hits

Nei, MDG vil ikke ha butikkdd

Av Eivind Trdal, bystyremedlem i Oslo for MDG

Jarle Aab, eller Jan Petter Sissener (det er aldri helt klart hvem av disse som skriver bloggen til Sissener), hevder at MDG vil ha butikkdd i Oslo. Det fyer seg til de mange merkelige og tidvis krakilske angrepene p MDG fra den kanten. Premisset er en Facebook-post der jeg ikke sier noe av det han hevder. 

Man skal hre mye som MDG-politiker, for eksempel at vi nsker et Nord-Koreansk infrastruktur-samfunn, og benytter diktatoriske grep og gjr r maktovergrep mot egen befolkning. Disse r maktovergrepene er bompenger, som er blitt vedtatt med breie demokratiske flertall av alle partier bortsett fra FrP i Oslo og Akershus. Seinere signert av FrPs minister Ketil Solvik-Olsen, og vedtatt i Stortinget med alle partiers stemmer. Jeg har ikke dyp kjennskap til Nord-Koreas transportpolitikk, men jeg har en flelse av at det ikke er slik det foregr der borte. 

 

Men utgangspunktet for denne harangen er tydeligvis ikke den Nord-Koreanske politikken vr, men en Facebook-post jeg har skrevet. Det er synd at Jarle Sissener bare har lest min Facebook-post via skjermdumper i e-posten, for han har penbart gtt glipp av poenget. Det jeg skriver om er ikke utslag av MDGs politikk, men forbrukervalg, og hvordan vi som samfunn kan tilpasse oss dem. 

Mitt resonnement er ganske enkelt: 

1) Folk velger i kende grad handle ting p nett, som de tidligere kjpte i butikkene. Videosjapper har tapt til Netflix og streaming, reisebyrene er borte, og n begynner dette ogs ramme vanlig varehandel gjennom hjemlevering og matkasser man kan f levert p dra. Dette er alts ikke politiske valg, men forbrukervalg. 

2) Dette gjr at kjpesentere sliter mer med omsetninga, men ogs at flere butikker kan bli overfldige i framtida. Akkurat slik industriarbeidsplassene for rundt 30 r siden ble borte fra byen. Akers verft er erstattet med kjpesenter og boliger, det samme er Kvrner Brug. konomien endrer seg, og gamle arbeidsplasser erstattes av nye arbeidsplasser. N str vi tilsynelatende overfor en ny omveltning, ved at flere butikker kan miste kundegrunnlaget. Denne utviklinga er ikke skapt av hverken MDG eller andre partier, men av forbrukere som foretrekker shoppe p nettet framfor g i butikkene. 

3) I mte med denne utviklinga kan vi gjre flere ting. Vi kan satse p mer handel i byene, ved gjre bysentrene mer attraktive. Akkurat slik byrdet i Oslo gjr. Vi kan ogs srge for at livet i byen ikke dr ut selv om det skulle bli frre fysiske butikker. Som jeg ppeker, er det mange aktiviteter i byen som ikke er under press av netthandel. Kafeer, restauranter, kultur og ikke-kommersielle aktiviteter skaper ogs liv i gatene. Det er ogs mulig forske lage politikk for stoppe netthandel, og f folk tilbake til butikkene om de nsker se en film, framkalle bilder eller bestille en ferie. En slik politikk har jeg liten tro p at vil bli populr. 

Hansson sier nei til gjenvalg i Miljpartiet De Grnne

Rasmus Hansson (63) gr av som nasjonal talsperson i MDG under landsmtet neste r. I forrige periode ble han partiets frste stortingsrepresentant noensinne.

Jeg kan forst at dette resonnementet provoserer. Srlig for dem som i dag er bekymra for sin bedrift, eller sin arbeidsplass. Denne store endringa i konomien vr skaper tapere p kort sikt, og jeg burde nok vrt enda tydeligere p at jeg sympatiserer med dem. 

Det jeg virkelig ikke forstr, er at det skulle vre blodrdt eller kommunistisk ppeke at netthandel kan vre mer effektivt enn handel i butikk. Effektivisering skjer i mange bransjer, og har skjedd lenge. I dag jobber det frre tmmerhoggere i skauen, fordi maskiner har tatt over store deler av det tunge arbeidet. Det samme finner vi i fiskeriene, p havna, p fabrikkene og i landbruket. Maskiner reduserer behovet for arbeidskraft, noe som p kort sikt gjr folk arbeidsledige. P lang sikt jobber flere mennesker i andre nringer, og flere slipper gjre tungt fysisk arbeid. I mine yne er det bra, s lenge samfunnet klarer tilpasse seg og tilby jobb til de som faller utenfor.

N rammer denne teknologiske effektiviseringa stadig flere jobber, ikke bare i skauen, fabrikker eller p sjen, men ogs i butikker og kontorer. Matbutikker fr self checkout, bedrifter tilbyr billettkjp og andre kjp i app, selvkjrende biler kan fjerne mange arbeidsplasser i transportnringa, og netthandel erstatter fysiske butikker. Det skjer fort, og det er en stor utfordring for samfunnet. 

Effektiviseringa blir ikke drevet fram av Miljpartiet De Grnne eller andre partier, men av bedrifter som nsker spare penger, og av forbrukere som nsker spare tid. De frreste av oss savner g ofte p postkontoret n som vi kan kommunisere digitalt, og de frreste savner g p fotobutikken for framkalle bilder. Vi er ogs fornyde med kunne se en film uten g ned p videosjappa. Men for de ansatte som har mista jobben eller bedriftene i disse selskapene, har det ikke vrt en morsom prosess. 

Miljpartiet De Grnne har forskt finne svar p hvordan vi kan hndtere dette. Skattesystemet br omlegges for redusere tap av inntekt fra inntektsskatt, vi br vurdere nye ordninger som borgerlnn for sikre en grunninntekt. Arbeidstid br reduseres slik at vi kan dele mer p de jobbene som finnes, og vi br satse massivt p utvikling av nye arbeidsplasser gjennom gunstige vilkr for grndere og smbedrifter. Redusert arbeidsgiveravgift kan ogs bidra til gjre det lettere for sm bedrifter klare seg. 

Jan Petter Aab nsker naturligvis svartmale MDG s mye han klarer. Men i prosessen ender han opp med forvrenge og blokkere det jeg mener er en ganske viktig debatt, bde om framtidas byer og framtidas arbeidsmarked. Automatiseringa og effektiviseringa av arbeidsmarkedene er en massiv utfordring. Man kan forske framstille det som en konspirasjon fra MDG (det er visst ikke mte p hvor makt vi har, med fem representanter i Oslo bystyre), eller man kan forske delta i debatten om hvordan skattesystemet, arbeidsmarkedet og byene kan utformes for sikre at vi har bde nok arbeidsplasser, nok skatteinntekter og levende byer i framtida. Den debatten tar jeg gjerne. 

Mitt ml, og MDGs ml, er nemlig nettopp at vi skal klare bevare livet i byen. At handelsnringen skal takle konkurransen med netthandel ved at handlegatene i tettsteder og byer over hele landet er attraktive vre i, der man kan hilse p naboen og delta i lokalsamfunnet, framfor kjre i hver vr bil til nrmeste kjpesentere. Og at byene og tettstedene har mteplasser som ikke bare er basert rundt shopping, men ogs tilbyr kulturopplevelser og ikke-kommersielle tilbud. 

Tyen Torg er et eksempel, der det gamle postkontoret, n erstattet av post i butikk, har blitt en hyggelig bar. Deichmanske bibliotek tilbyr et hyggelig dgnpent og gratis oppholdssted for bibliotekets brukere, fint plassert midt p torget, og smbutikker og kafeer kranser det som lenge var et ganske ugjestmildt bydelssentrum. Dette er nettopp den typen byutvikling jeg tror vil gjre at byene, og butikkene i byene, vil klare seg bra selv med Netflix, Foodoora og Kolonial.no. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar