hits

Hvilken sigg passer best til juleribba?

kommentarer

Av Synnøve Skeie Fosse, jurist, journalist og redaktør 

I jula er det sju slag som gjelder. Men det kan synes som om akevitt, juleøl og pappkartonger med vin har feid sandkaker, goro og berlinerkranser av banen når det gjelder hvilke sju slag som er viktigst i de tusen julehjem. I alle fall om vi skal bruke medieomtale som målestokk.

La meg ta det med en gang: Jeg er en pasjonert vindrikker. Jeg elsker akevitt til pinnekjøttet og synes ikke helgemiddagen er helt helgemiddag uten vin. Jeg har aldri vært verken fest- eller vanerøyker.

Likevel synes jeg det hersker en merkelig dobbeltmoral når det gjelder mediene og myndighetenes forhold til alkohol og tobakk. Mens førstnevnte har nytt godt av en stadig liberalisering både med hensyn til utsalgssteder, skjenkesteder og tax free-kvoter, har det vært en tilsvarende tilstramning når det gjelder tobakksvarer. De gjemmes, merkes og bannlyses.

Aller tydeligst blir denne forskjellen illustrert av den såkalte «Siv-kvoten» på tax-freen. Tobakkskvoten kan byttes ut i to vinflasker. Du kan ikke bytte alkoholkvoten mot ekstra tobakk.

Det finnes knapt en større avis med respekt for seg selv som ikke har vinomtale eller øltesting. Ikke bare til jul. Vi får bred innsikt i den beste påskepappen. Hvilke bobler vi skal nyte til 17-maifeiringen. Til nyttår er det på'n igjen med ny boblereklame. Nye vin-tester. Øltester. Øl til jul ? øl til sommer. Best i test og best på fest.

Synnøve Skeie Fosse

Det siste er dog en sannhet med visse modifikasjoner. Vi drikker stadig mer, og vi drikker mer i hverdagen. Alkohol er ikke forbeholdt helger eller fest. Som organisasjonen «Av og til» ganske korrekt proklamerer: Rødvinsglasset er blitt den nye kaffekoppen.

Vi har forbud både mot alkoholreklame og tobakksreklame. Men på Helsedirektoratets hjemmesider kan vi lese at grunnlovens §100 om vern av ytringsfriheten trumfer alkoholomtaleforbud (og for så vidt tobakksreklame).

«Redaksjonell omtale av alkohol i aviser, tidsskrifter, TV og andre medier faller i utgangspunktet utenfor reklameforbudets virkeområde, da slik omtale normalt ikke har til hensikt å fremme salg av alkohol. Videre har slik redaksjonell omtale et sterkere vern i ytringsfriheten enn kommersielle ytringer.      

Omtalen må være vurdert og presentert av en uavhengig redaksjon, og det må foreligge reell redaksjonell frihet. Dette innebærer at omtalen ikke må være utformet, initiert, påvirket eller finansiert av bransjeaktører eller andre med interesse i salg av alkohol. Blant annet vil betalt produktplassering og såkalt «content marketing» være forbudt.»

«... da slik omtale normalt ikke har til hensikt å fremme salg av alkohol ...». Monn det. En ikke altfor fjern tanke er at slik omtale nettopp vil ha til hensikt å fremme salg. Både av aviser og alkohol. Og hvis ikke omtalen er initiert av bransjen, så synes jeg det er et utrolig sammentreff at de samme mediene omtaler akkurat de samme vinene samtidig. Det er polets vårslipp, høstslipp, sommerslipp osv.

Når friheten til omtale er akkurat den samme, hvorfor får vi ikke «forbrukerinformasjon» som «Denne gir deg mest tobakk for penga». «Den beste påskerullingsen ». «Hva bør du velge når du slapper av i hytteveggen? Prince eller Rød Mix?». «Hvilken sigar fyrer best opp under nyttårsfeiringa?»

At det finnes en målgruppe burde være åpenbart. 12 prosent røyker daglig.  20 prosent daglig eller av og til.

Men tobakk er skadelig selv i små mengder, det luker vondt og påfører andre ubehag, kan du hevde. Er det så annerledes med alkohol? En undersøkelse utført av «Av og til» viser at en av to har en venn eller et familiemedlem de synes drikker for mye. En av to sier at de har blitt plaget på offentlig sted av en beruset person. Ni av ti sier at de har opplevd å føle seg utrygg på grunn av andres beruselse, og så mange som ti prosent sier at de har blitt skadet fysisk av en beruset person.

Altså kan man med styrke hevde at alkohol påfører andre (les «passive drikkere») skade og ubehag.

Alkoholforbruk koster samfunnet penger. Det samme gjør tobakksbruk.  Alkohol er skadelig. Det samme er røyking.

Så hvorfor er røyking i stadig større grad forbundet med skam og tabu, mens alkohol har gått motsatt vei? Fra tabu og «outcast» til bred aksept.  Er det fordi andelen røykere øker jo lavere utdanning og inntekt du har? Mens alkoholforbruket øker med antall studiepoeng og inntekt?  Er (moderat) alkoholforbruk synonymt med klasse og stil? Noe vi gjerne vil identifisere oss med? Mens røykere er tapere nederst på inntekt- og statusstigen?

Hvorfor er myndighetene, godt støttet av mediene, så opptatt av en stadig liberalisering av alkohol? Det er flere som dør som direkte følge av alkohol enn av overdose. Det er en myte at røyking og røykeskader er dyrest for samfunnet. Det er det psykiske plager og muskel- og skjelettplager som er.

Og selv om kvinner som meg (40-50+) drikker dobbelt så mye som våre mødre, er det ingen som retter en aldri så liten moralsk pekefinger mot oss. Hver gang jeg har fått ny fastlege har jeg blitt spurt om jeg røyker. Jeg har aldri - og jeg gjentar - aldri blitt spurt om mitt forhold til alkohol.

Makta rår. Samfunnseliten, med mediefolk og politikere i spissen, elsker sitt rødvinsglass og skal ha seg frabedt å bli påført et stikk av dårlig samvittighet når utepilsen nytes eller fredagsflaska sprettes. Derfor får alkoholkonsumet vokse jevnt og trutt, upåvirket av samfunnskostnader eller personlige kostnader for (mis)brukere og pårørende.

Innlegget er først publisert på Ytringer.net.