hits

"Disse damene slo hvis du forsøkte å kladde på dem"

kommentarer
- Mour! Eg ska på partimøde!

En liten indiskresjon: På en av mine tidligere arbeidsplasser innkalte redaktøren en ansatt og påviste at reiseregningen fra hans reportasjetur til Nord-Norge hadde så høye alkoholutgifter at turen fortonte seg som et sjøslag. Redaktøren var og er fremdeles avholdsmann.

Av Arild Abrahamsen, tekst og tegning 

I følge den urbane legenden svarte kollegaen, her gjengitt på stavangersk, uten at det skal identifisere ham:

- Hørr her! Eg vett ka sjøslag e', <Fornavn>, du vett ikke ka sjøslag e'.

Jeg tror verken Støre eller Tajik vet hva sjøslag er. Jeg tror også at de som den smale veis voktere betviler behovet for sjøslag. Antakelig mener de at folk bør leve slik man lærer dem i grunnskolen at de skal leve, og ferdig med det. Men folk gjør ikke det. Derfor har vi idrett, rock, litteratur, uteliv i de fleste byer og mange verdifulle medmennesker som aldri ville ha kommet til denne verden om ikke både mor og far var dritings på Dickens (ja, jeg vet at ingen er dritings på Dickens. De har klaga på meg før en gang for at jeg skrev det, og også da henviste jeg til den uimotståelige alliterasjonen). Virkeligheten er kompleks. Både kortvarige og langvarige pardannelser mellom folk med synlig kjønnsliv er komplekse, og i nesten alle tilfeller av fysisk kontakt finnes det dårlig samsvar mellom partenes oppfatning av situasjonen. Det gjelder for så vidt ikke bare kjønnsliv. Ingen er noensinne enige om hva som skjedde. Vår indre führer er Den Selektive Hukommelse, og med nesten surrealistisk forutsigbarhet styrer den absolutte subjektivitet vår oppfatning av et ellers regelmessig univers.

Rettferdighet oppstår ikke ved at en person forteller hva han eller hun opplevde for 10 år siden, og så svarer juryen av tilfeldige medie-misbrukere: «Ja, da er det nok sånn».

Dette betyr at metoo-vekkelsen er en intellektuell betennelse som lammer sannsynlighet i stedet for å skape den. Å være mann og bli trodd i det pøsregnet av anriket østrogen som metoo-representerer, er bortimot umulig, for varslerne har rett i følge sin egen virkelighetsoppfatning. Ingen kranglet med de revolusjonære studentene som innførte islamisme i Iran heller. Å diskutere med den militante selvopptatthet er umulig.

Vi har et gigantisk rettsvesen og mange infløkte lover med referanser og fotnoter for å kunne styre misforholdet mellom menneskers oppfatning av virkelighet på en hensiktsmessig måte. Jeg sier ikke rettferdig, for det eneste rettferdige ville egentlig være at begge parter har rett samtidig og blir enige om å fortsette med det. Det er aldri rettferdig å frata en person hans eller hennes djupe overbevisning. Men det kan være nødvendig hvis ikke samværet på kloden skal bli en endeløs rekke av gjengjeldelser og gjengjengjeldelser.

Kriminelle overgrep ivaretas av et våkent rettssystem. Hold fast ved det. Straffeloven er Gud.

Men det har ikke vært nok. For å kunne surfe på tårenes salte behag har noen funnet opp at det eksisterer en forbrytelse som heter «uønsket seksuell oppmerksomhet». Hvis en Maran Ata-brosjyre hadde forsøkt seg med den formuleringen på syttitallet, ville til og med sølibatiske ishavsprester og nonner ledd rått. Det finnes ganske sikkert uønsket seksuell oppmerksomhet, selv om fraværet av seksuell oppmerksomhet er et mye større problem for medlemmer av begge kjønn. Men den uønskede og den uønskende har ingen sikre kjennetegn. Hver eneste kjønns-situasjon er et resultat av en akutt økologi, det vil si at to eller flere biologistyrte vesener har skapt et uferdig adferdsmiljø rundt en uavklart tiltrekning/non-tiltrekning. Da jeg vokste opp var det en hovedregel at damer som sier nei, mener ja. Det skremte vettet av meg, og jeg satt helt stille til jeg var sytten år og ei dame insisterte intenst på at ja betydde ja. Hun henviste til og med til Kinsey-rapporten. Jeg hadde dårlig samvittighet likevel.

For ordens skyld enda en gang: Voldtekt er en voldsforbrytelse. Det finnes dessuten kriterier for straffbare seksuelle overgrep, og de skal behandles av politiet. Vi snakker ikke mer om det.

Arild Abrahamsen har vært journalist og filmkritiker i Stavanger Aftenblad.

Hva vi burde snakke om er det merkelige behovet for å redusere kvinner til ubehjelpelige jentunger igjen. De var det før, der de gikk rundt på femtitallet og tviholdt på skjødet og kjødet mens de ventet på at en mann skulle kjøpe vaskemaskin og fortjene sex. Men de likte det ikke, for det var en påtvunget dyd. Den siste halvdelen av sekstitallet og syttitallet, nesten fram til nittitallet, var fantastiske forvandlingstider. Kvinner vokste til galninger som til og med gikk uten skaut og røykte utendørs. Kvinner ville ikke bare bli selvstendige og direktør i Norsk Hydro, de løste sine egne konflikter, de sa fra, de kjempet og lo og drakk og spydde, de skjelte og skrev og forlangte og vant, og jeg beundret dem måpende. De kvinnene jeg opplevde på syttitallet gjennomførte transformasjoner og rollemessige styrkeløft som jeg fikk fotformsko og cordfløyelsbukser av. Da åttitallet kom måtte jeg klippe håret og kjøpe meg jeans og skinnjakke for å bli mann. Tilstedeværelsen av kvinnelig egenvilje og sjøltillit var som oppfinnelsen av en ny elektrisitet.

Disse damene slo hvis du forsøkte å kladde på dem. De ringte ikke til pappa Støre. De ringte ikke til noen. De var som gutter og ville klare seg sjøl. De var seksuelt aktive som gutter. De børsta ikke lamper lenger. Hvis du ble skjelt ut av ei jente på syttitallet, glemte du det aldri.

Jeg nekter å tro at kvinner er komfortable med at de skal bli behandla som ofre igjen. Jeg kan ikke forsone meg med tanken på at jenter som var i tjue års alderen for 13 til 9 år siden, da Trond Giske var kulturminister, er fornøyde med at Hadia Tajik og Jonas Gahr Støre skal ordne opp i sakene deres i 2018. Psykologien stemmer ikke. Politikken stemmer ikke. Fra 2015 har 18 år gamle kvinner verneplikt i det militære forsvaret av Norge. Dersom det ikke bare skal bli et patetisk likestillings-tilbud, må vi forutsette at de kan forsvare seg sjøl. Og så må jeg dessverre legge til enda en gang det selvsagte: Voldsforbrytelser er straffbare ting. Kjønnshumor kan være uhøflig, i verste fall. Uhøflighet bør man kunne forholde seg til hvis man skal ha guts til å dø for landet sitt. «Ikke prøv deg på meg, din musepikk».

Situasjonen i Ap henger ikke på greip. Hvis Stoltenberg ennå hadde vært leder, ville de antatt seks varslene blitt behandla bak lukkede dører med styrte samtaler mellom partene der de fikk fortelle sin oppfatning av hva som skjedde og klargjøre hva som kunne føre til misforståelser eller overdrivelser av seksuell interesse. Ap er et politisk parti. Det er ikke Farmen eller en annen masochistisk gruppeterapi-reality. Men Jens tok en kong Lear og etterlot seg et gigantisk maktvakuum som ingen hadde kroppsmasse til å fylle. I maktvakuum oppstår alltid konspirasjoner, fløydannelser og fantasier. Når man tar dem opp på pressekonferanse-nivå, er det like skadelig for partiet som det ville vært for en familie om en hustru og mor gikk rundt blant naboene og viste fram sin manns skitne undertøy. Det er Dum og Dummere. Det er The gang that couldn?t shoot straight. Det er en parodi på parti-tukt, og over hele Norge sitter Høyre-folk og fniser av lykke.

Det vil alltid finnes sjøslag. Folk kan ikke leve på endorfiner alene. Det vil alltid finnes en uavklart seksuell ambivalens og dumme menn som ikke skjønner eller bryr seg om kvinners signaler og sure kvinner som ikke liker menn eller i hvert fall ikke de som likner rotter og tjener lite. Ingen ting av dette fortjener en egen ideologi. Det er sjukelig overkill og en slags statsvitenskapelig blindhet. Moralisme er blitt et karrierevalg for altfor mange etter at internett tok vekk mulighetene for moderate og modererende medier og gjorde journalistikk til en konkurranse i måkeskrik og krokodilletårer. Begge dyreartene fortjener å bli ignorert.

Fredag leste jeg at en tillitsvalgt kvinne i Arbeiderpartiet gikk inn for at spesielle eksekutivkomiteer skal behandle tilfeller av uønsket seksuell oppmerksomhet. Vel. Der traff både spurven og kumøkka fjøsvifta, for etter det ideologi-blinde forslaget er det antakelig ingen i Ap-ledelsen som sitter igjen i hvite kjortler.

Sosialister vet at dette er fascisme, og høyrefolk vet at det minner om Sovjet-forfølgelser, ateister vet at det er inspirert av Inkvisisjonen og de som tilhører autoritære eller liberale religioner, vil alle tenke at her lukter det sharia, og det er den verste lukta Ap-rosa kunne gi fra seg.

Den overivrige tillitspersonen har i hvert fall fått til at vi som lenge håpet at Gahr Støre og vennene hans skulle finne noe annet å gjøre, sånn at Ap kunne gjenoppstå som et vitalt alternativ til de som vil privatisere bort den offentlige tryggheten, vi håper nå at partiet forsvinner. Godt jobba.

#metoo var en døgnflue. Overgrep mot kvinner er det ikke. Kampen mot reelle overgrep mot kvinner og barn kommer til å bli viktigere enn noen gang de neste ti åra. Men hendelser der kvinner ble tatt på puppene på fest forsvinner tilbake der de burde være. Smell til mannen og håp det beste. Vold er undervurdert som reaksjonsform.

Men egentlig tror jeg bare at Ap-versjonen av #metoo handler om aldersforskjeller. Kvinner som til vanlig ville tilkjenne jenter i 18-25 års alderen retten til egne valg og stemmerett, de syns jentene skal bli underlagt voksnere søstres formynderi hvis de begynner å rote med menn som er synlig eldre enn dem. Og menn som faller for unge jenter for kort eller lang tid, de skal skamme seg og helst bli fratatt jobben. Det minner om den gang svarte menn ble banka opp hvis de hadde omgang med hvite jenter. Det minner i det hele tatt om så mye avskyelig, at jeg skal gjøre det jeg lovet at jeg aldri skulle gjøre mer: Besinne meg. Ett eller annet sted i denne prosessen gikk ett eller annet forferdelig galt, som det gjorde for mange år siden i Bjugn.

#Metoo startet i Hollywood, og det burde ikke glede noen, for filmbyen er det Somorra der den menneskelige verdigheten kommer for å dø. Hollywood har levd godt på seksuell handel i mangfoldige tiår. Her kan du komme som ung jente med liten utdannelse og et pent fjes og bli et super-kjent, super-rikt kokainvrak.  "Who do I have to fuck here, to ..." er et Hollywood-uttrykk, og alle vet det, og alle har visst det lenge. Tusenvis av kvinner har vandra rundt i filmer uten at de egentlig kunne skuespilleri, og de har gjort det fordi de hadde et tryne og en kropp som var lett å selge. Det betyr ikke at Weinstein er en fin fyr, men det er nesten ubegripelig hyklerisk å late som om han er avslørt nå.

#Metoo har ikke avslørt noe som helst. De har laget en vekkelse rundt en selvfølgelighet som egentlig ikke kan forandres av samfunnet eller bransjen eller aksjonsgrupper. Bare kvinner sjøl kan det. Hvis du ikke vil bli seksuelt utnytta, ikke jobb i Hollywood. Skaff deg en anstendig jobb, eller svar i det minste nei hvis noen sier at du må ligge med produsenten for å få en rolle.

En viktig del av den klassiske kvinne-undertrykkelsen var overbeskyttelse. Kvinner ble beskytta mot alt fra arbeidsliv til stemmerett.

De som forsøker å vekke opp igjen denne rollen, er fader meg galnere enn jeg noensinne kunne ha forestilt meg.

 

Først publisert på forfatterens eget nettsted, www.arilabra.com. Gjengitt med tillatelse.