hits

Det ble en kamp på liv og død for hunden min

kommentarer
Hunden, en Parson Russel terrier på halvannet år fikk bittskader etter angrepet. Foto: Privat

Av Siv Benedikte Mittet, hundeeier

Årsaken til at jeg skriver dette er at jeg kan ikke få anmeldt den hunden som angrep og skadet hunden min, og meg indirekte. Siden det skjedde i en hundepark, er det ifølge politiet en gråsone.

Jeg håper denne historien kan få deg som er eier til å tenke deg om, og at andre holder øyne og ører åpne neste gang dere møter denne hunden. I Trondheim er det to hundeparker, og her er det fritt fram for tikkende bomber blant hunder.

Lagmannsretten: Hunden Bob må avlives

Reisetips med annonselenker Hunden Bob har i to år hatt en dødsdom hengende over seg. Nå har Borgarting lagmannsrett fastslått at han skal avlives. - Sjokkerende, sier NOAH. - Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg er bare skuffet, sier hundeeier Arne Nyrud til VG. For to år siden, 6.

Jeg skriver til deg, du som eier en brun rottweiler/ miks /amerikansk pitt bull terrier. Jeg vet ikke presis hvilken rase hunden din er, men den er to år gammel.

Du var i Saupstad hundepark i Trondheim med hunden din før vi kom. Jeg hadde med meg min Parson Russel terrier på 1,6 år gammel. Når jeg tenker tilbake, så husker jeg at du virket noe usikker da vi nærmet oss porten. Men jeg mener at jeg spurte om det var ok at vi kom inn, og at du sa ja. De to hundene hilste på hverandre gjennom porten, begge logret og alt så ok ut. Jeg fikk med meg at du snakket til meg, men jeg er døv og ba deg derfor om å snakke tydelig. Vi utvekslet noen ord. Vi så at hunden min reagerte litt på din, den forsøkte å sende ut dempende signaler.

Jeg har vært i hundeparken flere ganger, og det hadde alltid gått bra. Han er en glad gutt som aldri har vært i klammeri med noen hunder tidligere. Onsdag morgen endret alt sammen. Hunden min ble rammet, fysisk og psykisk. Hunden din tok et skikkelig tak på ryggen, og dermed ble det en kamp på liv og død for hunden min.

Venstre hånd fikk mer enn ti bitthull. Foto: Privat

Du og jeg kjempet mot hunden din for å få ham til å slippe. Hunden min var fylt med panikk og dødsangst.Han bet i alt han klarte å få tak i. Det var mine hender og ene legg som var i veien. Hunden din hadde låst kjevene sin, og var urokkelig. Du skrek mens du holdt i hunden din. For en gangs skyld er jeg takknemlig for at jeg er døv, da slapp jeg å høre dødsskriket til hunden min, og din stemme der du sto og hylte. Jeg slo på snuten, øynene og sparket til hodet på hunden din i håp om at den skulle slippe taket. Han slapp ikke. 

Først etter flere minutter kjente jeg at den store hunden rykket til for å få et bedre grep. DA reagerte jeg instinktivt med å rive til meg hunden. Jeg nølte ikke et sekund, løftet opp hunden med mine blodige hender og kastet ham over porten. I sikkerhet. Hunden min var skadet og jeg blødde fra begge hendene, spesielt den venstre. Hundeeieren ropte noe, men jeg enset ikke, alt jeg ville var å komme meg vekk. Hunden min slapp med to overfladiske bitthull, ett mindre og ett større som måtte sys. Er så takknemlig for en fremragende service på dyreklinikken, mens jeg måtte innom legevakta med hendene mine.

Siv Benedikte Mittet. Foto: Privat

Jeg skriver dette for å advare andre mot din hund. Hvis du er usikker på den, og om jeg forsto deg rett så var det en omplassert hund, så er det ingen heldig kombinasjon. Jeg håper inderlig at du vet hva du gjør. Tenk om det var et barn, i stedet for meg?

Hendene mine kan leges, men hunden min vil alltid være preget. Vi har mistet noe av den skøyeraktige gutten i ham. Om dere kjenner igjen beskrivelsen eller vet hvem det dreier seg, så ber jeg dere innstendig om å varsle politiet. Vi må hindre fremtidige angrep. Det er mitt ansvar, og det er også DITT!

Innlegget ble først publisert i Adressa.