hits

Når mamma fikser kroppen

kommentarer

Fixing wrinkle on forehead with botox on beautiful woman

Av Grete Herlofson, generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening

Vi ser barn ned i 6-8-årsalderen som slanker seg, 12-åringer som overtrener til det sykelige og 15-åringer som ber om kosmetiske operasjoner til konfirmasjonen. Hvor kommer dette fra? Det hjelper ikke at mamma sier at du er fin nok som du er, når hun dagen etter stikker sprøyter i panna for å fjerne «sinnarynken».»

Kroppspresset øker og vi ser en normalisering av det å «fikse» på utseende. Gjennom serien «Line fikser kroppen» skal Line Elvsåshagen forsøke å lære seg å akseptere sin egen kropp som den er. Målet er at flere unge jenter skal bli fornøyde med seg selv. Men hva skjer når du som mor velger å fikse på din kropp?

Dødspen - hvem har ansvaret?

Av Grete Herlofson, generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening Hvem har ansvaret for at ungdom gjennom press på kropp og utseende opplever en økning i psykiske helseplager. Hvordan skal utviklingen stoppes? Går dagens kamp om det perfekte utseende på livet løs? En av fire jenter på 10.

På nettsiden til en av Oslos klinikker som utfører kosmetisk kirurgi, står det at de aller fleste som oppsøker dem ønsker seg et naturlig utseende. Bransjen forsøker å lære oss at et naturlig utseende får du gjennom kosmetiske inngrep. I 2016 uttalte Bjørn Erik Rosenberg fra Norsk Forening For Estetisk Plastikkirurgi at såkalte «soft-behandlinger» som injeksjoner, er i voldsom vekst.

Line Elvsåshagen er aktuell i programmet «Line fikser kroppen». Foto: Kristin Granbo/NRK

I fjor lanserte WHO en rapport som viste sjokkerende tall. Av norske 15-åringer oppgir annenhver jente at hun synes hun er for tykk. Vår ungdomsgenerasjon skårer høyt på de fleste områder, med unntak av psykisk helse. NOVA kom i høst med en oppdatert Ungdata-rapport som viser at mer enn hver fjerde jente i 16-19 års alderen har et høyt nivå av depressive symptomer. Flere og flere unge har et anstrengt forhold til mat, kropp og selvbilde. Samtidig viser samme undersøkelse at det store flertallet er godt fornøyd med foreldrene sine. Foreldre er svært viktige rollemodeller i ungdommens liv.

På oppdrag for Sanitetskvinnene gjennomførte TNS Kantar en undersøkelse tidligere i år som viser at syv av ti nordmenn er bekymret for kroppspresset barn og unge utsettes for. Skolen, politikerne, medier og reklamen blir nevnt som ansvarlig for å gjøre noe med det, men de aller fleste legger ansvaret på foreldrene. Foreldre er både rollemodeller og blir sett på som den som i størst grad kan ruste ungdommer til å motstå kroppspresset. Det ligger et stort ansvar på foreldre, for noen et ubehagelig stort ansvar.

Dersom du som mor «fikser» på egen kropp viser du barna at du ikke er god nok som du er. En svensk studie av Gattario og Frisén ved Gøteborgs Universitet fulgte 1000 svenske ungdommer i elleve år. De fant at de som var fornøyde med kroppen sin, kom fra hjem hvor det var lite snakk om kropp og utseende. Som voksne rollemodeller må vi bidra til at hjemmet blir en «frisone» hvor kroppspress ikke eksisterer.

Slik bekjemper de kroppspresset

Promotion med annonselenker "Du er god nok som du er," er budskapet bak Katrine Gisigers video. En video av syv kvinner som danser i undertøyet langs gatene i København har tatt Facebook, og danske medier, med storm den siste uken. Bak prosjektet står Katrine Gisiger, en 27 år gammel dansk kvinne som har ett mål for øyet: Å bekjempe kroppspresset.

Sanitetskvinnene er ikke ute etter å rette moralske pekefingre, men ønsker å bidra positivt til en bevisstgjøring av foreldres rolle. Så til alle dere mammaer og pappaer der ute, fokuser heller på hva kroppen kan, ikke på hvordan den ser ut. Og forsøk selv å aksepter din egen kropp. Da kan oppfordringen vise seg å ha dobbel effekt.