Politiske desertører

Av Kårstein Eidem Løvaas, stortingsrepresentant for Høyre

Er det riktig å kalle våre private tilbydere av velferdstjenester for velferdsprofitører? Venstresiden ynder å bruke denne betegnelsen på alle private tilbydere. Dette på tross av at disse leverer livsviktige tjenester innen blant annet eldreomsorg og barnehager. Ordet «profitør» er historisk brukt for å beskrive de som samarbeidet med okkupasjonsmakten - med andre ord er denne begrepsbruken respektløs, på grensen til ondsinnet. Kvinnelige gründere og lokale næringsdrivende i hele Norge, har bidratt til nær full barnehagedekning, med barnehager av høy kvalitet. Det store barnehageforliket krevde mange nye barnehageplasser raskt. Da jobben skulle gjøres ble private aktører applaudert inn av venstresiden, med SV i spissen. Det var da.

Jeg er en velferdsprofitør

Av Jørgen Kjørven, gründer, eier, styrer, pedagogisk leder (med utdanning), vaktmester, snekker, og velferdsprofitør i en liten barnehage på Østlandet. Når jeg har forsøkt å unngå å bruke opp pengene barnehagen får inn, trodde jeg det var for å sikre barnehagens økonomi.

Nå fremstilles de samme aktørene som et samfunnsproblem. De beskrives som velferdsbaroner og velferdsprofitører. De barnehageansatte, og de hundretusenvis av fornøyde barn og foreldre som benytter seg av tilbudet, kjenner seg ikke igjen. Det er samspillet mellom private, ideelle og offentlige som gir oss stadig bedre tjenester. Vi lærer av hverandre, vi retter opp feil og vi kutter kostnader. Ofte er det de private som er innovatørene. For å svare med samme retoriske mynt, venstresiden fremstår nå som politiske desertører når de angriper de private så snart målet er nådd. De private aktørene løfter velferds-Norge. Venstresiden burde takke dem, ikke jakte på dem. Listen over dem som lever av å være leverandører til velferden vår er lang. Hvem er neste på listen over private som skal vingeklippes? Er det optikere? Protesemakere? Lærebokforfattere?

Kårstein Eidem Løvaas

Det foreslåtte forbudet mot profitt i velferden er absurd, og faktisk et angrep på velferden i Norge. Forslaget er en dårlig fordekt ideologisk handling for å nasjonalisere en rekke foretak. SV hevder troskyldig at «alt vi i SV vil, er å sørge for at skattepengene går til det de skal, nemlig velferd.» Det er vi selvfølgelig enige i - skattepenger som bevilges til velferd skal gi velferd. Og slik er det jo i dag. Pengene som går til private barnehager gir titusenvis av barn en svært god barnehage. Ofte en bedre barnehage, men til samme pris som den offentlige. Private bidrar, med viktig innovasjon, kostnadskontroll og temmelig ofte bedre kvalitet. Det er ikke én eneste privat barnehage i Norge som får en krone mer per barn enn de offentlige i samme kommune. På den annen side ser vi for eksempel at i Norges ti største kommuner er det store variasjoner. Både i ressursbruk og resultater innenfor velferdstilbudet.

Moxnes hamrer løs mot barnehageaktør: - Festen er over for sånne som ham

Promotion med annonselenker Rødt-lederen peker ut kommersiell barnehageaktør med hus i Cognac som skrekkeksempel. Aktøren selv mener kritikken er fullstendig bak mål. - Mens han tar ut millioner i utbytte fra barnehagen og har slott i Cognac, så ber han foreldrene om å donere leker og mobiltelefoner til barnehagen og bygge en ballbinge på dugnad.

Med andre ord, hver krone bevilget til offentlig velferd går ikke nødvendigvis til velferd, slik venstresiden later som. Når det sløses i offentlig virksomhet stikkes hodet i sanden, men om en privat bedrift går med overskudd er det altså profitører på ferde. Dette på tross av at overskuddet i norske private barnehager i 2016 bare var ca. 1 prosent, og at dette ofte brukes til videreutvikling av driften.

Barnehager drevet av private var som nevnt avgjørende for å gjennomføre barnehageforliket - en av SVs politiske seiere. Takken er mistenkeliggjøring - og på sikt utryddelse. Det bør andre aktører innenfor velferdsområdet merke seg. Man lever utrygt som privat næringsdrivende om SV får innflytelse. Vi ser det tydelig i Oslo og Bergen hvor populære private omsorgstilbud rekommunaliseres i tur og orden. En slik politikk koster milliarder av kroner, penger som kunne vært brukt til mer velferd.

Kvinnelige gründere blir kalt velferdsbaroner, lokale bedrifter og hardtarbeidende eiere beskyldes for å være velferdsprofitører. Hvordan kan venstresiden forsvare offentlig sløsing med skattepenger, mens privat, populær og effektiv bruk av dine og mine penger er en styggedom? Venstresiden vil kreve inn unødvendige skatter for å fore opp ideologiske kjepphester. Vi i Høyre mener det er viktigere å gi folk best mulige tjenester.

hits