hits

Hvilken sigg passer best til juleribba?

Av Synnve Skeie Fosse, jurist, journalist og redaktr 

I jula er det sju slag som gjelder. Men det kan synes som om akevitt, julel og pappkartonger med vin har feid sandkaker, goro og berlinerkranser av banen nr det gjelder hvilke sju slag som er viktigst i de tusen julehjem. I alle fall om vi skal bruke medieomtale som mlestokk.

La meg ta det med en gang: Jeg er en pasjonert vindrikker. Jeg elsker akevitt til pinnekjttet og synes ikke helgemiddagen er helt helgemiddag uten vin. Jeg har aldri vrt verken fest- eller vaneryker.

Likevel synes jeg det hersker en merkelig dobbeltmoral nr det gjelder mediene og myndighetenes forhold til alkohol og tobakk. Mens frstnevnte har nytt godt av en stadig liberalisering bde med hensyn til utsalgssteder, skjenkesteder og tax free-kvoter, har det vrt en tilsvarende tilstramning nr det gjelder tobakksvarer. De gjemmes, merkes og bannlyses.

Aller tydeligst blir denne forskjellen illustrert av den skalte Siv-kvoten p tax-freen. Tobakkskvoten kan byttes ut i to vinflasker. Du kan ikke bytte alkoholkvoten mot ekstra tobakk.

Det finnes knapt en strre avis med respekt for seg selv som ikke har vinomtale eller ltesting. Ikke bare til jul. Vi fr bred innsikt i den beste pskepappen. Hvilke bobler vi skal nyte til 17-maifeiringen. Til nyttr er det p'n igjen med ny boblereklame. Nye vin-tester. ltester. l til jul ? l til sommer. Best i test og best p fest.

Synnve Skeie Fosse

Det siste er dog en sannhet med visse modifikasjoner. Vi drikker stadig mer, og vi drikker mer i hverdagen. Alkohol er ikke forbeholdt helger eller fest. Som organisasjonen Av og til ganske korrekt proklamerer: Rdvinsglasset er blitt den nye kaffekoppen.

Vi har forbud bde mot alkoholreklame og tobakksreklame. Men p Helsedirektoratets hjemmesider kan vi lese at grunnlovens 100 om vern av ytringsfriheten trumfer alkoholomtaleforbud (og for s vidt tobakksreklame).

Redaksjonell omtale av alkohol i aviser, tidsskrifter, TV og andre medier faller i utgangspunktet utenfor reklameforbudets virkeomrde, da slik omtale normalt ikke har til hensikt fremme salg av alkohol. Videre har slik redaksjonell omtale et sterkere vern i ytringsfriheten enn kommersielle ytringer.      

Omtalen m vre vurdert og presentert av en uavhengig redaksjon, og det m foreligge reell redaksjonell frihet. Dette innebrer at omtalen ikke m vre utformet, initiert, pvirket eller finansiert av bransjeaktrer eller andre med interesse i salg av alkohol. Blant annet vil betalt produktplassering og skalt content marketing vre forbudt.

... da slik omtale normalt ikke har til hensikt fremme salg av alkohol .... Monn det. En ikke altfor fjern tanke er at slik omtale nettopp vil ha til hensikt fremme salg. Bde av aviser og alkohol. Og hvis ikke omtalen er initiert av bransjen, s synes jeg det er et utrolig sammentreff at de samme mediene omtaler akkurat de samme vinene samtidig. Det er polets vrslipp, hstslipp, sommerslipp osv.

Nr friheten til omtale er akkurat den samme, hvorfor fr vi ikke forbrukerinformasjon som Denne gir deg mest tobakk for penga. Den beste pskerullingsen . Hva br du velge nr du slapper av i hytteveggen? Prince eller Rd Mix?. Hvilken sigar fyrer best opp under nyttrsfeiringa?

At det finnes en mlgruppe burde vre penbart. 12 prosent ryker daglig.  20 prosent daglig eller av og til.

Men tobakk er skadelig selv i sm mengder, det luker vondt og pfrer andre ubehag, kan du hevde. Er det s annerledes med alkohol? En underskelse utfrt av Av og til viser at en av to har en venn eller et familiemedlem de synes drikker for mye. En av to sier at de har blitt plaget p offentlig sted av en beruset person. Ni av ti sier at de har opplevd fle seg utrygg p grunn av andres beruselse, og s mange som ti prosent sier at de har blitt skadet fysisk av en beruset person.

Alts kan man med styrke hevde at alkohol pfrer andre (les passive drikkere) skade og ubehag.

Alkoholforbruk koster samfunnet penger. Det samme gjr tobakksbruk.  Alkohol er skadelig. Det samme er ryking.

S hvorfor er ryking i stadig strre grad forbundet med skam og tabu, mens alkohol har gtt motsatt vei? Fra tabu og outcast til bred aksept.  Er det fordi andelen rykere ker jo lavere utdanning og inntekt du har? Mens alkoholforbruket ker med antall studiepoeng og inntekt?  Er (moderat) alkoholforbruk synonymt med klasse og stil? Noe vi gjerne vil identifisere oss med? Mens rykere er tapere nederst p inntekt- og statusstigen?

Hvorfor er myndighetene, godt stttet av mediene, s opptatt av en stadig liberalisering av alkohol? Det er flere som dr som direkte flge av alkohol enn av overdose. Det er en myte at ryking og rykeskader er dyrest for samfunnet. Det er det psykiske plager og muskel- og skjelettplager som er.

Og selv om kvinner som meg (40-50+) drikker dobbelt s mye som vre mdre, er det ingen som retter en aldri s liten moralsk pekefinger mot oss. Hver gang jeg har ftt ny fastlege har jeg blitt spurt om jeg ryker. Jeg har aldri - og jeg gjentar - aldri blitt spurt om mitt forhold til alkohol.

Makta rr. Samfunnseliten, med mediefolk og politikere i spissen, elsker sitt rdvinsglass og skal ha seg frabedt bli pfrt et stikk av drlig samvittighet nr utepilsen nytes eller fredagsflaska sprettes. Derfor fr alkoholkonsumet vokse jevnt og trutt, upvirket av samfunnskostnader eller personlige kostnader for (mis)brukere og prrende.

Innlegget er frst publisert p Ytringer.net.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar