hits

Ren distriktspolitikk, hvor liv og helse er underordnet

kommentarer
Slik det er i dag er situasjonen for noen pasienter at det er for sent når de etter mange timer i ambulanse når frem til sykehuset i Hammerfest. Foto: Finnmarkssykehuset

«La elva leve» er et begrep som lever i våre minner. Sykehussaken er langt mer alvorlig enn Alta-saken. La det være en tankevekker.

Av Frank Olaussen, styreleder i Folkeaksjon for Akuttsykehus til Alta

Her er vårt budskap til de 169 stortingsrepresentantene som forhåpentligvis grundig skal vurdere om de skal stemme ja eller nei den 7. desember 17. Det stortingspolitikerne skal ta stilling til er et representantforslag eller «dokument 8 forslag» som det også kalles. Forslaget er ført i pennen av Venstres Trine Skeid Grande mf. Stortinget har dermed fått muligheten til å rette opp i de feil og mangler som er holdt skjult i Nasjonal Helse og Sykehusplan.

Dersom Alta kommune og Oslo Economics nå kan påvise at det er begått dokumentforfalskning i sagaen om sykehusstrukturen i Finnmark er saken klar, da har ikke helseminister Bent Høie noe annet valg enn å beordre en uavhengig gransking av saksbehandlingen til Helse Nord og Finnmarkssykehuset. Som en parallell er det kjent at Sintef foretok en grundig analyse av saksgangen i saken om Nye Molde Sykehus hvor de avdekket at helseforetaket der hadde feid mye under teppet. Ministeren kan nok også berge ansikt både for seg selv og Helse Nord ved å beordre en uavhengig konsekvensutredning.

Bitter sykehusstrid om en halv milliard i Finnmark

Promotion med annonselenker Over en halv milliard kroner kan spares på å bygge sykehus i Alta fremfor å stå fast på Hammerfest, viser utredning. NETTAVISEN MENER: Kamp om lokalsykehus er de bitreste politiske oppgjørene som finnes. Nå er det duket for en strid mellom Hammerfest og Alta.

Det vil igjen ha den konsekvens at Venstre kan trekke sitt forslag og på den måten spare både helseministeren og regjeringen fra en nedverdigende marsordre gitt av Stortinget.

Det er et enstemmig Stortinget som står bak de såkalte grundige vurderingene som er gjort når Nasjonal Helse og Sykehusplan ble vedtatt slår helseminister Bent Høie og Helse Nord ettertrykkelig fast. Sykehusstrukturen i Finnmark er avklart og urokkelig uttaler de selvsikkert. Det er mye mulig at de har rett i det, men vedtaket er gjort på falske premisser. Det er lite trolig at Stortinget var klar over hva som manglet av opplysninger når vedtaket ble fattet. Var helseministeren selv klar over på hvilket sviktende grunnlag han ga sin helhjertede støtte til Helse Nord? Kjente han til påstander om dokumentforfalskning og kravet om gransking av helseforetaket? Kjente han til alt dette som kan kalles for grums i sagaen om sykehusstrukturen i Vest Finnmark?

Distriktspolitikk hvor liv og helse er underordnet

Stortinget bør ta inn over seg at Alta-regionen etter regionens sammenslåing har rundt 36.000 mennesker. Regionen har dermed et pasientgrunnlag som er større enn det UNN Harstad har med sine 35.000. Harstad Sykehus er i Nasjonal Helse og Sykehusplan vedtatt oppgradert til Universitetssykehus. Alta er en av de fem største byene i Nord-Norge og er den eneste uten sykehus. Ingen andre steder i landet velges den mest folkerike regionen bort ved stedsvalg for sykehus. Dette kan minne om ren distriktspolitikk hvor liv og helse er underordnet. Nord-Norges fjerde største by ligger så sentralt til i en region som det er mulig å komme. Alta lufthavn har landets beste regularitet med over 98 prosent.

Når minutter og sekunder teller ville et akuttsykehus i Alta gitt trygghet for befolkningen i hele regionen. En rask avklaring på sykehusnivå om det er nødvendig å sende pasientene videre til regionssykehuset UNN for livreddende behandling kunne spart liv og mange skjebner for unødig lidelse. Slik det er i dag er situasjonen for noen pasienter at det er for sent når de etter mange timer i ambulanse når frem til sykehuset i Hammerfest. Her må legene enkelte ganger konstatere at akuttforskriften som sender pasientene til laveste nivå for utredning er et spill med liv og helse som innsats. Vakthavende leger på legevakter i regionen og på Hammerfest Sykehus gjør trolig alt hva som står i deres makt for å hjelpe pasientene på best mulig måte. Men når minutter og sekunder teller har systemet spilt falitt og for noen skjebner må legene fortvilt se på at disse blir sendt videre til UNN, noen ganger timer og andre ganger dager for sent.

Bløffen til Bergstø og Bakke-Jensen

Stortingspolitikere som Frank Bakke-Jensen og Kirsti Bergstø mf. har med den største selvfølgelighet stått rakrygget og frembrakt et budskap om at befolkningen i Alta-regionen vil bli godt ivaretatt gjennom det nye flotte Alta Nærsykehus. Etter vårt syn er dette et luftslott uten innhold som er prisgitt et helseforetak som med store ord og flotte visjoner fortalte Stortinget at dette skulle ivareta befolkningen i regionen på en god måte. Lite viste Stortinget at disse visjonene bare holdt til etter at Nasjonal Helse og Sykehusplan var vedtatt. Like lite viste de at den samiske befolkningen var blitt holdt for narr helt siden regjeringen besluttet å opprette Samisk Helsepark i Karasjok.

Oslo 20171020.Ny forsvarsminister Frank Bakke-JensenFoto: Mariam Butt / NTB scanpix
Kirsti Bergstø og Frank Bakke-Jensen. Foto: NTB Scanpix

Det forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og SV-dronning Kirsti Bergstø mf. ikke forteller, når de slår seg på brystet og slenger rundt seg med store tall og flotte ord, er sannheten. Fortellingen om at 80 prosent av befolkningen i regionen vil kunne få sin behandling i Alta er en ren bløff uttalt for åpen mikrofon for å skjule de nakne fakta. Sannheten er at tallene 80 prosent og 115 prosent er tall hentet fra Strategisk Utviklingsplan. Tallene bygger på de behandlinger og konsultasjoner som ble foretatt ved Alta Helsesenter i 2014. Vel, det var ikke rare greiene de hadde å slå i bordet med den gangen. Derfor er fortellingen om at polikliniske konsultasjoner skal stige med 80 prosent fra 2014 til 2020 ikke spesielt imponerende. Heller ikke at de dagkirurgiske inngrepene skal øke med 115 prsent fra 2014 til 2020 gir noen grunn til applaus.

Her må man også huske på at i 2020 har regionen et pasientgrunnlag på 36.000 mennesker, altså nesten dobbelt så mange som i 2014. Alle de nye spesialistene og oppbyggingen av et fagmiljø i Alta som forsvarsminister Frank Bakke Jensen og andre rikspolitikere snakket så varmt om er nå redusert til ambulerende spesialister fra Hammerfest Sykehus. Bløffene om fagmiljøene som skulle komme ved Alta Nærsykehus og Samisk Helsepark i Karasjok er tro kopier og vitner om et helseforetak som har drevet et spill for galleriet.

Alta nærsykehus - et distriktsmedisinsk senter

Varsleren, overlege ortopedi Houman Charani, har nok en gang stått frem og fortalt om hvordan Finnmarkssykehusets ledelse opptrer. Første gang han sto frem fikk han lovnader om beskyttelse fra  daværende helseminister Jonas Gahr Støre dersom Finnmarssykehusets ledelse forsøkte seg med represalier. Det er derfor all grunn til å ta på alvor de signaler han nå har gitt med sitt varsko om rasering av tilbudet i Alta. I den samme settingen blir også Finnmarkssykehusets egen forklaring som et varsko om maktarroganse når de uttalte at de ikke har oppfattet signalene fra regjeringen om at nærsykehuset skal kunne starte diagnostisering og mulig behandling av slagpasienter.

Bløffene om fagmiljøene som skulle komme ved Alta Nærsykehus og Samisk Helsepark i Karasjok er tro kopier og vitner om et helseforetak som har drevet et spill for galleriet. Foto: Finnmarkssykehuset

Folkeaksjonen har forlangt en avklaring fra Finnmarkssykehusets side og fått til svar at et slikt tilbud er vanskelig å få til på grunn av nasjonale retningslinjer. Helseminister Bent Høie og finansminister Siv Jensen har med andre ord ingen reell makt. Alternativt har de snakket for døve ører eller med kløyvet tunge. Vi har også fått avklart med Finnmarkssykehuset at et slikt tilbud ville vært avhengig av at bildediagnose-avdelingen fikk en åpningstid på 24/7. Dersom et slikt tilbud kommer på plass blir det i så fall stikk i strid med signalene som til nå er gitt fra Finnmarkssykehuset.

«Keiserens nye klær» skal heller ikke ha sitt eget laboratorium eller blodgiversentral selv om det har et pasientgrunnlag på 36.000 mennesker. Etter at Posten kuttet A-post er nå tidsvinduet for å ta blodprøver kortet inn til perioden tirsdag til torsdag. Kommuneoverlege Kenneth Johansen i Alta har uttalt at tilbudet rundt blodprøver ikke kan fortsette og at helseforetaket må ta grep. I stedet for å ta grep med å bygge opp et fullverdig laboratorium i Alta skal altså helseforetaket i stedet lage kontrakter for å bygge opp et budbil-system i Alta og Hammerfest. Noe som på lang sikt koster like mye som en oppgradering til et fullverdig laboratorium ville kostet.

Det helseforetaket heller ikke vil snakke høyt om er at fødestuen nå er nedskalert slik at de to fødestuene med barselrom er enkeltrom, altså en halvering av kapasiteten. Regionens kvinner som årlig føder flere enn 400 barn fortjener et bedre tilbud enn det storparten av dem har i dag. Etter alt det vi nå vet om spillet rundt Samisk Helsepark og Alta Nærsykehus, vil det ikke komme som noen overraskelse dersom «keiserens nye klær» blir ytterligere nedskalert. Som ledelsen ved Finnmarkssykehuset så kryptisk svarer til Folkeaksjonen, det er jo til syvende og sist økonomien som bestemmer hva som blir sluttresultatet i Alta. Vi har helt siden 18.september etterspurt og blitt lovet tegninger over det nedskalerte nærsykehuset men har per dags dato ikke fått innsyn i dette. Både Samisk Helsepark og Alta Nærsykehus minner mest av alt om luftslott satt i scene for å føre Stortinget bak lyset inntil Nasjonal Helse og Sykehusplan var vedtatt. Nå kan de gjennomføre planene om å hente hjem mest mulig helsetjenester og pasienter til «home sweet home» i Hammerfest.

Frank Olaussen,styreleder i Folkeaksjon for Akuttsykehus til Alta

«La elva leve» lever i våre minner

Det er nå Stortingets plikt å begrave den ødeleggende og årelange striden som har herjet mellom Alta-regionen og resten av Finnmark. Med et enkelt grep kan de nå få på bordet en uomtvistelig utredning som kan fortelle Finnmarks befolkning hva som skal til for å få et trygt og godt sykehustilbud for befolkningen i hele fylket.

«La elva leve» er et begrep vi i Alta-regionen har båret med oss på godt og vondt helt siden 80-tallet. Den opprivende historien om utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget hvor bror sto mot bror og søster sto mot søster rev på mange måter både familier og vennskap i filler. En hel by og deler av en region har brukt mer enn en generasjon på å lege sine sår.

Det vi er vitne til nå er at historien gjentar seg. Men nå er det ikke en by eller region som rives i filler, men et helt fylke. Myndighetenes beslutning om å videreføre en utdatert sykehusstruktur basert på udokumenterte påstander i stedet for grundige konsekvensutredninger fører nå til at hele Finnmark er dratt inn i en kamp hvor det på nytt skapes steile og uforsonlige fronter. Selv våre folkevalgte hiver seg inn i en debatt hvor innbyggere og lokalpolitikere blir skjelt ut og beskyldt på det groveste. Når debatten har pågått så lenge at selv ordførere og kjente politikere over hele Finnmark deltar på et debattnivå som får selv den mest sindige til å reagere er det gått for langt. Det er nå på tide at Stortinget og Regjeringen er sitt ansvar bevist og setter foten ned for å skape ro i sykehussaken en gang for alle. Den eneste måten de kan løse denne konflikten på, er å få på plass en uhildet konsekvensutredning som avklarer en gang for alle hva som er den beste løsningen også for befolkningen i Vest Finnmark og Nord Troms.

«La elva leve» ble et velkjent begrep som i dag befinner seg i historiebøkene. Begrepet er kanskje gjemt i bøkene, men aldri glemt og lever videre i våre sinn.