hits

Ingen møkk uten elefant i rommet

kommentarer

Av: Karine Haaland

I VG får "Født fri"-jentene Amal Aden, Iram Haq og Shabana Rehman vel fortjent heder av VG's Hanne Skartveit fordi de tar opp kampen mot volds og kontrollkulturen.


Det er helt på sin plass! Disse jentene er helter!

Men så gjør Skartveit noe merkelig. Hun skryter av dem fordi de har klart å adressere æresvolden og kontrollen - uten å knytte denne til  utfordringene med ikke-vestlig innvandring, ja, uten å nevne innvandring en gang, og uten å knytte dette til selveste elefanten i rommet, islam.

Jentene får skryt for at de - slik Skartveit oppfatter dem - ser denne volds og kontrollkulturen som det Skartveit og mange i Norge idag ønsker at den skal være  - et familieproblem. Oppstått og vokst frem i et kulturellt og religiøst vakuum.

Ingen kultur, ingen religiøst betingede grunnverdier har formet denne kontroll-gjennom-vold-kulturen. Den har oppstått helt av seg selv.

Dette vet Skartveit.

Hun hedrer jentene for at de stiller opp - slik som vi alle gjør!


Det vil jeg understreke - at disse jentene fortjener all støtte, heder og ære! Det de gjør har nær kostet dem livet og kan fortsatt komme til å koste dem livet!

Men Skartveit hedrer dem spesielt fordi de klarer å unngå å synke så dypt at de knytter vold og kontrollsproblematikken til islams kvinnesyn og til ikke-vestlig innvandring.


For det er det nemlig noen som gjør, hevder Skartveit.

Folk som frekt og freidig  knytter vold og kontrollkulturen til islam og ikke-vestlig innvandring.

Det er spesiellt menn, som gjør dette, skriver Skartveit. Hun trenger ikke legge til - hvite, og pushing 50. Og vantro.

Menn - og andre -  som Skartveit påstår at ikke var der da kampen begynnte for tyve år siden.
Slik vi jo alle husker at den herlige venstresiden derimot var!


Ikke redde for å "spytte i nevene" og ta opp kampen - selv om de kom til å støte islam eller innvandrede ikke-vestlige kulturer....

Alle som "ikke var der" for tyve år siden, men som nå prøver å "lime seg på" og støtte slike jenter, hevder Skartveit.
Er det kanskje Hege Storhaug og Rita Karlsen hun tenker på?

Siden hun på slutten av saken slår fast på vegne av jentene at "denslags støtte" - ja, det tror hun nok disse jentene nok vil betakke seg for!!!

For som Skartveit sier innledningsvis i artikkelen - disse jentene tar kampen selv. De klarer det fint alene!
De trenger ingen støtte, ihvertfall ikke fra sånne som hevder at volden og kontrollen ikke kan sees løsrevet fra islam og ikke-vestlig sammenheng.

Og dessuten var vi visst ikke der og støttet dem da de startet kampen for tyve år siden.

Den støtten som Skartveit innledningsvis slår fast at de klarer seg fint uten - de tar jo kampen fint selv - helt alene,
som hun sier! So what's the problem!?

Slike jenter har hatt min og mange andre norske og unorske, menn og kvinners støtte i mer enn tyve år. Jeg selv kan ikke gjøre så mye for dem - jeg er ikke politimann eller stortingslobbyist, forsker, sosionom eller journalist - men jeg har en stemme gjennom tegneserien min, og der har jeg gjort som mange andre - med norsk eller unorsk bakgrunn: forsøkt så godt vi og jeg har kunnet å sette fokus på disse overgrepene for å få folk til å våkne.

For at overgriperne skal se at de er sett og avslørt. For at jentene skal vite at det er noen som ser dem. Som vet at de finnes. At de ikke er alene i verden og glemt av alle.

Men nå er det også sånn at jeg og mange andre - med norsk eller unorsk bakgrunn - som har prøvd å støtte disse jentene - eller ungdommene, som det er riktigere å si - som best vi kan, - noen av oss har vært så ufine at vi har sett denne volds og kontrollkulturen i sammenheng med islams kvinnesyn og med den ikke-vestlige innvandringen hvor denne kulturen finnes.

Slik bl.a. Hege Storhaug gjør og har gjort i mer enn tyve år.

Derfor, mener Skartveit, på vegne av disse jentene, at hun tror at de nok vil betakke seg for støtte fra sånne som oss.

Hvis dette stemmer, synes jeg selvsagt at det er trist. Men jeg vil selvsagt respektere det, om det er slik at ikke Rehman, Haq eller Aden lenger vil ha støtte fra meg og "sånne som meg".


Isåfall vil jeg si takk for følget etter tyve år og ønske dem lykke til videre og håpe de vil få støtte fra noen de vil godta å bli støttet av.

For kanskje det er noen der ute som har preket feminisme og kvinnesak, kjønnskvotering og likelønn, og kjempet mot å få en hånd på låret, og sloss for likestillte vestlige kvinners rettigheter i alle disse årene, men som alltid har blitt øredøvende tause med én gang det blir snakk om å ta et oppgjør med æresdrap, negativt kvinnesyn og vold og kontroll - fordi de da samtidig vil måtte ta et oppgjør med islam og religionens kvinnesyn og det ikke-vestlige innvandrermiljøet hvor volds og kontrollkulturen finnes.

Men nå kan disse endelig komme på banen!

For ifølge Skartveit er æresvolden og kontrollkulturen ikke lenger oppstått innenfor eller basert på islams kvinnesyn eller innvandrede ikke-vestlige kulturer. Den er redusert til et uforklarlig oppstått familieproblem.

Så nå kan dere komme frem, kvoteringsfeminister. Her har dere en frihetskamp uten årsak, islam eller noen av de vonde problemstillingene.

Nå kan dere endelig ta i møkka uten å bli skitten på fingrene.