hits

Hvis man er med på leken må man tåle steken

kommentarer

Av Hans Rustad, redaktør i Document.no. 

Mina Bai deltar i den offentlige samtalen, men hun forstår ikke hva det innebærer. Nylig hisset hun seg voldsomt opp fordi en av våre bidragsytere synes hun sa noe fornuftig om venstresidens unnfallenhet overfor islam.

Hun fremsetter en rekke grove påstander på sin blogg i Nettavisen:

Artikkelen er en suppe av diverse sitater fra meg tatt ut av sammenheng fra diverse anledninger som allikevel blir referert til som en artikkel hentet fra «Finansavisen» (...)

Hele artikkelen er basert på løgn og tyveri.

Hvis sitater er tatt ut av sin sammenheng må Mina Bai dokumentere det. Tyveri? Mener hun at det ikke er anledning til å sitere henne? Eller vil hun bli forstått på en bestemt måte? Dette er ikke en fri samtale.

Skjermdump fra Mina Bais blogg.

I et tidligere innlegg skriver Mina Bai om hvorfor Document. HRS og Resett er blitt så populære. Hvis vi skulle anvendte samme prinsipper som hun selv hevder, skulle vi rykket ut og sagt hun farer med løgn og tyveri.

Hun innrømmer selv at hun ikke har peiling på de hun kritiserer:

«Jeg får ikke med meg alt som skrives på disse sidene, men et par artikler har jeg lest og de imponerer meg ikke. Men jeg synes fordømmelsen av dem er overfladisk så lenge man ikke går dypere inn i årsakene til at de er blitt så populære.»

Et par artikler har hun lest? Og hun føler seg likevel kallet til å bruke storslegga? Dette er direkte pinlig.

Deretter forteller Mina Bai en anekdote fra sin tid i Tønsberg, og hun er overbevist om at det er den slags som leser slike nettsider! Fri fantasi. At Bai tør å blottlegge seg på denne måten sier noe om at hun mangler selvkritikk.

«Som innvandrer er jeg godt kjent med rasisme fra min tidlige tid i Norge. Jeg ble en gang forsøkt påkjørt i veikanten utenfor Tønsberg da jeg gikk tur sammen med min bror. Etterpå viste mannen på passasjersiden meg fingeren. Skepsisen til innvandrere var stor allerede for 25 år siden. En gang på nattklubb ble vi (en iransk gjeng) bedt av en norsk mann om ikke å mingle med dem, men holde oss sammen med våre egne. Jeg er ikke i tvil om at slike mennesker er flittige brukere av slike sider.»

Dette kalles på tidens språk for fordommer, om ikke verre ting. Bytt om på rollene og Mina Bai ville steilet. Hun legger for dagen en bevisstløshet som gjør at hun ikke kvalifiserer seg til å bli tatt seriøst.

I sin siste post klager hun over at vi ikke har referert episoden som hun bygger sin fordømmelse av Document.no på:

«Min bloggpost faktisk begynner med en innledning som er kuttet ut av Document.no, i denne innledningen skriver jeg om hvordan jeg ble forsøkt påkjørt da jeg først kom til Norge da jeg sammen med et par andre asylsøkere gikk langs veien i Vestlandet. Jeg forklarer hvordan slike folk som sjåføren kan være flittige brukere av slike fremmedfiendtlige nettsider.»

Vi får være glad Mina Bar ikke er del av noe rettsapparat. Hun tror selv så sterkt på at denne personen som ga henne fingeren kan være Document-leser at hun klager over at vi ikke gjengir den. Dette begynner å bli en ufrivillig stand-up.

Har Mina Bai forstått noe som helst av hva en levende offentlighet vil si? Hun føler seg så krenket at hun vil slutte å delta pga «hvit, rasistisk etnosentrisme».

Med tanke på demonstrasjonen som pågår i Iran er dette bare trist. Mina Bai later til å være preget av den samme venstresiden som hun kritiserte for å være for islamofil.

Hun greier ikke orientere seg, men søker tilbake til dem hun kritiserte.

Hva hennes «private» bilde angår: Når Bai skriver under en avtale med Facebook er det denne avtalen som gjelder, og den sier at en åpen Facebook-siden er offentlig.