hits

Er det slik at problemet ikke eksisterer før Oslo-folk får problemer?

Oslo 20160726.Eksteriørbilde av Radiumhospitalet i Oslo.Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
Eksteriørbilde av Radiumhospitalet i Oslo. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Av Irene Ojala, leder av Postkortaksjonen for Akuttsykehus/ Akutt-tjenester med Fødeavdeling til Alta

Det presser seg på et spørsmål som ikke gir meg ro:

Hvorfor er det slik at ventetid for storbypasienter på tre til sju timer kvalifiserer til politisk gransking, mens Finnmarkinger som venter sju til 14 timer på transport hjem fra sykehuset i Hammerfest, Kirkenes eller i Tromsø er innenfor normal ventetid?

Lange og tidkrevende sykehusreiser i Nord ser ut til å være en lovmessig vedvarende unntakstilstand som det har vært lite fokusuret på i riksmedia. Lørdag 16. desember hadde imidlertid Lørdagsrevyen, NRK, et lengre innslag om pasienter i Oslo som må vente opp mot sju timer på transport fra sykehuset til hjemmet. Senterpartiets Kjersti Toppe mente at ventingen er kritikkverdig og at det bør gjennomføres en gransking av drosjeselskapene som har fått transportanbudet. La oss håpe at Senterpartiet får øvrige politiske partier med på et krav om at gransking av ventetiden for pasienter i Oslo gjennomføres. Slik jeg ser det vil en gransking av forholdene i Oslo være den utløsende faktor for en likestilt gransking av transporttjenester for syke mennesker på Helgeland, Kautokeino og øvrige Norge. Lang reisetid gjelder ikke bare taxi, men fly, buss og samkjørings praksisen. Lang reisetid kan belyses med to eksempler fra nord.

Vår datter kunne mistet livet - Ballo harselerte med hendelsen

Når ble det greit for deg, Ballo, å harselere med hendelsen der vi fryktet at vår lille jente ville dø? Av Kathrine Jakobsen og Jørn Tore Larsen Der sto du altså, og hånlig la fram den ene bløffen etter den andre om saken vår, til applaus og latter fra salen.

En 70 år gammel hjertesyk mann fra Kautokeino i Finnmark må til sitt lokalsykehus for å ta noen blodprøver. Fra Kautokeino til lokalsykehus i Hammerfest er det 280 kilometer. For å rekke fram til timen kl. 12.40 må mannen ta buss fra Kautokeino kl. 0400 til Alta. Fra Alta går hurtigbåten kl. 0700 med ankomst Hammerfest kl. 0840. Den eldre mannen har reist i fire timer og 40 minutter. Det er fire timer til avtalt time derfor vandrer den eldre hjertesyke mannen to kilometer fra havna til sykehuset. Når den eldre mannen er ferdig må han vente tre timer i Hammerfest fram til kl. 1640 da går hurtigbåten til Alta, med ankomst kl. 1820. Hurtigbåten korresponderer med bussen til Kautokeino. Nye 140 kilometer i buss venter, og kl. 2039 er mannen hjemme i Kautokeino. Den eldre hjertesyke mannen måtte brukte 16 timer og 39 minutter for å ta blodprøver. Men alt skal betales, påfølgende uke tilbringer mannen på sofaen - han er utkjørt.

Irene Ojala

En kreftsyk elder dame fra Alta må til Tromsø for behandling ved universitetssykehuset UNN. Den eldre damen har time kl. 1100. Hun må reise fra Alta med rimeligste fly- som går fra Alta kl. 0735. Fra Flyplassen til UNN reiser hun med buss, for hun får ikke dekket utgifter til Taxi. Kl. 1315 er kvinnen ferdig behandlet. Hun er sliten etter kreftbehandlingen og ønsker å reise hjem til Alta så raskt som mulig. Men hun må vente. Det går fly fra Tromsø til Alta kl. 1500 og kl. 1700. Disse rutene opereres av Widerøe flyveselskap og er så dyre at pasientreiser ikke dekker disse tidlig avgangene. Av den grunn må den kreftsyke damen ventet på flyplassen i Tromsø fram til kl. 2210 med ankomst i Alta kl. 2245. Hvis været er godt er reisetid inklusiv behandling cirka 16 timer. Er været dårlig kan den nærme seg tjue timer, eller overnatting i Tromsø. Også den kreftsyke kvinnen må betale. De neste dagene er det kvalmen som styrer hverdagen, i tillegg til en kropp som kjennes som forgiftet.

Alta og Kautokeino er ikke i en særstilling. Lang uverdig ventetid er et symptom på at noe er galt med helsereiser i Norge. Det er beklagelig at Oslo pasienter nå er i ferd med å bli likestilt i reisetid med pasienter i andre deler av Norge. Det burde vært sik at likestillingen førte til kortere reisetid for alle ? ikke lengre reisetid. På den annen side er det kanskje det som må til for at rikspolitikere tar tak i denne uverdige praksisen overfor syke mennesker. Jeg undrer på om det ikke også er slik at når det regner på presten drypper det på klokkeren, og da blir det vel gransking av reisetid for pasienter i resten av Norge også, eller hva?

Til å administrere helsen vår velger du og jeg politikere som vi forventer skal tilegne seg innsikt i helse systemenes utfordringer. Vi har gitt politikere makt til å endre systemene slik at menneskene får den hjelpen lovene og moralen setter føringer for. Problemet er at vi som pasienter er blitt en vare med økonomisk verdi som foretakene forhandler om. Politikere som skal sikre pasienter verdighet i utfordrende faser av livet aksepterer foretakenes økonomiske spill ? ja, politikere har til og med tilrettelagt for denne uverdigheten.

Ren distriktspolitikk, hvor liv og helse er underordnet

"La elva leve" er et begrep som lever i våre minner. Sykehussaken er langt mer alvorlig enn Alta-saken. La det være en tankevekker. Av Frank Olaussen, styreleder i Folkeaksjon for Akuttsykehus til Alta Her er vårt budskap til de 169 stortingsrepresentantene som forhåpentligvis grundig skal vurdere om de skal stemme ja eller nei den 7.

Pasient- og brukerrettighetsloven formål er å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet med like rettigheter til helse- og omsorgtjenester. Det er ingen unntak i loven. Loven om like rettigheter forutsetter at helsepolitikere har en plikt til å gi pasienter lik tilgang på helse- og omsorgstjenester av GOD KVALITET - uansett hvor pasientene bor i landet. Pasient- og brukerrettighetsloven fremmer også tillitsforholdet mellom pasient og bruker av helse- og omsorgstjenesten. Loven skal sikre sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd. Jeg undrer på hvordan politikere og helseforetak kan opprettholde og gi tillit, sosial trygghet, vise respekt for pasientens liv, integritet og menneskeverd når syke mennesker ikke ivaretas på en respektfull måte. Når foretakene bryter loven - kan pasienten da anmelde foretakene for lovbrudd? Eller er hele Pasient- og brukerrettighetsloven er skinnlov hvor lovbryteren aldri kan stilles til ansvar?

Det er fint at rikspolitikere som Kjersti Toppe (SP) løfter uakseptabel ventetid for hjemreisetid fram i lyset slik at ingen i Oslo eller Bergen må vente flere timer på taxi. Og med det går jeg ut fra at «rasker hjem fra sykehus» vil gjelde alle pasienter uansett hvor pasienten bor i Norge, ikke bare pasienter som bor i de store byene.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar