hits

Uredelig fra Erik Stephansen

Kristoffer Egeberg i Faktisk.no. Foto Camilla Kim Kielland

I et blogginnlegg kommer Nettavisens nyhetsredaktr Erik Stephansen med en rekke uriktige anklager mot Faktisk.no som ikke kan st uimotsagt.

Av Kristoffer Egeberg, ansvarlig redaktr i Faktisk.no

Utgangspunktet er vr faktasjekk av Nettavisens pstand 14. november om at 16.000 forskere trygler om at du ikke skal f barn - noe de alts ikke gjr. Det er, som vi konkluderte, faktisk helt feil.

I stedet for etterg sine egne journalistiske metoder, prver Nettavisens nyhetsredaktr faktasjekke oss. Han mener han tar oss med buksene nede.

Det virker ikke som om han har stilt seg det grunnleggende sprsmlet: Hvorfor intervjuer ikke Nettavisen en eneste en av disse 16 000 forskerne i den opprinnelige artikkelen? Er det slik at de ikke tok seg bryet med snakke med noen fr de p egen hnd tolket seg frem til tittelen? For selv ikke i oppropet finnes det dekning for en slik vinkling. Dette svarer ikke Stephansen p.

Derimot stiller han seg undrende til at vi i Faktisk.no klarte f tak i over 40 av forskerne p bare to dager, inkludert to av forskerne som har vrt med p utforme det omtalte oppropet.

Heller ikke disse to ser det ut til at Nettavisen har tatt seg bryet med kontakte. Det fremgr i s fall ikke av den opprinnelige saken eller av Stephansens blogginnlegg. Derimot har Stephansen googlet seg frem til at de antakelig ikke er kvalifisert til mene noe om hvordan Nettavisen tolker oppropet forskerne har utarbeidet.

Stephansen pner med pst at vi tyr til lurvete snarveier og at vi nekter vise frem redelig metodikk som lar seg etterprve.

Tvert om tror vi Stephansen har mye lre om grundighet, penhet og redelig metodikk i mtet med oss. Vi er faktisk helt pne om vre metoder. Vi tyr ikke til snarveier, og vi har i denne saken vist frem langt mer av vrt arbeid og kildemateriale enn hva som er normalt innenfor presseetikken og av Vr varsom-plakaten.

Det stemmer ikke, som Stephansen hevder, at han bare fikk vite konklusjonen da Nettavisen fikk mulighet til kommentere faktasjekken fr publisering. Han gjengir bare halve e-posten fra oss i sitt blogginnlegg. Hele ser slik ut, der vi har uthevet det Stephansen har utelatt i sitt resonnement:

"Vi har n gjennomfrt en faktasjekk av pstanden om at over 16.000 forskere ber deg slutte f barn/16.000 forskere trygler om at du ikke skal f barn.

Oppsummeringsvis har vi skrevet dette:

Det er ikke riktig at over 16 000 forskere ber deg slutte f barn. Forskerne Side3/Nettavisen viser til har skrevet under p et opprop, der de trekker frem befolkningsvekst som ett av mange problemer for jordens brekraft. P bakgrunn av dette oppfordrer de til at folk ikke br f s mange barn at befolkningen ker. For opprettholde befolkningen i Norge m kvinner i snitt f 2,1 barn. Tall fra SSB viser at norske kvinner i snitt fikk 1,71 barn i 2016, noe som alts er under det som skal til for opprettholde befolkningstallet. Side3/Nettavisens overskrift om at forskerne ber deg slutte f barn er derfor helt feil.

I gjennomgangen peker vi p at det uttrykkes en bekymring for befolkningsvekst, og at vi br begrense vr reproduksjon, men at antallet barnefdsler iflge oppropet, ideelt sett br ned til et niv som p det meste vil opprettholde dagens befolkning - alts to barn per foreldrepar. Vi har vrt i kontakt med 38 av de norske forskerne som har skrevet under p oppropet. Flertallet av dem kjenner seg ikke igjen i fremstillingen til Nettavisen og flere mener at den er misvisende og ukorrekt. Vi har ogs snakket med to av forskerne bak oppropet, som heller ikke kjenner seg igjen i fremstillingen.

Har du/dere lyst til komme med en kommentar til konklusjonen?

Nettavisen ble derfor fr publisering gjort kjent med vr gjennomgang, innvendingene som ville komme, hvem som kom med dem, inkludert to av forskerne som sto bak oppropet. Antydningene om at vi ikke er pne om denne prosessen er derfor helt feil. Her hadde Stephansen full anledning til flge opp om det var noe mer han lurte p. Det gjorde han ikke, utover sende oss et tilsvar der han mente vi var bde pedantiske og etnosentriske i vr konklusjon.

Faktasjekk er i seg selv en pen og transparent journalistisk sjanger som i detalj opplyser leseren hvordan vi jobber, hvem vi snakker med, hvilken dokumentasjon vi forholder oss til, og hvordan vi kommer frem til vre konklusjoner. I tillegg til dette har Stephansen ftt utfyllende opplysninger og dokumentasjon p e-post og over telefon. Som han selv skriver, blant annet navn og arbeidssted p samtlige vi har vrt i kontakt med og hva vi har spurt dem om. Han har ftt opplest noen av svarene over telefon, og han har ftt et par av dem tilsendt p e-post. I tillegg fikk han forklaring p hvorfor vi ikke kunne skrive at alle var kritiske til Nettavisens fremstilling - fordi et par av dem ikke nevnte Nettavisens tittel eksplisitt i sine svar.

Dialogen med Stephansen pgikk over flere dager. Han stilte sprsml om hvordan vi hadde ftt tak i s mange forskere, om hvem de var og hvordan vi snakket med dem. Han tvilte p at samtlige av disse kunne ha lest eller forsttt  oppropet de hadde skrevet under p. Hele Nettavisens artikkel bygger p at disse forskerne har skrevet under p oppropet. I dialogen med oss stiller Stephansen plutselig sprsml ved akkurat dette.

Det er en merkelig antakelse. Hva bygger han den p? Dersom Stephansens antagelser skulle vre riktige - alts at forskerne ikke har lest hva de skrev under p -  stiller det i s fall Nettavisens opprinnelige artikkel i et enda merkeligere lys.

Det er selvflgelig vanskelig for Nettavisen vite hvorvidt forskerne har lest det de har skrevet under p eller ikke, tatt i betraktning at ikke n av forskerne er intervjuet i Nettavisens artikkel.

Den jobben har Faktisk.no gjort. Nettopp for f fakta p bordet.

Heller ikke n har Nettavisen maktet gjre det journalistiske arbeidet. Stephansen har ftt oversendt navn p alle forskerne, med oppfordring om selv kontakte dem, dersom han vil gjennomfre en ordentlig faktasjekk av oss. Men i stedet tyr han til Google for angripe troverdigheten til to av forskerne bak oppropet, og anklager oss for ikke ha stilt dem de riktige sprsmlene, og for ha lagt ord i munnen p dem.

Han hevder han ikke har ftt vite hva vi spurte dem om. Hvis han leter i mailboksen vil han finne flgende svar p dette fra oss: ?De to sprsmlene som er stilt til forskerne er hvorvidt man i oppropet ber om at folk skal slutte f barn, samt hva de mener er hovedbudskapet i oppropet?.

I sin bloggpost skriver Stephansen:

"Men heldigvis tenker vi journalister slik, at hvis vi ikke fr svar fra den ene parten, s fr vi sprre den andre. Og ganske riktig: Allerede den frste forskeren vi spr, sender gjerne den fullstendige mail-utvekslingen mellom Faktisk.no og ham selv."

I samme ndedrag som Stephansen beskylder Faktisk.no for drive selektiv gjengivelse, velger han selv bare gjengi en liten del korrespondansen han har innhentet. I penhetens navn kan vi derfor gjengi vr e-post i sin helhet - der vi uthever den lille delen Stephansen gjengir:

"Jeg jobber som journalist i faktasjekktjenesten Faktisk.no og arbeider for yeblikket med en faktasjekk av en pstand om at 16.000 forskere trygler om at du ikke skal f barn/over 16.000 forskere ber deg slutte f barn. Pstanden fremmes i en artikkel fra Side3/Nettavisen [lenke til sak] der de omtaler et opprop som er underskrevet av over 15.000 forskere fra 184 land. Jeg har lest Nettavisens sak, samt artikkelen det vises til hos Alliance of World Scientists. S vidt jeg kan forst er det ingen som ber deg om slutte f barn, all den det str skrevet: It is also time to re-examine and change our individual behaviors, including limiting our own reproduction (ideally to replacement level at most) and drastically diminishing our per capita consumption of fossil fuels, meat, and other resources. - vi br alts p det meste produsere ett barn per person. Jeg tenkte jeg ogs skulle hre med dem som har skrevet under p oppropet: Er det man ber om at folk skal slutte f barn? Hvis nei, hva mener du at er hovedbudskapet i artikkelen og i oppropet? Si veldig gjerne ifra dersom det ikke stemmer at du har skrevet under p oppropet."

Stephansen insinuerer, basert p denne e-posten, at det er stilt ledende sprsml fra vr side. Han mener ogs at det er velkjent at forskere er misfornyde med at journalister ikke fr med seg alt, men at dette ikke har noe med faktasjekk gjre.

Hvorvidt forskerne er misfornyde har ikke noe si for konklusjonen til Faktisk.no. Poenget er at det ikke finnes dekning for Nettavisens tittel i oppropet som tittelen baseres p.

Dette er det mulig komme frem til ogs uten kommentarer fra forskerne som har skrevet under. Men for vre sikker, har vi ogs snakket med flere av disse forskerne. Noe en br forvente at ogs Nettavisen gjr nr de lager slike saker, for avverge eventuelle misforstelser.

Nr Stephansen frst tok seg bryet med be om vr mailkorrespondanse med denne forskeren, kunne det vrt interessant vite om han ogs fulgte opp sakens kjerne: Gr denne forskeren god for Nettavisens fremstilling av oppropet? Trygler forskeren oss om ikke f barn?

Svaret er fortsatt nei. Tross Stephansens mange avsporinger er dette pstanden som er faktasjekket av oss. Og det p en grundig mte.

At vi ikke utleverer hver eneste e-post og alt av kildematerialet til Nettavisen handler verken om manglende penhet, lurvete snarveier eller uredelig metodikk. Tvert om anbefaler vi Stephansen lese Vr varsom-plakatens bestemmelser om kildevern og upublisert materiale. Herunder 3.6 ?Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet skal upublisert materiale som hovedregel ikke utleveres til utenforstende.?

Jeg er temmelig sikker p at redaktr Stephansen ikke utleverer alt kildematerialet Nettavisen hndterer i sine mange kontroversielle saker. Det m likevel forventes at de hndterer dette materialet p en god og redelig mte, slik vi gjr i alle vre faktasjekker.

Vi hadde ingen avtale med forskerne om at selve korrespondansen med dem skulle publiseres eller utleveres til andre. Dersom vi skulle ha oversendt e-postene til Stephansen, mtte vi ha tatt kontakt med dem i en ny runde for klargjre dette. Derfor oversendte vi heller alle navnene til Stephansen, slik at han skulle kunne ta kontakt med dem dersom han ville gjennomfre en faktasjekk.

Ettersom han da hadde navn og arbeidssted p alle vi hadde kontaktet, ville det naturlige vre at Nettavisen gjorde jobben med etterg kildene, om de nsket faktasjekke oss. Det er slik journalister jobber.

Med fare for gjenta meg selv overfor Stephansen: Vi stiller ikke ledende sprsml, vi driver ikke cherry picking p sitater, og vi holder ikke tilbake vesentlig informasjon. Det er ikke slik sjangeren faktasjekk fungerer, og det er ikke slik vi utver den. Dette fordi vi ogs flger resten av Vr varsom-plakaten til punkt og prikke. I tillegg til Den internasjonale faktasjekk-plakaten, som gir et forsterket etisk rammeverk for den virksomheten vi bedriver.

Vi str heller ikke i veien for Stephansens skalte faktasjekk av oss, slik han hevder. Det han leverer er imidlertid ingen faktasjekk, men et blogginnlegg fullt av uriktige anklager mot Faktisk.no.

Stephansens blogginnlegg lover bde plser og rosiner, men inneholder ingen av delene. Det inneholder derimot en tolkning om at det begrense barneproduksjonen til erstatningsraten er det samme som at som at 16.000 forskere trygler om at du ikke skal f barn. Det stemmer fortsatt ikke.

S til slutt, litt om tolkning, som Stephansen er veldig opptatt av. Han angriper en av signatarene til oppropet, seniorforsker Per Fauchald ved Norsk institutt for naturforsknings avdeling i Troms, som mener Nettavisens pstand er sterkt misvisende. Stephansen skriver:

?Aha. Jeg skjnner, han mener at forskernes hovedbudskap ikke er f folk til slutte f barn. Det er vr journalist Magnus Blaker ikke enig i. Det er riktig at oppropet nevner hele 13 ulike tiltak for gjennomfre en brekraftig politikk. Men forskerne skriver tydelig at det ene tiltaket som handler om befolkningsvekst, nrmest er en forutsetning for at de andre tiltakene skal lykkes. Derfor har vrt journalist konsentrert seg om dette ene punktet. Han har valgt ut det punktet han oppfatter som tyngst og mest oppsiktsvekkende, og skrevet en utfyllende artikkel om det. Det kalles journalistikk. At forskere er misfornyd med at journalister ikke fr med seg alt, eller helheten, er klassisk. Og velkjent. Men det har ingenting med faktasjekking gjre.?

Om vi tolker Stephansen rett, er det alts forskerne som har stilt seg bak oppropet som tolker oppropet feil, fordi Nettavisens journalist ikke er enig? Det har ingenting med journalistikk gjre.

Det vet for vrig vr journalist og faktasjekker, som Nettavisens nyhetsredaktr lar vre navngi fordi hun antakelig er ganske fersk. Vel du om det, Erik Stephansen. Ingen av vre medarbeidere er anonyme. Og jeg mener de alle utviser en strre forstelse for journalistisk metode, presisjon, grundighet, redelighet og penhet enn hva du som presseveteran viser i ditt blogginnlegg.

S overlater jeg det til andre tolke hvem som str buksels tilbake.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar