hits

Hvorfor skjer dette i en tilsynelatende harmonisk klasse?

kommentarer

Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix

En gang for lenge siden husker jeg en lærer som stolt og glad fortalte om en klasse som var omsorgsfull og tolerant overfor alle medelever. En gjeng med blide, hyggelige og harmoniske elever, kalte hun dem. Dette varmet alle hjertene til foreldre som satt ved pultene og smilte. Lenge siden? Ja, det virker uendelig lenge siden.

Klassen er ikke lenger et hyggelig, harmonisk sted der alle kan føle seg trygge

De siste månedene virker som lange vonde år. Klassen er ikke lenger et hyggelig, harmonisk sted der alle kan føle seg trygge. Noen gråter seg i søvn, gråter før de skal på skolen om morgenen, gjemmer seg, har vondter, kommer gråtende hjem fra skolen etter nok en dag med utestengelse. Det fortelles historier om sårende slengbemerkninger om kropp, hva du spiser, du utestenges fordi du lukter vondt etter å ha spist brunost, ingen liker deg lenger, ingen vil ha deg som venn, du ser ikke bra ut i visse klær, venner dras fysisk bort fra deg, det ropes usannheter høyt i klassen, skrives nedsettende ord i klassegrupper på Snap, «leker» som går ut på å skrive hvem du kan greit leve uten og ett navn går igjen, sekken din som kastes bort. Jeg kunne fortsette, men bildet er vel beskrivende nok. Hvorfor skjer dette i en tilsynelatende harmonisk klasse? Fordi du valgte å si i fra at nok er nok.

Du fant deg ikke i å bli truet med utestengelse hvis du fortalte hjemme at du fikk kjeft hvis du ikke fulgte regelen om hvem som skulle sykle i hvilken rekkefølge, at du ikke fikk bruke klær som lignet på de andre hadde, at foreldre spurte åpent ut i bursdagsselskap om andre foreldres dårlige vaner, at du hadde dårlige foreldre som ikke gav etter for mas slik at de andre slapp å gå steder men heller bli kjørt, at du hadde dårlige foreldre som «tvang» deg hjem til familiemiddag.

Du går alene for andre trues med utestengelse hvis de er sammen med deg. Du overses i klasserommet, du fikes til dersom du kommer nær stolen til læringspartner. Det er nedlatende og hånlige blikk hele tiden. Fra hvem da? spør noen. Fra de tilsynelatende blide, hyggelige og harmoniske medelevene. Heldigvis ikke alle, men altfor mange. Både jenter og gutter. Noen står for ordene, noen står for de stilltiende, men megetsigende handlingene og andre står bare og ser på offeret uten å gripe inn.

Hvorfor kan ikke foreldrene snakke sammen, da? spør andre. Ja, hvorfor kan de ikke det? Historier snus. Det er offeret som dikter historier for å ramme plagerne. De gråter for å bli trodd. Vi hadde sikkert trodd vi også, inntil vi hadde snakket med de andre foreldrene. Inntil vi hadde fått fortalt at episodene kan bekreftes. Inntil vi hadde lest de lagrede samtalene som plagerne skriver.

Bagatellisering å kalle det «klassisk jentekonflikt»

Ja, men hvorfor tar ikke skolen tak hvis det virkelig er slik? spør resten. Fordi skole først nå begynner å se det totale bildet og ber om hjelp til å håndtere en kompleks og vanskelig situasjon. Foreldres «ekspertuttalelser» om sårbare enkeltindivider og bagatellisering som å kalle det «klassisk jentekonflikt», var ikke det store bildet. Og fordi nå er heldigvis eksterne eksperter involvert for å hjelpe skolen, klassen og foreldrene til å jobbe sammen mot et felles mål: Inkluderende og velfungerende klassemiljø.

Vår bønn er at alle dere foreldre kan bidra til å stoppe, avverge eller forebygge mobbesituasjoner

Vår bønn er at alle dere foreldre kan bidra til å stoppe, avverge eller forebygge mobbesituasjoner som er traumatisk og ødeleggende for de som opplever det. Snakk med barna deres for å finne ut hvordan de egentlig har det i relasjon til andre, hvordan de behandler og respekterer andre i ord og handlinger. Samtalene kan være vonde og følsomme, men av og til er det bedre å rive plasteret fort av isteden for å lirke.

Vi har sett og hørt nok av vonde historier i media i de senere årene. Vi har ikke råd til flere. La oss i fellesskap jobbe frem harmoni og trygghet sammen med åpenhet og tillit igjen. Det er de barna som har de beste forutsetningene for å håndtere det livet har å by på senere.

Mor og far til sjetteklassing