hits

Nr varslerne slr tilbake

Som 16-rig AUF-er ble jeg skjenket sprit og forskt sjekket opp av voksne menn p politiske mter. Det er bare flaks og uflaks som bestemmer hvem som er blitt ofre for ukulturen som har tillatt voksne menn i politikken jakte p unge jenter helt fram til n. Hittil har det hrt til unntakene at sextrakassering og overtramp har ftt konsekvenser, sakene er som regel feid under teppet. Ogs denne gangen. Men n slo varslerne tilbake.

Av Hilde Charlotte Solheim - Tidligere direktr for reiseliv og kultur i Virke med bred erfaring fra pressearbeid og politisk pvirkningsarbeid. Jobber i dag med styrearbeid innen reiseliv.

Det etterhvert s likestilte Norge har fortsatt noen blinde flekker. Forsk p si fra om seksuell trakassering og en del menns utnyttelse av unge kvinner har til n altfor ofte blitt feid under teppet. Derfor er det uhyre interessant se hva som skjer nr varslerne slr tilbake og ikke lenger finner seg i en kjapp saksbehandling uten konsekvenser.

En frste - og ikke overraskende observasjon - er at maktbruken blir styggere. Saken forskes spilt til corner med merkelappen maktkamp, en mistenkeliggjring av varslerne. Deretter fikk vi denne gangen se en moderne heltinne i maktens korridorer. At hun umiddelbart blir gjenstand for tungt skyts fra den gamle makta, viser at kvinner som setter ned foten fortsatt har sterk motstand.

Da varslernes egne ord i Giske-saken ble lest hyt av Hadia Tajik i det som i lange perioder har vrt Norges mektigste mterom, var det en historisk seier for alle som har opplevd trakassering og overgrep. Nr et varsel har vrt igjennom hviskeleken av saksbehandling og relativisering slike saker tradisjonelt har vrt henvist til, kommer saken ut i andre enden omdefinert og ufarliggjort til det ugjenkjennelige. Det oppleves som et gjentatt overgrep. For de av oss som har egne grunner til bli rasende nr dette skjer, sto tida stille da vi fikk vite at Tajik hadde lest opp varsler og dermed satt ned foten for redefineringen og bagatelliseringen av sakene.

Fjellbekk p Lillehammer hotell
Mitt frste mte med festkulturen i Ap var da en faglig sekretr fra en lokal del av LO-systemet prvde f meg med p hotellrommet p et partiarrangement p Lillehammer hotell. Jeg var antakeligvis 16, ikke mer. Har var nok godt over 40, eldgammel i mine yne. Jeg opererte i tospann med min bestevenninne. Vi var rvkne og gatesmarte og avviste glatt framstt fra denne og andre gamle griser. Til tross for alkoholforbudet som allerede var innfrt i AUF, hadde vi hadde ftt servert drinker og deltok p festen som om vi var likeverdige partifolk. Og ble behandlet deretter, ogs av en og annen voksen kar med sans for lammekjtt, som man sa den gangen om menn som systematisk jaktet p yngre kvinner. Det fungerer s lenge ingen kommer til skade. Problemet er at sannsynligheten for at noen kommer til skade er overhengende.

Det er ikke de sterkeste og tffeste som skal bestemme hvor grensen for seksuell trakassering skal g. Ikke alle gr inn i politikken med samme selvsikkerhet som vi gjorde den gangen. Og hadde jeg virkelig havnet p feil sted til feil tid, hadde ikke denne selvtilliten hjulpet meg mye. En kombinasjon av flaks og mange bra folk i partiet i tillegg til de som ikke s grensene, medvirket til at min tid i ungdomspolitikken og som ung i Arbeiderpartiet ble en positiv opplevelse med lring for livet. Men slik skal det faktisk ikke vre. Du skal ikke trenge flaks for kunne drive med ungdomspolitikk uten risikere bli trakassert eller i verste fall merket for livet.

Nr trakasserings- og overgrepssakene som er blitt kjent fra politikken omtales med sitt faktiske innhold, er ikke uenigheten om alvoret s stor. Alle skjnner at det ikke er greit at en godt voksen mann prver seg p en 16-ring som er blitt skjenket drinker med sprit, som i min historie. Det er ikke greit at en voksen mann fra partiledelsen ligger med en drita full 16-ring, bombarderer en ung servitr med SMS-er, chatter opp ungjenter p vei hjem fra byen eller bruker posisjonen sin til skaffe seg tilgang til fester og festivaler, eller - Gud forby - blir anklaget for voldtekt, slik man opplevde i Venstre. Siv Jensen grt krokodilletrer og ble tatt i lgn i Sviknessaken. Tillitsbruddet frte til et langvarig politisk eksil fra rikspolitikken for en av partiets strste stjerner. Gir man i tillegg en strafferabatt for Sviknes' langvarige opphold i offentlig gapestokk, m jeg innrmme at jeg kan leve med at han er tilbake i rikspolitikken. Han mtte tross alt ta konsekvensen av handlingene sine og m tle stadige pminnelser. I Norge tror vi faktisk p rehabilitering, p gi folk en sjanse til. Det m gjelde ogs for en Frp-er.

Nr menns jakt p kvinner eller skalt aggressiv sjekking ( bli Gisket?) blir et tema, kan mye tyde p at det er en hel del ting som av mange oppfattes som greit likevel. Kommentarfeltene bugner av merknader fra menn som mener at spass m vi tle. Mistenkeliggjringen av varslerne er omfattende og omtalen av den generelt ganske ryddige norske pressen er i retning av at de er kjeltringer som gjerne publiserer fabrikkerte historier. For en ung jente er det lite fristende vre kjent for n eneste ting resten av sitt liv, nemlig ha varslet. Da jeg sto fram som voldsoffer for en del r siden, som ambassadr for Rd Knapp-kampanjen, var den noen som mente av blveisen jeg fikk da kjresten min slo meg s jeg brakk nesa ikke var spesielt stor (!) og at saken umulig kunne vre s alvorlig. Hvem med vett i behold utsetter seg for dette?

eie sin egen historie
la noen frata varslere deres egen historie fr blekket er trt p varselet er slemt p grensen til utilgivelig. Nettopp det bryte stillheten og fortelle hva man har opplevd med sin egen stemme og sine egne ord, er en kritisk del av prosessen for alle som har opplevd et overgrep eller en annen skjellsettende og vanskelig hendelse. Da jeg selv sto fram med min historie om at jeg for mange r siden ble sltt av min davrende kjreste, tok jeg styringen p min egen historie. Det gjorde meg sterkere tryggere p at jeg hadde lagt hele saken bak meg og kommet sterkere ut av den. Det hjalp selvsagt at mannen var anonymisert og ikke kunne identifiseres av andre enn de som kjente oss godt.

Responsen var enorm. Jeg fikk hundrevis av tekstmeldinger, telefoner, mailer og og brev. Veldig mange av de som tok kontakt med meg hadde aldri fortalt sin historie til noen, til det var skammen for stor. Jeg spurte mange av dem om de hadde en fortrolig, en mor, sster eller venninne de kunne stole p, som de kunne fortelle historien til, om de ikke nsket g direkte til hjelpeapparatet. De fleste sa ja. Har du frst sagt hva du har opplevd hyt n gang, blir det lettere neste gang. Ved holde tett, gir du ikke de som str deg nr muligheten til vre der for deg.

Bagatellisering av overgrep, vold og trakassering har en lang tradisjon. Menns overgrep mot kvinner har historisk vrt kvinners eget problem. I gamle dager ble vold mot kvinner i hjemmet omtalt som husbrk. Vi hadde kanskje trodd vi er kommet lengre i dag, men Giske-saken har vist at det er vi ikke. En forutsetning for trakassering er stillhet, bagatellisering og bortforklaring. AP sin hndtering av Giske-saken minner nettopp om dette, skriver Erik Husby Sther i dette innlegget i Dagsavisen.

Nr varslerne i Giske-saken, rett fr julehytiden ble ringt inn, ble forskt fratatt sine egne historier allerede fr de var grundig behandlet, var det en sten til byrden.

Han "husker episodene annerledes" enn varslerne. Det er ikke en bombe, det er tvert imot noe han skal f lov til. Men det var Giskes versjon som ble presentert p NRK, direkte, i beste sendetid. Han fikk lov til kalle situasjonene for "ubehagelig oppfrsel", "manglende forstelse av rolle" og "stor aldersforskjell".  Om noen av sakene har et alvor i seg som kvalifiserer til bruk av begreper som trakassering og maktmisbruk, kan man i alle fall ikke utlede det av denne omtalen. Senere har han "fortsatt sykmeldt" supplert med skrive at flere varsler er falske, uten spesifisere hvilke. Det er forstelig og riktig at en anklaget skal f forklare og forsvare seg. Men det blir ugreit nr det er en person som er anklaget for alvorlig maktmisbruk som fr lov definere - eller rettere sagt redefinere - hendelsene i beste sendetid p Dagsrevyen, mens alle andre gr rundt grten, og meget f av de i partiet som senere skal ta stilling til saken har kjennskap til hva som faktisk har skjedd.

Den mest nedslende lesningen i saken var likevel profilerte Ap-kvinner som umiddelbart rykket ut og ga Giske full tilgivelse og tillit, for anklager og hendelser de umulig selv kunne ha satt seg inn i hva inneholdt. Hvordan kan en bevegelse som skulle heve de svakeste i samfunnet opp av elendighet og fri dem fra overgrep og maktmisbruk fra samfunnets herskende klasser svikte unge kvinner slik? Partipisk og flyer i Ap er en del av svaret, men neppe hele.

Hva skjer med oss nr vi kommer opp i en ubehagelig situasjon vi ikke vet hvordan vi skal hndtere? Hvorfor svikter spass mange mennesker vi tror er bra folk, som som vil vet har hye idealer og samfunnsengasjement, i mtet med dette? Kanskje er de rene kynikere som er i politikken for skaffe seg makt. Jeg tror det er mer sammensatt. De fleste av oss er som Peer Gynt, vi vil helst g utenom. Dette handler ikke bare om arbeiderbevegelsen. Det handler om helt vanlig menneskelig svakhet. Det er - dessverre - helt normalt nske feie ubehageligheter under teppet og vegre seg for ta tak i vanskelige saker. Jeg bruker en god del av min tid i mitt virke som heltids styrearbeidende p vurdere ulike problemer og samarbeidsutfordringer som oppstr fordi vi mennesker ofte skyver problemene foran oss eller gr utenom dem, framfor ta tak i dem. Fellesnevnere er feighet, latskap og konfliktskyhet. Ved se en annen vei blir mange av oss stadig medskyldige i slikt, enten sakene er alvorlige eller sm bagateller. Inntil noen er tffe nr til ta tak. Som varslerne i Ap. Og n Hadia Tajik. Hun str i spiss, men hun er heldigvis ikke alene.

Gro Balas har vret en tydelig stemme i debatten om hvordan Ap - og samfunnet - takler sakene som kommer opp i Norge som flge av metoo-bevegelsen. Det er utrolig verdifullt at en dame med hode og hjerte p rett plass trekker de lange linjene. I gr fortalte Gro p Dagsnytt 18 for eksempel hvordan fagbevegelsen boikottet en bok hvor hun og medforfatterne omtalte seksuell sjikane da den kom ut i 1981.

Jeg er enig med Gro Balas. Arbeiderbevegelsen og andre organisasjoner hvor aktiviteten ikke omfattes av arbeidsmiljlovens vern av ansatte mot trakassering p jobb, trenger en dreiebok, en trinn for trinn-oppskrift p hvordan man skal hndtere en varslingssak. Her m det framg hvilken rekkeflge man gjr ting nr man fr en varslersak og hvordan man hndterer bde den som varsler og den det varsles mot. Begge parter skal hres, men ingen som er anklaget br f redefinere ofres egne historie og bli hovedkilden til informasjon om hva noen faktisk har opplevd, etter en saksbehandling som oppleves som kjapp og konfliktsky. Er det n lrdom trekke av hva som skjedde med varslersakene i Ap etter juledagenes famlende krisehndtering, br det vre dette.

For tidene er endret seg. Denne gangen slr varslerne tilbake. Jonas Gahr Stre fikk ikke d i synden da han "slapp Giske av kroken" med en smekk p lanken og en beklagelse p NRK. Han mtte tvert imot tle flengende kritikk fra kvinnene som hadde varslet. Og da de ble anklaget for ha kommet med falske varsler, stilte varslerne i intervjuer og med kronikker der de kommenterte dette og takket Tajik for velge deres side. Vi str ved et tidsskille. Det br alle som vil vre ledere i politikk og frivillighet svel som i arbeidslivet merke seg frst som sist.

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar