hits

Kan man sy p en avkappet hnd?

PSYDD: Armen var helt kappet av etter en ulykke. Her har kirurgene med Maria Vatne i spissen operert armen p plass igjen. Foto: Maria Vatne, OUS.

Skrevet av: Maria Vatne, overlege ved seksjon for hnd- og mikrokirurgi p ortopedisk avdeling p Oslo Universitetssykehus

Innlegget ble frst publisert p Ekspertsykehus-bloggen

Hendene er viktige instrumenter i hverdagen, ikke bare for hndverkere og bnder, men i vanlige aktiviteter i hus, hage, lek og idrett. Sm feilberegninger ved bruk av sag og vedklyver kan gi store hndskader og sette folk ut av arbeid i lang tid. Hva skal man gjre med en kroppsdel som er amputert?  Og hvilke muligheter er det for f tilbake god funksjon?

Oslo Universitetssykehus (OUS) har nasjonal behandlingstjeneste for psying av avkappede legemsdeler, som p fagsprket kalles replantasjon. Store hndskader og amputasjoner som egner seg for psying blir behandlet hos oss, uansett hvor i Norge pasienten bor.

Skylles og legges i plastpose
Nr noen skader seg alvorlig p hender og armer, vil vanligvis ambulanse eller legevakt sende pasienten til nrmeste lokalsykehus for vurdering. Fr avreise, er det fint om fingeren skylles i vann og legges i en ren plastpose, eller det reneste man har tilgjengelig. Nedkjling p is frardes, fordi det gir risiko for frostskader.

Myten om at fingeren skal puttes i munnen, er nettopp det: bare en myte!

Sykehuslegene lokalt avtaler med hndkirurgene ved Ortopedisk avdeling, OUS, om pasienten kan vre aktuell for f amputatet psydd. Da vurderes det hvor mye som er bevart p den avkappede delen, og om funksjonen kan bli bra ved psying.

Man ser p hvor delagt amputatet er, om det er knust eller i flere biter, eller om nerver og blodkar er revet ut og ikke kan repareres. I sjeldne tilfeller kan det ogs vre aktuelt replantere andre kroppsdeler, som ftter, tr, penis eller re.

REPLANTASJON: Arm psydd etter ulykke. Foto: OUS.

Nerver gror bedre p barn
Vi prver alltid sy p amputerte fingre p barn. Nr man er i vekst, har kroppen en unik evne til heling. Nerver gror bedre p barn, leddene blir ikke like lett stive og barn er flinke til ta i bruk igjen hendene etter en skade.

Hos voksne har vi som hovedregel at vi alltid forsker sy p tommel, fordi den har en s viktig funksjon i grepet, selv om den er stiv eller uten flelse. Ellers forsker vi sy om det er to eller flere fingre som er skadet, eller om hele hnden er av.

En spesiell utfordring er armer som blir amputerte ved albuen eller lenger oppe. Nr det er mye muskulatur i delen som er avkappet, tler vevet drlig ligge noen timer uten blodsirkulasjon.

Ved armamputasjon har vi bare fire til seks timer g p, fr vevet blir delagt.

Fingre kan sys p selv om det gr et dgn fr blodsirkulasjonen er gjenetablert.

MIKROKIRURGI: Maria Vatne fra Seksjon for hnd- og mikrokirurgi, Ortopedisk avdeling, OUS. Foto: OUS

Lykkes med omtrent 75 prosent
Etter replantasjon blir pasienten nye overvket, og temperaturen og fargen p fingrene registreres hver time. Disse mlene kan fortelle oss om det er god blodgjennomstrmning i delen som er sydd p.

Omtrent 75 prosent av de psydde delene klarer seg, resten blir amputert senere. Oftest er det da blodsirkulasjonen som ikke fungerer, slik at fingeren blir svart og trker inn.

Nr relantasjonen er vellykket er det fortsatt lang vei g tilbake til vanlig aktivitet, og pasientene gr gjennom omfattende opptrening og kontroller hos oss, ofte i ett r etter skaden.

I tilfeller der det ikke er mulig sy p og f tilbake fingrene, har vi forskjellige andre operasjonsmuligheter for gi et bedre grep.

Dersom en hel tommel er borte, gr det ut over gripeevnen. Da er det mulig lage en ny tommel, ved flytte en t opp til hnden. Den nye tommelen vil f bde bevegelse og flelse, og kan etter hvert  brukes nesten som den tommelen man mistet.

Innlegget er frst publisert p Ekspertsykehus-bloggen. Og her kan du lese mer om Seksjon for hnd- og mikrokirurgi ved OUS.

#amputasjon #kirurgi #hnd #finger #mariavatne #ous

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar