hits

Sex, sannhet og sosiale domstoler

Den islandske bloggeren Egil Einarsson gikk rettens vei etter ha blitt hengt ut som voldtektsmann, her fra rettsalen i 2014. Skjermdump fra Visir

 

#metoo-kampanjen har satt seksuell trakassering og seksuelle overgrep p arbeidsplassen og andre steder p agendaen. Det er bra, men de som deler historier m vokte seg for ikke selv bli sittende med juridisk svarteper.

Av Jon Wessel-Aas, advokat (H)/partner Bing Hodneland advokatselskap DA

Fuck you rapist bastard

Dette var teksten som en Instagram-bruker skrev da vedkommende la ut et bilde av den islandske kjendis-bloggeren Egill Einarsson p Instagram.

En anmeldelse om voldtekt mot Einarsson hadde da nylig blitt henlagt av ptalemyndigheten p grunn av bevisets stilling. Einarsson selv hadde i medieoppslag gitt uttrykk for at anmeldelsen var falsk og at kvinnen som hadde anmeldt ham, gjorde det som ledd i en sammensvergelse.

Einarsson sakskte Instagram-brukeren som hadde omtalt ham som en rapist bastard for rekrenkelser. Han vant ikke frem i islandske domstoler. De mente grovt sagt at selv om det ikke var bevist at Einarsson hadde voldtatt, og at han derfor var betrakte som uskyldig, mtte han tle en slik melding fra en privatperson p Instagram. Det ble vist til at han hadde en markant offentlig profil. Denne omfattet blant annet at han over lang tid hadde gitt uttrykk for provoserende syn p kvinner og seksualitet. For eksempel hadde han overfor identifiserbare kvinner i debatter ordlagt seg slik at han kunne oppfattes som at de fortjente bli utsatt for seksualisert vold. Det ble videre vektlagt at han selv hadde gtt hyt ut i media om voldtektssaken, herunder ved anklage kvinnen for falsk anklage og vre delaktig i en sammensvergelse mot ham.

P denne bakgrunn mente islandske domstoler at ytringen p Instagram ikke ndvendigvis kunne tolkes bokstavelig, som en pstand om at han var skyldig i voldtekt. Den kunne like gjerne forsts som en henvisning til hans generelt uttrykte holdning til kvinner.

Jon Wessel-Aas, advokat

Ikke greit

Da Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) helt nylig avgjorde Einarssons klage mot Island, fikk han medhold i at frifinnelsen av Instagram-brukeren utgjorde en krenkelse av Einarssons personvern etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Island hadde krenket hans rett til vern om sitt omdmme, ved akseptere ansvarsfri publisering av en slik beskyldning. EMD var blant annet uenig i at ytringen ikke ndvendigvis kunne tolkes som en konkret beskyldning om voldtekt, og nr det vitterlig ikke var sannsynliggjort at Einarsson hadde begtt voldtekt, mtte han vre beskyttet mot bli beskyldt for dette offentlig.

Nora Mrk legger ut bilder av menn som delte de private bildene hennes

Promotion med annonselenker - Dette er personer som selv har valgt g ut med fullt navn p Facebook og spre mine bilder offentlig, skriver Nora Mrk. Mandag sto hndballspilleren Nora Mrk frem og fortalte at mobiltelefonen hennes var blitt hacket og private bilder av henne var spredt p nettet.

#metoo?

Denne dommen er relevant ogs i Norge. EMK og mten EMD vurderer forholdet mellom den enes ytringsfrihet og den annens personvern i saker der noen beskylder andre for straffbare eller andre klart kritikkverdige forhold, gjelder som norsk rett.

I Norge har vi egne regler om erstatningsansvar for rekrenkelser, som skal hndheves i samsvar med praksis fra EMD og Hyesterett.

Den verserende #metoo-kampanjen i Norge bestr i hovedsak av mennesker (srlig kvinner) som i sosiale medier og tradisjonelle medier deler sine opplevelser av seksuell trakassering eller seksuelle krenkelser, uten at de psttte gjerningspersonene blir identifisert.

I lys av saken om den islandske bloggeren, er nok det ogs fornuftig. Utgangspunktet er nemlig at beskylde identifiserbare personer for straffbare forhold, regnes som rekrenkende.

Dersom den som blir utsatt for beskyldningen gr til sksml med krav om erstatning for rekrenkelsen, er det den som har fremmet beskyldningen som har bevisbyrden. Hun m som hovedregel sannsynliggjre beskyldningen. Det vil si at hun m overbevise retten om at det er mer sannsynlig at krenkelsen skjedde enn at den ikke skjedde. Klarer hun ikke dokumentere dette, vil utfallet normalt bli at rekrenkelsen anses som rettsstridig, og hun vil bli dmt til betale erstatning til den beskyldte.

NRK-redaktr: - Bransjekollega stakk neven opp under skjrtet

Promotion med annonselenker Bermmer Aleksander Schau for hans Twitter-meldinger om seksuell trakassering. Jannicke Engan, regionredaktr NRK st, sier til God morgen Norge at hun har opplevd sextrakassering flere ganger i lpet av sin yrkeskarriere. Det melder TV 2. - Den siste episoden var ikke mer enn et par r tilbake.

I mange slike saker vil det vre vanskelig oppfylle den bevisbyrden, fordi det ofte vil vre pstand mot pstand.

Betroelser

Nr det gjelder seksuelle krenkelser spesielt, har bde Hyesterett og Stortinget sett at det kan vre behov for noe lempeligere regler i favr av (typisk) kvinner i slike saker. I straffelovens kapittel om seksualforbrytelser er det derfor inntatt en bestemmelse som sier at man ikke kan holdes ansvarlig for rekrenkelser dersom beskyldninger om seksualforbrytelser settes frem i god tro i en anmeldelse eller av den som hevder vre fornrmet, i en fortrolig samtale med en person som det er naturlig betro seg til, for bearbeide konsekvensene av handlingen.

Man kan alts ansvarsfritt bde anmelde slike forhold, og betro seg om handlingen i fortrolighet til visse enkeltpersoner. Det kan for eksempel vre en nr venn, en helsearbeider eller en juridisk rdgiver. Der handlingen har skjedd i forbindelse med arbeidslivet, vil det nok ogs godtas ta opp forholdet med relevante personer/instanser p arbeidsplassen.

g ut med beskyldningene overfor en videre krets av personer, vil imidlertid innebre at rekrenkelsesreglene gjelder fullt ut. publisere beskyldningene i sosiale medier, selv i lukkede grupper, vil derfor innebre fullt ansvar etter rekrenkelsesreglene.

man hand touching woman on her legs, woman wearing hosiery.black and white shot.
Man kan ansvarsfritt anmelde seksuell trakassering og betro seg om handlingen i fortrolighet til visse enkeltpersoner. publisere beskyldningene i sosiale medier, selv i lukkede grupper, vil derimot innebre fullt ansvar etter rekrenkelsesreglene.

Lik og del?

Det er flere enn dem som selv forteller om sine opplevelser, som engasjerer seg i #metoo-fenomenet. For eksempel andre brukere av sosiale medier. De br vre oppmerksomme p at man har et selvstendig ansvar dersom man videreformidler en annens rekrenkende beskyldning. Klikker man for eksempel p retweet eller del p en annens melding som beskylder en identifiserbar person for seksuelle krenkelser, risikerer man selv mtte forsvare seg i et rekrenkelsessksml.

N kan det vre at noen begynner stusse litt, nr de tenker p at pressen jo skriver om en del identifiserte personer som er beskyldt for seksuelle krenkelser. Kan pressen gjre det ansvarsfritt, og i s fall hvorfor?

Pressen er i utgangspunktet underlagt de samme reglene som andre p dette feltet. Pressen operere derfor heller ikke ansvarsfritt. Men nr en eller flere pne kilder frst har gtt ut offentlig og beskyldt personer med profilerte offentlige roller for ha misbrukt sine posisjoner, vil denne offentliggjringen bli en sak i seg selv, med offentlig interesse som gjr at pressen p visse betingelser fritt kan omtale saken. Det fordrer blant annet at den beskyldte er gitt anledning til imteg beskyldningene, og at pressen flger opp utviklingen av saken, slik at dekningen totalt sett blir balansert.

Pressen kan derfor i slike tilfeller ansvarsfritt kunne omtale sakene, herunder formidle de aktuelle beskyldningene, selv om kilden ? den som har fremmet beskyldningene i utgangspunktet ? risikerer erstatningsansvar.

Frp-politiker byttet parti etter sextrakassering

Sextrakassering var en av grunnene til at Sara Berge kland meldte seg ut av Fremskrittspartiet, men hun tror ikke problemet er spesielt for enkelte partier.

dele lenker til slik pressedekning kan man som menigmann i sosiale medier som hovedregel trygt gjre, uten risikere ansvar selv.

Rd

Et oppsummerende rd til dem som deltar i #metoo-kampanjen m vre begrense seg til dele erfaringer uten identifisere synderne, med mindre handlingene er innrmmet eller de er enkle dokumentere.

Rettssystemet forholder seg i liten grad til den sannhet som den enkelte besitter eget hode. Retten m forholde seg til den sannhet som kan dokumenteres.

Innlegget ble frst publisert hos Hegnar. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar