hits

Svik mot norske veteraner

Miandara, Afghanistan 20100915.En norsk pansret IVECO fra PRT15 (Provincial Reconstruction Team) p patrulje i Miandara i Faryab-provinsen.Foto: Forsvaret / Scanpix
 Norsk pansret IVECO fra PRT15 (Provincial Reconstruction Team) p patrulje i Miandara i Faryab-provinsen i 2010. Foto: Forsvaret / Scanpix

Unge enslige asylskere (18): Stortinget sender landets snner og dtre til krig, mens unge afghanske menn velsignes til slippe sitt eget lands frihetskamp.

Av Veteran*

P treningsbenken ved siden av meg pusher en ung afghaner en tung vektstang. P tredemlla lper en annen i bra tempo. to unge afghanere i 18 rsalderen. Soldatemner for eget land og dets frihetskamp. For Afghanistan. I Vernepliktig alder. Men dit skal de ikke. I morgen drar en kollega til Afghanistan for sloss for akkurat disse guttas frihet.

Jeg nsker alle afghanenere alt godt. Jeg har selv levert mitt lille bidrag - i den store mlestokk - p bakken der nede for at afghanere skal komme litt nrmere frihet og trygghet. Det har jeg gjort sammen med over 10.000 norske unge gutter og menn, unge jenter og kvinner. I denne kampen for frihet har alts norske mdre og fedre sett sine snner og dtre dra ut i krigen for det afghanske folket, mange med tungt hjerte og en klump i magen gjennom hele utenlandsoppholdet. Og med rette. Fordi mange norske soldater aldri kom hjem. Andre ble sret for livet.

Derfor er det et paradoks at vi den ene veien sender norske soldater til Afghanistan. For sloss for dette landets frihet.l Mens vi motsatt vei signaliserer til unge afghanske gutter og menn i vernepliktig alder, at de kan reise hit, til Norge. Og f videre opphold den dagen de fyller 18 r, og i realiteten kunne startet sin soldatutdannelse i hjemlandet.

Det er ikke antall personer som er mitt poeng. Men prinsippet. Og signalene. Det ene til afghanere. Men like mye - til egne soldater.

Ha er dette for moral? Eller snillisme? Eller er det uttrykk for en type politisk korrekthet?

Riktignok vil nok mange flermansen sikkert gjemme seg bak et argument, om at de uansett ikke ville sendt noen norske soldater til Afghanistan. Men norske stortingspolitikere kan IKKE si det slik i denne sammenheng. De har faktisk besluttet noe annet. Vedtatt. Er dette da hykleri? Eller kanskje noe enda verre?

Ni av ti "oktoberbarn" fra Afghanistan har forsvunnet fra mottak

Promotion med annonselenker 90 prosent av afghanerne som fylte 18 r i oktober har forsvunnet fra mottak. Mens politikerne forhandler om hvorvidt de unge afghanerne skal returneres til Afghanistan eller ikke, forsvinner stadig flere av dem fra norske mottak. Det skriver Dagsavisen torsdag.

Og mens de afghanske unge menn trener p treningsinstituttene her hjemme, spiller fotball, you name it, skriker faktisk den afghanske hren og politistyrkene etter de samme personene. Behovet er faktisk flere tusen i mneden, mest pga storstilt desertering. Snn blir det ofte nr rekruttene er fattige analfabeter fra landsbygda. Men tilbake til de som virkelig kunne utgjort en forskjell - i sikkerhetsstyrkene. Disse unge. De ressurssterke. De som ikke er analfabeter, men de som kan skrive og regne, de som har spass kunnskap at de forstr eller burde forst at frihet kun kan oppns med egen innsats over lang tid. Kanskje ogs sitt liv. De som har greid den krevende reisen til Europa. Sgar lengst nord i Europa ogs. Og om ikke alle disse har super helse, til strid i fremste linje, s er det behov for sjfrer, kokker, etc, i s store styrker. Med andre ord, de fleste kan bidra.

Brutalt? Ja, men kampen for frihet vil alltid koste. Vi vet det! Men tar norske toppolitikerne konsekvensen av det? Ansvaret? Nr de allikevel sender landets egne snner og dtre ut.  Isteden?

Afghanistan er et utrygt land. Mye kamp gjenstr. Som mange andre steder i verden der det er livsfarlige forhold. I Afghanistan betyr det fortsatt drepte og srede, inkludert norske, allierte. Men da m vi ogs forutsette at alle afghanere gjr sin innsats. Den eneste gruppen afghanere jeg mener kan fritas, er de norske styrkenes afghanske tolker, mange n boende i Norge, fordi de faktisk har vist at de slss for landet sitt, mange i flere r. Mange skadd, ikke minst med traumer. Frihetskamp for eget land m vre et krav. Frihetskamp koster, finnene mistet faktisk 100.000 unge snner for noen tir siden. Og sivilbefolkningen led. Og uten en sivilbefolkning, heller ingen frihetskamp. Fordi denne kombinasjonen faktisk utgjr logistikk og moralsk sttte. Det er fundamentet for enhver frihetskamp. For trygghet. Men her p berget glemmes denne sammenhengen av de fleste. Krig og utrygghet er blitt s fjernt.

For meg er tankekors, at svrt mange av de afghanske unge menn her i Norge, som n skal f bli, vil nrmest fremst som superrekrutter i de afghanske sikkerhetsstyrkene. Afghanistan trenger slike rekrutter hver eneste mned. Hvordan blir stridsmoralen hos de gjenvrende afghanske soldatene nr Vesten lokker med opphold?

Sikkerhetsstyrkene betaler lnn til sine soldater. Gir kost og losji. Det gjelder selvflgelig ogs til de som ikke har nettverk, familie, osv. S det blir intet argument for ikke dra tilbake. Man er ikke alene.

Tilvrelsen i sikkerhetsstyrkene er selvflgelig heller ingen luksus. Man blir ikke rik. Det er enkle kr. Men snn er frihetskampen, det er blod, svette og trer. Og for noen traumer. Men paradokset kan fort bli at de pdrar seg traumene p vei hit. P reisen - for ikke delta i sin egen og sitt eget lands frihetskamp.

Jeg vet at det n ulmer i mange erfarne soldatsjeler med utenlandstjeneste. Selv om det selvflgelig ikke gjelder alle. Norske soldater/veteraner er beredt p d i en frihetskamp, ogs for andre. Det er en god gammel norsk stridsholdning. S selv om ikke den norske soldat/veteran- enn - har satt foten ned for utenlandsbeordring til Afghanistan, og lignende land, i lys av dette norske stortingsvedtaket, s skal politikerne vre oppmerksomme p sitt signal, og dermed en gryende oppvking, og forstelse av hva som faktisk er i ferd med skje.

Enn s lenge, ingen beordringsnekt forelpig, unge soldaters higen etter dra ut i krigen p Norges vegne er sterk, og norske offiserers holdning er profesjonell og preget av hy lojalitet til sin arbeidsgiver og det Stortinget. Men Stortinget skal heller ikke ta for evig gitt en ubegrenset lojalitet, om de rokker ved grunnleggende forutsetninger for de stridsmenn/veteraner som er villige til ofre egne liv p nasjonens vegne. Og forutsetningen - nemlig at det er en hel nasjon sitt ansvar  ta kampen mot terrorister og tyranner, spesielt de stridsfre. Det ligger i bunn - for en eventuell kamp her hjemme - om s det gjelder livet.

Oktoberbarna- fleri eller fakta?

Debatten om de skalte "Oktober-barna" har vrt en vanskelig og vond diskusjon. Dette dreier seg om skjebnene til enkeltmennesker. I det yeblikket de trer frem med sine historier, setter alvoret inn. Samtidig m man huske at Norge er en rettstat og saksbehandlere forvalter regler og lover.

S til dere, den vanlige mann og kvinne i gata. For meg er det et stort tankekors, at mange av dere, mdre, fedre, sstre og brdre, slektninger, naboer med mer, er villige til sende deres kjre ut i en frihetskamp for dere selv, og ANDRE, mens de som burde dratt i krigen for landet sitt, sin egen krig, sitt lands krig, fr en beskyttelse mot nettopp deltakelse i den samme kampen. Fordi dra pnes her hjemme. En holdning, et svar p lsning som ville ftt mine gamle afghanske offiserskolleger til rive seg i hret. Som gang p gang starter opplring av nye rekrutter, som aldri fr etablert erfarne, kampkraftige avdelinger og politistyrker, fordi de om og om igjen, m starte opplringen p nytt.

S kjre stortingsflertall, er dere beredt til mte norske veteraner/soldater som stiller sprsmlstegn om hvorfor de skal kjempe en krig, ute, i fremmede land, for de samme unge menn, som her hjemme p berget kan nyte alle vre fasiliteter fra tildelte gutterom, klippekort til lek og underholdning, treningsstudioer til skape seg en kampklar kropp, men uten bruke den til det. Mens deres egne utsendte landsmenn, dtre og snner, kan komme hjem i kiste.

Verden er tff. Hard. Urettferdig! Vond. Men i kampen for en bedre verden, i nsket om et bedre liv for enkeltpersoner, her 18-ringer, kan man lande p feil lsning. Det har mange norske borgere gjort. Det kan skje mange. Men at et flertall av det norske Storting gjr det samme, det kan jeg ikke se p, uten gi min klare tilbakemelding. I ytterste fall, gr norske liv tapt, eller sres, fordi dere ikke bygger oppunder en optimal rekruttering til den afghanske frihetskampen og de afghanske sikkerhetsstyrkene. Og det er noe med signaleffekten til de millioner av afghanske unge menn i Afghanistan. Og for s vidt alle de gjenvrende innbyggerne. Og ikke minst mange av de veteraner som har vrt ute og kjempet, stilt opp for storsamfunnet og frihet. Den har dere glemt. Eller valgt se bort fra.

Koker dette ned til et svik mot norske veteraner/soldater? Er det en hn til de gjenvrende afghanerne, til de som  ikke har forlatt landet sitt? Enn. Unge og gamle. Som blir. Kjemper. Som finnene. Som vet at det m ofres. Mens den politiske eliten her hjemme omgjr de harde realiteter til en virkelighetsfjern kamp fra myke, oppvarmede stortingsstoler. For kunne sl seg p brystet med politisk korrekthet? Kanskje det.

*Nettavisen kjenner skribentens identitet

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar