjektet er meningslst, lener han seg p eksperter - riktignok navnlse - som tviler p at det komme noe godt ut av dette. Nordmenn alts. Naive Norge.

LES OGS: Vi har hrt alle hersketeknikkene fr

For vre rlig vet jeg sannelig heller ikke om det kommer noe godt ut av dette, de har jo nettopp begynt. Men jeg ser at EAT i lpet av ett r har ftt sammen kapasiteter innenfor forskning (f.eks. Jeffrey Sachs, leder FNs nettverk for brekraftige lsninger), nringsliv (Paul Bulcke, adm.dir. matvaregiganten Nestl og styreleder Michael Treschow i Unilever) og politikken (norsk og svensk statsminister) med fokus p et tema jeg m innrmme plager meg litt:

At kloden ikke er helt ok for tida. Og at pila peker i helt feil retning.

Og da tenker jeg at det kan vre verdt et forsk. At det nok ikke skader at folk flest er positive til nye initiativ, srlig nr det ikke koster dem noe eller er skadelige for dem. Stordalen skal selvsagt tle kritiske sprsml fra pressen og fagfolk, hun br til og med f dem, men kan neppe lastes for at de ikke kommer.

EAT har som ambisjon samle krefter fra myndigheter, verdensledende akademiske miljer, nringsaktrer og organisasjoner for fokus p globale utfordringer som mat, helse og brekraft. Overproduksjonen av mat i den vestlige verden skader miljet globalt og ker sjansen for klimaendringer, som igjen vil skade matproduksjonen blant verdens mange fattige. Forbruksmnsteret m dermed endres, ogs fra et helseperspektiv. Og EAT vil forsyne beslutningstakere og oss forbrukere med forskning og ideer til lsninger.

Det er noe ynkelig over skyte ned nye ideer, vilje og forsk som er p vei opp fordi saken er kompleks, fordi initiativtakeren ikke blir stilt nok kritiske sprsml fra pressen, ektemannen er rik eller fordi hun fr mye oppmerksomhet.

Alternativet er en Gunhild Stordalen som holder engasjementet for seg selv og klapper igjen. Gir opp. Det synes jeg ikke ndvendigvis er et bedre alternativ.

Strengt tatt trenger vi vel flere som henne. Og frre sm menn med store ego.

Dette innlegget ble frst publisert p nordnorskdebatt.no

Samler kjendiser rundt kjipe statusoppdateringer, muliggjort av kynisk og akademisk distanse


Sosiolog Kjetil Rolness. Foto: Scanpix

Vi har hrt alle hersketeknikkene fr.

Av Anders Waage Nilsen, daglig leder i Netlife Research Bergen

Feeden er full av ukritisk gjenfortelling fra Eat-konferansen. Bare en mann kan redde offentligheten. Han er vakker. Han er slank. Han er intellektuell. Men han er ogs ddsfrustrert. Han har kun 3000 facebookflgere + fri tilgang til Dagbladets spalter til hjelpe seg gjre en forskjell.

Hva gjr han? Skriver en statusoppdatering der han slenger ut en provoserende noen m si det som det er, og noen er meg-motivert kommentar om initiativtakeren til konferansen, hun alle fler sympati med fordi hun nylig har vrt alvorlig syk. Ved antyde at hun aktivt spiller p sin egen sykdom for oppn gunst, fremstr han provoserende og uredd. Alle medie- og kjendisvennene sprer den modige ytringen, og han blir hyllet som en hyreist ridder i offentligheten.


Anders Waage Nilsen: Foto: Privat

Alle hersketeknikkene har vi hrt fr (ppeke pen kvinne, stille sprsml ved intensjon, avfyse tema som irrelevant). Her er ingenting om ekteflt engasjement, ingenting om at det er bra at noen faktisk belyser globale systemutfordringer, kun den uangripelige akademiske ppekning av at denne saken er mangefasettert, hvorfor snakker dere ikke om NYANSENE? HH?. For understreke et angivelig poeng forklarer kjendisen Kjetil Rolness hvor idiotisk det er at noen er kjendiser, og dermed fr personfokus. Kjetil Rolness tar utgangspunkt i lsrevne sitater, tatt ut av kontekst, hentet fra mediedekningen til de samme stupide tabloidmedier som gir Kjetil Rolness personfokus, og dermed ytringen hans et publikum.

Ansvaret for den sviktende journalistikken gis til initiativtakeren av konferansen ? ikke journalistene og redaktrene som har valgt det fordummende personfokuset. Hva som faktisk ble presentert faglig p konferansen, fr vi aldri vite, fordi Rolness p den ene side kjper medienes overflatiske og mangelfulle gjenfortelling av hva som skjedde der og p den andre siden etterlyser skikkelig journalistikk. Mlet er selvsagt gjre ytringen totalt uangripelig, fortettet av kjlig distanse og forakt mellom linjene, slik at det bygges opp masse viral spredningskraft.

Kjetil Rolness liker seg selv, og vil ikke kdde med sin egen srt opptjente kulturelle kapital. Han kan hnlig vise til snne dilemmaer som alle politikere str oppi men som forfengelige fjollesosiologer slipper forholde seg til fordi deres jobb er beskrive virkeligheten, ikke skape den. Og snn gr nu dagan hos den mediemasserte UiO-intelligentsiaen, gjengen i det kjipes tjeneste.

Inspirert av Dagblad-kronikken til Kjetil Rolness.

Hies giftighet


Tore Dybdahl. Foto: Privat

For fem r siden var Bent Hie vr varmeste forsvarer. N vil han delegge vrt livsverk.

Av Tore Dybdahl, Havana Magasinet AS

Havana Magasinet har solgt tobakk og sigarer til befolkningen i Stavanger siden 1899. Gjennom generasjoner har vi blitt vant med politikere som nsker regulere og begrense hvordan vi skal drive vr virksomhet. Mange av reguleringene er gode, det er ingen tvil om det. Vi har ingen nsker om at flere barn og unge skal begynne med tobakk. Men som all nringsvirksomhet trenger ogs vi stabile rammer og forutsigbarhet.

Nr regjeringsskiftet var virkelighet i 2013 s var det nok mange som forventet en mer nringslivsvennlig politikk. For vr del var vi sikre p at Bent Hie (H) som helseminister skulle se verdien av beholde det lille vi har igjen av vr lange og stolte tradisjon som spesialforretning for tobakk. Problemet et er at Hie som helseminister i dag sier noe helt annet enn det han gjorde som opposisjonspolitiker for fem r siden.

Da han var p besk i butikken for fem r siden snakket han varmt om spesialforretninger for tobakk. Da var det skjuling av tobakksvarer som var p tema. Han sendte til og med inn et skriftlig sprsml til davrende helseminister Ann-Grete Strm-Erichsen (AP) i Stortinget hvor han blant annet skrev: Alle forstr at de f spesialbutikkene for tobakk som eksisterer og som eventuelt vil dukke opp ikke vil ha noen effekt p folkehelsen nr det gjelder kt forbruk av tobakk. Dette er en lovgivning som fremstr som provoserende og dermed undergraver den positive utviklingen som har vrt de siste rene med tanke p en kt oppslutning om en mer generell streng politikk mot tobakk

Det var fem r siden, n nsker Bent Hie at alle vre produkter skal pakkes inn i nytral emballasje. Alts, ikke kun en diskusjon om synlighet i hyller. Alle sigarer, alle sigaresker, og resten av vre produkter skal pakkes inn i en grgrnn emballasje. Dette for at frre mennesker i Norge skal bruke tobakk?


NSKES SKJULT: Helseminister Bent Hie (H) nsker at alle tobakksrelaterte produkter skal skjules i nytral emballasje. Foto: Marc Samsom/Flickr/Creative Commons

Selvflgelig skal samfunnet jobbe mot at frre barn og unge begynner bruke tobakk og fr helseskader p grunn av tobakksforbruket. Men det jeg er imot er overformynderiet, der staten skal fortelle voksne folk hva de skal gjre. De som for eksempel bruker pipetobakk i dag, er godt voksne mennesker. Synlighetsforbudet er ogs et slik forslag. Det verste er at det ikke en gang fungerer. Ingen ryker mindre av at de ikke kan se rykpakken i butikken. N kommer alts forslaget om at produsenter ikke har lov til bestemme designet p egne produkter. Hvor er dette samfunnet p vei? Og det med en borgerlig regjering.

Norge har, og br ha, en streng regulering p tobakk. Putter vi p de hye avgiftene p toppen, har vi et system som gjre at andelen tobakk som kjpes i utlandet bare ker. Dette er allerede et stort problem for de som prver livnre seg p lovlig salg av tobakk her i landet. Vi som nsker operere innenfor det gitte lovverket sliter allerede med en utvikling som gjr at flere kjper sin tobakk utenfor det lovlige norske markedet, enten det er i utlandet, p tax-free butikken eller kjper smuglervarer. Dette gjr at det stadig blir vanskeligere opprettholde de historiske butikkene vi driver, samt at det fratar det norske samfunnet flerfoldige millioner i avgiftskroner. Tobakk har blitt en politisk fanesak. Jeg oppfordrer helseminister Hie til fremme forslag som gjr noe med omsetningen av tobakk utenfor det regulerte norske markedet, ikke symbolpolitikk som hverken vil redusere det totale forbruket eller pvirke folkehelsen. Det eneste sikre med helseministerens forslag er at vr lange og stolte tradisjon etter all sannsynlighet m opphre i rene som kommer.

Jeg er loppa du snakker om, jeg er lusa.

Av Fatima Almanea






Kjre Hans Rotmo,

Mitt navn er Fatima Almanea, og jeg er en verdaling p lik linje med deg. Jeg har bodd i vr vesle bygd i tte r, hvor jeg har gjort mitt ytterste for vre et positivt tilskudd til lokalsamfunnet. Det er sant at jeg kom til landet som flyktning for tolv r siden, men Norge og Verdal er mitt hjem. Jeg kjenner ikke til en annen realitet, jeg drmmer ikke om en annen realitet. Verdal er like mye en del av meg, som jeg er en del av det.

For noen r siden fant du ut at du ville starte sparke nedover i istedenfor oppover. Du produserte den ene islam- og innvandrerfiendtlige sangen etter den andre. Du degraderte mennesker til lopper og lus. Du skapte fiendebilder og satte innvandrer og nordmenn i opposisjon mot hverandre. I gr slo du til igjen, i et intervju i Trnder-Avisa hevder du at muslimene er en miljforurensing i Europa. Og du mener at Islam og europeisk kultur ikke lar seg forene.

Jeg er en norsk muslim. Jeg er loppa du snakker om, jeg er lusa. Jeg er forurensingen du advarer mot, jeg er avviket. Jeg er nasjonen innen nasjonen, jeg er byllen du nsker fjerne.

Hadde du kjent meg, ville du visst at disse karakteristikkene slettes ikke stemmer med den jeg er. Jeg er slettes ingen loppe og ei heller ei lus. Jeg advarer mot forurensing, og oppfordrer til samhold. Jeg tror p sameksistensen mellom ulike etnisiteter og minoriteter. Jeg tror ogs at mange innvandrer er oppriktig glade i sitt nye hjemland, det er i hvert fall jeg!

Den islamske og norske kulturen behver heller ikke vre to parallellkulturer. Rundt omkring er det utallige eksempler p norske muslimer som ikke opplever noen kulturkonflikt. Islam er heller ikke noe nytt fenomen i Europa, religionen har vrt til stede i mange hundre r uten at noen har sett seg ndt til ske dekning av den grunn. Lft blikket sambygding, ting behver ikke vre like skremmende som du tror!

Jeg hadde lovet meg selv ikke bli sret av dine beskrivelser og ord, men det viser seg vre lettere sagt enn gjort. Overraskende nok trigger fordommene dine frustrasjonen i meg, du gir meg en hpls flelse, men det bare for i dag. I morgen skal jeg og smilet mitt atter ut igjen for ta tilbake min identitet, den du stadig prver besudle.

Beste hilsen

Verdalingen, Fatima Almanea.

Gratulerer til BA med rets beste tabloid-forside. Og kondolerer til alle hrsre og annengrads-krenkede lesere

Ja, hvor ble det av alle charlie-ene? I hvert fall ikke i Bergen.

Denne kommentaren er opprinnelig publisert p Medier24.com, og gjengitt etter avtale her.


DET ER P GRENSEN
til komisk:

Tidligere Brann-trener Rikard Norling er visstnok verdens triveligste og mest sympatiske kar, en ydmyk trener og sikkert ogs veldig flink fotballmann. Han fikk det dog ikke til i Bergen.

I flere uker har bergenserne kjeftet, klaget og ventet p dagen da han skulle f sparken. N har det skjedd.

Og s synes de alle synd p ham.

RSAKEN TIL DET, eller skal vi si syndebukken, er Bergensavisen.

BA,som gjennom alle r har vrt den tabloide, grisete lillebroren i byen leverer en herlig satire p forsida med forslag til Norling til hvilke flytider han kan velge hjem til Sverige.

S gr folkav hengslene, mann av huse, som det heter nr en hndfull mennesker sier noe p twitter. Presumptivt oppegende mennesker, som ogs jobber i media, mener at dette skulle BA holdt seg for god til.



DET ER NESTENs dumt at det er vanskelig begynne en seris diskusjon rundt temaet, men for si det snn:

Dette var en god, morsom og tabloid forside. Det er det nrmeste norske aviser kommer de britiske skarpe tabloidene p sitt beste. Ja, det er bare hpe at Anders Nyland & co fr hederfor rets forside ogs neste vr under prisfesten i Bergen.

BRITISKE TABLOIDER leverer stadig gull p forsiden. Her er noen av Daily Record sine tabloide sider. For vrig er det bare  google The Sun. (Faksimiler)

BRITISKE TABLOIDER leverer stadig gull p forsiden. Her er noen av Daily Record sine tabloide sider. For vrig er det bare google The Sun. (Faksimiler)

Men hva med alle (de fem eller femten) reaksjonene? Her tror jeg vi snakker om det Thomas Seltzer s fint kaller andregradskrenkelser (i en helt annen debatt).




Vi skal vre forsiktig med mene noe om hva Norling synes om forsiden, og s langt har jeg ikke sett noe. S inntil det motsatte er bevist, tror jeg i hvert fall ikke vi skal legge en krenkelse i hans sinn.

Og om han skulle vrekrenket, s betyr det selvsagt ikkeat hans flelser gjr at BA skulle latt vre trykke forsiden.

Greit nok at Brann spiller i bunn av 1. divisjon her, men vi snakker tross alt om Norges andre strste by og et av landets historisk beste fotball-lag. Det er ikke akkurat en miniputt-trener i Nord-Trndelag. Er du med p denne leken, s m man bde tle og forvente ganske mye av steken. Selvsagt inkludert humor.

N ER DET OGSŠvanskelig sammenligne epler og prer. Men for bruke et bilde fra snart fire mneder siden, s er det ikke lenge siden hele landet gikk i svart p Facebook for verne om retten til krenke noen milliarder muslimer.

Hvor ble det av alle charlie-enenr det er snakk om en litt spydig satire ? over det som forvrig troliger tidenes drligste norske fotballtrenerkarriere?

Forsiden er for vrig klaget inn til Pressens faglige utvalg, bekrefter generalsekretr Kjersti Lken Stavrum i Norsk Presseforbund i dag i en diskusjon p Facebook. Dog av noen andre, slik at det krever Norlings samtykke for at saken skal behandles.

Jeg tipper denne forsiden aldri nr PFU. Og hvis det skulle komme en klage til behandling, antar jeg den blir gjenstand for forenklet saksbehandling. Jeg tr vedde ganske mye p at den aldri i livet blir felt for noe som helst.

JEG MENER, bare, liksom, herre-gud.

Brann har rykket ned til 1. divisjon, men n prver visst noen melde Bergen peliteserien i hrsrhet og fordummende krenkelser.

rlig talt. G p Bryggen og ta dere en kaffe. Spis en bolle.

Og siden noen alltid har sagt det bedre enn fr, skal jeg lne ordene til Ken Andr Ottesen p twitter; tidligere BA-desker, n VG-mann:


Les flere nyheter fra den norske medieverdenen:
Medier24.com


ker mettet fett risiko for type 2 diabetes?


Illustrasjonsfoto: Lucas Jackson/Reuters

I flere tir har vi blitt anbefalt redusere mettet fett i kosten, fordi det setter seg p innsiden av rene vre og ker risikoen for hjerte- og karsykdom (HKS).

Av Fedon A. Lindberg, spesialist i indremedisin og ernring

Denne overforenklede og ikke desto mindre feilaktige beskrivelsen gjentas fortsatt, p tross av etter hvert overbevisende evidens som ikke sttter pstanden.

Historisk har den enkle forklaringen vrt at mettet fett ker blodkolesterolet, som igjen statistisk er forbundet med kt risiko for hjerte- og karsykdom (HKS). Den tilsynelatende logiske slutningen har vrt at mettet fett dermed ogs ker risiko for HKS. Denne vedtatte sannheten har medvirket til en formidabel kostendring. Ut med smr, inn med margariner og billige raffinerte oljer fra f.eks. soya, solsikke og mais og ikke minst raffinerte kornprodukter, hvitt mel og sukker.

Konklusjon fra forskning som har underskt om mettet fett faktisk ker risiko for HKS, og ikke bare blodkolesterolet, har overraskende ikke kunnet vise verken kt eller redusert risiko. Spesielt meieriprodukter, ogs de fete variantene, ser ut til redusere noe risikoen. Alt dette uavhengig av blodkolesterolet, som for vrig kan ke av en lang rekke andre rsaker, f.eks. rking, stress eller for lite svn. Risiko for HKS kan til og med ke av uheldig inneklima. Ikke alt som ker blodkolesterolet ker ogs risiko for HKS og normalt kolesterol utelukker ikke at man kan f HKS. Alt dette forklarer jeg i detaljer i min bok Smartkarbo? ikke ett fett (Cappelen Damm, 2012). Meta-analyser av epidemiologiske studier viser ogs konsekvent at meieriprodukter reduserer risiko for type 2 diabetes.


Dr. Fedon A. Lindberg. Foto: Linn de Lange.

Men systemet er tregt. Myten om de skadelige effektene av mettet fett er vanskelig avlive og vre offisielle kostrd fortsetter anbefale mindre mettet fett, som for vrig er en av kriteriene for nkkelhullmerking av matvarer. Dette til tross for manglende dokumentasjon p at mettet fett ker helserisiko og overbevisende dokumentasjon p at raske karbohydrater ker risikoen for HKS.

Raske karbohydrater og alkohol, ikke mettet fett er synderen.

En ny svrt spennende studie publisert i det mest anerkjente medisinske tidsskriftet Lancet har sett p sammenhengen mellom mettet fett og risiko for diabetes. Multisenter studien av 340.234 personer underskte blodfettsyrene til 12403 personer som fikk diabetes under observasjonstiden. Av alle de ni mettede fettsyrene som ble underskt, var det kun tre som kte den relative risiko for type 2 diabetes med 43%. Disse har henholdsvis 14, 16 og 18 karbonatomer (likt antall og er ogs de tre fettsyrene, spesielt den med 16 atomer (palmitinsyre), som ker blodkolesterolet mest. Studien fant at alle andre mettede fettsyrer (med ulikt antall karbonatomer) frte til 30% redusert risiko for diabetes.

Vr lever produserer de tre mettede fettsyrene som ker risikoen, nr vi spiser for mye karbohydrat eller inntar mye alkohol (nydannelse av fett eller p fagsprk de novo lipogenese), ikke nr vi spiser mat med mye mettet fett! Personene i studien som hadde det strste forbruket av poteter, sukkerholdig brus, margarin og alkohol, hadde ogs mest av disse uheldige fettsyrene i blodet. De som hadde et hyere inntak av frukt og grnt, ntter og fr, smr, ost, yoghurt, helmelk og meieriprodukter generelt, hadde ogs mest at de andre seks mettede fettsyrene i kroppen, som var forbundet med lavere risiko for diabetes.

Studien konkluderer med at det er veldig feil betrakte mettet fett som en homogen gruppe fettsyrer, fordi de har veldig ulik effekt i kroppen. Det er de tre mettede fettsyrene som produseres i leveren av for mye karbohydrat og alkohol som er forbundet med kt risiko for diabetes. Inntaket av fettrike matvarer (unntatt margariner) kte ikke risikoen. Meieriprodukter frte til mindre risiko for diabetes. Dette er i trd med skalte meta-analyser fra epidemiologiske studier. Tvert imot er raske karbohydrater forbundet med kt risiko for bde HKS og type 2 diabetes.

P tide med en revurdering av det offisielle kostrdet om mettet fett?

Tre av de nye offisielle norske kostrd fra 2011 rder oss direkte eller indirekte redusere mettet fett i kosten. Dette rdet trenger justering. Det er fortsatt mye sunnere bruke olivenolje enn smr og kokosolje, men de to sistnevnte er alts ikke skadelig, trolig tvert imot. Svrt bearbeidede, raffinerte oljer fra bl.a. mais, solsikke, soya og margariner basert p disse er derimot uheldig. Deres hye innhold av flerumettet omega 6 fett kan fremme oksidasjon og inflammasjon, kombinert med ubalanse i forhold til omega -3. Det blir viktigere redusere overfldige raske karbohydrater og alkohol. Vi m fokusere mindre p nringsstoffer og mer p matvarer. Meieriprodukter har f.eks. helt andre helseeffekter enn rdt kjtt, ganske uavhengig av fettsyresammensetning.

Den forbudte boksen




Boksen p bildet inneholder te, urter og vitaminer. Den er det strengt forbudt vise frem i landets butikkhyller eller lage reklame for. Hvorfor nekter helseminister Hie oss nordmenn f informasjon om nikotinfrie helseprodukter?

Av yvind Simonsen, Kick Up

De gr under navnet helsemafiaen. De er en ganske liten gruppe mennesker med mye makt og de er villige til bruke et hvert virkemiddel i sin fanatiske kamp mot tobakk, sigaretter og snus. Selv et forbud mot import og produksjon av sigarettetuier i slv klarte de f Stortinget til vedta. At vi har helsebyrkrater og frivillige organisasjoner som jobber hardt for f folk til slutte med snus og sigaretter er en demokratisk rettighet, men nr de samme personene drar ?alle over en kam? blir logikken i deres kamp bde underlig og til tider skremmende.

Alt er forbudt

Svaret p hvorfor det er strengt forbudt vise frem ?den forbudte boksen? skyldes tobakkskadeloven. I 2013 ble den ytterligere innstrammet og lovens hensikt er n gjre Norge til et tobakksfritt samfunn gjennom en stalinistisk forbudslinje. For si det enkelt, alt som kan forbys skal forbys. Begrepet forbud er skrevet inn i loven 47 ganger og forbudt 21 ganger. Den som bryter forbudsloven blir effektivt straffet med hye bter og om ikke det var nok s har tobakksmafiaen ftt med seg Stortinget p at selv ?forsk straffes som fullbyrdet forseelse?.

For underbygge loven har helse- og omsorgsdepartementet spisset og dratt forbudslinjen enda lenger, og det er her den regelrette helsegalskap bytter plass med fornuft og visdom.

10 vitaminer

Produktet Kick Up har samme smak, flelse og utseende som vanlig brun snus, men det er en kjempestor forskjell. Kick Up inneholder verken tobakk, nikotin eller andre helseskadelige stoffer. Boksen som vi vet vil hjelpe 100.000-vis av unge til legge snusen p hylla for godt inneholder te, guarana, ginseng, ti ulike vitaminer og tre mineraler. I tillegg kommer kakao, mais, stningsstoff og konserveringsmiddel. Alt dette er noe helsemyndigheten kunne gitt de beste rammevilkr og applaudert frem. De kunne oppmuntret oss til dra p skoleturn og holdt foredrag om snus og helse. De kunne sammen med oss laget en folkeopplysningskampanje der vre unge fikk kunnskap om alle alternativer til snus og ryk. Men s var det den forbudte boksen da. Og at Kick Up pakkes i samme porsjoner som snus og er ment for fordyes under leppen.

I helseminister Bent Hies forskrift str det at massekommunikasjon i markedsfringsyemed, herunder avbildninger av tobakksimitasjoner og tobakkssurrogater er streng verboten og slike produkter m for all del ikke vises frem i butikkhyllene. Vrt helseprodukt er med andre ord underlagt samme rammebetingelser som det brsnoterte selskapet Cloettas salg av lakrispiper.

Ta tilbake fornuften

Hva burde politikerne ha gjort? penbart burde de ryddet opp i de uheldige konsekvensene av en helseskadelig lovtekst og gjenerobret sine fornuftige tanker. Statsminister Erna Solberg og hennes helseminister bedriver en politikk som er det motsatte av gjre Norge tobakksfritt siden loven hindrer vise frem en boks som kanskje er det viktigste bidraget for f ungdommen til slutte med snus. Solberg burde snarest lage en det er tillatt-lov som igjen vil fre til at markedet oversvmmes med tobakksfrie produkter. For uten synlighet og reklame er det nrmest umulig etablere nye merker i markedet.

Aftenposten svarer p kritikk: -1 av 100 er ikke noe vi har funnet p

Men vi har aldri sltt fast at tallene er absolutte, svarer avisa p kritikken fra Steingrim Wolland.




Av: Hkon Borud, nyhetsredaktr i Aftenposten og Lillian Vambheim, featureredaktr i Aftenposten

I en kommentar viser advokat Steingrim Wolland til Aftenpostens saker om voldtekter.

Wolland slr fast at: Slagordet bare1avhundre var som vanlig for godt til vre sant. Aftenposten burde forst at forholdstallet bare 1 av 100 er fullstendig ute av proporsjoner.

Tallene Aftenposten bruker er hentet fra NOU 2008:4 Fra ord til handling. Bekjempelse av voldtekt krever handling

I et utdrag fra rapporten sls det fast at estimatet p voldtekter er usikkert og at flgende anslag er konservativt: Nr det gjelder omfanget av voldtekt, er utvalgets estimat at mellom 8000 og 16.000 personer opplever voldtekt eller voldtektsforsk hvert r. Dette er et konservativt anslag og viser med all tydelighet at voldtekt er et samfunnsproblem av betydelig strrelse.

Tallet 1 av 100 ble frste gangen brukt av tidligere justisminister Storberget da han presenterte rapporten:

- Vi kan ikke leve med at frre enn n prosent av gjerningspersonene i voldtektssaker blir domfelt. Vi m gi bedre hjelp til ofre, f opp oppklaringsprosenten og forebygge bedre slik at frre opplever f liv, helse og integritet delagt, i flge justisminister Knut Storberget.

Hvert r blir mellom 8000 og 16000 personer voldtatt eller forskt voldtatt i Norge.

Tallene er med andre ord verken dagsferske eller noe Aftenposten har funnet p.

Aftenposten har satt opp et regnestykke basert p anslagene i NOU?en. Vi er pne om kildene vre og hva som er faktagrunnlaget og kildene bak tallet 1 av 100. Vi har i likhet med tallgrunnlaget til NOU-en aldri sltt fast at tallet er absolutt. Regnestykket til Aftenposten er kvalitetsikret av SSBs statistikere p feltet.

Innlegget ble frst publisert hos Medier24.

Nr Aftenposten sammenligner fakta og mrketall om voldtekt


Steingrim Wolland mener Aftenposten bommer nr de skriver at kun en av hundre voldtektssaker ender med domfellelse. Foto: Privat

S er det igjen tid for minne om at statistikk ikke br brukes som en full mann bruker lyktestolpen; mer til sttte enn belysning.

Av: Steingrim Wolland, advokat og pressejurist

Aftenposten/A-magasinet derimot, har sett lyset og tar derfor ikke s nye p om statistikken gir sttte.

De har laget en omfattende reportasje om voldtektsstatistikk og rettsystemet, og konkluderer med at bare 1 av 100 blir dmt.

Dette er konklusjonen og fremsettes i overskrift og gjentas i flere varianter i artiklene. Pstanden m utvilsomt forsts som at kun 1 av hundre voldtekter ender med domfellelse, og er direkte knyttet til antall personer som blir dmt for voldtekt.

Sammenhengen understrekes ytterligere av fokuseringen p, og advarsler mot, det anmelde voldtekt. Det er misforholdet mellom omfanget av forbrytelser og hva systemet produserer av straff, som beskrives.

Men er beskrivelsen riktig, og er det god presseskikk fremstille det slik?

Bare 1 av 100 voldtektssaker ender med dom, skriver alts Aftenposten p forsiden fredag 23. april. Da framstr det som at bare n av 100 voldtekter som er blitt en sak i juridisk eller formell forstand, ender med dom. Men det stemmer selvsagt overhodet ikke.

Jeg har sett p tallgrunnlaget, og de finnes i en Kripos-rapport. Hele premisset for regnestykket er pstanden om 1 av 100, og en angivelig oppfatning om at det skjer 16.000 voldtekter rlig i Norge.

Aftenposten sammenligner antall rlige straffedmte med gjetninger p hvor mange som vil si at de en gang i livet har blitt voldtatt. Det frste har et konkret og kontrollerbart innhold, det andre ikke.

Og tallet p 16.000 rlige voldtekter er, hold dere fast, 13 ganger hyere enn antallet anmeldelser, som er p 1225 og dette tallet har vrt stabilt de siste firerene.

Siden Aftenpostens pstand om 13-gangen er en pstand om mrketall, m jeg nye meg med si at det fremstr som temmelig usannsynlig. ( bevise ikke-eksistensen av et vilkrlig mrketall, er omtrent like vanskelig som pvise mrk materie).

Avisen har riktignok et lite forbehold om at nedre grense etter hva politiet mener kan vre 8.000, men tallet fremkommer ikke i verken noe regnestykke, overskrift, kommentar eller konklusjon.

Man har lagt til grunn mrketallsfaktor 13, basert p noens gjetning. (Tallet 13 er i form, som det het i Dagbladets ukentlige helside om lottotips p 90-tallet).

Annetsteds fremkommer et annet noks lst tall om at 1 av 10 kvinner sier at de er blitt voldtatt i lpet av livet. Dette er ogs en mer eller mindre kvalifisert beregning, foretatt p noks spinkelt grunnlag.

En ting er n tallmaterialet, men en annen ting er hvordan sprsmlene er utformet og ikke minst hva den enkelte legger i voldtekt (hvis det var det de ble spurt om). Her er det betydelige feilkilder, men hvis vi sier at tallet virkelig var korrekt, s sitter vi igjen med at 10 prosent av alle norske kvinner blir voldtatt en gang i livet.

Da kan vi grovt ansl 10 prosent av fem millioner nordmenn, delt p to kjnn. Det er 250.000 voldtekter i en 84-rs periode, som er kvinners levetid. Det utgjr omlag 3.000 per r, alts mrketallsfaktor 2,5.

N kan man dessverrelegge til grunn at for mange blir voldtatt flere ganger, men ogs at en del av voldtektene ikke er det, bare er stupide forsk, feilerindringer osv. Men uansett klarer man ikke komme opp i 16.000 per r.

Tallet er latterlig. Det tilsvarer 1,34 millioner voldtekter i lpet av norske kvinners levetid, 84 r, og sammenhold det med tallet p dagens norske kvinner, omlag 2,5 millioner. (Jada, totalsummen er hyere i en slik periode, men feilkildene er mange i alle retninger, s la det passere).


VOLDTEKTER: Advokat Steingrin Wolland mener Aftenposten burde forst at forholdstallet bare 1 av 100 er fullstendig ute av proporsjoner. Foto: Scanpix.

Telleren, 16.000, er penbart feil, og basert p faktor 13. Nevneren, 130, er ogs feil. Den er trolig p omlag 200.

For s kommer faktor to i avisens beregning nemlig antall domfellelser i 2014. Tallet er p 130. Da har Aftenposten utelatt de sakene hvor domfelte ble frifunnet for straff, men dmt til betale oppreisning til offeret.

Andelen saker hvor tiltalte ble fullstendig frifunnet var 22 prosent, og de som ble frifunnet for straff men dmt til erstatning utgjorde 8 prosent. Faktum er alts at i 78 prosent av voldtektssakene som kom for retten, ble tiltalte dmt til straff og/eller erstatning.

Mer presist var det 21,3 prosent fullstendige frifinnelser, og det er for alle praktiske forml: I rettssaker om voldtekt ble 4 av 5 dmt!

Dette andre tallet, 130 (egentlig pluss 10), kommer fra 179 rettsavgjrelser i kategoriserte saker i en Kripos-rapport, og det tallet er ikke 1225, men 840. Man kan alts g ut fra at antall domfellelser i fjor er vesentlig hyere enn de 130 (+10), kanskje pluss 40 prosent?

Da blir tallet nesten 200 domfellelser av totalt 1.225, og det betyr at hver sjette anmeldelse frer til domfellelse. Hver sjette!

Hver sjette er fortsatt et lavt tall, men det er veldig mye strre enn 1 av 100. (Himmelvidt over straffeprosenten ved private anmeldelser mot politiet, uten at Riksadvokaten noensinne har uttrykt bekymring for det.)

Dette er noks vesentlig i forhold til om det er fornuftig anmelde eller ikke. I den forbindelse burde Aftenposten opplyst noe mer om hva som ligger bak voldtektstallene. Halvparten av voldtektene, alts 600, er skalte festrelaterte, som stygt sagt betyr at bde offer og gjerningsmann er mer eller mindre drita og det samme gjelder potensielle vitner.

180 av de 1200 sakene gjelder forsk p voldtekt. Det sier seg da selv at det ikke er s lett bevise utover enhver rimelig tvil at det er begtt forsettelig voldtekt eller forsk p det.

I 60 prosent av alle sakene, dvs omlag 730, er anmeldte venn/bekjent/partner/eks/nrstende og det gjr sakene generelt vanskeligere bevismessig. Stort sett er det bare to i rommet.

Det m ogs understrekes at antall overfallsvoldtekter gr ned, mens festrelaterte gr opp. Det siste kan godt vre et uttrykk for at terskelen for anmelde gr ned, (ikke at det reelle tallet gr opp), s gange dette med faktor 13 for finne mrketallet blir fullstendig userist.

Det har jo aldri vrt vanskelig finne kilder som har merkelige meninger og spdommer av faktisk art, heller ikke i politiet, men regnestykket og pstanden om bare 1 av 100 er avisens egen. Det brukes igjen til iverksette regelrett mytespredning, og budskapet gjentas gjennom #bare1avhundre, som nok raskt klarer etablere seg som et faktum.

At det ogs blir oppfattet slik fremgr av en kommentar fra professor i statsvitenskap Hege Skjeie, som formodentlig er en kritisk leser som attptil er en rev p lese statistikk. Det tok n eneste dag fr tvet ble gjentatt offentlig av en autoritet.

Halvparten av anmelderne er under 25 r. Det er hovedsaklig denne gruppen som skal vurdere om de skal g til anmeldelse eller ikke, og det er trolig her de strste mrketallene er.

De aller fleste forstr snn noenlunde hva en av hundre betyr.

Jeg tror ogs disse ville forsttt en eventuell opplysning om at gjr du ting raskt ? slik at man kan sikre gode bevis ? s blir 4 av 5 dmt.

Hvis du derimot venter i uker og mneder, eller var drita/rusa p fest og ingen s dere, s er det bare 1 av 6 anmeldte som blir dmt.

Det sa Aftenposten absolutt ingenting om, og fortsetter kjret med #bare1avhundre.

Men er det s farlig da, er det ikke bra at avisen setter skelyset p problemet?

Det er forskjell p skelys og vrengebilde, og det siste er et elendig utgangspunkt for debatt, bevilgninger, lovendringer og domfellelser. Jeg antar at svrt mange er enige med meg i at bare1avhundre er velegnet til pvirke folks oppfatning av fakta om voldtekt.

Det betyr i s fall at det er egnet til pvirke om flere eller frre a) begr voldtekt b) anmelder c) bevilger penger d) tar ut tiltaler d) endrer loven og e) dmmer for voldtekt.

Alt er alvorlig, men det er fryktelig om flere begr voldtekt fordi de tror at sjansen for bli tatt er 1 til 100, og det er fryktelig om uskyldige blir dmt p grunn av totalt uriktige forestillinger blant rettens medlemmer.

Hvis bare 20 prosent tror at bare 1 av 100 er korrekt, s kommer det til sitte hundrevis i retten som dommere de neste rene, med den forestilling at hvis tiltalte ikke dmmes s vil det fortsatt bare vre n av 100.

N tviler jeg forsvidt ikke p at Aftenposten i utgangspunktet er besjelet av de aller edleste motiver. Men temaet er alt for viktig til at man kan skape rene myter.

Slagordet bare1avhundre var som vanlig for godt til vre sant. Aftenposten burde forst at forholdstallet bare 1 av 100 er fullstendig ute av proporsjoner.

Noen burde reagert. Det rammes av en rekke bestemmelser i Vr varsom-plakaten om krav til faktasjekk, kildekritikk og at overskriften ikke m g lenger enn det er dekning for i artikkelen.

Men denne type bullshit er uten fornrmet, generelt populr og i tiden, siden den er forbundet med #jegharopplevd, (WOW, unge lesere i sikte!), s den havner aldri i PFU.

Jeg gidder i hvert fall ikke anmelde den til PFU, for jeg er lei av f tilsendt et standard kseskaft som i de kretser heter rette skelys p. Dessuten er det bare mitt intellekt som er krenket, og det er noks herdet.

Dette innlegget ble frst publisert hos Medier24.

Norge - en nasjon med hyklere

Foto: Latuff

P ei knapp uke har vi vrt vitne til to store katastrofer. Drukningsulykken i Middelhavet og jordskjelvet i Nepal.

Av Wibeke Bergheim, redaksjonsmedlem i Radikal Portal.

Nr 900 mennesker, kanskje flere, druknet i Middelhavet forrige sndag, mange innelst under dekk, da bten deres kantret. Lst inne og stuet sammen av kyniske menneskesmuglere. Dette var mennesker p flukt fra nd og elendighet, fra drap, tortur og forflgelse. Helt vanlige mennesker slik som deg og meg. Menn, kvinner og barn. Med drmmer, hp og lengsler. De druknet like utenfor vr egen stuedr, og vr egen yttergrense som vi er del av og som vi har et ansvar for, gjennom Schengen-samarbeidet.

Men hvordan reagerte vi? Sendte noen frivillige organisasjoner ut en sms med oppfordring om gi sttte til de overlevende? Ble det satt inn helsiders avisannonser med en bnn om bidra? Ble det holdt noen appeller? Gikk noen i fakkeltog? Ble det tent lys? Ble det solgt vafler til sttte for de overlevende? Gikk noen med bsser? Jeg vet ikke og jeg s ikke noe av dette.

LES OGS: I fjor druknet broren til en venn av meg p vei over Middelhavet

Sammen for Afrika

Katastrofen i Middelhavet er pgende. Tusenvis har druknet p sin farefulle ferd fra et ulevelig liv til noe bedre i Europa. Mange vil d fremover, mange flere enn jeg trr tenke p, antagelig hver eneste dag. Middelhavet vil bli en gravplass, sier de som er flinke med ord, og det er jo sant det. Og uttrykket Festung Europa har aldri fr kommet mer til sin rett, for vi er en festning omgitt av en vollgrav som flyter av lik. For denne katastrofen har ogs vart ei stund.

S hvorfor har ikke da norske kjendisartister sunget sanger om dette? Var vi ikke sammen for livet og Afrika p et tidspunkt? Hvor er Live Aid? Hvorfor er ikke flyktningekatastrofen et tema for TV-aksjonen? Vi har da hatt revis med sjanser? Hvorfor oppstr det ikke nye frivillige organisasjoner med en eneste hensikt; finne gode og varige lsninger?

Men kanskje det er noen der ute som har tatt grep og tatt tak, i solidaritetens navn? Da m dere tilgi meg, og ha meg unnskyldt, for jeg fikk det sikkert ikke med meg p grunn av all styen. Styen fra utallige kommentarfelt i full fyr, fulle av menneskefiendtlighet, menneskeforakt og rein rasisme.

LES OGS: Frykter rekordmange ddsfall blant flyktninger i Middelhavet

La de drukne

Ikke vrt ansvar, ikke vr feil, det angr ikke oss. Dette er en invasjon, dette er terrorister, dette er kriminelle. Vi vil ikke ha de hit. La de drukne, la de d, vi vil ikke ha de i vrt badevann. Om og om igjen, i kommentarfelt p Facebook og under nettaviser, p Twitter og i blogger, og i dagligtalen. Vi er sm, vi er redde og vi hater. Her vi sitter p toppen av verden med vr rikdom, vre smarttelefoner og vre sydenturer. En afrikaner fra eller til, eller tusenvis, kan fint ofres for sikre egen flatskjerm. Og de som ikke hater, de snur ryggen til og later som at det ikke skjer. For det er det mest behagelige. Er det ikke?

LES OGS: Jeg, kommentarfeltkongen

Nok en katastrofe

Ei uke har gtt, og en ny katastrofe har funnet sted, n et jordskjelv i Nepal. Tusenvis av mennesker har ddd, mange har mistet sine snner og dtre, sin mor eller onkel eller noen de er glade i. De har mistet hjemmet sitt og tryggheten sin. De vil kjenne p traumer og redsler, og vil ha problemer med sove og fungere skikkelig i lang tid fremover. Akkurat slik som menneskene som overlever ferden mot Europa. Men denne gangen skal vi bry oss.

Vi skal gi penger til Rde Kors og Flyktningehjelpen. Vi skal vise solidaritet og tenne lys som vi skal legge ut bilder av p Facebook og Instagram. Vi skal samle inn penger til tepper og telt. Vi skal sende vre avlagte klr og varme sokker til Nepal. For det trenger de n. Og det fles s godt. For vi er jo norske, vi har vokst opp gode kristne verdier og vi bor i fredsnasjonen Norge. Det er s godt gi. Men det ser ogs ut som at det er veldig godt hate for mange av oss.

LES OGS: Verdens bortskjemte drittunge

Du tler s inderlig vel

S hva er det som skjer her? Hvorfor kan vi hjelpe hun som mistet sin datter i jordskjelvet i Nepal, men ikke hun som s sin yngste forsvinne i dypet i Middelhavet? Jo, hun kan fort bli din nrmeste nabo. Og hun er mrk i huden og prater et sprk du ikke forstr. Det gjr deg redd og usikker, og da er det vrt best la henne drukne, for da slipper du ta stilling til henne. Men hun i Nepal, hun ser du aldri, s henne kan du alltids sende et pledd, eller gi en hundrings til via sms. For da har du vrt god og s kan du fortelle om det p Facebook etterp.

Likevel, det er bra gi, for resultatet blir godt uansett intensjon, det er ikke det. Men str du ikke samtidig opp mot hatet mot vre nrmeste naboer i Nord-Afrika, eller velger snu ryggen til de og ikke ta stilling, ja da er du ikke noe annet enn hykler.

Dette innlegget ble frst publisert p nettstedet Radikal Portal

Skandalst, NRK!



Av: Tone Angell Jensen, sjefredaktr i Fremover

Skandalst og historielst!

Det blir dessvere oppsummeringen etter ha sett NRKs dekning av 75-rs markeringen for den tyske invasjonen av Norge.

Nok en gang viser NRK at man der i grden tror at andre verdenskrig i Norge foregikk sr i landet. Med all respekt for soldater og befal p Oscarsborg, som greide bragden med senke Blucher, men det var alts i nord at de store og omfattende kamphandlingene foregikk i april og maidagene i 1940.

Innlegget ble frst publisert i avisen Fremover.

Det var fine innslag fra Oscarsborg i Dagsrevyen, hele to stykker, samt innslag fra Akershus festning, fra Elverum og Troms..

Pluss et intervju med en hyggelig 96 r gammel dame fra Brum, som fortalte hva hun husket fra aprildagene for 75 r siden. Hun opplevde forvrig ikke 9. april som noen skrekkens dag, alt var stille og rolig....

Som en ryggesls kontrast til disse innslagene, fikk vi noen f sekunders glimt av en krans som ble senket av dykkere ned til vraket av panserskipet Norge, som ligger p bunnen av Narvik havn. Det interesserer muligens ikke NRKs nyhetsledelse, men 282 norske soldater og befal omkom da tyskerne senket panserskipene Norge og Eidsvold i Narvik nettopp 9. april 1940.

Det interesserer vel neppe heller at det var ved Narvikfronten Hitler led sitt frste nederlag, takket vre formidabel innsats av de norske soldatene som kjempet innbitt for landet sitt. Eller at det, i lpet av andre verdenskrig, var nrmere 10.000 mennesker som mistet livet i omrdene rundt Narvik.

Vi har hatt 75 r p oss p skrive krigshistorien, og i de seinere r er det gjort en betydelig innsats fra historikere for rette opp inntrykket som ble skapt om at det var sr i landet krigen virkelig foregikk. Derfor er det utrolig at NRK nok en gang klarer unng realitetene nr angrepet p Norge blir gjenstand for minnemarkering.

sende noen f sekunder med bilder fra bekransningen av panserskipet Norge, er rett og slett en hn mot de som satte livet til der. Og en hn mot alle dem som fikk en grav, enten det var p Narvik havn eller i kamphandlinger i fjellene i Ofoten og Sr-Troms.

Nei, NRK, denne dekningen hvor dere utrolig nok klarer unng dekke minnemarkeringene fra stedene for de strste kamphandlingene de dramatiske aprildagene for 75 r siden, i Narvik og p Gratangsfjellet, er ganske enkelt skammelig!

- I dag er jeg nesten sikker p at nr denne krigen er over s vil jeg slutte jobbe med medisin


En kritisk skadet mann ligger p operasjonsbordet i et feltsykehus i et beleiret distrikt i st-Damaskus Foto: Anonym lege i Syria

- I dag er jeg nesten sikker p at nr denne krigen er over s vil jeg slutte jobbe med medisin. Ethvert menneske ville tatt den beslutningen etter ha vrt igjennom det jeg har. Jeg ser fram til en slutt p krigen. En dag m det ta slutt. Da kan jeg igjen velge hva jeg har lyst til gjre. Bare da kan jeg virkelig begynne leve igjen.

En kirurg som jobber p et provisorisk sykehus st for Damaskus, forteller om situasjonen i Syria. Sykehuset mottar mnedlig sttte og forsyninger fra Leger Uten Grenser. Legen opptrer anonymt av hensyn til egen sikkerhet.

-En forlatt skole er mitt sykehus
"Jeg begynte jobbe som kirurg kort tid etter at konflikten i Syria brt ut. Sommeren 2011, da konflikten eskalerte og dernest behovet for medisinske hjelp kte, begynte jeg jobbe p sm private sykehus. Noen mneder senere ble jeg arrestert, i likhet med mange av mine kolleger. I begynnelsen av 2012 slapp jeg ut, og jeg dro tilbake for fortsette med arbeidet som kirurg. Jeg jobbet i midlertidige felt-sykehus, og opererte under forhold som ikke egnet seg for medisinsk arbeid. Vi arbeidet i den stre delen av Damaskus, og siden i Ghouta-omrdet, hvor behovet for medisinsk hjelp var stort.

Sent i 2012 ble et nabolag st for Damaskus gjenstand for voldelige sammenstt. Omrdet var fullt av mennesker p flukt, og det fantes ikke tilbud om medisinsk hjelp. Jeg dro dit og bestemte meg for opprette et feltsykehus. Etter ha underskt mulighetene, valgte jeg ut en forlatt skole som nettopp hadde blitt bombet. De verste etasjene var skadet, men frste etasje og kjelleren var i god stand. P tross av konstante angrep i omrdet, og den vedvarende flelsen av frykt og stress, klarte det medisinske temaet gi hjelp til de som trengte det mest.

LES ogs: Fire r med borgerkrig i Syria: - Over 215.000 drept

Beleiringen
En dag i juli 2013, rundt rundt klokken 10 om formiddagen, ble sykehuset truffet av en rakett. Den massive eksplosjonen snudde stedet opp-ned og dela treveggene. Mennesker og medisinske verkty ble kastet til alle kanter. En stvsky la seg over bygningen og det var umulig se noen ting. Jeg trodde raketten bare var begynnelsen, og at angrepet ville utarte seg. Granater regnet over omrdet og vi hrte at situasjonen tiltok.

Mens vi prvde komme over sjokket, falt en av sykehusarbeiderne sammen. Hun bodde like ved, og snnen hennes var alene hjemme i omrdet som n var under angrep av granater. Hennes eneste tanke var redde snnen sin. En medisinsk praktikant tilbd seg g ut og se etter barnet. Ikke en veldig god ide, siden vi ikke visste hva som foregikk utenfor. Det frste som mtte han var en tanks som siktet p han. En frisk mann gikk ut, kort tid etter returnerte han med biter av metall i kroppen. Frst da forstod vi fullt ut alvoret i situasjonen utenfor. Vi bestemte oss for evakuere sykehuset ? to og to hjalp vi pasientene, og fikk de ut bakdren.

Vi prvde g fort mot et lite medisinsk senter i nrheten. Granater regnet rundt oss. Jeg forventet bli truffet nr som helst. Vi greide komme oss til destinasjonen uskadet. Det var et mirakel. Vi hadde forlatt utstyret vrt i det evakuerte sykehuset, men vi turte ikke g tilbake. De neste dagene hrte vi at kampene forflyttet seg fra omrdet rundt sykehuset. Under kraftig bombing, bestemte vi oss for dra tilbake og hente utstyret. Vi mtte gjre det for kunne behandle pasientene. Vi byttet p g for hente utstyr, og etter ti dager hadde vi hentet det som var mulig.

Fra da av var vi under beleiring ? det var umulig komme seg inn og ut. Det samme gjaldt medisinske forsyninger. Vi fikk en kontinuerlig strm av pasienter fra den frste dagen av beleiringen. Jeg mtte ofte operere to mennesker p en gang. Vi jobbet dgnet rundt. Svn og hvile var ikke-eksisterende. Vi tok noen f pauser fr daggry for spise mat og drikke vann, fr vi mtte tilbake til arbeidet. De fleste dagene fikk vi inn mange skadde, s det ble ingen tid til hvile. Antallet skadde var langt ifra hva vi greide hndtere, noe som gjorde at vi mtte ta mange smertefulle avgjrelser.

LES ogs: tte av ti lys har gtt i Syria siden konflikten startet

Et mirakel i det meningslse
En hygravid kvinne fikk ikke medisinsk hjelp p grunn av at byen var beleiret. Hun trengte f utfrt et keisersnitt, men det var ikke mulig frakte henne til en fdeavdeling. Jeg mtte utfre keisersnittet, selv om jeg aldri hadde gjort det fr.

I dagene fr termin forskte jeg finne informasjon om inngrepet p internett, selv om det var vanskelig finne en internettforbindelse som fungerte. Tiden gikk og jeg ble veldig stresset, mest av alt ville jeg at tiden skulle st stille. Fdselen startet. Stemningen var anspent, med granater som gikk av konstant og et redvende sty. Vi brakte kvinnen inn p operasjonsstuen, og jeg utfrte keisersnittet. Gleden var overveldende da vi forstod at det stod bra til med bde babyen og moren.

Midt oppe i all galskapen er jobben vr som kirurger redde s mange som mulig. Noen ganger lykkes vi, andre ganger ikke. Vi reparerer de skadene som krigen medfrer, bortsett fra denne gangen. Denne gangen hjalp vi til bringe et nytt liv til verden. Det var et magisk yeblikk, og en kontrast til de ddelige deleggelsene.

Etter beleiringen
Vi var beleiret i tte mneder, inntil februar 2014. tte mneder med lidelse og stress, fulgt av en vpenhvile, da mange returnerte til hjemmene sine. Det ble enklere f tak i forsyninger, og det gjorde at vi kunne fortsette gi medisinsk hjelp. Men den humanitre situasjonen var fortsatt kritisk. Det var fortsatt sammenstt i utkantene av omrdet og granatangrepene vedvarte. Vpenhvilen forandret ikke mten vi arbeidet p, men vi fikk endelig tid til utvide sykehuset. Innbyggere som returnerte til nabolaget betd et kende behov for hjelp, og mer press p oss.

Vi satte opp en fdeavdeling og en klinikk for gi medisinsk basishjelp og hndtering av kroniske sykdommer. Vi kunne utfre pne inngrep, og ben- og urinkirurgi; alle operasjoner vi ikke greide gjre fr fordi vi hadde lite utstyr og hadde prioritert livreddende operasjoner.

Leger Uten Grenser fortsatte forsyne oss med mye av det vi trengte. Vi fikk til og med laboratoriumsutstyr, som gjorde at vi kunne utfre diagnosetester. Og vi fikk en kuvse til fdselsenheten. N kunne vi etter hvert tilfredsstille grunnleggende medisinske behov for menneskene i omrdet.

En dag m alt ta slutt
Etter tre r med non-stop kirurgi under krevende forhold har jeg ikke mer gi. Jeg har ftt nok av elendighet. Jeg snakket med en av mine kirurgiprofessorer p telefonen nylig og han sa Uavhengig av arbeidsforholdene, dine tre r med arbeid matcher mine 30 r med erfaring som lege. Du har ndd pensjonsalder p bare tre r. Hvert yeblikk og hver eneste dag fler jeg at jeg har ftt nok, men vi har ikke noe annet valg. Folk trenger oss. De har desperate behov for all mulig form for medisinsk hjelp, fra de enkleste til de mest kompliserte tilfellene. Vi kan ikke slutte og bidra til at en hpls situasjon blir enda verre."

Leger Uten Grenser driver 6 helseklinikker i det nordlige Syria, men det er mange steder i Syria de ikke er direkte representert. For bidra til at medisinsk hjelp finnes der hvor det trengs mest, sttter Leger Uten Grenser over 100 medisinske sentre i Syria, hovedsakelig i aktive konfliktomrder hvor lite eller ingen medisinsk hjelp blir gitt.

Er kreft til leve med?

Av Anne Lise Ryel, generalsekretr i Kreftforeningen



4. februar er Verdens kreftdag. Over 225.000 nordmenn har hatt eller lever med kreft. Mange har ftt beskjeden de hpet p: Prvene er fine, du er frisk. Behandlingen blir hele tiden mer effektiv og antallet mennesker som overlever kreft ker heldigvis r for r. To av tre overlever kreft. Men mange m ogs leve med kreft.

De har ftt beskjeden som inneholder ordene ingen kreftpasienter nsker hre: Spredning og tilbakefall. Kreften kan bremses, noen ganger settes p pause. Men den kan ikke stoppes. Kreften er blitt uhelbredelig. De vet at de skal leve med sykdommen ? kanskje veldig kort, kanskje i mange r ? og til slutt d av den.

Dessverre har vi ingen behandling som kan gjre deg frisk. Vi er mange som har lurt p hvordan vi ville reagere hvis vi fikk en slik beskjed.Kathrine Dahle Wavold har beskrevet det slik her p bloggen:

vre 33 r og vite at kreftsykdom kommer til ta livet av en ? Det fles faktisk som at man ikke lever lenger enn morgendagen

Det kommer en morgendag, men mange leve

r livet i konstant beredskap. For noen kan de fysiske plagene, fra sykdommen og behandlingen, ikke vre til holde ut, men likevel forteller de at den psykiske pkjenningen kanskje er enda strre. Sprsmlene tvinger seg fram:

Rekker jeg konfirmasjonen til snnen min? Har jeg hatt min siste tur p fjorden? Erryggsmerten verre i dag? Blir jeg aldri bestemor? nei, er det en forkjlelse jeg kjenner ??

En jente fortalte om da pappa fikk kreft, og om hvordan beskjeden var om at han ikke kom til bli frisk. Det var som putte hele familien i en boks, riste p den og sette den ned igjen med beskjed om at n kan dere leve videre. De som fr disse beskjedene m skifte fokus, kanskje for resten av livet.

leve med et timeglass inni seg uten vite hvor mye sand det rommer, er en enorm pkjenning, bde for den enkelte og for de som str rundt dem.

Er det mulig for oss som str p sidelinjen gjre byrden mindre? Som gode medmennesker plikter vi forske ? ved lytte, vre til stede, bry oss. Vi m oppdatere vr forstelse av hva krefter. Variasjonen er stor. Kreft er ikke n sykdom som alle erfarer likt og som har samme utfall. Kreft kan bety dd, men er ogs til leve med.

P Verdens kreftdag er budskapet: Det gr an leve ? godt og lenge ?medkreft. Og det gr an forholde seg til kreft som noe som ikke bare rommer dden, men ogs livet.

Tilsynelatende er det to mter mle framskritt p: At frre fr kreft og at flere overlever. Men et tredje ml er vel s viktig: At flere kan leve lengermedkreft, med frrest mulig fysiske og psykiske bivirkninger som resultat av behandlingen.

Hpet fr nring fra stadig nye forskningsresultater. Resultater som danner grunnlag for mer effektiv behandling ? behandling som ikke bare kommer dem til del som har et velbegrunnet hp om bli helt friske, men som ogs retter seg mot dem som lever med uhelbredelig kreft. Behandling som kan gi ett r til, fem r til, som har til hensikt forsinke og redusere. Behandling som kan gi et bedre liv.

Kan Verdens kreftdag gjre oss flinkere til snakke om det leve med uhelbredelig kreft? La oss hpe det. Da kan denne gruppen fle seg sett, men samtidig leve en s tilnrmet vanlig hverdag som mulig. Det skylder vi dem som har en kreftdag hver eneste dag, hele ret.

#kreftforeningen

Lege: - Jeg slr et slag for flge Fugelli sitt rd, og rett og slett velge gi litt mer faen som forsett for 2015

Fastlege Tine Ludviksen innrmmer at hun er blant de mange som strever med "finne balansen". - I ret som har gtt har jeg blant annet rkjrt for rekke yogatimer, og delagt en meditasjon for de andre deltakerne fordi jeg ikke klarte sl av jobbtelefonen, skriver hun i sin spalt.

Av Tine Ludviksen, fastlege i Bod og fast skribent hos Avisa Nordland.

Det er bare noen f dager igjen av 2014, og mange har begynt tenke p nyttrsforsettene.

Jeg burde kanskje komme med noen helsetips, i god legestil: Spis mer grnnsaker, ta tran, tren mer, husk celleprven!

Nr jeg tenker tilbake p pasientene jeg har mtt i ret som har gtt, sitter jeg igjen med en sterk flelse av at det er andre ting som er minst like viktig.

Som fastlege fr jeg lov til se de sidene av livet som sjelden skrives om p Facebook. Nakne historier om skyggesidene.

Den unge jenta som kaster opp maten hver dag, uten at noen vet om det. Den tilsynelatende tffe ungjenta som egentlig er s redd for hva andre tenker om henne at hun ikke klarer g p skolen.

Kvinner som sminker bort blmerker etter julingen i gr. Menn som knapt kommer seg ut av huset p grunn av angst.

Jeg mter ogs veldig mange som strever med finne balansen. Som jobber fulltid, totalrenoverer hus, trener til triatlon, har tre barn og som tror de har blitt syke nr de begynner fle seg slitne.

Og som blir deprimerte og ulykkelige av at det aldri blir bra nok. Kroppen ligner ikke p fotballfrue sin, uansett hvor mange timer som tilbringes p Stamina, og huset ser fortsatt ikke ut som en interirkatalog selv om alle veggene har ftt flere runder med Lady Supermatt.

Jeg befinner meg sant si i samme kategori selv. I ret som har gtt har jeg blant annet rkjrt for rekke yogatimer, og delagt en meditasjon for de andre deltakerne fordi jeg ikke klarte sl av jobbtelefonen.

Alt i et naivt forsk p dempe stresset- med slenge litt yoga p toppen av alt det andre jeg prver rekke over.

Per Fugelli oppsummerer det treffende nr han beskriver prestasjonssamfunnet:

Vi setter for store krav til oss selv og vre omgivelser, s store at de aldri kan ns. Dette gjr oss ulykkelige. En god resept p et godt liv er gi litt mer faen.

Videre sier han at det er farlig for helsa ville for mye:

Hvis vi innbiller oss at vi er kloner av supermann og superkvinne som kan yte maksimalt, vre positive og kreative- hele tiden- da oppstr det farlige gnagsr p kropp, p sjel og I samliv. Prestasjonskravet skader bde den individuelle helsen og samfunnshelsen gjennom mange mekanismer:

Ved kreve for mye av menneskene og tmme dem for krefter, ved stjele tid fra helsebringende alternativer som lek, samvr, naturopplevelser, samtale med Gud. Ved tvinge mange mennesker inn I en p-randen-tilvrelse hvor hver og en har mer enn nok med sitt og ingen tid, intet overskudd, ingen medflelse, ingen godvilje gi til andre.

Kontrasten er stor mellom det kunstige glansbildet som vi jager etter til vi blir syke av det, og livet snn som det faktisk er nr vi kommer tett innp det; det ekte livet, hvor vi alle har feil og mangler, hvor vi gr p trynet, der vi opplever kriser, sykdom, og til og med dd. Det ekte livet er s langt fra perfekt at det ikke er rart vi gr ned for telling nr vi setter oss det perfekte som ml.

Jeg slr et slag for flge Fugelli sitt rd, og rett slett velge gi litt mer faen som forsett for 2015.

Hvis han har rett i at vi blir bedre mennesker, som fr strre overskudd til se hverandre nr vi firer p de urealistiske kravene, s ser vi kanskje en nedgang i forbruket av bde blodtrykksmedisin og antidepressive medisiner til neste r.

Godt nyttr!

Denne kommentaren ble frst publisert hos Avisa Nordland.

I respekt for alle pelsdyr har jeg tenkt til aldri sttte pelsdyrnringen

Leserinnlegg av Stine Thunheim

I respekt for alle pelsdyr p pelsfarmer landet over, har jeg, og skal jeg aldri kjpe en pelsjakke. Dette gjr jeg fordi jeg er opptatt av dyrevelferd innenfor all dyrehold. Sandra Borch skriver i sin artikkel, onsdag 10.12, at vi er i ferd med f et disneyforhold til dyrene vre. Som svar p dette vil jeg si at disneyfigurer aldri blir utsatt for kannibalisme, strmmaskiner eller kvelning og vold. Det er forskjell p mennesker og dyr, men p lik linje med oss mennesker har ogs dyr sine rettigheter som skal flges.

P grunn av dokumentaren NRK viste tirsdag kveld, om norsk pelsdyroppdrett har debatten blitt vekket til live igjen. I denne dokumentaren ser vi pelsdyrnringen slik den faktisk er. Vi ser dyr med store pne sr, rever i sm bur som drepes med strm for at pelsen ikke skal bli delagt og dde dyr som bare blir tatt ut av burene nr veterinren kommer p kontroll 3 ganger i ret. Virkemidlene som er brukt i denne dokumentaren er det vi kaller virkeligheten. Det er ting som har skjedd og som er dokumentert p film uten noe som helst form for Photoshop eller redigering.

Det er ingen som stopper pelsdyrnringen i lage en dokumentar om hvor fint dyrene deres har det. Jeg er helt sikker p at NRK gladelig hadde sendt en Brennpunkt-episode dersom Pelsdyrnringen hadde laget en dokumentar der det ble grundig dokumentert, p en saklig og ordentlig mte at dyrene deres har det bra. Hvis det er snn at de fleste pelsdyrfarmer driver ansvarlig, innenfor alle lover og regler er det vel ikke s vanskelig ta noen bilder av dette og eventuelt dokumentere det p film?

I dokumentaren ser vi at Frank Nervik utstyrer seg med et kamera i en knapp p skjorta si, dette inneholder ingen form for blits, og dyrene er like oppskaket p dagen som om natta. Det er helt riktig som Borch sier at redsel skaper panikkartet adferd hos dyr, disse dyrene lever i konstant redsel fra de blir fdt i et bur til de blir avlivet, kanskje det ikke er s rart at dyrene har den adferden de viser p filmen?

Vi har n sett at pelsdyrnring, r etter r sier at de skal ordne opp i problemene og gjr dyrevelferden bedre. Nr dette har gjentatt seg flere ganger, senest i 2012, og ingenting har blitt gjort er ikke pelsdyroppdrett en forsvarlig nring. Med tanke p hvor mye disse dyrene lider fr de blir til en pelskrage eller en minkpels er det totalt i strid med menneskets naturlige moral og etikk.

I filmen s vi at Nervik ogs beskte flere grder i Kina. Forskjellen fra Norge var at grdene var strre, men at de til gjengjeld hadde 80 ansatte istedenfor 1 eller 2, slik det er i Norge. Med dette som grunnlag kan vi anta at dyrene p pelsfarmer i Kina faktisk har en bedre levestandard enn dyr p norske pelsfarmer. Ja, det er kanskje snn at kinesere og russere ikke slutter kjpe pels selv om Norge slutter produsere, men nr vi kan anta at dyrene i Kina har det bedre enn i Norge, s er det vel like greit g foran som et moderne og nytenkende land, og forby pelsfarmer s fort som mulig.

Ja, pels har vrt en del av menneskets historie, men da mennesket startet bruke pels fra dyr, var dette fra frie dyr de skyt selv, ikke masseproduserte dyr i bur. En annen ting er at menneskene som skyt dyrene selv, burkte ikke bare pelsen for holde seg varm, de brukte hele dyret. I dag bruker vi kun pelsen, resten av dyret er ubrukelig, dette er en annen grunn til at pelsdyroppdrett ikke er brekraftig.

Tilslutt vil jeg sitere Lise Myhre fra Noahs fakkeltog mot pels: Selv polfarere bruker ikke pels lenger, det er ingen grunn til at urbane fjortiser eller frosne fruer skal gjre det.

Gode kort p hnda

Av Ib Thomsen, Fremskrittspartiet




I dag, onsdag 10. desember blir lovendringen om poker vedtatt av Stortinget. Det betyr at guttekveldene n er avkriminalisert. I hvert fall de guttekveldene som handler om pokerspill. Fra og med nyttr er det greit at inntil ti venner samles og spiller poker for en innsats p inntil 1.000 kroner pr kveld. Samtidig har Regjeringen vedtatt at det skal vre lov arrangere norgesmesterskap og kvalifiserende runder i Norge. Ja, i Norge! Jeg vet det hres rart ut, men dette vil alts vre frste gang man kan arrangere et norgesmesterskap i poker p norsk jord hvor det er deltakeravgift og pengepremier, fullt lovlig og uten frykt for bli arrestert. Jeg er fornyd med at vi har kommet et godt stykke p vei, selv om jeg gjerne skulle gtt enda lenger. Jeg og FrP vil nemlig ogs tillate pokerklubber.

Iflge Norges Pokerforbund har ca 500.000 nordmenn oppgitt at de har spilt poker n eller flere ganger i fjor. Norgesmesterskapet som ble avholdt i Dublin i fjor tiltrakk seg cirka 1.500 nordmenn som reiste ene og alene for spille poker. Dette forteller om en utbredelse og en interesse det er meningslst forby. Folk flest vil spille poker.

Vi vet at det eksisterer en mengde illegale pokerklubber over det ganske land. De vi har snakket med, inkludert Norges Pokerforbund, kan fortelle oss at de aller fleste av disse klubbene bestr av helt vanlige mennesker med vanlige jobber som samles for dyrke hobbyen sin, poker. Alle pokerentusiaster jeg har snakket med forteller om fascinasjonen ved kombinere kalkulert risiko med kjlige nerver. Det handler om forst hva motspilleren har p hnden basert p hvordan han har spilt s langt, hvordan han har oppfrt seg ved bordet og hvordan han har spilt hendene sine tidligere. Det gjelder alts samle all denne informasjonen samtidig som man m regne p sannsynligheten for at egen hnd er god nok til vinne potten. Blffer han n? Kan han virkelig ha truffet s godt i bordet? Hvilke to kort m han ha for sl meg? Poker er kalkulert risiko ispedd mye spenning. Dette er en type underholdning som tiltaler meg og det er ikke vanskelig forst at s mange andre nordmenn er fascinert av dette spillet.

FrP nsker fjerne forbudet mot pokerklubber, slik at alle pokerinteresserte over 18 r kan f vre med spille. Vi nsker lisensierte klubber hvor innsatsen betales over bank. Gevinsten skal overfres til vinnerens bankkonto. Vi nsker at klubbene er sitt ansvar bevisst, flger med og tilbyr assistanse dersom ett medlem skulle utvikle et uheldig spillemnster.

Pengesummene det spilles for i noen av disse illegale klubbene er svimlende, i hvert fall for vanlige lnnsmottakere. De representerer miljer som i stor grad er p siden av samfunnet og som oftest tjener pengene sine p ulovlig vis. Erfaringer fra blant annet Sverige tilsier at disse klubbene ikke vil forsvinne selv om man liberaliserer regelverket for poker. Det vil alltid vre et undergrunnsmarked for svarte penger. Derfor mener FrP at politiet m intensivere sin innsats i f stoppet nettopp disse menneskene og disse klubbene.

Turneringspoker er blant de spillene hvor det er lavest risiko for utvikle spillavhengighet og miste kontroll. Helt p linje med bridge, hvor det ogs spilles om penger. Turneringspoker er en form for poker hvor alle betaler samme innsats og fr utdelt like mange sjetonger. Nr man har spilt bort alle sjetongene sine har man tapt. Den som sitter igjen med alle sjetongene er den som vinner spillet og fr den strste premien. Dette betyr at dersom du blir sltt ut, kan du ikke kjpe deg inn p nytt og dermed miste kontrollen over hvor mye penger du taper. Forslaget som i dag blir vedtatt har en maks buy in p 1000 kr per mann per kveld. Dette mener vre politiske motstandere vil kunne bidra til avhengighet og spillegalskap. Jeg minner om at dette er de samme politikerne som mener innskuddsgrensene for spill hos Norsk Tipping er forsvarlige. Norsk Tippings tillater spill for inntil 40.000 kroner pr dag, inntil 100.000 kroner pr uke, 300.000 kroner pr mned eller maks 1.000.000 kroner p ett r. Det er ikke farlig. Men 1000 kr i buy in p guttekvelden er visst farlig! Forst det den som kan.

FrP er opptatt av fre en politikk som gjr hverdagen enklere for folk flest. Samtidig er vi opptatt av ha en ansvarlig spillpolitikk som fanger opp de som sliter. Men i dag skal vi frst og fremst feire at lovlydige gutter kan spille for en tusenlapp i godt lag og delta i norgesmesterskapet i poker, i Norge.

Ubehagelig om hun har rett



Forfatteren Niels Chr. Geelmuyden blir i dag angrepet av Gunnar Tjomlid i hans blogg. Her flger Geelmuydens tilsvar.

Av Niels Chr. Geelmuyden

Jeg er klar over at dr. Stephanie Seneff er en omstridt forsker. Det pleier normalt ikke forskere med tre ulike grader fra MIT vre.

Hun skal ha publisert 170 referert vitenskapelige artikler, hvorav flere omhandler miljgifters virkning p mennesker helse. Jeg kan ikke g god for hennes forskningsmetoder og konklusjoner.

Derfor har jeg skrevet i min lenke p Facebook at det er en ubehagelig tanke hvis hun skulle ha rett i at halvparten av amerikanske barn vil kunne vre autister om ti r p grunn av det vanligste sprytemiddel i verden.

Det mest ubehagelige er at mange studier i renes lp har konkludert at syntetiske sprytemidler ker faren for autisme, adhd, nedsatt intelligens, Alzheimers, Parkinson og en rekke andre alvorlige sykdommer. Flere av studiene er blitt refert og publisert i medier som Reuters, Science Daily og Scientific American.

Sistnevnte tematiserte problemet s sent som 23. juni i r. Det forunderer meg stort at ikke bloggeren Tjomlid velger vende sitt skeptiske blikk mot den kjemiske industrien som hver inn milliarder p dagens dominerende matproduksjon.

Selv Mattilsynet erkjenner tross alt at 58 prosent av all frukt og grnt i norsk varehandel inneholder giftstoffer fra et eller flere sprytemidler. Jeg har forskt skrive en folkeopplysende bok om dette og andre aspekter ved moderne matproduksjon.

Professor i kreftmedisin, Frydis Langmark bedmmer for sin del boken som spass grundig kildebelagt at jeg nylig ble invitert til holde foredrag p Vitenskapsakademiet. Hva boksalg og personlig vinning angr, tar dessverre Tjomlid feil. Min samlede royaltyutbetaling etter et rs arbeid tilsvarer s langt noks nyaktig begynnerlnnen til en kommunal trappevasker.

Det er ikke til fatte at foreldre nekter beskytte barna sine

http://g.api.no/obscura/API/image/r1/escenic/a/1414420735/archive/05720/dfd_5720574a.jpg
Skrevet av Lars M. J. Hansen, politisk redaktr i Romerikes Blad.

Mens verden kjemper en kamp mot klokka for f p plass vaksine mot ebola, ker vaksineskepsisen i den vestlige verden. Foreldre nekter ta forholdsregler for ungene sine, og gamle sykdommer som nesten var utryddet, er plutselig p frammarsj.

Ebola ble oppdaget i Kongo i 1976, men har trolig eksistert lenge fr det. P samme mte herjet hivviruset i Afrika i flere tir fr det dukket opp i homsemiljer i USA. Det var frst da sykdommen pdro seg alles oppmerksomhet. Legemiddelindustrien satte fart i arbeidet med finne livsforlengelse og helbredelse. P slutten av 1980-tallet var hivsmitte og aids ensbetydende med den sikre dd. I dag lever de aller fleste i vr del av verden et langt og tilnrmet normalt liv med sykdommen. Prisen p medisinene er ogs til leve med. Den medisinske forskningen gjr stadige framskritt, men enn finnes ingen endelig kur eller vaksine mot hiv-viruset.

Det er bare med en effektiv vaksine ebolaepidemien kan bekjempes. Amerikanske Johnson & Johnson uttalte denne uka at legemiddelgiganten hper kunne framstille n millioner eksperimentelle doser neste r, med rask utprving.

(Kommentaren fortsetter under bildet.)

...
Lars M. J. Hansen, politisk redaktr i Romerikes Blad.

Det var kineserne som frst fant ut at man kunne styrke immunforsvaret ved tilfre mennesker svake eller dde smittestoffer fra kopper. I Europa var det den engelske legen Edward Jenner som p tampen av 1700-tallet oppdaget at pasienter som hadde hatt kukopper, ikke utviklet vanlige kopper. Han fant ut at kroppen dannet antistoffer som gjorde folk immune mot den fryktede sykdommen nr han tilfrte dem puss fra kukopper. Ordet vaksine er hentet fra det latinske navnet p denne virussykdommen; vaccinia. Tvungen koppevaksinering for alle ble innfrt i Norge i 1810. I dag er kopper utryddet.

Den globale vaksinealliansen (GAVI), som blant andre Jens Stoltenberg og Bill Gates er engasjert i, har srget for at millioner av unger i den tredje verden ikke lenger dr av vanlige barnesykdommer som det finnes effektive og billige vaksiner mot. Her hjemme sier imidlertid stadig flere foreldre nei til gratis vidunderkurer som mdre i den tredje verden ville ddd for kunne gi til ungene sine.

Vaksinefrykten skyldes i stor grad tro p konspirasjonsteorier om at vaksiner mot meslinger, polio, kikhoste og annet frer til autisme, ME og narkolepsi. Andre alternative mennesker mener barnesykdommer er sunt fordi det styrker immunforsvaret. Men blir andelen som ikke vaksinerer seg for hy, gr det ut over flokkimmuniteten, og vi kan f oppblomstring og spredning av sykdommer vi nesten har klart utrydde. Vi gjr alle lurt i lytte til skolemedisinen. Ikke fordi den er feilfri, men fordi den forholder seg vitenskapen og bygger p kunnskap. Alternativet, den usunne fornuft, er en trussel mot folkehelsa.

Kommentaren er brukt med tillatelse fra Romerikes Blad

S rart at du annonserer i avis. Er du en struts?



Av Nils Petter Nordskar

Ved frokostbordet i dag, onsdag 15. oktober, tok "annonsekrigen" mellom papiravisene og skalte nye medier en svrt overraskende vending. Ingebrigt Steen-Jensen, som jo er en topp fyr, m ha ryket fotballstrmpene sine - for hr hvordan han beskriver status i papiravis-bransjen:

Avisen din lever i beste velgende.

Nr du skal treffe mlgruppen med budskapet ditt, er valget enkelt (fordi de fleste voksne leser aviser).

Nr du skal fylle butikken din i morgen ... gir lokalavisen deg mest for pengene.

Ikke tro p alt du hrer. Om hashtags, skeord og content p egne og fortjente plattformer fra folk som forteller deg at du er gtt ut p dato.

Jeg trodde aldri at jeg som tekstforfatter skulle sette meg ned og skrive et debattinnlegg om medievalg, men n var det plutselig ingen vei utenom. For maken til reklametekst med mer introvert og usant budskap har jeg aldri lest i en annonse. I hvert fall ikke siden jeg selv satt og skrev avis-annonsetekster for egne kunder p 80- og 90-tallet.

Medieanalytikere og Jan Grnbech & Co i Google fr bringe de eksakte tallene inn i debatten, som viser at avisene ikke akkurat "lever i beste velgende". Og at aviser som Dagens Nringsliv holder opplaget, redder dessverre ikke den dystre statistikken. Papiravisene har rett og slett ddskramper og alle vet at det bare er snakk om ...., tja en 5 rs tid, fr overraskende mange flere av dem er borte, og selv skalte "viktige" papiraviser gr snart over til frre/helge-utgaver og lignende. I USA er avis-statistikken grusom, og ogs her hjemme gr det ikke en dag uten at et mediehus melder at papirjournalistikken kuttes. Og kuttes. Og kuttes. Snart kommer kanskje argumentet om at det lnner seg annonsere fordi avisene er blitt s mye tynnere!

ER DET MULIG?!?

Hvordan er det MULIG for papiravisene klinke til med en aviskampanje (!) som forteller markedet at vi skal lukke ynene for depresjonen og bruke penger p avisannonsering som om ingenting har hendt? Jeg skjnner det simpelthen ikke. Jeg ser at rdgiver Jrgen Helland i BrandLab samme formiddag som kampanjen startet skriver p Facebook: "er de bare drita fulle...?" Jeg m innrmme at jeg tenkte noe lignende. For ett eller annet m de jo ha vrt ruset p.

At opplaget synker og at mine to voksne dtre aldri kommer til kjpe seg et avisabonnement, er bare ett stort og vektig argument for at avisannonsering ikke "lever i beste velgende". For selv om det fortsatt finnes mange annonser i avisene, er ikke det ensbetydende med at det er ?"den veien det gr"....Avisannonsering er det motsatte av mlrettet annonsering. Avis og TV er "spray and pray - teppebombing" hvor 90% (eller mer?) av budsjettet brukes p mlgrupper som ikke er i nrheten av vre interessante. I hvert fall ikke i dag, og kanskje ikke fr om 10 r. En trst er det at hele 97% av pensjonistene leser papiravisen hver dag, men ogs blant dem finnes det selvsagt mange ulike mlgrupper. Min mor har ikke lenger frerkort, for ta et eksempel. Tipper hun leser KIWI-annonsen med strre interesse enn den for BMW.

Om noen r vil min mor vre blant de f som savner KIWI-annonsen. For den vil jeg f p mobilen, med innhold som er tilpasset meg og mitt handlemnster. Fremtiden tilhrer mlrettet reklame. "Dessverre" for oss som elsket den store avisannonsen p side 3 i Aftenposten. Srlig den gangen avisen var dobbelt s stor!

SOM I GAMLE DAGER

Trste og bre, jeg merker at jeg kunne fortsette. Dette utspillet kom faktisk som et skuffende mediesjokk - i god, gammel propagandaform. Jeg spr - hvorfor velger papiravisene - i r 2014 - en slik strutsekampanje, fremfor tenke innovativt og komme p offensiven med gode annonseprodukter? Og jeg tviler p at dette er en kampanje som inkluderer intervjuer (f.eks med en QR-kode i avisannonsen) med Rema og KIWI p YouTube, debatter p egne Facebook-sider, lokale events for annonsrene, nettreklame som leder til en temasite, nyhetsbrev p mail til samme tema, invitasjoner til engasjere seg, osv, osv. Papiravisene sitter p annonsr-kundedata - vet de at det er mulig laste opp p Facebook og treffe annonsrene, og annonsrenes venner, direkte med Facebook-annonsering? Sukk.

Omtrent det eneste som ikke har endret seg i reklamebransjen, er at det fortsatt kan vre helt ndvendig fortelle en god historie. Men nr s du en virkelig, virkelig god avisannonse sist? Kvalitet er nemlig ogs en del av avisens problem - ved ikke ha utviklet nye annonseprodukter, er annonseutvikling for papir blitt litt harelabb-preget arbeid i reklamebransjen.

Driver du en avis? Hvor lenge er det siden dere lanserte et nytt og annerledes avis-annonse-produkt? Fremtidens avisannonse, hvordan ser den ut? Finnes det en avisannonse som er s effektiv at den kan utsette avisdden med noen ti-r? Den annonsen skulle jeg gjerne sett en kampanje for.

I stedet for sykle trygt i sykkelfeltet velger de fleste veibanen

Jeg leser i dittOslo at Konflikten har ndd kokepunktet mellom syklister og bilister.

Mangel p gode sykkelstier kan nok vre noe av forklaringen, mener skadeleder Anne Stine Eger Mollstad i DNB Skadeforsikring.

Og leder Trond Solem i Syklistenes Landsforening supplerer med at det vil gagne bilistene om sykkelveier- og felt ble etablert.

Jeg er bilist og kjrer daglig fra sentrum og hjem til Abilds.

Fra Ryen-krysset og hele veien fram til Skullerud er det delt gang- og sykkelfelt p begge sider av veien.

Brukes dette feltet av syklistene ? Svaret er Nei!

I stedet for sykle trygt i sykkelfeltet velger de fleste veibanen.

Og er de i tillegg ikledd proft sykkelutstyr, s velges overhode ikke sykkelfeltet.

Er det flaut bruke samme sykkelfelt som skolebarn og andre syklister uten super-utstyr ?

Jeg fatter ikke hvorfor de m kjre i veibanen, til fare for bde seg selv og bilistene.

P denne strekningen er det stor trafikk p ettermiddagen og vanskelig for oss bilister passere en syklist nr det stadig kommer biler i motgende kjrebane.

Jeg opplever ogs n nr hsten og mrket er kommet at flere dessverre sykler uten lys, - men allikevel i veibanen.

Dersom noe skulle skje er det selvsagt vi bilister som har feilen, - vi skal kunne stoppe p en tredjedel av den foranliggende frie veibanen.

Jeg sttter gjerne flere sykkelveier- og stier, men da m ogs syklistene bli mer disiplinert til bruke dem !

Hilsen Ann Carnarius Elseth

Frihandel krever like konkurransevilkr

Av: Even Aas-Eng
Founder & CEO
www.VentureFactory.no

Gunnar Stavrum gr i sin blogg til angrep p norsk handelsstand som klager sin nd over regjeringens forslag om heve grensen for momsfri netthandel til 500,-

De grter for sin syke mor hevder Stavrum som mener tiltaket kommer millioner av norske forbrukere til gode. Det siste har han helt rett i, problemet er bare at utsagnet er like populistisk som regjeringens politikk.

Stavrum stoler ikke p motivene til netthandelsbaron Einar Brandsdal, greit nok. Vil han stole p et nystartet selskap som har alt vinne p den nye regelen?

La meg prve forklare hvorfor dette er problematisk. Venture Factory er en startup som blant annet eier og driver nettbutikker. Vi benytter oss av en ekstern partner p lager og logistikk. Selskapet er nordisk, men vi kjper tjenester fra deres norske lager i Vestfold. Vi bestiller varer fra hele verden som ender opp p dette lageret og de selges s videre til norske forbrukere med 25% moms.

Hvis vi nsker, kan vi flytte hele denne operasjonen til Sverige i lpet av en mned, det fr ingen negative konsekvenser for oss annet enn at vi m momse varene vi selger inn i Norge for vre kunder og leveringstiden ker kanskje med en dag.

Med den nye tollgrensa ser dette plutselig ut som et veldig attraktivt scenario. Vi kan flytte lageret og selskapet ut av landet og selge alle varer under 500,- til norske forbrukere 25% billigere enn norske selskaper. I tillegg vil vi nyte godt av billigere arbeidskraft som igjen vil komme norske forbrukere til gode gjennom lavere priser.

Men norske forbrukere er ogs norske arbeidstakere og hvis de tar p seg den hatten, br de vre meget skeptiske til heving av momstaket. Det er ikke mange som mister jobben hvis en startup flagger ut, men det er det hvis Komplett, Stormberg, Netthandelen og andre store virksomheter flytter p seg.

Regjeringens forslag til regelendring er i klartekst en invitasjon til alle norske selskaper som selger varer og tjenester p nett til flagge ut. Invitasjonen kommer mange i nringslivet til sette pris p, men den kommer verken den norske stat eller norske arbeidstakere til gode.

Konkurranse er bra og vi nsker den velkommen, men populistene i Frp gjemmer seg bak en meget liberal frihandelstankegang, da burde de forst at frihandel krever like konkurransevilkr og det blir ikke resultatet av denne endringen.

Livreddende penger til brannvesenet

Av: Camilla Svendsen, journalist Nettavisen dittOslo

I hele 2014 har dittOslo.no vrt tett p situasjonen i Brann-og redningsetaten. Jeg har, igjennom flere saker, dekket brannmennenes arbeidssituasjon i Oslo. Jeg har snakket med pne og lukkede kilder.

Samtlige av de jeg har snakket med har sagt at de er for f p jobb.

De bryter retningslinjer for redde andre. De rykdykker fr det bestemte antall kolleger er p plass, for redde liv. De gr inn og ut av brennende rom flere ganger enn anbefalt. De er p pletten og risikerer livet, for redde andre menneskers liv og helse, til toss for at sambandet streiker.

Situasjonen ble spass prekr at gutta p glvet for en gangs skyld valgte trosse kodeksen om ikke rope hyt. I starten av ret gikk Jrgen Lie, Bjrnar Aronsen og Ole Andr Olsvik i bresjen for fortelle om en beredskap som er kritisk lav, og som de mener kunne g utover bde brannmenn selv og borgerne i byen. De fikk sttte fra pensjonert brigadesjef John Henrik Francke.

Jeg har snakket med et stort antall brannmenn som alle sier det samme; Det er kritisk, vi er for f!

Brannsjef Jon Myroldhaug og byrd for milj- og samferdsel, Guri Melby (V) var uenige. Beredskapen var god og forsvarlig. Gutta p glvet ble oversett. Melbys re var vendt mot toppene og bort fra dem som er ute i felten.

Etter lang tid bestemte likevel Guri Melby seg for beske Oslos Hovedbrannstasjon. Riktignok etter at brannsjefen erkjente at han kunne ha behov for flere rykdykkere. DittOslo.no ble med da byrden snakket med dem som er tettest p ? rykdykkere og brannmenn, som hver eneste dag jobber for redde deg og meg, nr det brenner. Etter mtet fikk pipen en annen lyd. I revidert budsjett ble det lagt inn en ekstra post p 3 millioner kroner til flere rykdykkere i Brann- og redningsetaten.

Da hadde mediedekningen vrt bred, opposisjonen hadde ropt hyt, brannmennene hadde kjempet med nebb og klr.

Dette viser hvor viktig det er at skrivebords-politikk ikke tar over. Det viser hvor viktig det er at politikerne er ute i felt, og lytter til dem som er berrt.

Endelig kunne de ansette litt flere. N skal det vre 51 personer p vakt hele dgnet. I neste rs budsjett er det lagt inn penger, slik at denne bemanningen kan opprettholdes. Det er planlagt kte rammer i rene som kommer.

(HELE OPPSUMMERINGEN MED LINKER KAN DU SE HER)

Brannmennene vil nok fle at de n er et stykke p vei. nsket deres er vre 61 personer p vakt.

Jeg liker kalle dem en egen art. For jeg tror ikke hvem som helst kan bli rykdykker. Ikke bare p grunn av fysikken, men fordi de lever for hjelpe andre, de nder for redde. De stuper inn i brennende bygg og hopper i iskalde vann for dykke under isen. De risikerer liv og helse for oss.

Mens brannmennene har hjulpet Oslos borgere, har ressursene deres blitt frarvet dem. De har ofret, men sjelden ftt. Fr i r.

Pengene betyr ryggdekning og sikkerhet for de som hjelper oss nr vi trenger det mest. De har, som de selv ville sagt, kommet et skritt i riktig retning.

- Tvilsom forbedring lamme ansiktet med Botox

- Det kan hende at en blir deiligere med Botox. Men det kan vre en viss fare for bli bde dum og deilig ettersom Botox svekker evnen til oppdage flelser, og dermed nedsetter evnen til kommunikasjon og samhandling, mener Arne Vikan, spesialist i klinisk psykologi, NTNU.

Av: Arne Vikan, spesialist i klinisk psykologi og professor emeritus ved NTNU

En gravemaskinfrer er avbildet i ferd med f en spryte i ansiktsmuskelen procerus. Procerus trekker huden mellom yenbrynene nedover og lager sinnarynken, som kan f folk til se strenge eller irriterte ut. Botox lammer muskelen slik at rynken forsvinner nesten umiddelbart iflge opplysning p internet.

Inne i Adresseavisa fr vi vite at en av ti som nsker fjerne rynker er menn. Freddy gravemaskin forteller at det n snakkes vel s mye om Botox som damer i byens voksne maskuline miljer. Han mener kjenne p et kt press for se bra ut, og kan ha rett i det. Kanskje er vi i ferd med f et originalt og kt trndersk bart & botox mannsideal.

Men det kan vre en tvilsom forbedring lamme ansiktsmusklene med Botox. Millioner av rs utvikling av det sregne, lite behrete menneskelige ansiktet er bygd opp med sikte p bevegelighet. For dette formlet er det spent opp et tyelig lag hud over et ytre og et indre lag muskler. Botox siktes inn mot det ytre laget. Det bestr av et stort antall mindre muskler som pvirker bevegelsene i panna, rundt ynene og yenbrynene og ved munnen og munnvikene.

Charles Darwin hevdet i 1873 at det bevegelige ansiktet er utviklet videre fra flelsesuttrykk hos dyr til et instrument for utveksling og samhandling hos mennesker. Huden og musklene kan forme fem-seks ansiktsuttrykk for flelser som er gjenkjennelige over hele verden. Med uttrykkene for glede, sinne, frykt, tristhet, overraskelse og avsky kan vi fortelle hva vi synes om ting og forhold uavhengig av sprk fra ca. et-rsalderen.

Botox begrenser bruken av dette globale flelse-sprket. Det er kanskje ikke s viktig. Vi har jo alltids et verbalsprk uttrykke oss med. Men Botox begrenser ogs andre, mer dyptgende sider ved det bevegelige ansiktet. Dette bestemmes av to forhold. For det frste er det ikke bare slik at ansiktet uttrykker en flelse. Uttrykket er eller inngr i flelsen. En rekke forsk har vist at personer som blir ledet til lage uttrykket for en flelse kan f et mildt innslag av flelsen. Holder du for eksempel en blyant med tennene p tvers i munnen vil du f fram et smil - og kjenne en lett glede.

For det andre formes ansiktsuttrykket av uttrykket i andre menneskers ansikt. Ansikt med uttrykk for en bestemt flelse (glede eller sinne) vist p en PC-skjerm stimulerer til samme uttrykk (etterligning) hos den som ser p. Det viktigste med dette er at etterligningen skjer selv nr ansiktet vises i s kort tid (30 millisekunder) at det er umulig vite hva som er vist. Registreringen skjer med andre ord subkortikalt, det vil si utenfor bevisstheten.

Iflge denne forskningen er ansiktet innstilt p fange opp og viderefre stemninger og flelser hos andre mennesker. Dette bestemmer ansiktet som vr sosiale stemmegaffel, det som kopler oss p og rettstiller oss i samspillet med andre. Spedbarn bekrefter hvor viktig dette er med foretrekke ansiktet framfor all annen stimulering, og med etterligne bevegelser i tunge og munn timer- og uttrykk for flelser noen uker etter fdselen.

Siden uttrykket bestemmes av ansiktsmusklene er det rimelig tro at Botox griper inn i den finstilte funksjonen som ansiktet har. Vi kan anta at nr behandlingen stopper spenninger som skal formidle flelser, vil Botox undergraver evnen til gjenkjenne eller bedmme flelsesuttrykket hos andre mennesker. Nettopp dette var grunnlag for hypotesen for et forsk som David Neal og Tanya Chartrand rapporterte i Social Psychology and Personality Science i 2011.

Neal og Chartrand rekrutterte kvinner som nsket starte kosmetisk behandling til to grupper: En gruppe som fikk behandling med Botox og en som fikk injeksjoner med Restylane, som ikke har muskelhemmende effekt. Alle deltagere ble testet for evnen til gjenkjenne uttrykk for flelser i ulike ansikter p en PC-skjerm. Resultater var klare p at Botox-kvinnene, som ikke var ulik de andre i utgangspunktet, hadde svakere resultat p testen enn de som ikke lammet ansiktsmusklene sine. Nr Botox svekker evnen til oppdage flelser p denne mten, s nedsetter det ogs evnen til kommunikasjon og samhandling.

Forsket var begrenset, det deltok bare 16 kvinner i hver gruppe, og en ville ha nsket en eller flere oppflginger for vre sikker p konklusjonene. P den andre siden brukte forskerne et svrt enkelt, direkte og grovt ml p evnen til fange opp flelser. Det kan tenkes en variasjon av andre, mer sensitive tester. Et eksempel er at det eneste forsket i samme retning ser ut til vre en doktorgrad fra 2012, hvor bruk av Botox s ut til forringe evnen til forst sprklige uttrykk for emosjoner.

Det kan vre at vi m nye oss med anta at nr Botox nedsetter bevegeligheten i ansiktet, s hemmer det virkemten til vrt kanskje mest dyptgende og finstilte sosiale instrument. Og nr det dreier seg om evnen til uttrykke og gjenkjenne flelser, s handler det om emosjonell intelligens. Det kan hende at en blir deiligere med Botox, men det kan alts vre en viss fare for at en kan bli bde dum og deilig.

(Omtalen av ansiktet er tatt fra Arne Vikan: Innfring om emosjoner. Akademika forlag, 2014) Denne kronikken ble frst publisert hos Adresseavisen, 11.09.14.

Lgn fra byrdene

Av Abdullah Alsabeehg (Ap),
fraksjonsleder i samferdsels- og miljkomiteen, Oslo bystyre

Byrdsleder i Oslo, Hyres Stian Berger Rsland, psto i en twitter-melding forrige mandag at den rd-grnne regjeringen ga Oslo 0 kroner til kollektivtrafikken i 7 av 8 r. Meldingen fikk sttte av samferdselsministeren, Ketil Solvik-Olsen.

I Dagsavisen 18.09.2014 sier samferdselsbyrden fra Venstre, Guri Melby, at Oslo i sju av tte r ikke fikk n krone av samme regjering fra belnningsordningen for bedre kollektivtrafikk.

Kollektivmilliard
Byrdslederen blffer fra ende til annen. Berger Rsland later som om han ikke kjenner til Oslopakke 3-avtalen. En avtale vi har fremforhandlet sammen, og hvor staten forplikter seg til bidra med midler til kollektivtrafikken. Men han kjenner naturligvis til at Oslo og Akershus i fjor fikk 1 milliard kroner fordelt p fire r til buss, trikk og bane av den rd-grnne regjeringen.

Og i motsetning til hva Venstre-byrd Guri Melby pstr i Dagsavisen, er Oslo den byen som har ftt mest av belnningsordningen for bedre kollektivtransport. kningen i disse bevilgningene startet straks de rd-grnne tok over regjeringsmakten i 2005. Oslo-omrdet fikk i tillegg bare i fjor 827 millioner kroner til nytt dobbeltspor Oslo-Ski, 290 millioner til fornyelse av jernbanen, og en ramme p 64 millioner til forbedringer i signalsystemet i Oslo. Alt dette og mere til, kaller Hyre-, Venstre-, og KrF-byrdet for null-0, kroner.

Politikere p Stian Berger Rslands og Guri Melbys niv burde holdt seg for god til bedrive negativ kampanje basert p usannheter. Berger Rsland er den Oslopolitikeren med strst makt. Med makt flger ansvar for opptre redelig.

Har sttt sammen
Arbeiderpartiet og Hyre i Oslo har de siste rene sttt sammen om kravene knyttet til statlige bidrag til kollektivtrafikken. Vi ser betydningen ved at de to strste partiene i byen fronter samme sak ovenfor regjeringen, uavhengig av hvem som sitter i regjering. Arbeiderpartiet og Hyre har gtt sammen om kreve at staten skal finansierer minst 50 prosent av ny t-banetunnel, Fornebubanen og Ahusbanen, for nevne noen prosjekter.

Vi har ogs sttt sammen om at mer penger m bevilges fra regjeringen til driften av kollektivtrafikken i Oslo. Det er derfor nok en uredelighet fra Stian Berger Rsland fremstille dette som et krav Hyre str alene om.

M investere n
Oslo og de andre byene i Norge vil i rene som kommer oppleve kraftig befolkningsvekst. Derfor m investeringene for fremtiden tas n. Storbyutvalget i Arbeiderpartiet foreslr at staten skal betale opptil 70 prosent av kollektivutbyggingen i storbyene. Berger Rsland kritiserer Arbeiderpartiet for mene noe slikt. Det er tilsynelatende ikke like viktig vre ambisis p Oslo sine vegne med eget parti i regjering.

Partiene i Oslo br holde seg for god til kaste lgnaktige pstander mot hverandre. Oslo konkurrer med hele landet om ndvendige midler til samferdselssektoren. Derfor er det viktig at vi fortsetter st sammen for sikre byen vr de investeringer og prioriteringer Oslo fortjener.

Livet er en gave, bruk det!

Av:Jrgen Johansen, rullestolbruker og journalist




Lene Marlin og psykisk helse har preget nyhetsbildet den siste uken. Her kommer betraktninger om psykisk helse fra en kar som har to hjul som bein.

Menneskets verdier kan ikke mles i kroner og re. Livet er hva man gjr det til, og man lever det livet man vil. Det er ikke enkelt tenke slik, nr det str p som verst, og man kanskje har problemer med finne andre utveier enn gjre slutt p det. Det handler om gjre det beste ut av en i utgangspunktet nitrist situasjon. Man strekker til, til slutt, uansett. Livet er verdt leve, for alle. Heldigvis fant ogs Lene Marlin ut av dette. En dame som skal ha uendelig mye honnr for ha mestret dobbeltrollen sin p en ypperlig mte, og n turt st frem med det.

Utad s alt perfekt ut. Hun har reist rundt, ftt oppleve masse, og opplevd at folk har elsket det hun har holdt p med som om det var deres eget barn. Da er det ikke enkelt tenke at man ikke har noe i dette livet gjre, og at alt blir bedre hvis man gjr slutt p det. I lpet av den siste uken, har hun alts fortalt oss som ikke ante noen ting om at hun tenkte slik. Damen p 34 r forskte ta sitt eget liv, og over ti r etterp har hun sttt frem for hjelpe andre. Det er ikke annet gjre enn beundre det.

Alle husker hva som skjedde den 11. september 2001. I dag er det p dagen 13 r siden World Trace Center-angrepet traff oss som lyn fra klar himmel. Noen av oss forsker tenke tilbake p hvor vi var og hva vi gjorde da vi fikk se de frste bildene. For meg er ikke det spesielt vanskelig huske. Jeg husker at jeg vknet opp fra narkose etter en av utallige operasjoner, og hele sykehuset var i sjokk over det som hadde skjedd. Jeg var ganske omtket, men dette fikk jeg med seg, uansett hvilken tilstand jeg var i.

Forelpig er dette mitt siste store kirurgiske inngrep p et sykehus. Ganske sprtt tenke p, med den historikken jeg har fra norske sykehus. Det er frst n, i de senere r, at jeg ser hvor heldig jeg faktisk er, og har vrt. Jeg er diagnostisert med CP (cerebral parese), er fdt tre mneder for tidlig, og p grunn av komplikasjoner under fdsel har jeg havnet i rullestol, og vil vre det s lenge jeg lever.

Det er s synd p deg, kan noen si. Det humrer jeg bare over, og gjr som jeg ikke hrer hva de sier. Den siste uken har ftt meg til tenke over at en slik diagnose gjerne gjr at man fr et ufrivillig anstrengt forhold til psykisk helse, og at tanker man ikke nsker at skulle vre der likevel dukker opp, selv om man gjr alt i sin makt for forhindre det. Jeg kan faktisk bruke litt tid p sette opp en liste over hvilke tanker jeg tenker meg at kan komme, med korte begrunnelser under. Dette kan jeg gjre fordi jeg selv har sett og hrt mye som gjr at forstelsen for psykiske problemer kanskje er enklere og oppfatte for oss, enn den er for andre.

  • Drlig selvtillit:Man kan fle p at man ikke strekker til fordi man settes tilbake av fysiske begrenseringer.
  • Vanskeligheter med skaffe seg nettverk:Mennesker kan oppleve at de ikke blir inkludert gjennom skolegangen fordi de er annerledes. Dersom dette skjer, er dette noe man vil huske, og at man vil vre redd for kunne delta i sosiale sammenhenger fordi man fler at man ikke passer inn med de andre.
  • Innesluttet arbeidsmarked:Vanskeligheter med skaffe seg jobb fordi man gjerne trenger ekstra tilrettelegging i forhold til arbeid. Et naivt arbeidsmarked som ser p begrensninger fremfor muligheter.

De fleste som kommer til lese detter innlegget kjenner meg. Noen bedre enn andre. De vet at jeg har en innstilling og en st p-vilje som hele tiden gjr at jeg ikke gir opp ting jeg nsker uten ha prvd ordentlig. I etterkant kan det heller vre slik at jeg m innfinne meg med en tanke om at jeg gjorde jeg mitt beste, men at det ikke gikk. Da er det greit. Da har jeg forskt. Det er slik livet er. Ingen kan g gjennom livet uten ha mtt p en eller annen form for psykisk eller fysisk utfordring. Det er umulig.

Etter ha levd i rullestol i 23 r begynner jeg se hvor heldig jeg er som har ftt leve, p tross av at jeg faktisk sluttet puste to ganger under fdsel. I dag sitter jeg her. Jeg har ftt livet i gave. Nr jeg skriver dette innlegget sitter jeg i min egen leilighet som jeg har bodd i snart to r. I parkeringskjelleren under meg str en bil som er min, i lommeboken har jeg et sertifikat som et bevis p at jeg kan kjre den bilen hvis jeg fr de tilpasninger som trengs. Den muligheten er det langt ifra alle i min situasjon som har. Som funksjonshemmet lrer du deg sette pris p ting, og gjerne sterkere enn mange andre. Med en diagnose som CP kreves ekstremt mye energi, mer enn de fleste aner. Fysisk oppegende mennesker kan gjerne humre lett av ting som vi bruker masse energi p gjennomfre. Sett dem gjerne i samme situasjon som oss, og se hvordan de reagerer hvis de skulle gjort det samme.

I tillegg er jeg s heldig at jeg har opparbeidet meg et stort sosialt nettverk. Min interesse for fotball har alltid vrt der, og igjen er det en hendelse jeg vil nevne som jeg er utelukkende stolt av. Gjennom min utdanning ved Mediehgskolen i Kristiansand var vi ute i ekstern praksis. P forhnd mtte vi sende inn en liste over tre steder vi kunne tenke oss jobbe i en seks uker lang periode. Av praktiske hensyn satte jeg opp to lokale mediehus i nromrdet verst p listen. Dette gjorde jeg fordi det skulle vre enklest mulig for meg g p jobb, samtidig som jeg enkelt kunne f det jeg trengte hjemmefra. Som et tredje nske satte jeg opp C More. De to fremste nskene lot seg av forskjellige hensyn ikke gjennomfre, uten at dette hadde noe med meg som person gjre. Da bestemte jeg meg for g all in hos C More. Jeg husker enda den ettermiddagen. Den ettermiddagen jeg skulle dra hjem til min mor fortelle om at to av nskene, etter mange forsk, ikke lot seg gjennomfre, og at jeg n ville gi alt for komme inn hos C More. Enda jeg visste at Oslo ville bli mitt nye tilholdssted i seks uker, ikke hadde noe fast sted bo, og ikke ante hvordan jeg kom til bli tatt imot p det som skulle vre min arbeidsplass i seks samfulle uker.

Reaksjonen var som ventet. Det ble stilt mange sprsml og de nrmeste rundt meg lurte p hvordan vi sammen kunne klare dette. Takket vre Petter Veland (frst og fremst) og flere av kollegene hans i C More lot dette oppholdet seg gjennomfre. Hver fredag ettermiddag i seks uker satte jeg meg p bussen hjem til Kristiansand med baggen full av klesvask etter en uke i Oslo. P sndag ettermiddag var det inn igjen for ta fatt p en ny arbeidsuke. I dag er jeg tilbake i hjembyen, men med et deltidsengasjement i C More som jeg aldri ville ftt uten ha ftt muligheten i denne praksisen. I tillegg har det gitt meg muligheten til treffe flere av forbildene mine, som jeg har sett og hrt p TV gjennom min sportsinteresse. Journalistikkbransjen er tff, med utfordringer i forhold til nedbemanning og konomi. Jeg har en drm om kunne jobbe med fotball p heltid, enten i avis, TV eller magasin. Kanskje er utgangspunktet verre for meg enn flere andre, men den drmmen har fulgt meg lenge, og jeg nekter gi slipp p den.

En av dem jeg flger med strst interesse, og i tillegg har ftt lov til mte er Lars Tjrns. Ikke bare er han utrolig flink med ord og sin mangerige erfaring som fotballtrener og ekspert, men han er ogs utrolig menneskelig og hyggelig samtalepartner.

En Twitter-melding som dette gjr at man str p, og gjr s godt man kan!




Ndvendig med flere brukervennlige betalingsmter

Av:Anne Haabeth Rygg, fagdirektr i Forbrukkerrdet




Et kontantfritt Norge er ikke et ml i seg selv for Forbrukerrdet, men samfunnet trenger flere mulige betalingsmter. Det vesentlige er at det gis enkle, brukervennlige betalingslsninger som gir anledning for alle til foreta betaling.

Derfor nsker vi at myndighetene tar den prinsipielle diskusjonen om hva som skal vre tvungne betalingsmidler.


Stort sett kontantlst p tog og buss

Det har for eksempel lenge vrt en diskusjon om du skal ha rett til betale kontant for kollektivreiser ombord p reisemiddelet. Her har vi sett en utvikling som gr mer og mer i retning av kontantls betaling. NSB har for lengst gjort det mindre attraktivt kjpe billetter om bord p toget ved innfre et hyt tilleggsgebyr for de som kjper billetten p toget. Ulovlig eller urimelig? Forbrukerrdet har ment at dette er akseptabelt s lenge man legger til rette for enkel og brukervennlig kjp av billetter fr du gr om bord.

Vi ser n den samme diskusjonen p bussene der bransjen nsker fjerne kontantbetaling om bord. Forbrukerrdet mener at det er i orden fjerne kontantbetaling om bord s lenge det legges til rette for at du p en brukervennlig mte kan kjpe billetter fr du gr om bord. I strre byer kan du p mange ulike steder kjpe billetter kontant fr bussen kommer. P mindre steder kan dette vre annerledes. Det kan vre langt til kiosken eller matbutikken som selger bussbilletter. Da m det kanskje i strre grad legges til rette for betale kontant om bord p bussen.

Sted er vesentlig

Forbrukerrdet mener diskusjonen om tvungne betalingsmidler dreier seg like mye omhvorman skal vre forpliktet til tilby kontant betaling, som hva som skal vre tvungne betalingsmidler.

Saken i Nettavisen er hentet fra vrt hringssvar til et nytt parkeringsregelverk. Forbrukerrdet skriver i vr hringsuttalelse: Etter vrt syn er tiden moden for at Stortinget revurderer hva som skal anses som tvungne betalingsmidler, og vi vil oppfordre regjeringen til ta sprsmlet opp til vurdering p mer prinsipielt grunnlag med de rette instanser.

Enklere nr vi parkerer

I et nytt og enklere parkeringsregelverk vil Forbrukerrdet at parkeringsselskaper skal plegges tilby mobile betalingslsninger som gjr etterskuddsbetaling mulig. Da betaler du for den faktiske parkeringstiden, og trenger ikke bekymre deg for at parkeringstiden gr ut nr du for eksempel venter hos lege eller tannlegen. Regjeringen foreslr lse betalingsutfordringene med en kombinasjon av kontantbetaling og mobile lsninger. Vi vil presisere at Forbrukerrdet slutter seg til dette forslaget.

Samtidig peker vi p at vi ser en utvikling p flere samfunnsomrder der kontantbetaling er under press og der bransjen nsker legge til rette for andre betalingsmter. Vi mener at myndighetene br vre vkne for denne utviklingen og ta den prinsipielle diskusjonen om hva som skal vre tvungne betalingsmidler. Vi har ikke konkludert i denne saken. For oss er det frst og fremst et sprsml om sikre at forbrukerne fr de beste og mest brukervennlige betalingslsningene.

Fjerning av parkeringsplassene har gitt svrt positive effekter

AV: Hans Edvardsen, etatsdirektr Bymiljetaten i Oslo kommune

Fjerning av parkeringsplassene i Thereses gate har gitt svrt positive effekter for kollektivpassasjerer i Oslo. Trikkestans p den 700 meter lange strekningen pvirker reisende fra Rikshospitalet til Grefsen og Ljabru, samt punktligheten i hele trikkelinjenettet. De rlige samfunnskonomiske kostnadene ved forsinkelser i kollektivnettet i Oslo og Akershus er beregnet til hele 3 milliarder kroner.

Fjerningen av de 124 parkeringsplassene i Thereses gate har mtt motstand. Det er forstelig at det blir reaksjoner nr offentlige parkeringsplasser fjernes. I Bymiljetaten har vi tatt til oss mange av reaksjonene. Det er imidlertid viktig se tiltaket i en strre sammenheng hvor man bde tar hensyn til problemene den kraftige befolkningsveksten medfrer og kostnadene forsinkelsene utgjr for samfunnet.

Les ogs: - Dette er en krigserkring

Beregninger fra Ruter viser at de rlige totale kostnadene ved forsinkelser i kollektivnettet i Oslo og Akershus er p tre milliarder kroner. Det er mange faktorer som bidrar til forsinkelsene, men en viktig del skyldes flaskehalser i trafikken. Den enkleste mten redusere de samfunnskonomiske tapene p, er fjerne problemene vi har kjent til i en rrekke.

Da tiltakene i Kraftpakke 1 ble godkjent var det fordi de ville ha effekt p 24 busslinjer og alle byens trikkelinjer. Dette pvirker direkte 130.000 kollektivreiser hver dag. Thereses gate har de ti siste rene vrt en av de tre strste flaskehalsene for trikk i Oslo. Derfor mtte det gjres noe med fremkommeligheten p strekningen. I forarbeidene til Kraftpakke 1 ble det gjort en forenklet kost-nytte vurdering som viste at de samfunnskonomiske besparelsene ved tiltakene var p hele 254 millioner kroner.

Den omstridte fjerningen av parkeringsplasser i Theresesgate er blant annet erstattet av ulike kunstprosjekter. Foto: Hege Bjrnsdatter Braaten

De samlede tiltakene i Kraftpakke 1 er avgjrende for at Oslo skal f sin del av de 26 milliardene som ligger i belnningsmidler og bymiljpakker i Nasjonal transportplan. Formlet med midlene er ke antallet kollektivreiser og stanse veksten i personbiltransporten. Oslo og Akershus kan f over en milliard frem til 2016 dersom disse mlene innfris. Da er det helt avgjrende at vi sikrer at kollektivtrafikken er effektiv, presis og attraktiv.

I forrige uke fikk Bymiljetaten to rapporter fra Sweco knyttet til fremkommelighet for kollektivtrafikken og trafikksikkerheten i Theresesgate. De dokumenterer at
fremkommelighetstiltakene fungerer meget bra og at trafikksikkerheten har blitt bedre. Basert p tidligere erfaringer fra Inkognitogata forventer vi at de positive resultatene forsterkes gjennom hsten.

For hndtere den forventede veksten i antall reiser med trikken fra 49 millioner i 2013 til 77 millioner i 2025 skal det investeres 2,3 milliarderi oppgradering av det eksisterende trikkenettet og Oslo kommune planlegger innkjp av nye trikker for to milliarder. Forsinkelser p trikkelinjene pvirker direkte antallet vogner vi m kjpe inn. Det er derfor viktig for oss gjre tiltak som bidrar til fjerne de strste problemene p de sentrale delene av linjenettet.

Det er mange interessenter og ulike meninger om hvilke grupper som skal prioriteres i Oslos gater. Gatenettet er ikke dimensjonert for hndtere enda flere kjrety. Oslos ildprve blir da tilrettelegge for transportbehovet til 20.000 nye Osloborgere hvert r de ti neste rene. Hvis hver fjerde av dem eier en bil, s fr vi 50.000 nye kjrety p veinettet. Det er det ikke plass til. Dette problemet kan bare lses gjennom gi prioritet tilfotgjengere, sykkel og kollektivtransport. Det betyr at biltrafikk og offentlig parkering i noen tilfeller m vike plassen for kollektivtrafikken.

I Thereses gate forskte Bymiljetaten dekke opp behovet for nyttetransport og kundeparkering gjennom foresl betalingsparkering i fire sidegater. Forslaget ville gagnet nringsdrivende, hndverkere, hjemmehjelp og budbiler. Det ville ogs ha gitt positive effekter for beboere som er avhengig av nyttetransport, men ikke gitt prioritet til bileiere som lar bilen st p offentlige parkeringsplasser. Dette forslaget ble nedstemt av bydelsutvalget i Bydel St. Hanshaugen.

Bydel St. Hanshaugen har gjort vedtak om innfring av permanent beboerparkering i hele bydelen nr ordningen iverksettes. Det betyr at alle offentlige gater som har uregulert parkering vil bli berrt. Den direkte konsekvensen er at problemene med fremmeparkering i omrdet reduseres betraktelig. Bymiljetaten mener at debatten om tiltakene i Thereses gate m sees i sammenheng med diskusjonene om hva som m til for at Oslo skal kunne tle befolkningsvekst uten at byen blir ufremkommelig. Og ikke minst: Hvordan vi skal tilrettelegge for permanent bruk av de frigjorte arealene i Thereses gate p en mte som skaper varige verdier for bydelen.

Oslo Idrettskrets sier fortsatt ja til OL-sknad

- Vi sier fortsatt ja til OL, sier Norvald MO

Av: Norvald Mo, leder OIK

Det har vrt mye debatt om OL den siste tida. Jeg fr ganske mange sprsml om det er slik at Oslo Idrettskrets fortsatt kan si ja til OL. Bakgrunnen for sprsmlene er forslagene om kostnadsbesparelser, der ett av forslagene gr p ikke bygge to anlegg i Oslo som ligger inne i sknaden fra Oslo.

Det gjelder innendrs skytehall p Valle og det gjelder en ny treningsbane for ishockey.

Hvorfor sier OIK fortsatt ja? Jo, det er fordi forslagene til kutt ikke er noe som skerkomiteen for OL-2022 anbefaler. De anbefaler de anleggene som ligger til grunn for Oslo kommune sin sknad om statsgaranti, og der ligger de to nevnte anleggene.

Dessuten er det slik at da Tinget i Oslo Idrettskrets i juni 2012 gikk inn for at Oslo burde ske om OL, sa vi blant annet at flest mulig av de nye anleggene mtte komme i Oslo. Selv om de to nevnte anleggene ikke skulle bli en del av det endelige OL-opplegget vil likevel alle de nye anleggene komme i Oslo, pluss ett i Lrenskog (ishall for curling).

Oslo Idrettskrets vil uansett arbeide for at de to anleggene blir en del av OL-opplegget. Vi har i mange r arbeidet for en innendrs skytehall i Oslo. Skytesporten trenger det. En hall vil ke rekrutteringa til sporten kraftig. En hall vil ogs fre til at folk flest vil bruke skyter som en mosjonsaktivitet i langt strre grad enn i dag. Og vi har behov for flere ishaller, enten det er i Oslo srst eller p Sogn.

Noen sier at Oslo burde vre mer rause og sagt at flere fylker burde f anlegg. Men det er Oslo som er skerby. Det er Oslo som finansierer sknaden. Det er konseptet om "Games in the city" som ligger til grunn for sknaden.

Det er Oslo som har drligst anleggsdekning i landet. Det er Stortinget som har sagt at n er det storbyene som det m satses mest p nr det gjelder nye anlegg. Hva mer naturlig er det da enn bruke OL som et ledd i en slik anleggsstrategi?

De som har kvalitetssikret sknaden om statsgaranti for et mulig OL, sier at sknaden er nktern og uten nevneverdige svakheter. Sknaden er snart halvannet r gammel. Det er heller ingen andre som har ppekt svakheter ved den. Den vil gi Oslo anlegg som vi s avgjort trenger og som vi med hundre prosent sikkerhet vil bruke og ha glede av i mange ti-r framover. Dette er jeg sikker p at bde regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter over hele landet er klar over. Derfor burde de si ja til den sknaden som foreligger.

Det finnes s klart argumenter mot et OL, f eks at det vil koste det offentlige pluss/minus 20 milliarder kroner. Men en betydelig del av utgiftene gr til investeringer med varige verdier for bde idretten og befolkningen i hovedstaden.

OL-2022 gir myndighetene en tidsfrist for f realisert noe det uansett er et skrikende behov for. Den offentlige kostnaden med et OL blir fordelt over kanskje 7 r, og til anleggene i Oslo vil det g med bde kommunale midler og av idrettskretsens andel av spillemidlene

. Dermed blir den statlige kostnaden lavere, trolig ned mot 15 milliarder. Kostnaden over statsbudsjettet blir da to milliarder pr r, eller under to promille (!) av statsbudsjettet. Det br kunne bygges mye veier, sykehus og andre ndvendige samfunnsinvesteringer for resten av statsbudsjettet.

Hva om det likevel ikke skulle bli et OL? Er ikke da hele arbeidet og innsatsen med en OL-sknad bortkasta? Nei, slett ikke. De anleggene et OL vil kunne gi oss trenger vi uansett.

Skulle det g s galt at det ikke blir flertall p Stortinget for statsgarantien, s hper jeg at ingen stortingsrepresentant glemmer hva de stttet opp under da de behandlet idrettsmeldinga. Nemlig at det m satses sterkere p idrettsanlegg i storbyene. Og gjennom OL-sknaden har Oslo lagd planene for det.

Hva er det med Nettavisen?




Av: Hege Turnes, kommunikasjonsdirektr i NAV.

Nettavisen har den siste tiden gjort et forsk p belyse konsekvenser av regelverket for stnad til bil. De har henvendt seg til NAV en rekke ganger siden 15. august, og ftt lpende svar. Sprsmlene har vrt mange og detaljerte, om regelverket og hvordan man saksbehandler sknader om bil. Helt spesifikt spurte journalisten om dette i frste henvendelse:

  • Hvilke kriterier gjelder hvis man skal f sttte til bil gjennom hjelpemiddelsentralen?
  • Spesielt nsker jeg vite om det er en behovsprving av konomi, eller om hvem som helst, uavhengig av inntekt og formue, kan f sttte?
  • Jeg nsker ogs vite hva slags informasjon hjelpemiddelsentralen henter inn nr man behandler sknader om hjelpemidler.

Disse sprsmlene ble besvart samme dag.

Flgende to poenger har vi vrt nye med f frem i hele prosessen

  1. Regelverket sier at tilskudd til bil er behovsprvd ut frainntekt, ikke formue.
  2. Vi kan uttale oss om enkeltsaker bare dersom vi er fritatt fra taushetsplikten.

Dette ble frste gang formidlet 15. august, da den frste henvendelsen kom. Siden 15. august har vi sendt elleve mailer med svar p detaljsprsmlene til Nettavisens journalist. Dessuten har vi hatt flere telefonsamtaler med journalisten. Den 4. september sendte vi han fem mailer.

Nettavisen ville veldig gjerne at arbeids- og velferdsdirektr Joakim Lystad skulleuttale seg etter at statsrden hadde kommentert saken. Det forstr vi, men vi trodde ogs Nettavisens journalist forstod at toppsjefen i Nav ikke kan svare p den typen detaljsprsml om regelverket og saksbehandling som de da sendte oss. Her er et utvalg av sprsmlene (forkortet noe):

  • Har alt blitt gjort etter boka nr en person med store midler mottar full NAV-sttte?
  • Gjr NAV noe for flge opp denne saken?
  • En leser forteller at hun blir nye behovsprvd nr hun n sker om bilsttte. NAV gjr underskelser rundt hennes privatliv utover informasjon som kommer fram i sknadspapirene. Gjr saksbehandlere en lik behovsprving? Hvis ja: Hvordan har det seg at man da ikke vektlegger/finner ut at andre skere disponerer flere andre biler eller bor i hus til titalls millioner? Hvordan kan NAV forsvare at en person med stor formue fr sttte, mens andre fr beskjed om selge sin bil fr de fr hjelp av NAV?
  • Blir regelverket brukt ulikt i de ulike NAV-kontor? Er dette noe NAV har gjort noe med?
  • Er det behov for utdanning av NAV-ansatte slik at de behandler sknader likt, og etter regelverket?
  • Mener NAV at man trenger nytt verkty i behandling av saker? Hva mener NAV selv, som jobber med slike saker, m til av regelverk for at sttten skal g til de som virkelig trenger det?
  • Kan skalte nullskatteytere med hye reelle formuer slippe betale for eksempel barnebidrag?
  • Nr man sker om bilsttte skal man svare p om man har andre biler i husstanden. Er det greit svare nei hvis man har biler registrert p firma, eller leaser biler gjennom firma?
  • Er det slik at personer som har ressurser til skrive gode sknader og flge opp avslag med klager, fr mest sttte fra NAV?
  • Er det slik at alle skalte nullskatteytere er registrert i NAV-systemet uten inntekt og dermed automatisk har krav p alle trygdeytelser?
  • Er det ogs slik at NAV bruker denne inntektsvurderingen p andre felt?
  • Er det da slik at skalte nullskatteytere ikke trenger betale for eksempel barnebidrag?
  • Og kan de f sosialbolig p grunn av lav den lave skattbare inntekten?
  • Har dere oversikt over hvor mange velbemidlede mennesker som fr sttte av NAV fordi de har liten eller null skattbar inntekt?
  • Er det mange velbemidlede mennesker dette gjelder?

Vi svarte ganske raskt at vi kunne skaffe svar p sprsmlene, men at det krever en del detaljkunnskap og det mtte vi f fra fagpersonene. Vi sa ogs at dette er omfattende og involverer flere avdelinger, og at vi mtte sammenstille dette fr vi kunne si hvem som var naturlig avsender.

Det er underlig at Nettavisen forventer at en etatsleder for 19000 ansatte skal sitte med detaljkunnskap om regelverk p enkeltstnader. Vi gjorde et forsk p komme i kontakt med Nettavisens toppleder, Gunnar Stavrum. Da ble vi satt over til fire ulike personer uten f snakke med topplederen, som vi hadde spurt etter.

S er det taushetsplikten.NAV-ansatte, inkludert etatsdirektren har taushetsplikt. Dette str i loven. Vi kan uttale oss om enkeltsaker dersom vi er lst fra taushetsplikten, aldri ellers. Dette er ogs formidlet til Nettavisen mange ganger, bde skriftlig og muntlig.

Vi respekterer Nettavisens og alle andre serise mediers rett til etterg NAV og belyse flgene av regelverket. Men det er ikke et direktorats rolle g inn i en politisk diskusjon. Statsrden uttalte at departementet jobber med se p regelverket. Da er saken plassert der den hrer hjemme, nemlig politisk. NAVs rolle er svare p generelle sprsml om regelverket, og det gjorde vi i flere runder, med ansvarlig direktr for omrdet.

Vi i NAV kan helt sikkert bli flinkere til bruke et klarere og tydeligere sprk, men vi tror ogs Nettavisen kan bli flinkere til ta inn over seg all informasjonen de mottar.

Velkommen til Eskils spa og badeland

Av:Cathrine Trnnes Lie, Utya-overlevende



Jeg vet ikke hva jeg skal si en gang. Jeg er tom for ord. Rett og slett.

Jeg blir leimeg, sint og frustrert.

Utya har en stor plass i hjertet mitt. Ikke fordi jeg en gang var AUF-er, men fordi jeg har ftt et forhold til den ya, fra og med 22. Juli 2011. Dagen hvor jeg ble skutt og nesten dde. Dagen hvor min 16 r gamle sster ble drept. Det er sykt se meg selv skrive det. Min sster ble faktisk drept.

Utya er etsted jeg kan reise til for kjenne p den flelsen av vre der Elisabeth trakk sitt siste ndedrag. Hvor jeg kan slippe til flelsene som ikke kommer frem ellers. Sitte p en stol i storsalen, og bare slippe til alle flelser som vil komme, mens jeg tenker p de siste fine minnene vi hadde, de siste dagene vi var sammen.

Men det er ikke bare for hennes del jeg trenger reise ut til Utya og tenke. Jeg gr alltid innom skrenten ved kjrlighetsstien. Hvorfor? Jo, fordi jeg trenger bearbeide, huske, og kjenne p den flelsen igjen. At jeg var en av de som var der. Jeg trenger f mine stille minutter, ved der jeg l. Alle de vonde tankene jeg hadde, alt det jeg s, hrte. Det er en prosess jeg m igjennom. Jeg trenger den tiden. Jeg trenger at Utya skal st som den str.

Hva med minyngste sster som n er 11 r? Skal ikke hun f reise ut nr hun er gammel nok til forst? Kan ikke hun f lov til reise ut dit senere, og se og fle p hvordan det var, om hun har behov for det? Reise ut dit som hennes storesstre var. Der ssteren hennes ble drept. Det kan komme en dag for henne ogs, som hun trenger bearbeide. Og jeg synes det er feil av AUF. Dere gjr en stor feil.

Velkommen til Eskil's spa og badeland, folkens.

Dette innlegget ble frste gang publisert p Cathrine Trnnes Lies Facebook-side og siden publisert p ha-halden.no. Innlegget er publisert p gjestebloggen med Trnnes Lies samtykke.

Lrerstreiken - en foreldreopplevelse

Av Birgitte Glende Andreassen,
mor i videregende skole

I lys av siste ukers innspill i media vil jeg komme med flgende historie fra en videregende skole i stfold:

I vres ble vi foreldre invitert til samtale med kontaktlrer og vr snn. Samtalen skulle avholdes en ukedag kl 12:30 i skolens lokaler. Det ble presisert at vi mtte mte presist da det kun var avsatt 20 min. til hver elev. Det var ingen mulighet for bytte tid men beskjed om at hvis vi foreldre ikke kunne mte, ville samtalen bli gjennomfrt uten foreldre tilstede. Vr snn var da 16 r gammel og gikk 1. ret p videregende skole.

Da far jobber i butikk og ikke har anledning til forlate arbeidsplassen, ble det jeg som mtte mte. Jeg tok meg fri fra jobben for kjre til skolen (17 km en vei). Jeg mtte min snn i god tid utenfor konferanserommet.

Mens vi ventet spurte jeg min snn om hvilket fag han gikk glipp av grunnet denne samtalen, og han fortalte at de s p film fordi lreren hadde foreldresamtaler! Etter 15 minutter p overtid ble det vr tur.

Dette er det frekkeste jeg har opplevd i skolen; lreren tar av min ferietid (5 uker pr. r) for gjennomfre lovplagte mter p skolen (jeg har ingen avspasering ta av), hun stjeler av min snns undervisningstid, og i tillegg var timen forsinket! Dette er noe av den tiden lrerne skal ha avspasering for halve sommeren!

Jeg antar at dette ikke er enestende i sitt slag og kanskje er noe av rsaken til at over 40 prosent (InFact) ikke sympatiserer med lrerne som streiker.

Framtidens ledere

Av: Cecilie Skram Gil

Tittel: Lektor med tilleggsutdannelse

Jeg leser med dyp takknemmelighet, Haakon B. Schrder sitt blogginnlegg , publisert i Nettavisen, om hyere lnn og mer ferie til lrerne. Jeg sier tusen takk for tillitten!

Det som overrasker meg, er noen menneskers arrogante og hyst sannsynlig uvitende svar til dette innlegget, uten g til nrmere frontalangrep mot dette.

De forferdelige lrerne

Jeg er lektoren med tilleggsutdannelse som fik LG i orden og atferd p vitnemlet fra videregende. Hun som stadig satt p rektors kontor og fikk skjenn, bde for de ting hun hadde gjort, og ikke hadde gjort. Hva s? Jeg hadde alt vinne og ingenting tape. Jeg var en rebell og en opposjonist. Mot skolen og ikke minst mot lrerne. Jeg hatet lrere. For de var kun kaffedrikkende gamlinger med flagrende klr og flokete hr, som aldri hadde kommet seg noen vei i livet. For hvem ville vel vre lrer for elever som var verre f enn klamydia, og vanskeligere bli kvitt enn herpes?

S lrer ble jeg aldri. Jeg studerte business med strlende resultater, og fikk meg en flott jobb i nringslivet. Men flere rs studier og jobb som tok fra meg kreativiteten og gnisten, gjorde at jeg mtte vre rlig med meg selv. Jeg mtte drepe livslgnen jeg hadde levd p, om at veien til lykke var alt som s flott ut p fasaden, og at firmalogoen p visittkortet mitt definerte den jeg hadde blitt, og den mine lrere aldri ble.

 

Motivasjon

De to formene for motivasjon, indre og ytre, kan forklare mangt om atferd og valg. Jeg motiveres absolutt ikke av ytre faktorer i skolen. Gammelt og muggent skolebygg uten skikkelig ventilasjon, lav lnn i forhold til min markedsverdi i det private nringsliv, ingen penger til spennende kurs som gir meg en ny faglig giv, samt uendelige timer med for- og etterarbeid er jo ikke noe som gjr at jobben min er ubetinget sexy. Det som gjr jobben min attraktiv er mitt mte med fantastiske ungdommer, framtidens ledere. Og det er det de er, alle p hver sin mte. Mulighetene for gjre en forskjell for unge mennesker som alle brer p hver sin historie, arv og skjebne. Mter som er s spesielle, som gir meg utmmelig kilde til inspirasjon og fantastiske historier.

Jeg ble kjent med Justin Bieber for noen r siden, og jeg har adoptert hans motto. For mitt motto er ogs Believe. Jeg tror p meg selv, og jeg tror p ungdommen. Og jeg tror at vi kan lre utrolig mye av hverandre.

Return of investment

Det gr ikke et eneste r uten at jeg lurer p hva i himmelens navn jeg holder p med. Hvorfor kaster jeg bort tiden min p byrkrati og minimal takknemlighet fra systemet? Jo, fordi elevene tror p meg, og jeg har troen p dem. Fordi jeg jobber s knallhardt i de ”fritimene” og ”feriene” for holde meg bde faglig oppdatert, og ikke minst oppdatert p hva som rrer seg i ungdommenes liv. P denne mten forstr jeg, men ikke minst har jeg mulighet for n fram til, og komme i fruktbar dialog med den fantastiske ungdommen Norge er s heldige vre beriket med. Og tiden jeg bruker p dette ber jeg ikke om f avspasere eller skrive av ekstra timer for. I finansfagene jeg har studert, lrte jeg om ROI, alts return of investment. Mine ”fritimer” og ”ferier” investerer jeg gledelig i framtidens ledere, og jeg har sett gjennom mange r at dette har gitt en meget hy avkastning.

I mine seks r som lrer i den videregende skolen, er en av mine oppgaver lre elevene gode holdninger, fordomsfrihet, refleksjon og raushet. Og den dagen jeg opplever at mine elever kaster seg ut i debatter som angriper yrkesgrupper eller andre menneskers virke, ja da skal jeg vurdere ta min lrerhatt og g.

Verdien av medieomtale

mle verdien av PR ved hjelp av tilsvarende annonseverdi har lite for seg, mener Paal Espen Hambre i Arctic PR.

I en nringslivsavis fremgr det denne uken at utenlandske reiselivsjournalister, iflge beregninger Innovasjon Norge har gjort, i fjor skrev artikler om vrt langstrakte land med en samlet annonseverdi p 505 millioner kroner. Beregningene er, slik jeg oppfatter det, gjort p grunnlag av det som kalles Advertising Value Equivalency (AVE), p norsk «tilsvarende annonseverdi». Jeg mener at denne fremstillingen er uheldig.

Det eksisterer i dag bred kommunikasjonsfaglig enighet om at AVE er en svrt mangelfull mte mle verdien av PR i form av medieomtale. Organisasjonen IPR tar ogs kraftig avstand fra dette, og mener at det ikke foreligger bevis for en sammenheng mellom annonseverdi og PR.

rsakene er flere, og knyttet til blant annet troverdighet, pvirkning og mediebrukeradferd. Redaksjonell omtale har eksempelvis betydelig strre troverdighet enn reklame, og antas derfor ha strre pvirkningskraft.

Mediebrukerne vil dessuten ofte avvise reklamebudskap uten frst ha vurdert innholdet, rett og slett fordi de vet det er reklame. Redaksjonell omtale derimot, "lner" av den aktuelle journalistens- og mediekanalens troverdighet, og sniker seg sledes under radaren.

Andre sentrale problemstillinger er hvordan man vekter verdien av henholdsvis positiv, negativ og nytral omtale. For ikke snakke om de tilfellene der mlet ved mediehndteringen er unng omtale, eksempelvis der et prosjekt er under utvikling og offentliggjring kan vre deleggende av konkurransesensitive hensyn. Hvordan mler man verdien av dette i et AVE-perspektiv?

Det finnes i dag ingen fullgode lsninger for beregne den reelle verdien av redaksjonell omtale, men ulike metoder er i bruk. Eksempelvis det man betegner som en "PR-faktor", hvor man sker tallfeste hvor mye strre pvirkningskraft en redaksjonell sak har i forhold til en annonse, og s gange annonseverdien med denne faktoren. Men ogs denne metoden har store usikkerhetsmomenter, og utbyttet er snn sett hyst diskutabelt.

mle verdien av medieomtale er etter mitt skjnn ikke en kvantitativ, men kvalitativ prosess, hvor fokuset m vre underske eksempelvis holdningsendringer og handlinger blant mlgruppene, fremfor se p hva en tilsvarende annonsekampanje ville kostet.

Flg Paal Espen Hambre p Twitter: https://twitter.com/phambre

Hvilke potensialer gis norske nettaviser?

I det siste har vi som lesere og brukere av norske nettaviser vrt vitne til visse innholdsmessige mnstre og brytninger som tenderer i en eller flere retninger og som ikke ndvendigvis tjener publikum generelt eller journalistikken spesielt.

Ben H. Pedersen

Medie- og kommunikasjonsrdgiver

BPKommunikasjon

Mediert tendens gr i to hovedretninger: tettpakkede nettsider med mye informasjon bestende av tekst og visuelt innhold, og animasjoner og videosnutter som popper opp uten at en verken har pnet eller bedt om det. Den andre retningen tenderer mot en stadig mer pgende journalistikk som ikke kan forklares i annet enn forsk p holde p leserens oppmerksomhet. Nyhetenes interesse har ftt noen flere strenger spille p.

Jeg nsker ta med et eksempel som belyser denne problemstillingen. Jeg gjr oppmerksom at dette eksempelet er tatt med p et relativt vilkrlig grunnlag, men likevel med en viss forankring i det regionale nedslagsfeltet.

Forleden leste jeg i OA nett en artikkel jeg vil karakterisere som et overgrep, om enn ubevisst, med denne overskriften: «Onsdag skal han begraves» (Av hensyn til familie og etterlatte utelates navn). Dette var hele overskriften, som ble fulgt opp med et bilde av en tilsynelatende oppegende og aktiv mann som holdt p med skogsarbeid. At OA p denne mten tok p seg romansjangerens allvitende forfatterrolle og nrmest grep inn i mannens liv og erklrte en snarlig dd, fikk derfor en heller makaber effekt. Om overskriften hadde inkludert historikken, ville medieeffekten vrt en helt annen. Det var alts frst etter ha klikket «les mer» at jeg fikk innsikt i historikken og som ga det hele mening.

Publikum avspises altfor ofte med sterkt reduserte overskrifter, og vil man lese videre i artikkelen, er det pekeenheten «les mer» som gjelder. «Undersidene», hvor ingress og brdteksten presenteres, pner samtidig for og gir tilgang til ytterligere reklameinnhold. Mer presist er dette en tett integrering av tekst og reklame. Alts ser vi her en klar sjanger-mix, ikke mye ulik den vi kjenner igjen fra blant annet «Se og Hr». Forskjellen ligger i nettsidenes klikke-pekeapplikasjonene og anledning til "blogge" egne innlegg.

Analytisk kan dette forklares som sammenheng i tekster basert p en kultur og subkultur eller en hybrid mellom avisenes nyhetskriterier og populistmedienes islett av tekst og reklame. En overordnet problemstilling om hvem som er mest tjent med slike medierte framstillinger er i utgangspunktet gitt. Reklame plyes inn i «nyhetenes interesse» og srger for en intertekstualitet og ny lesemte som skaper store utfordringer for leseren, samtidig som at media har gjort «jobben» overfor oppdragsgiveren som har solgt sin annonse. Fra vre lesere av kun tekst er vi blitt avanserte mottakere av bde tekst/informasjon og audio-visuelle applikasjoner. Det stilles med andre ord store krav til oss som mediekonsumenter.

Denne hybriden kan alts ofte medfre at det blir svrt vanskelig for publikum holde fokus: intertekstualiteten skaper forvirring og distraksjoner. Fenomenet er dessuten kjent fra markedskommunikasjon ved at informasjon serveres p en mte som skal manipulere publikum i en eller retning, ofte med det formlet selge/kjpe en vare eller tjeneste. Vi blir med andre ord utsatt for pvirkninger bort fra teksten og mot reklamen.

Utviklingen og anvendelse av ulike applikasjoner har vrt avgjrende og ikke minst styrende for en mediepolitikk som tjener teknokratene og teknologisk determinisme. I en slik kontekst som dette er det likevel vanskelig isolere teknologien fra det konomiske aspektet. Siden norsk media ble fra Stortinget bestemt ikke lenger skulle vre «underlagt» partipolitiske bindinger, men vre politisk-ideologisk uavhengig, har markedskreftene truffet svrt godt med sin beskelsestid og gjort sine "ndvendige" tilnrminger. Enn videre, media har ftt en ny «sponsor» - en stttespiller som vet sno deg p medias bekostning. Dette har frt til at media har gjort seg avhengig av markedet. Vi har med andre ord ftt et gjensidighetsforhold mellom media og markedet.

Det er denne symbiosen vi er vitne til hver gang vi pner en nettavis og en gr inn i en medieverden hvor det gis rom for reklame enn journalistisk innhold.

Norske nettaviser er per i dag blitt den klareste definisjonen p et liberalistisk mediesystem med en relativ hy deltakingsideologi i form av leserbrev, blogg, ulike diskusjonsfora, osv. P mange mter ser vi en likhet og link mellom nettavisene og enkelte sosiale medier. Et annet forhold som gjr en slik tilnrming relevant, er at mange avisartikler gir anledning til "anbefale" artikkelen og/eller legge den ut p din egen twitter- eller facebookside. Forskjellen p denne og annen mediedeltakelse er at dette ikke frst og fremst har som forml spre et budskap, men m sees i et markedskonomisk perspektiv. Mediert innhold skal selge, og denne ideologien har media levd med siden de frste profesjonelle nyhetsbyrene ble etablert. I den sammenheng er det alts hybrid- og sjangermixen som er ny.

Per definisjon er norske nettaviser det fremste beviste p at mediesamfunnet i Norge har gtt fra vre sosialt ansvarlig, med vektlegging p nyheter og informasjon, til vre et (markeds)liberalistisk talerr med alt hva postmodernismen frer med seg. I et utviklingsperspektiv henger denne nrt knyttet til det overordnete begrepet mediepolitikk. Akkurat i denne sammenhengen er jeg redd medieutviklingen har gtt vel fort, s fort at mediepolitikken har problemer med flge med i svingene og designe nye definisjoner,og at de som styrer teknologisk og konomisk determinisme helt har tatt over det aller meste av mediehegemoniet.

Lettvint og respektlst fra Clemet og Civita

bli belrt av Civita og Hyre om selektiv kildebruk tar jeg med knusende ro, skriver Wegard Harsvik i dette svaret til Kristin Clemet.

Foto: http://wp.respublica.no/?p=4239

Av Wegard Harsvik, leder av samfunnspolitisk avdeling Fagforbundet og forfatter av Blkopi. Hyres svenske strategi.

Etter juleferien fikk elevene ved Karlstad idrettsgymnas i Sverige beskjed om at skolen var sltt konkurs. Skolekonsernet tjente ikke penger p akkurat deres klasser, og elevene ble stende p bar bakke et halvt r fr avsluttende eksamen p videregende skole. Dessverre har den svenske debatten og eksemplene derfra i liten grad ftt gjennomslag i norsk offentlighet. Det er srlig synd , fordi hyrepartiene i Norge er i ferd med gjre de samme feilgrepene som svenskene.

I boka Blkopi (Res Publica 2013) presenteres utviklingen bl.a. p skoleomrdet i Sverige de siste par tirene. Tall og eksempler er kildebelagte og er hentet fra solide forskningsrapporter fra ledende skoleforskere i Sverige; fra det svenske skoleverkets offisielle statistikk og rapporter, og fra den omfattende gravende journalistikken som de strste avisene og Sveriges Televison har gjort over tid. I Sverige har dette frt til en omseggripende debatt, som har preget den politiske dagsorden. Stadig nye, grelle eksempler fra den kommersialiserte svenske skolen har gjort selv skoleministeren i den borgerlige regjeringen betenkt.

Dette er en debatt hyresiden i Norge er lite begeistret for. Man er blitt s godt vant med et politisk klima der ingen stiller sprsml ved deres lsninger, at motstand mtes med utskjelling i stedet for diskusjon. Men skjellsordene sitter gjerne lsest nr argumentene er som svakest. Kristin Clemets forsk p stoppe debatten gjennom anklage undertegnede for ”teknisk lgn” men ikke ”lgn”, er en merksnodig sprklig nyskapning. Det understreker likevel det som beskrives i ”Blkopi” om hyrekreftenes nrmest Orwellske omdefinering av ordenes innhold, bde i Sverige og etter hvert i Norge. Der ”gode krefter” er internasjonal finanskapital, ”mangfold” betyr privatisering og ”det skal lnne seg arbeide” betyr straffeskatt for arbeidsledige, ufre og syke.

”Teknisk lgn” betyr iflge Clemet at man gjengir fakta som ikke passer inn i hennes politiske verdensbilde – samt om de unnlater nevne at Civita har gitt ut en rapport om et emne. Civitas rapporter har nemlig den magiske egenskap at de er uomgjengelige bare i kraft av sin blotte eksistens, kan det synes som hun mener. Hun viser for eksempel til tidligere Fpu-leder Ove Vanebos kritikk av Ebba Boyes utmerkede rapport om svensk skole. Vanebos argumenter ble behrig tilbakevist av Boye selv, blant annet fordi han konsekvent bygget p foreldet tallmateriale og antagelser som for lengst hadde hatt et brutalt mte med virkeligheten. Noe Clemet ikke nevner i sitt innlegg, og dermed gjr seg skyldig i en ”teknisk lgn” i flge sin egen kurise definisjon.

Hun viser videre triumferende til en omdiskutert rapport fra Institutet for arbetsmarknads- og utbildningspolitisk utvrdering, uten nevne at den er imtegtt av flere forskere og politikere i Sverige – for vrig ogs fra Moderaterna. For eksempel her  og her. Igjen alts en skalt ”teknisk lgn”. Nr man gr konklusjonene nrmere etter i smmene viser det seg at det som virkelig ker er forskjellen mellom skolene. Rapporten sier heller ikke noe om den faktiske kunnskapsutviklingen – bare om karakternivet! Og som det er dokumentert i ”Blkopi”:  – karakterene har blitt bedre samtidig med kt innslag av privatskoler, mens Sverige har rast i de internasjonale sammenlikningene. PISA konstaterer at land med hy grad av konkurranse mellom skolene ikke gjr det bedre enn land med liten grad av konkurranse i internasjonale underskelser. Derimot frer kt konkurranse til strre forskjeller mellom skolene.

Kristin Clemet er misfornyd med hvordan Hyres privatskolepolitikk er gjengitt i ”Blkopi”. Det er uklart om hun her snakker p vegne av partiet, seg selv eller tenketanken sin. Men siden andre fra Hyre har klagd p for korte sitater av Erna Solberg i boka, kan det jo vre klargjrende sitere hennes tilnrming i artikkelen «Mangfold og maktspredning» der det heter: Hvorfor skal ikke en hvilken som helst familie i Norge kunne velge alternativt innenfor rammen av den offentlige finansieringen? Ser man p Nederland, hvor over 70 prosent av barna gr i friskoler, eller Sverige, hvor langt flere gr i friskoler enn hos oss, forstr man at friskolene ikke er noen trussel mot fellesskap. Tvert imot.” Det oppsummerer godt Hyres tilnrming, slik jeg har oppfattet den, og presentert den i boka. S kan til gjengjeld Clemet oppdatere seg p situasjonen i svensk arbeiderbevegelse.

S viser Clemet til at jeg skal ha kalt utbytteforbudet for ”naivt”. Det er ikke mine ord – som det framgr av ”Blkopi” er det professor Terje Hansen som kaller den type utbytteforbud for endog ”rrende naivt”, den gang i samband med forbud mot barnehageutbytte. Mye av det hun ellers skriver om er en del av den normale debatten om veivalg og prioriteringer i utdanningspolitikken. Det m vre diskusjoner vi kan fre uten str invektivene veggimellom.

bli belrt av Civita og Hyre om selektiv kildebruk tar jeg med knusende ro. Det ble en pinlig affre for Moderaterna i Sverige, da de i sin iver etter ta eierskap til den nordiske modellen ble tatt for bedrive ren historieforfalskning. I partiprogrammet hadde man psttt at hyrekreftene hadde drevet fram fri og allmenn stemmerett. Det var s dryt at partiet mtte foreta et pinlig tilbaketog i all offentlighet. Bedre gikk det ikke da Clemet og Civita  forskte seg p en versjon av de svenske anstrengelsene p omskrive historien om velferdsstaten. Finn Olstad, professor i moderne historie, tok for seg Clemet og Civitas forhold til fakta (Aftenposten 25. mars 2011). Denne faglige dommen danner for s vidt en god kontrast til deres forsk p stemple folk med andre synspunkter som ”lgnere”

Olstad betegnet Civitas frste forsk p historiefaglig publikasjon som ”et prosjekt som forsker etablere en historisk legitimitet det ikke er dekning for. Som historisk helhetstolkning kan dette rett og slett ikke tas alvorlig.” Det skyldtes iflge professor Olstad at prosjektet faglig sett var preget av ”penbare svakheter og begrensninger” samt ”skjevheter, utelatelser og manglende kontekst” der kildegrunnlaget var ”meget tynt.”

Professor Olstad mente Civitas historie om velferdsstaten tydelig viste at de nsket ” forme historien etter en bestemt mal og derved tjene bestemte interesser,” og minnet sledes ”om ml-bevegelsens historiske arbeider i 1970-rene.” Olstad konkluderte: ”Jeg tillater meg protestere mot at historien p denne mten skal vre politikkens lydige tjener. Det finnes penbart koplinger mellom historie, politikk og moral. Et politisk engasjement kan utmerket godt fre til et betydelig historisk forfatterskap. Men det er faktisk noe annet nr man fra politisk hold legger fringer for hvordan historien skal se ut. Det er i hvert fall ikke liberalt.”

Den type utskjelling boka Blkopi er mtt med siden utgivelsen, og som Clemets innlegg er et typisk eksempel p, er en klassisk hersketeknikk mot meningsmotstandere. Dagbladet gjennomskuet reaksjonen, og skrev p lederplass: ”Hyres reaksjon p Blkopi er like interessant som selve boka. (…) Det ville styrket Hyres troverdighet om partiet i strre grad hadde erkjent at partiets politikk vil ha konsekvenser, gode som drlige. Nr vi har et virksomt politisk laboratorium rett over grensen ville det vre en unnlatelsessynd for Hyres konkurrenter ikke studere virkningen av mange rs hyrestyre der.  Fordi jeg er ganske sikker p at min bok verken inneholder grove feil eller ”tekniske lgner”, passer det godt avrunde med denne faglige konklusjonen over Civita og Clemet fra professor Finn Olstad: ”Man kan ikke opptre s lettvint og s respektlst overfor faglige standarder.”

Kvinnfolk med og uten «baller»

- Det er ikke varsling, men ryktespredning av simpleste sort. Se hva kommentator og AN-journalist Anne Grenersen mener om varslingssaken p fylkestinget.

«Tomrommet som oppstr ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrvl og gift», iflge den amerikanske kritikeren og lingvisten Henry Louis Mencken (1880-1956).

Sannheten er til fulle demonstrert i fylkestinget i Nordland.

AN-journalist Anne Grenersen kommenterer sex-skandalen i fylkestinget i Nordland.

Omgangsform varierer. Det som er helt akseptabelt, og som ingen reagerer p, p én arbeidsplass, kan bli helt feil i en annen forsamling. Jeg aksepterer og respekterer det.

Det som var en fleipet kommentar i festlig lag en sen kveld p ett av Bods utesteder, er i enkeltes rer seksuell trakassering.

I mine rer er det en infantil bemerkning, som mest av alt forteller at noen menn har en pubertal omgangsform p niv med 16-ringer.

Det er 16-ringer som skryter p seg sex.

Det betyr ikke at kvinner i politikk og nringsliv skal finne seg i alt.

Det trenger de heller ikke, og det er bde riktig og viktig si ifra. Nordland fylkeskommune har til og med en egen ekstern gransker som skal hndtere uakseptabel oppfrsel. Forutsetningen er at noen varsler, slik Venstres May Valle har gjort. Etter hvert.

Den andre kvinnelige gruppelederen som fler seg sextrakassert, Senterpartiets Ann Hege Lervg, har valgt en annen metode. I stedet for pent legge fram beskyldninger og episoder – og st for det – har anklageren helt fram til Nordland Sps rsmte sist helg gjemt seg bak skjorteflakene til sin mannlige partileder.

Som ukritisk lar seg bruke til viderebringe ting han er blitt fortalt. Det skal ha vrt kroppskontakt (og hva betyr n det; en hnd p skulderen, slik May Valle har beskrevet ?), blikk (!) og alts en idiotisk, men i mine rer harmls, bemerkning i festlig lag.

Det ble demonstrert nok en gang p TV2-nyhetene lrdag.

Da fikk vi hre at fylkesrdslederen har sine metoder for oppn det han vil. Hva denne «metoden» faktisk bestr i, ble ikke forklart.

Det er n opp til hver enkelt spekulere. Dette er ikke varsling om uakseptabel omgangsform og oppfrsel. Dette er ryktespredning av simpleste sort.

Jeg forsvarer ikke seksuell trakassering, og skal vre den frste til forlange en politikers hode p et fat, hvis det viser seg vre grunnlag for det.

Men det vi er vitne til n, er en kafkalignende prosess, der den anklagede er sjansels.

De to kvinnelige gruppelederne, som spiller p lag bde i offentligheten og p sosiale medier, kommer med stadig nye halvkvedede viser, hentydninger og pstander.

Jenter, n er det nok kvinnfolksladder i korridorene! Er det noe rapportere, s f det fram. Men p en ryddig og skikkelig mte, og gjennom de kanalene som faktisk er opprettet for formlet.

Velger man frst gjennomfre et offentlig karakterdrap p en mannlig politisk motstander, s fr man jaggu ha «baller» nok til bruke blanke vpen!

Anne Grenersen

Kriseplaner forblir i skuffen

Kostbare kriseplaner forblir ofte i skuffen nr det frst smeller.

Forblir i skuffen: Paal Espen Hambres erfaring er at planene for krisekommunikasjon ofte ikke blir brukt slik de var tiltenkt.

Kommentar av Paal Espen Hambre, Managing Partner i Arctic PR.  

Tre hendelser p halvannet r, to av dem i lpet av den siste uken, har aktualisert problemstillingen rundt hvorvidt det offentlige er skodd for hndtere en krise.

Kommunikasjon, eller snarere mangel p kommunikasjon, str sentralt i alle tre tilfellene.    22/7 var den frste. Her sviktet kommunikasjonen mellom Forsvaret og Politiet i den kritiske fasen (http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Har-hverken-politiet-eller-Forsvaret-lart-noe-7120055.html).

Denne og forrige uke dukket to nye hendelser opp, som kanskje mer enn 22/7 inkluderer mangelfullt kommunikasjonsarbeid overfor eksterne mlgrupper. Her definert som alle grupper utenfor egen organisasjon.

Frst hevet Forsvaret den nasjonale terrorberedskapen til niv A, noe som sist skjedde 22. juli 2011. Dette burde vel fortalt Forsvarsledelsen litt om hvilket tolkningspotensiale som l i avgjrelsen. Media plukket raskt opp saken, noe som ga skremmende overskrifter av typen «Forsvaret innfrer terrorberedskap A. Saken oppdateres fortlpende».

PST p sin side, var ikke informert, og tilbakeviste en kt terrortrussel. Forvirringen var total.

Deretter, i en egen og isolert hendelse sist onsdag, hermetiserte Politiet Stortinget, i samarbeid med Stortingets administrasjon og sikkerhetstjeneste. Felles for begge situasjonene var at viktige berrte og potensielt berrte grupper, ikke fikk informasjon.

Det er fortsatt litt uklart hvem det ble og ikke ble opprettet kommunikasjonsflyt med underveis, men dette er p det rene: Forsvaret informerte ikke publikum og vrige eksterne grupper tidlig nok til unng frykt og spekulasjoner med hensyn til kningen i terrorberedskap.

Det samme gjelder Politiet, i forhold til onsdagens situasjon p Stortinget. Forsvaret og Politiet informerte heller ikke hverandre i noen av situasjonene, nrmest som et «takk for sist».

P Stortinget viste det seg raskt at ikke en gang de folkevalgte p innsiden av bygget fikk informasjon om hva som foregikk. «Talentlst» var betegnelsen fra Hyres stortingsrepresentant Arve Kambe, og man kan vel si det var en sjelden tverrpolitisk enighet om dette synet.

Jeg har vrt, og er fortsatt ofte, med p s vel planlegging og ving som eksekvering av krisekommunikasjonsplaner for offentlig sektor. Nr kommunikasjonsflyten ikke gr slik den skal under en krisesituasjon, er det min erfaring at skoen ikke ndvendigvis trykker der man tror den gjr.

Det er nemlig ikke mangel p planer som er problemet. Planer av denne typen finnes det etter hvert masse av p bde lokalt, regionalt og nasjonalt plan. Skrivebordsskuffene og datamappene flyter nrmest over av dem.

Problemet er snarere at de oftere enn man liker tro forblir i skuffen, selv nr krisen inntreffer. Ser vil tilbake til 22/7, viste det seg eksempelvis at Justisdepartementet droppet benytte seg av sine nylig reviderte og omfattende kriseplaner, som ogs inkluderte rutiner for intern og ekstern kommunikasjon og varsling (http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.8280384).

Det offentlige bruker svrt mye penger p planer for bde krisehndtering og krisekommunikasjon. Mot slutten av 2011 ble verdien av interne og innkjpte PR-tjenester i staten beregnet til en milliard kroner (http://e24.no/media/info-og-pr/stoltenberg-regjeringen-bruker-en-milliard-paa-pr/20125274).

Rdgivning fra eksterne PR-byrer er av bransjeforeningen KOMM (tidligere NIR) beregnet utgjre mellom 100 og 200 millioner kroner. Resten er i stor grad kostnader knyttet til offentlig ansatte kommunikasjonsrdgivere.

S hvis alt ligger til rette for god krisekommunikasjon, og alle eventualiteter som tenkes kan er tatt hyde for i planene, hvorfor glemmer man dem s snart det smeller, og lper rundt som hodelse hns?

Blant rsakene som vi har klart identifisere gjennom vrt arbeid p feltet, som ogs inkluderer tilbakemeldinger fra aktrer i det offentlige, er:

- Planene anses som teoretisk gode, men man mangler tilstrekkelig trening hva gjelder gjennomfring, alts realistiske krisevelser. Dermed stoler man ikke p dem i en krisesituasjon, og flytter fokuset nrmest utelukkende over p det operative.

- Eierskapet til krisekommunikasjonsplanene anses som uavklart. Kommunikasjonsavdelingen har ofte eierskapet, men mangler dedikasjon fra embetsverket eller administrasjonen.

- Planer som er utviklet av og for en tidligere ledelse, det vre seg stab, administrasjon eller politisk, fr en stemoderlig behandling av de som kommer etter. Dermed blir de aldri tilstrekkelig forankret, og mens man venter p at nye skal lages, inntreffer krisen.

- Kommunikasjonsfaget utvikler seg svrt raskt, og statiske planer blir fort utdaterte og lite relevante for dagens situasjon.

- Ved sterk og vedvarende kritikk fra berrte grupper tidlig i en krisefase velger mange fravike de foreliggende planer for krisekommunikasjon, fordi de da anses som lite vellykkede.

For prve meg p en konklusjon, kan jeg si veldig forenklet, at det offentlige definitivt er i stand til gjre det bedre enn demonstrert ved de tre hendelsene over. Men da m punktene over adresseres, og planene opp fra skuffen.

Flg Paal Espen Hambre p Twitter: https://twitter.com/phambre

KOKRIMS MANGLENDE EVNE TIL INNRMME FEIL, OG FEIL FOKUS

Det var med stor interesse og gjenkjenneldse jeg leste advokat Jon Wessel-Aas's kronikk i DN 4. februar, samt advokat Stordrange om samme tema.

Wessel-Aas skriver om det opplagte,men dog ytterst skremmende, som er at makt korrumperer. Det er tilnrmet uunngelig at makt uten kontrollinstanser og klare regler, ikke vil fre til maktmisbruk over tid. Alle advarslene fra dommere og advokater nr loven ble lempet p i 1999 har dessverre sltt til. At kontrollutvalget ikke fr faktisk kontrollere er en skandale som bidrar til at maktmisbruk fortsetter.

kokrim driver systematisk maktmisbruk i dag og Wessel-Aas nevnte Torben Myhre og Wolland saken som ferske eksempler, men det er et stort antall andre tilfeller. Jeg oppfordrer personer og advokater til  st frem for f et system er en rettstat verdig.

SIKTET FOR HA LEKKET OM ET SELSKAP JEG ALDRI HAR MTT. HVORDAN KAN DET SLIPPE IGJENNOM TINGRETTEN?

Jeg har ikke interessert meg veldig rettsikkerhet fr jeg plutselig i juni 2011 ble siktet for ha lekket om forhandlinger med et selskap jeg ikke har hrt om, og langt mindre mtt, p det psttte lekkasje tidspunktet.

Sprsmlet er hvordan det er mulig at noe slikt kan skje?

kokrims leder dekker seg bak domstolene som gir dem "lov". Dette fraskriver ikke kokrim gjre en kvalitativ,objektiv og god etterforskning og flge loven,noe Schea synes mene de ikke trenger  gjre. kokrim opptrer som fornrmet i saken, ikke som et objektivt ptaleorgan.

Jan Vestrum.

Videre er det helt penbart at domstolene kun er  blitt et rent sandpstrings organ, som sgar regelrett samarbeid med kokrim om dekke over hverandres feil og spare hverandre for "ekstra" arbeid.

Jeg viser til artikkel i DN lrdag 2 februar hvor det gr frem at statsadvokat Horn skriver at for "spare" dommer Martens "for merarbeid" endrer siktelsen han mot meg fra en paragraf med strafferamme 1 r til 6 r. Hvor er rettsikkerheten i dette?

KORRUPSJON MELLOM KOKRIM OG TINGRETTEN

Realiteten for Horns nske om endre siktelsen, som skjer uten dokumentasjon,argumentasjon og i det lukkede rom med dommeren, er at statsadvokat Horn har ftt tilsendt en rapport fra advokatfirma Thommessen som viser at siktelsen mot meg er umulig. Thommessen fastslr bl.a i rapporten at min aller frste kontakt med selskapet jeg skal ha lekket om er hhv ca 6 og 10 uker ETTER det psttte lekkasjetidspunktet. Statsadvokat Horn velger bevisst IKKE sende den mottatte rapporten til Tingretten som ikke er noe annet enn ren tilbakeholdelse av bevis og fortjener oppmerksomhet fra Spesialenheten  for politisaker.

Alt som skjer i det lukkede rom og mellom maktmennesker som hjelper hverandre gr rett i kjernen p Transparency International's definisjon av korrupsjon.

DOMSTOLEN GJR INGEN KONTROLL

Dommer Martens har penbart ikke lest papirene fra kokrim da hun ikke ser at det er en annen siktelse p meg enn de to andre siktede. Hun gjr en beslutning p feil rettslig grunnlag. Svel Dommer Martens som kokrim fjerner s senere alle hard kopier og spor i Tingrettens og kokrims datasystemer. Det er en serie merkverdigheter og selvmotsigelser  i det materialet politiet sender over som dommeren burde ha sett hvis hun faktisk hadde lest det hun fikk oversendt.

Dommeren hevder ikke huske noen ting fra saken til tross for at hun er blitt "forelest loven" av statsadvokat Horn, diverse endringer ble gjort og masse presse omtale. Hvis jeg mter i retten med s drlig husk er jeg ganske overbevist om at dommer Martens ikke ville tro meg. Det som er bemerkelsesverdig med dommer Martens korrespondanse med sorenskriveren er ikke bare hennes drlige husk, men hennes uvilje til g tilbake se p hvilke saker hun faktisk behandlet disse dagene, nr kokrim papirene kom inn osv, og derigjennom sannsynliggjre at hun faktisk har gjort den jobben hun skal gjre. Jeg forventer at sorenskriveren srger for at man analyserer de aktuelle datoene.

Statsadvokaten har behov for bokstavelig sagt konstruere opp en ny siktelse fordi han har ftt dokumenter fra advfirma Thommessen som viser opprinnelig siktelse var umulig og derved m en planlagt aksjon avlyses, noe som synes vre et prestisjenederlag. Horn gjr s vondt verre,ved konstruere opp en ny siktelse uten grunnlag. Dommeren har behov for skjule hun overhode ikke har lest papirene hun har mottatt og derigjennom grovt brutt sine plikter.

Dette er penbar korrupsjon som har pfrt tre enkeltpersoner og deres familier enorme pkjenninger basert p en umulig siktelse. Intex sine aksjonrer har tapt vesentlige belp som flge av en oppkonstruert siktelse. Kan vi virkelig ha et system som muliggjr noe slikt?

KOKRIMS MISSFORSTTTE FOKUS

Vi er alle tilhengere av bde et sterkt og effektivt politi, men dessverre har vi over det siste ret sett en veldig tydelig svakhet hos norsk politi. Politiet synes vre ute av stand til innrmme feil. Politiet gr svrt langt i forske dekke over feil de har gjort. Dette har vi sett gr helt opp til politidirektr niv. I kokrim synes fokuset vre p presseomtale,og antall saker, i stedet for at sakene er riktige. Det blir tydeligere og tydeligere at dette har tatt helt overhnd. Pga media fokuset fra kokrims side, blir det ikke lenger snakk om rett og galt, men tape eller vinne. Pressefokus og antall saker har ikke noe godt politiarbeid gjre og er ikke rettstaten verdig.

Da jeg leste Schea's kommentarer i Aftenposten f dager tilbake hvor han klaget over at kokrim hadde for f saker i 2012, og det var mye  ta tak i, s m bevilgende myndigheter g kokrim etter i smmene. Det br vre innhold, og ikke antall saker Schea br vre opptatt av. Advokat Wessel-Aas viser til saker som m ha kostet millioner av kroner, hvor siktelsene synes usannsynlige og oppkonstruerte.

Nr kokrim bruker 30-40 personer i en aksjon mot meg og de to andre siktede, som de m vite er umulig, kommer Schea's kommentarer i et underlig lys. Hvis sakene kokrim fler de m ta tak i er s oppkonstruerte som min, viser det s til de grader at makt korrumperer og er et stort rettsikkerhetsproblem som m tas p alvor n.

Siktelsen mot en av de to andre siktede er n droppet, som viser opprinnelig siktelse ikke hadde rot i virkeligheten. Hva gjr kokrim s?Jo de har drevet et frenetisk sk i datamateriale de har ftt tilgang(ulovlig) p gjennom en penbart uriktig siktelse i et forsk p finne noe annet. I prosessen ringer de mine bankforbindelser og oppfordrer dem til si opp kundeforholdet , "si fra til kokrim og ikke meg s de kan f "tatt grep"".

Et stort antall personer er blitt innkalt til avhr for forhold som har lite eller intet med opprinnelig siktelse gjre. Basert p dette er en ny oppkonstruert siktelse kommet p bordet. Skal vi virkelig ha det slik at politiet skal kunne konstruere opp en siktelse uten rot i virkeligheten for s kunne trakassere deg i revis etterp? Hva slags samfunn, rettferdighet, rettspraksis og ressursbruk er dette?

POLITIET M HA EVNE TIL INNRMME FEIL

Der det jobbes kan det gjres feil, men nr feilen oppdages, innrm feilen. Hvis politiet ikke har evne til innrmme feil s vil respekten for politiet forsvinne og ingen blir vinnere. Feilen blir nrmest utilgivelig nr den forskes skjult med nye feil og overgrep.

Statsadvokat Horn; jeg hadde aldri hrt MCC8 nr kokrim pstr jeg skal ha lekket. Jeg har ikke hatt noen kontakt overhode med din backupteori Jinchuan. Dette  visste du senest 14. Juni. Allikevel gr du igang med en aksjon du vet er ubegrunnet. Du har gjort tre personer og deres familier stor urett.

Jan Vestrum

Norge er en lekegrind for skruppellse terrorister

NATO opplyste nylig forsvaret om et mulig terrorangrep mot Holland eller Norge. Iflge Dagbladet ble Forsvaret for en knapp uke siden varslet om at terrorister kunne sl til mot en militrleir i Norge eller Nederland. Informasjonen ble systematisk gjennomgtt av Forsvarets etterretningstjeneste, E-tjenesten.

Torsdag klokka 14 ble informasjonen vurdert slik at forsvarsledelsen valgte innfre terrorberedskap A ved alle militranlegg i landet.

En norsk miltrleir skal ha vrt ml for et potensielt terror angrep, norske myndigheter s seg dermed ndt til ke terrorberedskapen.

I bde Norge og Holland har vi de siste rene opplevd finne bnd til terrornettverkenes internasjonale celle strukturer innenfor vre egne landegrenser. Overraskende? Neppe, som nasjoner er vi rike, og vr velstand gir grobunn for organisasjoner som nsker distribuere finansielle midler fra det konomisk sterke nord til terrorister i Afrika, Asia eller syd Europa. Det er nemlig ikke her i nord at «terrorslaget» har sttt s langt, men som en finansiell kanal er nord Europa og Norden svrt attraktivt for terror nettverkene.

Kjell-Ola Kleiven er administrerende direktr i Risk Information Group.

Et raskt oppslag mot internasjonale sanksjonslister i databasen World-Check viser at en hndfull personer med opphold i Norge, er finne p internasjonale sanksjons og terrorlister, fra EU, FN eller USA. Personen med flest registreringer ligger p hele 39 lister, og er i tillegg etterlyst av Interpol. I Norge har imidlertid f av disse blitt kjent for utfre voldelige handlinger, utover enkelte trusler om vold. Hvorfor? Vel, sannsynligheten er stor for at terrornettverkene i stor grad ser nyttigheten av Norge av helt andre grunner.

Selv terrorister trenger penger til finansiere aksjoner av politisk eller konomisk karakter..

Med «A» beredskap innfrt fra forsvaret denne uken, oppfordres det til kt rvkenhet rund forsvarets militre installasjoner Terrorberedskap A er den laveste av Forsvarets fire beredskapsgrader. D er den hyeste.

Men hva med en kontinuerlig beredskap i bank sektoren? Nord-Europa har fortsatt overflod av det meste, og i Norden er vi fortsatt s skjermet fra resten av verden at vi ikke er like forsiktige eller paranoide som i mer terror utsatte land. kt rvkenhet burde imidlertid vre normen rundt alle vre finansinstutisjoner ogs. Disse er nemlig langt mer utsatte som kanaler for terrorfinansiering enn andre lands finansinstutisjoner. Grunnen er enkel, nordboere er svrt blyde og transaksjoner herfra gjennomgr ikke en like grundig sjekk som i foreksempel i England eller USA. Ved la terrormidler passere gjennom vre banker, og finansielle systemer biter vi oss selv i halen. Dette har historien vist!

Angrepet mot Statoil og BP anlegget i januar mned ved In Amenas viste at grupper i Holland, Norge og en rekke andre nasjoner hadde hatt kontakt med AQIM, og disse gruppene hadde trolig ogs bidratt finansielt. Det er kanskje p tide stramme inn kontrollen fr Norske kroner blir terroristenes favoritt valuta.

Vi skal aldri utelukke terrorist angrep fra ekstreme grupper p norsk jord, men en like stor fare som eventuelle fysiske angrep er de angrep som skjer hver dag ved la terroristene misbruke vr velstand til finansiere angrep i andre deler av verden.

Norge er ikke et land der terror nettverkene skal f bygge seg finansielt sterke.

Dagsrevyens mageplask

Endelig kom kringkastingssjef Hans-Tore Bjerks med den beklagelsen mange har etterlyst. Onsdag stilte han ogs opp i Aktuelt hos Ole Torp.  Det ble en underlig seanse.

Av:  Erik Stephansen, Burston Marsteller

P mange mter er det synd p Bjerks n. Han kunne ftt et bra ettermle som kringkastingssjef. Men i det siste har NRK blitt en versting p etikk-omrdet, med ti ganger flere fellelser i PFU enn for eksempel VG. Og det har skjedd i hans tid. Med den siste romfolk-saken blir dette triste faktum n gnidd inn i offentligheten.

Og heller ikke n klarer Bjerks gjre det ordentlig. Han beklager, og beklager at beklagelsen kommer for seint.  Men det skal ikke f noen konsekvenser, virker det som. Da er det ikke en ekte beklagelse.

Med patos sier han at NRK aldri vil diskutere sine redaksjonelle valg i offentligheten. Han vil heller ikke sette sine medarbeidere i gapestokk. Det er hans ansvar stille opp for  medarbeiderne nr det skjer en glipp. De skal ikke mtte gr rundt p t hev, redde for gjre feil. S snakker han om g gjennom NRKs rutiner, for sikre at vanskelige etiske dilemmaer bringes oppover i organisasjonen.

Men dette er ingen glipp. Dette er ikke en menneskelig feil. Dette er ikke et vanskelig etisk dilemma. Dette er en vaktsjef og en journalist som bevisst har frt seerne bak lyset. Som med vitende og vilje har skjult sannheten for lure offentligheten.

Da holder det ikke med gjennomgang av rutiner. I idretten blir juksemakere diskvalifisert. Du setter deg ikke ned og gjennomgr reglene en gang til.

Som kommunikasjonsrdgivere i Burson-Marsteller forteller vi ofte kundene vre at journalister stort sett er hyggelige, flinke og redelige folk. De kan gjre feil, men de gjr det ikke med vilje. I alle fall ikke i de store redaksjonene.

Det kan vi kanskje ikke si lenger.

For det andre har vi av og til klienter som har ftt et ubehagelig lys p seg, gjerne med krav om innrmmelse av feil. Det kan vre private bedrifter, organisasjoner, eller offentlige etater. Og med innrmmelsen kommer kravet om beklagelse – og konsekvenser: Hvem har ansvaret? Hvordan skal dere rydde opp? Hvem m g?

Dette kjenner Dagsrevyen til. Og vi sier ofte til kundene at dette m de faktisk tle. I et pent og demokratisk samfunn m de stille opp og svare for seg. Og har de dummet seg ut, m de mte kritikken. Ikke vri seg unna, som Trond Viggo sier.

Hva skal vi si n? Med hvilken legitimitet skal Dagsrevyen n kunne stille noen til veggs? Kanskje blir journalistene bare mtt med et fnys?

Derfor tror jeg ikke denne saken blir avsluttet fr den har ftt synlige konsekvenser. Jeg tror Bjerks’ egne medarbeidere kommer til tvinge ham til g en runde til. For dessverre er denne saken enkel:

Man kan ikke ha en sjefsstilling i Norges viktigste nyhetsredaksjon og bevisst fre seerne bak lyset.

S blir det spennende se hva som skjer i SKUP-styret.  For jammen har det slik at journalisten som laget rom-reportasjen, faktisk er styremedlem i Stiftelsen for en Kritisk og Underskende Presse.

Det er nesten for pinlig til vre sant. Alle som har drevet med underskende journalistikk, vet hvor uhyre viktig detaljene er. Selv den minste smfeil kan velte hele saken.  Da kan man rett og slett ikke komme unna med bevisst svindel.

Jeg tror dette handler om selvrespekt. Bde Dagsrevyen og journalistikkens selvrespekt. Den m p en mte gjenopprettes.

Hva n Norge?

Med brutale angrepsmetoder og viljen til ta liv for penger og religion ble Mokhtar Belmokhtar den 17. januar 2013 mannen som viste den vestlige verden at terrorviljen blant islamske ekstremister lever i beste velgende. Med skarpladde vpen og en angrepsvilje av stl slo han pusten ut av oljegigantene BP og Statoil. Han tvang oljekjempene i kne ved bruk av det eldste trikset i boka. Grov vold! For oljenasjonen Norge var gisselaksjonen et grotesk mte med en brutalitet vi ikke kjenner her hjemme. For oljenasjonen Norge var blodbadet et endelig bevis p at ekstrem lnnsomhet aldri dukker opp uten flgesvennen skyhy risiko.

Etter femti r som oljenasjon er vi fortsatt ikke utlrt.

Et angrep p Statoil i Algerie er like mye et angrep p Norges nye nasjonale identitet som et angrep p landets strste oljeselskap. Et angrep p Statoil er vel s mye med p teste vr evne til stole p egen dmmekraft som det er med p teste vr evne til st sammen bak de beslutninger Statoil ledelsen har tatt.

Et kommersielt olje og gassanlegg i rkenen er ikke ment skulle hndtere et voldelig angrep utfrt med militr tyngde og presisjon. Terrorbanden til Belmokhtar var villig til g i dden for sitt ml. For de ansatte i oljeselskapene ble det som burde vrt en vanlig dag p jobb, til et blodig mareritt, og det er ikke frste gang det skjer. Bare de siste rene har nrmere 290 angrep mot oljeanlegg blitt utfrt p det afrikanske kontinentet.

I tillegg til angrep mot oljeanleggene i afrikanske land har reisende med vestlig bakgrunn jevnlig vrt ml for miltante grupper med kidnapping og lspenger som en viktig del av sitt

levebrd. Gislene har gjerne blitt fremstilt som lpende skyteskiver for maskerte banditter. I Nord Afrika var toppret for slike angrep 2009, og selv om dette var noen r tilbake har angrepene fortsatt med uforminsket styrke.

Kjell-Ola Kleiven sier at Norge fortsatt ikke er utlrt som oljenasjon.

For Nordmenn flest er beskrivelsene av Amenas og gisselaksjonen som tatt ut av en «ville vesten» film, men i Nord Afrika har det blitt hverdag med rverbander som plyndrer, smugler og dreper. Likevel skal ikke Statoil la seg skremme ut av Algerie. De skal ikke la seg

skremme ut av andre spennende oljeland heller. Til det er investeringene som er gjort for store, og det er viktig vise omverden at rverbander ikke kan knekke oss med vold og vpen.

Etter Muammar Gaddafis fall i Libya ble store mengder militre vpen gjort tilgjenglig for salg i det svarte markedet. Angrepet i Amenas ble trolig gjennomfrt med Libya vpen. Vpnene ble spredt i hele regionen og mange ble fanget opp av grupper som bruker vpnene til egen vinning eller maktutvelse. Maktutvelse gjort med automatvpen resulterer gjerne i dd og elendighet, og denne gangen traff maktutvelsen ogs oljenasjonen Norge. Med vr tilstedevrelse i Afrika er det neppe verken frste eller siste gang dette skjer.

Det norske oljeeventyret har kommet langt siden vi frst fant olje p norsk sokkel ved Ekofisk i 1969. Norsk sokkel for lengst har blitt for liten for vr ekspansive olje og gass virksomhet, og med norske oljeselskaper som DNO og Statoil til stede i verdens strste oljemarkeder har vi blitt en risikotaker p linje med de store som BP og Shell. Som en global oljeaktr er Statoil like utsatt nr det gjelder angrep som de andre store, og slik vil det alltid vre.

Norge har blitt en risikotager i en internasjonal oljeindustri, og i mange land der vi er til stede er det eneste sikre det usikre. Sett i bakspeilet kan vi trygt konstantere gjennom femti r med norsk olje historie at Norge s langt har vrt bde flinke og heldige. Det tok tross alt et halvt r hundre fr vi fikk oppleve tragedien i Amenas. Selv om nedsiden n kan virke skremmende, og noen ganger totalt umenneskelig s m vi ikke glemme at Norge er en stolt olje og gass nasjon. Det skal vi fortsette vre, s fr evalueringen av hva som gikk galt ved Amenas gjr oss enda bedre.

Kanskje vil Amenas i ettertid bli sett p som uhellet som forberedte olje Norge p at det utenkelige kan skje ogs med oss. Det er tross alt strre risiko i Afrika enn her hjemme p berget.

Av: Kjell-Ola Kleiven, administrerende direktr Risk Information Group

Br PR-folk fronte alvorlige saker i media?

Kritisk: Paal Espen Hambre i Arctic PR mener ansvarlige ledere i hovedsak br fronte alvorlige saker i media, ikke PR-folk .

Kommentar av Paal Espen Hambre, Managing Partner i Arctic PR.

Kommunikasjonssjefer og –rdgivere brukes ofte til fronte saker av ulik karakter i media. Det er ikke alltid en fordel. nsket om spare linjeledelsens tid og krefter kan fort sl tilbake p organisasjonens omdmme.

Da jeg startet arbeidet med denne kommentaren hadde jeg en tese om at folk flest mente at alvorlige saker, eksempelvis de som omhandler fare for liv og helse, i mediesammenheng burde frontes av en leder med direkte ansvar. sende kommunikasjonsavdelingen ut i krigen for seg kunne lett bli oppfattet som at ledelsen ikke tok saken alvorlig nok.

Tenk deg eksempelvis et sykehus som gjennom den senere tid har vrt sted for en lang rekke feilbehandlinger og tjenesteforsmmelser hvorp pasienter har ddd, og hvor en representant for kommunikasjonsavdelingen svarer media p vegne av klinikksjef eller administrerende direktr. Det fles ikke helt rett. Mer som om man har blitt snytt for se noen st til rette for det som har skjedd.

Jeg ba derfor et par kolleger sette i gang en uhytidelig underskelse gjennom sosiale medier, hvor vi kun stilte et enkelt sprsml, nemlig:

Er det greit at kommunikasjonssjefer og -rdgivere fronter alvorlige saker i media p vegne av sin organisasjon?

Summen av svarene som kom inn overrasket meg til dels, jeg skal komme tilbake til dette om litt, frst litt bakgrunn som kanskje kan forklare litt av «uvesenet» jeg viser til i sykehuseksempelet over:

I takt med profesjonaliseringen av kommunikasjonsfaget, s vel som fremveksten av digitale mediekanaler, har kommunikatrens rolle endret seg kraftig. Fra en relativt ullen og drlig definert rolle, har det blitt vanlig for en kommunikasjonssjef vre del av ledergruppen, samt rapportere direkte til verste leder.

Funksjonen har ogs i strre grad ftt strategisk preg, det vil si at der kommunikasjonsavdelingen tidligere fikk tildelt et budsjett og gjorde spredte og ad-hoc – pregede tiltak for synliggjre virksomheten, har man n strre krav til strategisk effekt. Det man gjr skal med andre ord ha en positiv innvirkning p organisasjonens evne til n sine ml.

Kommunikasjonssjefens- og avdelingens rolle er derfor utvikle en kommunikasjonsstrategi som ligger tett p, og parallelt med, forretningsplanen, og som sttter opp om alle mlsettinger underveis. Samtidig skal avdelingen dirigere alle sine interne og eksterne ressurser i en retning som gjr dette mulig.

Toppledelsen, eksempelvis administrerende direktr, konsernsjef, eller etatssjef er blant disse ressursene, selv om de naturligvis formelt sett er kommunikasjonsavdelingen overordnet. Disse skal drilles og klargjres av kommunikasjonsavdelingen, slik at de selv er i stand til svare for seg, uten at en PR-vpendrager m g i krigen for dem.

Kommunikasjonsavdelingen kan nemlig aldri ha tilsvarende kunnskaper om en sak som de som faktisk har sttt midt oppe i den selv. Forsker de gi inntrykk av noe annet, vil de bli gjennomskuet. Talsperson-funksjonen rekker bare et visst stykke p vei, fr man m frem med det store skytset.

Dette frer oss tilbake til vr hyst uhytidelige underskelse via sosiale medier og sprsmlet om kommunikasjonsfolk br fronte alvorlige saker. Denne ble over noen dager i januar spredt ut over Facebook og Twitter, og genererte i underkant av 100 svar. Ikke noe skrive hjem om, men snn er sosiale medier.

Man kan med andre ord godt stille sprsmlstegn til bde validitet og reliabilitet i en et-sprsmls underskelse som spres til et tilfeldig utvalg p nettet. Den tok heller ingen forbehold om hvilken type situasjoner det var snakk om, men overlot til respondentene selv definere hva de ans som en alvorlig sak.

Det er ogs et forbehold, og implisitt i svaralternativene vre, at medietrykket i enkelte saker kan bli s hyt at ledelsen selv fordrer avlastning fra kommunikasjonsavdelingen av rent praktiske rsaker.   Det har vi stor forstelse for, og derfor har vi blant annet vist til at svaralternativet skal vre hovedregelen, ingen ufravikelighet.

Like fullt: Underskelsen kan helt fint gi en indikasjon om hvor landet ligger. Skulle vi p forhnd bedt respondentene peke p hva de ans for vre alvorlige tema, ville vi nok ganske sikkert ftt «liv og helse» i retur, eventuelt i kombinasjon med tap av store, materielle verdier.

Tidligere har vi gjennomfrt andre underskelser via sosiale medier, knyttet til eksempelvis politikk. To ganger i lpet av det siste ret har en ledende riksdekkende mediekanal p nettet gjennomfrt tilsvarende underskelse omtrent samtidig, da med et nrmest landsrepresentativt utvalg.   Og i begge tilfellene kommet til nrmest nyaktig samme svar som oss, selv om vi bare hadde en tiendedel s mange respondenter.

Det sier oss at man godt kan klare fange gjengs oppfatning om en sak eller tema ut fra et betydelig mindre utvalg enn det som i analysesammenheng regnes som landsrepresentativt, det vil si rundt 1000 respondenter.

Svaralternativene vre var som flger:

1. Nei, ledere med direkte ansvar for den aktuelle saken m og skal som hovedregel fronte den i media.

2. Ja, kommunikasjonsfolk er helt greit s lenge de kan svare p sprsml om saken.

Like i overkant av 70 % valgte alternativ 1, alts mente de at ledere med direkte ansvar for den aktuelle saken som hovedregel m og skal fronte den i media.   Som sagt var dette en uhytidelig underskelse i den forstand at den ikke ndvendigvis tilfredsstiller de strenge krav man i analysetradisjon stiller til reliabilitet og validitet.

Men likevel, nr vi legger til det inntrykket vi selv sitter med etter lang fartstid i kommunikasjonsbransjen, bekreftes min tese om at folk faktisk foretrekker rett mann eller kvinne p rett plass – ogs i en slik sammenheng.

Hos de som krysset av for svaralternativ 1 var det nemlig heller ikke OK at kommunikasjonsfolk frontet saken, selv om de kunne svare p journalistenes sprsml.   Kan det vre fordi man anser kommunikasjonsfolk for vre luringer som lett kan prate bort en sak ved hjelp av retoriske triks? Eller er det fordi man mener den ansvarlige selv m frem i lyset? Jeg tror svaret har elementer fra begge i seg.

Hadde fordelingen p svarene vrt mindre skjevfordelt enn den er, for eksempel nrmere 50/50, kunne man godt sagt at vi vanskelig kunne tolke noe som helst ut av den fordi folk la vidt forskjellig i begrepet «alvorlig sak».   Da burde vi kanskje endret ordlyd, samt gi flere svaralternativer basert p ulike typer alvorlige hendelser og tema. Men i og med at vektsklen heller s til de grader i retning av det ene alternativet, tror vi folk flest tolker begrepet forholdsvis likt.

Tenk over det neste gang du ser en talsperson for et selskap eller en offentlig instans p TV forklare en sak for journalisten, hvor eksempelvis tap av liv og helse er tema. Er vedkommende fra kommunikasjonsavdelingen, vil du kanskje tenke «Mener de ikke at saken er alvorlig nok, ettersom de ansvarlige selv ikke fronter den?».

Flg Paal Espen Hambre p Twitter: https://twitter.com/phambre

Rett til gifte seg med den man vil

Av Aksel Hagen (SV), stortingsrepresentant

Justisdepartementet har foresltt at kravet til inntekt for f sin ektefelle til Norge skal bli enda hyere enn det er i dag.

Dagens inntektskrav for familieinnvandring, som er p over 242 000 kroner, er hovedgrunnen til at mange tusen personer rlig for avslag p sin sknad om f leve sammen med sin ektefelle og sine barn.

Ogs mange personer som har tilstrekkelig inntekt det aktuelle ret, opplever f avslag fordi det stilles strenge krav til dokumentasjon av fjorrets inntekt.

Inntektskravet gjr dessuten at studenter som gifter seg og nsker leve sammen med sin ektefelle m avslutte studiene og heller jobbe fulltid for oppfylle inntektskravet. avbryte studiene kan ha negative konsekvenser for evnen til forsrge seg i framtida.

leve sammen med den ektefellen eller partneren man selv har valgt, er en grunnleggende menneskerett og en verdi som SV holder hyt.

kunne leve sammen med familien sin er dessuten av avgjrende betydning for folks helse og livskvalitet.

Da kan vi ikke ha familieinnvandringsregler som splitter familier og hindre barn i vokse opp sammen med foreldrene sine p grunn av lav inntekt.

SV mener derfor at retten til familiegjenforening ikke br begrenses i form av krav til botid, arbeid, konomi eller lignende.

Som SV-representant vil jeg derfor g i mot at inntektskravet heves ytterligere!

Ullen influensa-informasjon fra myndighetene

Hverken fugl eller fisk: Paal Espen Hambre i Arctic PR mener at Helsemyndighetene m vre klarere p hva de vet og ikke vet.

Kommentar av Paal Espen Hambre, Managing Partner i Arctic PR.

Et av de sentrale omrdene som norske helsemyndigheter, deriblant Nasjonalt Folkehelseinstitutt, har blitt drillet p av snne som meg gjennom de senere rs epidemier og pandemier, er det kommunisere usikkerhet. Det sitter nemlig svrt langt inne hos mange.

Rdene fra kommunikasjonsrdgiverne har blant annet gtt p at det er helt legitimt si at man ikke vet, selv om man som lege og talsperson for det offentlige fler at man burde kunne nrmest alt om et tema. Men nr en ny sykdom med et utall usikkerhetsfaktorer, mulige mutasjoner og variabelt forlp sprer seg i rekordfart verden over, ja s vet man faktisk ikke med sikkerhet hvordan det vil g.

Ingen kan jo i realiteten vite hvor mange som vil bli smittet. Og alle estimater vil i stor grad vre basert p historiske data, som kun har begrenset verdi i en verden i stadig endring. Man vet heller ikke hvor mange som vil d. Ei heller vet man hvilke grupper som vil bli hardest rammet eller nr toppen av utbruddet er ndd.

Ut fra helsemyndighetenes kommunikasjon knyttet til det nye svineinfluensa-utbruddet kan man kanskje likevel sprre seg hvorvidt de har valgt se bort fra rdene om legge kortene p bordet og si at man ikke vet. Kommunikasjonen deres n er jo hverken fugl eller fisk.

I stedet for vre klare p hva de vet eller ikke vet, pakker de budskapet inn i vage formuleringer og overlater til folk tolke det selv. Enten skjer dette som flge av prestisje og frykt for tap av ansikt ved innrmme at de mangler kunnskap, eller s er det rett og slett fordi de er redde for i etterkant bli tatt for ha gitt feil informasjon.

Anbefalingen av Pandemrix-vaksinen som ga flere titalls nordmenn kroniske plager er et godt eksempel p dette. Det samme gjelder worst-case scenarioene fra vren 2009, hvor helsemyndighetene anslo at s mange som 13.000 nordmenn kunne d. Fasiten ble 32.

Kommunikasjonslinjen som helsemyndighetene har lagt seg p n er spesielt synlig hva gjelder rd for vaksinering. Helt konkret: Der Folkehelseinstituttet i 2009 anbefalte absolutt alle vaksinere seg, sier de n at de anbefaler alle i risikogruppene vaksinere seg, men at alle andre m gjre sine egne vurderinger for hva som er riktig for dem.

Det siste har de ogs ftt mye kritikk for, blant annet fra leger som mener Folkehelseinstituttet m vre mye tydeligere i sine rd om vaksinasjon. Spesielt ettersom sykdommen har vist seg kunne gjre friske og unge mennesker ddssyke over natten, noe som str i sterk kontrast til den vanlige sesonginfluensaen.

Helsemyndighetenes nye kommunikasjonslinje for svineinfluensaen er etter mitt syn feil. Jeg tror nemlig at de aller fleste nordmenn vil ha forstelse for at myndighetene ikke kan si noe helt sikkert, s lenge de samtidig gir en begrunnelse for hvorfor de ikke vet.

Konklusjonen min er at om de ikke tr vre klarere p det faktum at mye er usikkert, blir det galt uansett hva de gjr:

Tar de for hardt i, vil de bli anklaget for drive skremselspropaganda, og sette folks liv og helse i fare ved eksempelvis anbefale vaksiner som i ettertid kanskje viste seg vre skadelige.

Gir de derimot inntrykk av at situasjonen er mindre alvorlig enn den i realiteten er – noe de vanskelig kan si med sikkerhet – s vil de ogs f kritikk for ha bagatellisert farene.

Flg Paal Espen Hambre p Twitter: https://twitter.com/phambre

Trender inn i 2013

Her er trendene for sosiale medier inn i 2013 – fra et kommunikasjonsststed.

Jostein Magnussen, Netlife Research.

1. Sosiale medier etablert som markedskanaler

2012 ble ret hvor sosiale medier ble modne i kommersiell sammenheng. Menighetens blinde tro p sosiale medier/kanaler som eneste fremtidige kommunikasjonsplattform har dempet seg. Begeistringen kunne til forveksling minne om den globale entusiasmen over Internett, den nye konomien og betydningen av burn rate fremfor omsetning som vi s mot slutten av 90-tallet. Selv om Facebook ble sendt p brs med umiddelbart kursfall, har sosiale medier-hypen imidlertid ikke p samme vis sendt verdenskonomien ned i kjelleren.

P vei inn i 2013 er det tynnet kraftig ut i rekkene blant rene sosiale medier-evangelister. Sosiale medier anses n som kanaler blant andre mediekanaler. N som evangeliseringen har dempet seg, vil vi se ytterligere profesjonalisering.

2. Eierskap og retningslinjer

Eierskapet innad i bedrifter og andre virksomheter vil dessuten bli tydeliggjort i 2013. Mange slag vil utkjempes mellom salg/markedsfring og PR-avdelingen om eierskap. Etter diverse lsslupne meldinger, ikke minst p Twitter, er dessuten retningslinjer p full fart inn i virksomheter flest. Som for andre markedsfringskanaler, skal bruken vre mlrettet.

3. Effektmling

Som en naturlig konsekvens av profesjonaliseringen, forventer vi kt fokus p effektmling i 2013. Store reklamekampanjer med flest mulig likes p Facebook som ml er passé. Mange kostbare kampanjer har resultert i et minimalt antall likes. Samtidig er verdien av likes diskutabel. Flgere i navnet, men som ikke engasjerer seg i praksis, er lite verdt.

4. Bedrifter tar tilbake kontrollen over innholdet

Inn i 2012 s vi en tiltagende tendens til at bedrifter skiftet deler av innholdsfokuset fra sine egne nettsteder til bygge store strukturer p Facebook. Mange erkjenner at dette gir mindre kontroll over innhold, funksjonalitet og design, samtidig som bedriftene blir prisgitt Facebooks rammeverk inkludert innholdsrettigheter og brukertilgang.

Netlife Research tror pendelen i 2013 vil svinge tilbake til bedriftenes egne nettsteder, uten at de av den grunn vil lukke ynene for Facebook og andre sosiale kanaler. Integrering av sosiale kanaler og egne nettsteder er ingen nyhet, men vi tror dette vil prioritert og styrket som fenomen – slik vi ogs ser det i de fleste medier inkludert VG, Hegnar Online og Adressa.

5. Fokus og segmentering

Mang en kommunikasjonsavdeling, kommunikasjonsbyr eller reklamebyr har erkjent at det blir ressurskrevende vre tilstede i alt av gamle og nye sosiale kanaler.

I flge ebizmba.com er Facebook nr. 1 p verdensbasis, etterfulgt av Twitter, LinkedIn, MySpace og Google+. Flere nedover p listen er mer eller mindre ukjente for de fleste. Tumblr, Pinterest, Path, Klout, Bump, flickr, MSN, Ping, Meetup, digg, Instagram, Origo, Pinterest, Foursquare, Gowalla – i kommersiell sammenheng blir det ulnnsomt forholde seg til alt.

Netlife Research tror ikke p store endringer i toppsjiktet i 2013. Med sine 800-900 millioner brukere har Facebook rundt tre ganger s mange brukere som Twitter p andreplassen, en posisjon det skal bli vanskelig sl p kort sikt.

Markedsfrere vil prioritere innsats og budsjetter der de treffer mlgruppen best. Det er interessant se Linkedin – nringslivets Facebook – vokse kraftig basert p et kjpekraftig publikum. Dette vil annonsrene bite seg merke i. Facebook og Linkedin er dessuten eksempler p nettsamfunn med en mengde forskjellige brukersegmenter. Annonsrene har lenge ftt tilgang p segmenteringsdata fra disse samfunnene slik at de har kunnet mlrette innsatsen. Sosiale kanaler og nettmedier som vil vre med i konkurransen om annonsekronene m vre villige til dele brukerdata med kundene.

6. Konsolidering og inngangsbarrierer

Nedleggelser og sammenslinger er et annet tegn p modning. Vi har sett denne type konsolidering i 2011 og 2012. Det kan bli mer.

I 2011 varslet Microsoft nedleggelse av sin egen Windows Live Messenger/MSN Messenger. Samme r overtok Facebook stedstjenesten Gowalla og i 2012 fototjenesten Instagram. I r la Apple ned Ping ­– en sosial kanal for musikkinteresserte som var integrert med iTunes.

Tiden er forbi for at alle sosiale kanaler skal g rett til himmels basert p sin blotte eksistens. Nye, spennende ting vil komme. Men, de vil mte hye inngangsbarrierer i form av mektige, etablerte og til dels pengesterke aktrer.

7. Tydeliggjring av profil

Hva er hva og havner hvor? Du kan poste p flere sosiale kanaler samtidig. Fra Twitter og Pinterest kan du for eksempel poste p Facebook, fra Linkedin kan du post p Facebook og Twitter osv. Mange sosiale kanaler forsker dessuten vre alt for alle og by p de samme mulighetene som konkurrentene, samtidig som vil holde konkurrentene unna p sin egen hjemmebane. Kan for eksempel Facebook bli et sted for bloggere slik Tumblr er, eller frst og fremst et sted for vise og dele?

Forskjellene mellom de ulike sosiale kanalene viskes ut p denne mten. Det bidrar til skape utydelighet bde for brukere og annonsrer. Netlife Research tror p konsolidering p tjenesteomrdet og tydeliggjring av kjernetjenester, om enn ikke for fullt i 2013.

8. Rettigheter, personvern og smak av egen medisin

Flere sosiale mediene har vrt lite lydhre for brukernes krav om personvern inkludert rettigheter til eget innhold. P vei inn i 2013 er dette i ferd med endre seg.

Gjennom to hendelser har de sosiale mediene ftt smake sin egen medisin, nrmere bestemt kraften som ligger i deling av innhold. Fr jul nsket Instagram forbeholde seg rettighetene til bilder som brukerne ans som hyst private. Nyheten spredte seg som ild i trt gress i sosiale medier. Instagram mtte sl full retrett. Da et privat bilde kom p avveie i romjulen, viste Facebook-grunderen Mark Zuckerberg sin sster Randi at heller ikke hun finner ut av de kritiserte og vanskelige personvern-innstillingene til Facebook.

At makten er p vei fra de sosiale mediene til brukerne lover godt for at 2013 blir et riktig godt nytt r.

Facebook er livsfarlig

PR-bransjen har til alle tider messet et felles mantra, nemlig at media kan vre din beste stttespiller om de hndteres riktig, og ditt verste mareritt om motsatt. Sosiale medier er i ferd med bli ekstrem-versjonen av dette.

Av Paal Espen Hambre, Managing Partner i Arctic PR

Paal Espen Hambre i Arctic PR advarer mot bruke Facebook.

Sist helgs store farsott p Facebook og Twitter omhandlet en ledende eiendomsmeglerkjede p Vestlandet, som i sin iver med tjene penger solgte et hus som viste seg vre hele 36 r eldre enn oppgitt. Huset var nemlig ikke fra 1973, men fra 1937.

Da kjperen ved reklamasjon til megler opplevde stange hodet i veggen, gjorde han noe som flere misfornyde forbrukere har hatt stor suksess med den senere tid. Han la ut en harmdirrende tilbakemelding p meglerkjedens Facebook-sider.

I lpet av f timer hadde nrmere 13.000 mennesker «liket» innlegget hans, og 800 kommentert. Og her snakker vi alts om lille Norge, hvor knappe 1000 mennesker regnes som et landsrepresentativt gjennomsnitt i analysesammenheng.

De aller fleste kommentarene var sttteerklringer til kjper, og de replikkene meglerkjeden selv forskte seg p, ble tolket slik Fanden leser Bibelen.

Ut p ettermiddagen og kvelden p lrdag, forsvant innlegget plutselig, slettet av meglerkjeden selv. Og med i dragsuget gikk alle kommentarer og likes. Dette godtok ikke folk, og svrt mange, meg selv inkludert, lurte p hvorfor kjeden hadde slettet det kritiske innlegget.

Kritikken mot kjeden hardnet til, og media landet over fulgte samtidig opp med egne, redaksjonelle saker p bde papir og nett, basert p sakens utvikling i sosiale medier.

Ledelsen ble dyttet fra skanse til skanse, men vek ikke en millimeter, noe som lot til gjre vondt verre. Til slutt, et stykke ut p ettermiddagen sndag, kom nyheten om at meglerkjeden, som frst hadde benektet enhver form for ansvar, hadde mtt kjperen i hans krav, og at begge parter var fornyde.

Det jeg reagerer p, fra et omdmmeperspektiv, er at en profesjonell aktr lot ting g s langt fr de tok grep. Til og med nr antallet likes og kommentarer kom s hyt som det gjorde, holdt de p sitt.

Jeg tipper de var redd for skape presedens for hvordan senere klager mot meglere og meglerforetaket ville bli hndtert, men likevel: et sted m man sette strek fr ting gr for langt. I finansbransjen kalles dette Stop Loss.

Saken fyer seg inn i en rekke liknende tilfeller fra innevrende r. Hvem husker vel ikke 16-ringen Torbjrn, som skrev en liksom-sknad p Facebook-veggen til telefonoperatren, hvor han p en finurlig mte fikk frem hvor drlig selskapet hadde behandlet ham som kunde.

P f dager hadde i underkant av 50.000 nordmenn trykket Like p innlegget hans, og over 1.500 kommentert.

Det enorme engasjementet overrasket operatren, og frte til at de tok direkte kontakt med kunden for se hva de kunne gjre for rette opp inntrykket hans av dem.

Disse ulike sakene jeg her eksemplifiserer, og andre liknende, har en sentral ting til felles: De er initiert av en person alene. Et enkelt menneske. Facebook er Guds gave til David i kampen mot Goliat.

Uansett hvilken virksomhet du driver, privat som offentlig, og av en viss strrelse, kan du vre sikker p en ting: Rundt om i de tusen hjem sitter det en haug kunder, brukere, pasienter og andre, som egentlig ikke hadde tenkt over at de var misfornyde med varene eller tjenestene du har solgt dem, helt til de ble satt p ideen av et godt formulert innlegg p Facebook.

Og er det en ting internett og sosiale medier har frt med seg, s er det en lavere terskel hos folk flest for engasjere seg – p godt og vondt. Begynner ballen frst rulle, er det landet over p et minutt, drevet frem av gruppedynamiske krefter.

Derfor burde profesjonelle brukere av sosiale medier tenke seg godt om fr de oppretter egne sider p Facebook og tilsvarende. Har man ingen plan for hndtering av kritikk, kan det fort ende opp med koste mye mer enn det smaker.