hits

Nr mamma fikser kroppen

Fixing wrinkle on forehead with botox on beautiful woman

Av Grete Herlofson, generalsekretr i Norske Kvinners Sanitetsforening

Vi ser barn ned i 6-8-rsalderen som slanker seg, 12-ringer som overtrener til det sykelige og 15-ringer som ber om kosmetiske operasjoner til konfirmasjonen. Hvor kommer dette fra? Det hjelper ikke at mamma sier at du er fin nok som du er, nr hun dagen etter stikker spryter i panna for fjerne sinnarynken.

Kroppspresset ker og vi ser en normalisering av det fikse p utseende. Gjennom serien Line fikser kroppen skal Line Elvsshagen forske lre seg akseptere sin egen kropp som den er. Mlet er at flere unge jenter skal bli fornyde med seg selv. Men hva skjer nr du som mor velger fikse p din kropp?

Ddspen - hvem har ansvaret?

Av Grete Herlofson, generalsekretr i Norske Kvinners Sanitetsforening Hvem har ansvaret for at ungdom gjennom press p kropp og utseende opplever en kning i psykiske helseplager. Hvordan skal utviklingen stoppes? Gr dagens kamp om det perfekte utseende p livet ls? En av fire jenter p 10.

P nettsiden til en av Oslos klinikker som utfrer kosmetisk kirurgi, str det at de aller fleste som oppsker dem nsker seg et naturlig utseende. Bransjen forsker lre oss at et naturlig utseende fr du gjennom kosmetiske inngrep. I 2016 uttalte Bjrn Erik Rosenberg fra Norsk Forening For Estetisk Plastikkirurgi at skalte soft-behandlinger som injeksjoner, er i voldsom vekst.

Line Elvsshagen er aktuell i programmet Line fikser kroppen. Foto: Kristin Granbo/NRK

I fjor lanserte WHO en rapport som viste sjokkerende tall. Av norske 15-ringer oppgir annenhver jente at hun synes hun er for tykk. Vr ungdomsgenerasjon skrer hyt p de fleste omrder, med unntak av psykisk helse. NOVA kom i hst med en oppdatert Ungdata-rapport som viser at mer enn hver fjerde jente i 16-19 rs alderen har et hyt niv av depressive symptomer. Flere og flere unge har et anstrengt forhold til mat, kropp og selvbilde. Samtidig viser samme underskelse at det store flertallet er godt fornyd med foreldrene sine. Foreldre er svrt viktige rollemodeller i ungdommens liv.

P oppdrag for Sanitetskvinnene gjennomfrte TNS Kantar en underskelse tidligere i r som viser at syv av ti nordmenn er bekymret for kroppspresset barn og unge utsettes for. Skolen, politikerne, medier og reklamen blir nevnt som ansvarlig for gjre noe med det, men de aller fleste legger ansvaret p foreldrene. Foreldre er bde rollemodeller og blir sett p som den som i strst grad kan ruste ungdommer til motst kroppspresset. Det ligger et stort ansvar p foreldre, for noen et ubehagelig stort ansvar.

Dersom du som mor fikser p egen kropp viser du barna at du ikke er god nok som du er. En svensk studie av Gattario og Frisn ved Gteborgs Universitet fulgte 1000 svenske ungdommer i elleve r. De fant at de som var fornyde med kroppen sin, kom fra hjem hvor det var lite snakk om kropp og utseende. Som voksne rollemodeller m vi bidra til at hjemmet blir en frisone hvor kroppspress ikke eksisterer.

Slik bekjemper de kroppspresset

Promotion med annonselenker "Du er god nok som du er," er budskapet bak Katrine Gisigers video. En video av syv kvinner som danser i undertyet langs gatene i Kbenhavn har tatt Facebook, og danske medier, med storm den siste uken. Bak prosjektet str Katrine Gisiger, en 27 r gammel dansk kvinne som har ett ml for yet: bekjempe kroppspresset.

Sanitetskvinnene er ikke ute etter rette moralske pekefingre, men nsker bidra positivt til en bevisstgjring av foreldres rolle. S til alle dere mammaer og pappaer der ute, fokuser heller p hva kroppen kan, ikke p hvordan den ser ut. Og forsk selv aksepter din egen kropp. Da kan oppfordringen vise seg ha dobbel effekt.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar