hits

Ren distriktspolitikk, hvor liv og helse er underordnet

Slik det er i dag er situasjonen for noen pasienter at det er for sent nr de etter mange timer i ambulanse nr frem til sykehuset i Hammerfest. Foto: Finnmarkssykehuset

La elva leve er et begrep som lever i vre minner. Sykehussaken er langt mer alvorlig enn Alta-saken. La det vre en tankevekker.

Av Frank Olaussen, styreleder i Folkeaksjon for Akuttsykehus til Alta

Her er vrt budskap til de 169 stortingsrepresentantene som forhpentligvis grundig skal vurdere om de skal stemme ja eller nei den 7. desember 17. Det stortingspolitikerne skal ta stilling til er et representantforslag eller dokument 8 forslag som det ogs kalles. Forslaget er frt i pennen av Venstres Trine Skeid Grande mf. Stortinget har dermed ftt muligheten til rette opp i de feil og mangler som er holdt skjult i Nasjonal Helse og Sykehusplan.

Dersom Alta kommune og Oslo Economics n kan pvise at det er begtt dokumentforfalskning i sagaen om sykehusstrukturen i Finnmark er saken klar, da har ikke helseminister Bent Hie noe annet valg enn beordre en uavhengig gransking av saksbehandlingen til Helse Nord og Finnmarkssykehuset. Som en parallell er det kjent at Sintef foretok en grundig analyse av saksgangen i saken om Nye Molde Sykehus hvor de avdekket at helseforetaket der hadde feid mye under teppet. Ministeren kan nok ogs berge ansikt bde for seg selv og Helse Nord ved beordre en uavhengig konsekvensutredning.

Bitter sykehusstrid om en halv milliard i Finnmark

Promotion med annonselenker Over en halv milliard kroner kan spares p bygge sykehus i Alta fremfor st fast p Hammerfest, viser utredning. NETTAVISEN MENER: Kamp om lokalsykehus er de bitreste politiske oppgjrene som finnes. N er det duket for en strid mellom Hammerfest og Alta.

Det vil igjen ha den konsekvens at Venstre kan trekke sitt forslag og p den mten spare bde helseministeren og regjeringen fra en nedverdigende marsordre gitt av Stortinget.

Det er et enstemmig Stortinget som str bak de skalte grundige vurderingene som er gjort nr Nasjonal Helse og Sykehusplan ble vedtatt slr helseminister Bent Hie og Helse Nord ettertrykkelig fast. Sykehusstrukturen i Finnmark er avklart og urokkelig uttaler de selvsikkert. Det er mye mulig at de har rett i det, men vedtaket er gjort p falske premisser. Det er lite trolig at Stortinget var klar over hva som manglet av opplysninger nr vedtaket ble fattet. Var helseministeren selv klar over p hvilket sviktende grunnlag han ga sin helhjertede sttte til Helse Nord? Kjente han til pstander om dokumentforfalskning og kravet om gransking av helseforetaket? Kjente han til alt dette som kan kalles for grums i sagaen om sykehusstrukturen i Vest Finnmark?

Distriktspolitikk hvor liv og helse er underordnet

Stortinget br ta inn over seg at Alta-regionen etter regionens sammensling har rundt 36.000 mennesker. Regionen har dermed et pasientgrunnlag som er strre enn det UNN Harstad har med sine 35.000. Harstad Sykehus er i Nasjonal Helse og Sykehusplan vedtatt oppgradert til Universitetssykehus. Alta er en av de fem strste byene i Nord-Norge og er den eneste uten sykehus. Ingen andre steder i landet velges den mest folkerike regionen bort ved stedsvalg for sykehus. Dette kan minne om ren distriktspolitikk hvor liv og helse er underordnet. Nord-Norges fjerde strste by ligger s sentralt til i en region som det er mulig komme. Alta lufthavn har landets beste regularitet med over 98 prosent.

Nr minutter og sekunder teller ville et akuttsykehus i Alta gitt trygghet for befolkningen i hele regionen. En rask avklaring p sykehusniv om det er ndvendig sende pasientene videre til regionssykehuset UNN for livreddende behandling kunne spart liv og mange skjebner for undig lidelse. Slik det er i dag er situasjonen for noen pasienter at det er for sent nr de etter mange timer i ambulanse nr frem til sykehuset i Hammerfest. Her m legene enkelte ganger konstatere at akuttforskriften som sender pasientene til laveste niv for utredning er et spill med liv og helse som innsats. Vakthavende leger p legevakter i regionen og p Hammerfest Sykehus gjr trolig alt hva som str i deres makt for hjelpe pasientene p best mulig mte. Men nr minutter og sekunder teller har systemet spilt falitt og for noen skjebner m legene fortvilt se p at disse blir sendt videre til UNN, noen ganger timer og andre ganger dager for sent.

Blffen til Bergst og Bakke-Jensen

Stortingspolitikere som Frank Bakke-Jensen og Kirsti Bergst mf. har med den strste selvflgelighet sttt rakrygget og frembrakt et budskap om at befolkningen i Alta-regionen vil bli godt ivaretatt gjennom det nye flotte Alta Nrsykehus. Etter vrt syn er dette et luftslott uten innhold som er prisgitt et helseforetak som med store ord og flotte visjoner fortalte Stortinget at dette skulle ivareta befolkningen i regionen p en god mte. Lite viste Stortinget at disse visjonene bare holdt til etter at Nasjonal Helse og Sykehusplan var vedtatt. Like lite viste de at den samiske befolkningen var blitt holdt for narr helt siden regjeringen besluttet opprette Samisk Helsepark i Karasjok.

Oslo 20171020.Ny forsvarsminister Frank Bakke-JensenFoto: Mariam Butt / NTB scanpix
Kirsti Bergst og Frank Bakke-Jensen. Foto: NTB Scanpix

Det forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og SV-dronning Kirsti Bergst mf. ikke forteller, nr de slr seg p brystet og slenger rundt seg med store tall og flotte ord, er sannheten. Fortellingen om at 80 prosent av befolkningen i regionen vil kunne f sin behandling i Alta er en ren blff uttalt for pen mikrofon for skjule de nakne fakta. Sannheten er at tallene 80 prosent og 115 prosent er tall hentet fra Strategisk Utviklingsplan. Tallene bygger p de behandlinger og konsultasjoner som ble foretatt ved Alta Helsesenter i 2014. Vel, det var ikke rare greiene de hadde sl i bordet med den gangen. Derfor er fortellingen om at polikliniske konsultasjoner skal stige med 80 prosent fra 2014 til 2020 ikke spesielt imponerende. Heller ikke at de dagkirurgiske inngrepene skal ke med 115 prsent fra 2014 til 2020 gir noen grunn til applaus.

Her m man ogs huske p at i 2020 har regionen et pasientgrunnlag p 36.000 mennesker, alts nesten dobbelt s mange som i 2014. Alle de nye spesialistene og oppbyggingen av et fagmilj i Alta som forsvarsminister Frank Bakke Jensen og andre rikspolitikere snakket s varmt om er n redusert til ambulerende spesialister fra Hammerfest Sykehus. Blffene om fagmiljene som skulle komme ved Alta Nrsykehus og Samisk Helsepark i Karasjok er tro kopier og vitner om et helseforetak som har drevet et spill for galleriet.

Alta nrsykehus - et distriktsmedisinsk senter

Varsleren, overlege ortopedi Houman Charani, har nok en gang sttt frem og fortalt om hvordan Finnmarkssykehusets ledelse opptrer. Frste gang han sto frem fikk han lovnader om beskyttelse fra  davrende helseminister Jonas Gahr Stre dersom Finnmarssykehusets ledelse forskte seg med represalier. Det er derfor all grunn til ta p alvor de signaler han n har gitt med sitt varsko om rasering av tilbudet i Alta. I den samme settingen blir ogs Finnmarkssykehusets egen forklaring som et varsko om maktarroganse nr de uttalte at de ikke har oppfattet signalene fra regjeringen om at nrsykehuset skal kunne starte diagnostisering og mulig behandling av slagpasienter.

Blffene om fagmiljene som skulle komme ved Alta Nrsykehus og Samisk Helsepark i Karasjok er tro kopier og vitner om et helseforetak som har drevet et spill for galleriet. Foto: Finnmarkssykehuset

Folkeaksjonen har forlangt en avklaring fra Finnmarkssykehusets side og ftt til svar at et slikt tilbud er vanskelig f til p grunn av nasjonale retningslinjer. Helseminister Bent Hie og finansminister Siv Jensen har med andre ord ingen reell makt. Alternativt har de snakket for dve rer eller med klyvet tunge. Vi har ogs ftt avklart med Finnmarkssykehuset at et slikt tilbud ville vrt avhengig av at bildediagnose-avdelingen fikk en pningstid p 24/7. Dersom et slikt tilbud kommer p plass blir det i s fall stikk i strid med signalene som til n er gitt fra Finnmarkssykehuset.

Keiserens nye klr skal heller ikke ha sitt eget laboratorium eller blodgiversentral selv om det har et pasientgrunnlag p 36.000 mennesker. Etter at Posten kuttet A-post er n tidsvinduet for ta blodprver kortet inn til perioden tirsdag til torsdag. Kommuneoverlege Kenneth Johansen i Alta har uttalt at tilbudet rundt blodprver ikke kan fortsette og at helseforetaket m ta grep. I stedet for ta grep med bygge opp et fullverdig laboratorium i Alta skal alts helseforetaket i stedet lage kontrakter for bygge opp et budbil-system i Alta og Hammerfest. Noe som p lang sikt koster like mye som en oppgradering til et fullverdig laboratorium ville kostet.

Det helseforetaket heller ikke vil snakke hyt om er at fdestuen n er nedskalert slik at de to fdestuene med barselrom er enkeltrom, alts en halvering av kapasiteten. Regionens kvinner som rlig fder flere enn 400 barn fortjener et bedre tilbud enn det storparten av dem har i dag. Etter alt det vi n vet om spillet rundt Samisk Helsepark og Alta Nrsykehus, vil det ikke komme som noen overraskelse dersom keiserens nye klr blir ytterligere nedskalert. Som ledelsen ved Finnmarkssykehuset s kryptisk svarer til Folkeaksjonen, det er jo til syvende og sist konomien som bestemmer hva som blir sluttresultatet i Alta. Vi har helt siden 18.september etterspurt og blitt lovet tegninger over det nedskalerte nrsykehuset men har per dags dato ikke ftt innsyn i dette. Bde Samisk Helsepark og Alta Nrsykehus minner mest av alt om luftslott satt i scene for fre Stortinget bak lyset inntil Nasjonal Helse og Sykehusplan var vedtatt. N kan de gjennomfre planene om hente hjem mest mulig helsetjenester og pasienter til home sweet home i Hammerfest.

Frank Olaussen,styreleder i Folkeaksjon for Akuttsykehus til Alta

La elva leve lever i vre minner

Det er n Stortingets plikt begrave den deleggende og relange striden som har herjet mellom Alta-regionen og resten av Finnmark. Med et enkelt grep kan de n f p bordet en uomtvistelig utredning som kan fortelle Finnmarks befolkning hva som skal til for f et trygt og godt sykehustilbud for befolkningen i hele fylket.

La elva leve er et begrep vi i Alta-regionen har bret med oss p godt og vondt helt siden 80-tallet. Den opprivende historien om utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget hvor bror sto mot bror og sster sto mot sster rev p mange mter bde familier og vennskap i filler. En hel by og deler av en region har brukt mer enn en generasjon p lege sine sr.

Det vi er vitne til n er at historien gjentar seg. Men n er det ikke en by eller region som rives i filler, men et helt fylke. Myndighetenes beslutning om viderefre en utdatert sykehusstruktur basert p udokumenterte pstander i stedet for grundige konsekvensutredninger frer n til at hele Finnmark er dratt inn i en kamp hvor det p nytt skapes steile og uforsonlige fronter. Selv vre folkevalgte hiver seg inn i en debatt hvor innbyggere og lokalpolitikere blir skjelt ut og beskyldt p det groveste. Nr debatten har pgtt s lenge at selv ordfrere og kjente politikere over hele Finnmark deltar p et debattniv som fr selv den mest sindige til reagere er det gtt for langt. Det er n p tide at Stortinget og Regjeringen er sitt ansvar bevist og setter foten ned for skape ro i sykehussaken en gang for alle. Den eneste mten de kan lse denne konflikten p, er f p plass en uhildet konsekvensutredning som avklarer en gang for alle hva som er den beste lsningen ogs for befolkningen i Vest Finnmark og Nord Troms.

La elva leve ble et velkjent begrep som i dag befinner seg i historiebkene. Begrepet er kanskje gjemt i bkene, men aldri glemt og lever videre i vre sinn.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar