hits

Byvandalisme i Oslo

kommentarer

De nye installasjonene på Karl Johans gate blir av mange sammenlignet med kloakkrør.

Av Thomas Thiis-Evensen

Først publisert i Aftenposten

Det er som om alle Oslos barnehager har fått søle fritt i sidegatene, mens betongindustrien har fått gratis lagerplass på Karl Johan.

Er det virkelig mulig? Tydeligvis, i Oslo. Forskrekkelsen gjelder kloakkrørene på Karl Johans gate, solstolene på Fridtjof Nansens plass, tømmerkoiene og Non Stop-prikkene i Kjell Stubbs gate. Og jeg kan fortsette: Serpentinerbitene i Kongens gate, sjøtangbenkene i Tordenskiolds gate og flytebryggene i Rosenkrantz' gate. Det er som om alle byens barnehager har fått søle fritt i sidegatene, mens betongindustrien har fått gratis lagerplass på Karl Johan.

Ser jeg bort fra assosiasjonene et øyeblikk, forstår jeg selvfølgelig hva byrådet vil med disse innretningene. Leke- og gøyinstallasjonene langs fortauskantene skal hindre parkering. Og betongrørene på Karl Johan skal hindre mulig bilterror. Det er bare dét at nøyaktig de samme behovene kan løses på fundamentalt forskjellige måter.

«Estetisk plan for Oslo?»

På hvilke måter, har byen selv beskrevet i 2009. Da vedtok bystyret enstemmig «Estetisk plan for Oslo», med detaljerte retningslinjer for design av belegg, trafikksikring, kanting, skilting og møblering i Oslo sentrum.

Og hva var hensikten med det? Det var for å sikre byen et helhetspreg, nettopp for å hindre blinde innfall og visuell forsøpling. Slik som at alle nye inngrep, store som små, moderne som retro, skulle understøtte og betone hovedstadens grunntone. Den som er blitt hamret ut av visjonære gründere gjennom 400 år fra Kristian Kvart til Linstow og Grosch. Og som har gitt likeverdigheten i Kvadraturen, symmetrien i Karl Johans gate og alvoret ved Akershusmurene.

Glemt?

Hadde byrådet husket å finne frem dette vedtaket for å hente noen poenger, ville de kanskje forstått, for eksempel, at en monumentalplass er monumental nettopp fordi den er tom og ikke en varmestue for kaffeslabberas. Slik som Fridtjof Nansens plass, som er laget stor for å gi avstand til det høye Rådhuset, mens det er fortauene rundt som er beregnet til kaffekoppene.

Tegningen: Theodor Kittelsens troll skremte vettet av folk på Karl Johan.
Thomas Thiis-Evensen er forskrekket over det han kaller kloakkrørene
plassert i samme gate. WikiArt.org

Og kanskje også forstått at Karl Johans gate er snorrett og åpen for å trigge nasjonalfølelsen med gardister på geledd, flaggende barnetog og sakte kortesjer på vei til Stortinget.

Nå må måpende borgere buksere seg ut og inn mellom skulderhøye bølgebrytere som er skjevt plassert mot Slottet, enten på fortauet eller på brosteinen, og dunket sammen som truende mobbegjenger på annethvert hjørne.

Og kanskje ville byrådet også oppdage at det faktisk finnes enkle pullerter som ser ut som nettopp dét, nemlig til å hindre påkjørsel og parkering. For det er faktisk ikke gitt at hindrene skal se ut som forstørrede brystvorter, tilslørte divaner og gjenglemte verktøykasser.

Temporært?

Angivelig er kloakkrørene på Karl Johan temporære. Om det er sant: Ta straks frem den vedtatte planen og begynn å tenke helhet. Da vil det nok slå byrådet at også leketøyene som er slengt fritt omkring, strider mot egne vedtak.

La derfor grabber, koster og malingsfjernere stå parate for å kjøre alt vekk. Jeg tror mange er klare for dugnad.

Oslo 20120508. Thomas Thiis-Evensen var tilstede på pressemøtet på Oscarshall tirsdag i forbindelse med lanseringen av boka

 

 

 

 

 

 

 

 

Thomas Thiis-Evensen