hits

7 konkrete punkter: Effektiv forebygging av radikalisering

Foto: Privat

Skrevet av: Sayed Sohaib, masterstudent ved Midtstenstudier ved Universitetet i Oslo

En ny EU-mling viser at muslimer i Europa har strre tillit til demokratiske institusjoner enn resten av befolkningen. Tallene fra den nye mlingen stemmer ogs overens med SSBs levekrsunderskelse i 2016 som viste at innvandrere, srlig innvandrere fra Irak, Eritrea, Somalia og Afghanistan, hadde strre tillit til det norske politiske systemet enn befolkningen generelt.

En forklaring er at det kanskje ikke er s fundamentale forskjeller p hva som anses som grunnleggende verdier hos majoriteten og minoritetsgrupper slik enkelte politikere argumenterte for under valgkampen.

At muslimske innvandrere i Europa og Norge har stor tillit til demokratiske institusjoner kan forklares med at disse institusjonene gjenspeiler, eller i det minste er teoretisk ment  reflektere deres grunnverdier. Disse grunnverdiene er rettferdighet, rlighet, medmenneskelighet, bekjempelse av fattigdom, bekjempelse av korrupsjon, tlmodighet, og toleranse.

Det er meget positivt at muslimer som en minoritetsgruppe har stor tillit til demokratiske institusjoner i europeiske land. Men for bevare denne tilliten m det satses mer p integrering.

Integrering er en toveisprosess. Bde minoriteter og storsamfunnet (bde institusjonene og befolkningen generelt) har sine viktige roller spille for lykkes i integrering. Lykkes man ikke med integrering, kan denne tilliten bli mindre. Det m derfor satses mer p forskningsbaserte integreringstiltak som gir gode resultater.

Iflge rapporten fra Migrant Integration Policy Index, er Norge blant topp 10-landene med best integreringspolitikk. Allikevel har Norge siden 2011 gtt nedover p rangeringen. Samtidig scorer Norge svakest p anti-diskrimineringslover som en av indikatorene. MIPEX nevner derfor i sin konklusjon, at Norges integreringspolitikk br forbedre sine anti-diskrimineringslover.

Eksempler p diskriminerende integreringstiltak er nr for eksempel n spesifikk minoritetsgruppe stadig opplever institusjonelle restriksjoner som begrenser deres politiske, sosiale, konomiske og religise frihet.

Dette vil dessverre etter hvert fre til at den sterke tilliten til demokratiske institusjoner minskes. Jo mindre denne tilliten blir, desto mer vil dessverre flelsen av eksklusjon ke. Og jo mer medlemmer av minoritetsgrupper fler seg ekskludert av samfunnet og dets institusjoner, desto mer vil sannsynligheten for sosiale bevegelser ke blant dem. Det er i en slik kritisk fase at medlemmer av minoritetsgrupper vil vre ekstra srbare og utsatt for tiltrekning av eksterne radikale, ekstreme, og til og med voldelige, sosiale og politiske bevegelser.

Frankrikes assimilerende og ekskluderende integreringspolitikk er et godt eksempel p det.

Ofte i forbindelse med forebygging av radikalisering, ekstremisme, og tilslutning til terrororganisasjoner, snakker man om skalte push- og pull-faktorer. I en 2015 artikkel publisert p regjeringens nettside med tittelen Risiko- og beskyttelsesfaktorer, listes blant annet utenforskap, flelse av diskriminering, flelse av urettferdighet, og manglende tro p lsninger via demokratiske midler, som push-faktorer som presser personer ut av deres samfunn, og som gjr det ubehagelig og lite greit vre en del av det samfunnet de er en del av.

Hvis n spesifikk minoritetsgruppe stadig opplever at juridiske og sosiale restriksjoner kun rammer dem, er det med p ke flelsen av diskriminering og urettferdighet. Hvis politikere stadig adopterer en fryktskapende og polariserende retorikk knyttet til n spesifikk minoritetsgruppe s vil det bidra til kt skepsis, fremmedfrykt og mistenkeliggjring blant majoriteten. Dette igjen ker flelsen av utenforskap hos medlemmer av minoritetsgruppen.

Forsterkning av slike push-faktorer vil dessverre skape en meget srbar situasjon som voldelige ekstremistiske grupperinger kan utnytte ved fylle vakuumet med deres narrativ. Det er i en slik situasjon at deres argumenter kan virke attraktive og overbevisende.

Et realistisk og effektivt forebyggingsarbeid mot radikalisering, ekstremisme og tilslutning til terrororganisasjoner er forebygge at push-faktorer forsterkes blant medlemmer av minoritetsgrupper. Som et resultat, vil pull-faktorer knyttet til voldelig ekstremistiske grupper automatisk vre mindre attraktive og effektive nr det ikke foreligger sterke pressfaktorer. Forskning p hvorfor borgere fra vestlige land slutter seg til voldelige ekstremistiske grupperinger viser at eksklusjon, flelse av urettferdighet og diskriminering er blant de viktigste faktorene.

Nkkelen til et fredelig samfunn er at alle dets borgere fler seg inkludert, samtidig som alle har like rettigheter og muligheter for suksess og fremgang. Et samfunn der forskjellene blir brukt som ressurs og styrke ? som ikke fremmedgjr de svake ? er et samfunn med velintegrerte borgere i harmoni.

I videre arbeid for et slikt inkluderende samfunn er det ndvendig med en rekke politiske tiltak, som blant annet inkluderer at:

  • Myndighetene satser mer p forebygging av diskriminering i arbeidsmarkedet. Minoriteter er allerede godt representert i hgskoler og universiteter. Men det m skapes reelle og ikke-diskriminerende arbeidsmuligheter for minoriteter p lik linje med majoriteten.
  • Politikere m g fra en polariserende tone til en inkluderende tone. Forbud, restriksjoner og marginalisering av minoriteters sosiale, politiske og religise identitet br ikke vre den frste lsningen p samfunnsmessige utfordringer.
  • Myndighetene m satse mer p integreringstiltak som en toveisprosess. Integreringspolitikk m ikke vre synonym med assimileringspolitikk. Utarbeidelsen av gode og effektive integreringstiltak m inkludere minoriteter i beslutningsprosessen. Myndighetene br styrke den norske nasjonalidentiteten p en mte som styrker sameksistensen mellom ulike etniske, kulturelle, og religise grupper. Denne nasjonalidentiteten m vre basert p grunnleggende verdier som gjenspeiler det moderne norske samfunnet. Grunnverdier som tillit, rettferdighet, ansvarlighet, mangfoldighet, toleranse, solidaritet, og demokrati.
  • Myndighetene m sette inn tiltak som styrker minoriteters tillit til demokratiske institusjoner. Minoriteter m gis reelle og ikke-diskriminerende muligheter til samfunnsdeltakelse i form av sosial og politisk virksomhet via demokratiske midler.
  • Myndighetene m ikke stadig problematisere og politisere ulike aspekter ved minoriteters identitet som en motpol til integrering. De br heller sette inn gode integreringstiltak som ikke er identitetsfrarvende.
  • Myndighetene m ha tettere samarbeid med tradisjonelle religise menigheter og organisasjoner. Tiltrekning til voldelige ekstremistiske grupperinger p grunn av religise argumenter skyldes manglende religis kunnskap. Kunnskapsutveksling, finansiering, og tilrettelegging av tradisjonell religis undervisning vil forebygge voldelig ekstremisme.
  • Integreringstiltak m ikke baseres p spekulasjoner og vage argumentasjoner. Det m satses mer p forskning p innvandringsrelaterte temaer slik at de politiske tiltakene som rammer vrt samfunn som helhet, og enkeltgrupper mer spesifikt, faktisk gjenspeiler den rdende oppfatningen i samfunnet generelt, og i spesifikke samfunnsarenaer mer konkret, basert p konkrete fakta og data.

#integrering #radikalisering #ekstremisme #minoritet #majoritet #assimilering #pushpullfaktorer

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar