hits

Støre har oppført seg uforenlig med landets lovverk

kommentarer
Jonas Gahr Støre og Trond Giske. Foto: Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Av Kerosha Gonaseelan,lege, forfatter og foreløpig Ap-medlem

Som en alminnelig borger, leser og Arbeiderpartiet-medlem har jeg som alle andre fulgt med på Giske-saken de siste ukene. Jeg har selvsagt også fulgt med på #Metoo-kampanjen. Giskes avgang må sies å være en direkte konsekvens av #Metoo-kampanjen og det vil derfor være urimelig ikke å granske denne i før man kan si noe som helst om Giske-saken.

#Metoo-kampanjen åpner for en rekke viktige spørsmål før man kan validere den på noe som helst måte. Først og fremst hva har man ønsket å oppnå med denne kampanjen og hvordan ønsker man å oppnå dette?

Slik jeg har forstått kampanjen handler det om en kultur som har eksistert over lang lang tid, som mange kvinner nå ønsker å ta ett oppgjør med.

Kultur er ikke et statisk begrep, kultur er et dynamisk begrep fordi kultur endrer seg med tid, med opplysninger og endrede strukturer. Dette medfører naturligvis at en kultur som ble ansett for å være akseptabelt for 50 år siden ikke nødvendigvis er akseptabel i dag.

Sånt sett er det positivt at man nå tar et oppgjør med situasjoner som kan ha blitt opplevd som misbruk av makt. Men poenget med #Metoo må da være å styrke systemer i henhold til den kulturen vi definerer som akseptabelt i dag. Så langt oppleves #Metoo, for meg som en hevnaksjon mot visse personligheter for ting som skal ha blitt gjort eller sagt langt tilbake i tiden.

Kerosha Gonaseelan

Problemet i dette oppstår når man nå skal definere hvordan man skulle ha oppført seg for 5 eller 10 eller enda flere år tilbake i tid.

Omas fortelling er en god eksempel på dette. Det er flott at hun står frem og forteller at hun opplevde å bli sjekket opp av Giske som ubehagelig. Hvordan Giske valgte å sjekke henne opp, er et tema for en annen diskusjon, men ethvert fornuftig mennesket vil ut ifra det Oma selv ha fortalt måtte konkludere med at det var det han gjorde. Så må mann stille spørsmålet; hvordan skal vi som samfunn, som kvinner stå kollektivt sammen å definere hva som er en objektivt behagelig måte å bli sjekket opp på?

Omas historie åpner for mange spørsmål, slik jeg forstår det var hun på daværende tidspunkt 23 år gammel, altså 5 år forbi grensen for å være myndig. Hun var på fest med Giske og andre. Hva skjedde på den festen? Kan Oma ha gitt signaler som Giske feiltolket? Hva skjedde etter at han angivelig skulle ha presset henne mot en vegg og kysset henne? Sa hun ifra om at dette var uønsket? Fortsatte han da å presse seg på henne eller stoppet han? Ble hun forfulgt av Giske over lengre tid? Og den viktigste av alle spørsmål; hvis Oma opplevde dette som så ubehagelig, hvorfor varslet hun ikke med en gang? Det å anta at ved å varsle, vil man risikere sin egen posisjon er og forblir en antagelse. I verste fall kan man si at det å la være å varsle betyr en av flere ting, mann har der og da ikke opplevd det som så ille, eller man er selv med på opprettholde et spill som man tror man kan høste fordeler av.

Haddy Njie blir hyllet på Facebook for å støtte samboer Trond Giske

Dagens Næringsliv skrev 7. desember at Anniken Huitfeldt, som leder Aps kvinnenettverk, på et møte i stortingsgruppen skal ha understreket at rykter om seksuell trakassering kan bli misbrukt i interne maktkamper. Overfor NTB har Huitfeldt presisert at hun har sagt at man skal melde fra hvis man hører om seksuell trakassering, ikke spre rykter om det.

La meg si det på en annen måte; dersom Oma hadde vært vitne til at Giske i fylla hadde kommet til kjøre på noen som ble alvorlig skadet og stukket av fra ulykkestedet, ville hun ha latt være å varsle politiet fordi hun bare var 23 år gammel og fryktet at hun kunne rammes av et makthieraki? Hvis svaret er nei, må det følge av det at Oma ikke vurderte det som skjedde den kvelden som så veldig alvorlig. Hvorfor ser hun på det som alvorlig i dag da? Er det fordi #Metoo-kampanjen har gitt grunnlag for at alle kan se tilbake i sitt liv og lete etter hendelser som kan i dag defineres som trakassering eller uønsket seksuell oppmerksomhet og i så fall hvor stopper den tråden?

Slik jeg har forstått har Giske vært aktiv i Ap i 35 år, og det foreligger i underkant av ti varsle-saker mot ham. At saker som hittil ikke har noen karakter som ligger an til politianmeldelser, men som er basert på subjektive opplevelser av ubehag. Dette, slik jeg kan forstå det er grunnlaget for at en, om ikke den aller dyktigste politiker i Arbeiderpartiet akkurat nå finner det nødvendig å tre av fra sin stilling.

Hva har man oppnådd med dette og på hvilken måte tar man #Metoo-kampanjen på alvor ved å gjøre dette? Det er for meg uforståelig. Å ytre at noen har kommet med uønsket seksuell oppmerksomhet er ikke det samme som at vedkommende har gjort det! At vedkommende dømmes på dette grunnlaget er stikk i strid med regelverket samfunnet vårt er bygget på. #Metoo skal ha som mål å forebygge fremtidig hendelser som ligger i en gråsone for hva som er riktig og galt. Da skal den åpne for diskusjoner og opplysninger  fra begge parter. Den skal bevisstgjøre menn i mektige posisjoner og kvinner i ikke så mektige posisjoner om hvordan deres relasjoner til hverandre kan oppleves og hvilket ansvar begge parter skal ha overfor hverandre.

Derfor trykket vi Giske-varslene

Nettavisen gjør ikke jobben vår hvis vi ikke forsøker å finne ut hva som er det konkrete innholdet i varslene mot Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske. I flere uker har norske medier jaktet i flokk på detaljer som kan nagle Trond Giske.

Voksne mennesker, om enn bare 19 år gamle, har alle et ansvar for handlingene sine. Kvinner som har valgt å være med å på et spill som faktisk kan ha gagnet deres egne ambisjoner har også et ansvar for dette. Hvis #Metoo-kampanjen derimot har som mål å ta hevn og ødelegge menneskers liv for ting som har skjedd langt tilbake i tiden, ting som man ikke har noen klar definisjon på om er riktig eller galt, men entydig basert på ett individs subjektive opplevelse, og i dette tilfelle kvinnens subjektive opplevelse av seksuell oppmerksomhet, vel, da er det bare å applaudere og si «well done, mission accomplished». Hva den vil bringe med seg for fremtiden er da meget uavklart. Men hadde jeg i disse dager vært mannlig sjef for et stort firma, ville jeg tenkt meg nøye om før jeg ansatte en ung, vakker kvinne. Hvis jeg hadde valget mellom det og en mann som kunne gjøre samme jobb.

Det er ikke en understatement å påstå at vi i økende grad har kommet til et punkt i utviklingen hvor individets subjektive opplevelse av enhver situasjon skal veie tungt. Dette åpner for store gråsoner når det gjelder hva som er riktig og galt og gjelder på mange områder i samfunnet. Det at man i dag  kan komme med påstander om et annet individ, uten å ha noe belegg for det man sier, at man så kan gjøre om en påstand til å være en subjektiv opplevelse for å slippe unna konkrete begreper som sannhet eller usannhet blir i økende grad akseptabelt. Faren i dette ligger i at man åpner for større muligheter for fraskrivelse av ansvar for ens egne handlinger og når dette blir eller vokser til å gjelder en hel befolkning, er man på en farlig sti uten anelse om hvor den leder hen.

Etter nå å ha vært vitne til en fullstendig rettsløs prosess, kan jeg ikke konkludere med annet enn at Ap har vist en tilbakegang for tiden, og forveksler det de tolker som «folkets sentiment», og dermed en politisk mulighet for fremgang, med alvorlig brudd på frihet.

Jeg mener at vi må kunne kreve at Ap, og alle makthavende instanser er bundet til våre fundamentale prinsipper, nemlig § 100, §98, samt § 96 i grunnloven, hvor den siste er kanskje den viktigste og tar for seg uskyldspresumpsjonen:

§96: «Enhver har rett til å bli ansett som uskyldig inntil skyld er bevist etter loven».

Når varslerne slår tilbake

Som 16-årig AUF-er ble jeg skjenket sprit og forsøkt sjekket opp av voksne menn på politiske møter. Det er bare flaks og uflaks som bestemmer hvem som er blitt ofre for ukulturen som har tillatt voksne menn i politikken å jakte på unge jenter helt fram til nå.

 

Jeg er klar over at disse paragrafene forholder seg til det juridiske, dog kan man ikke tillate seg å glemme de viktige hensyn og prinsippene som ligger bak disse paragrafene og som hele samfunnet vårt er tuftet på.nNe som gjør dem enda viktigere i forhold til situasjonen Ap nå har stått i. Lover og lovverket er ikke noe som gjelder bare når de brytes, de gjelder som grunnlaget for hvordan den enkelte former sin forståelse av samfunnet sitt, hvordan adferd registreres og oppleves og hvordan vi oppdrar oss selv og hverandre.

Videre skal man huske at bevisbyrden kan aldri tilfalle den som er anklagd, og grunnen til dette bygger på den samme og enkle prinsippet; man anses som uskyldig inntil skyld er bevist. Eller; kan du, eller jeg eller hvem som helst bevise at vi ikke for fire år siden den 21.12 kom til å fornærme et annet mennesket?

Det er trist og vekker alvorlig bekymring å oppleve en tilbakegang i den vestlige verdens intellektuelle utvikling hvor man ønsker å gjøre en subjektiv opplevelse til en objektiv sannhet, noe jeg mener hele #Metoo-kampanjen har gjort og fått frie tøyler til å drive dette langt utenfor det som er demokratisk forsvarlig.

Støre og ledelsen i Ap har etter min oppfatning oppført seg på en måte som er totalt uforenlig med samfunnets grunnleggende regelverket og det vil overaske meg stort om Ap-ledelsen ikke mister tilliten hos enda flere velgere.

Håndteringen og utfallet av denne saken bør vekke bekymring hos enhver alminnelig borger hvis hun eller han anser seg selv som et tenkende individ berettiget til å stemme i et demokratisk land.

Jeg avslutter med følgende sitat fra Kafkas The trial;

«Judgement does not come suddenly; the proceedings gradually merge into the judgement.»