Nei, MDG vil ikke ha butikkdød

Av Eivind Trædal, bystyremedlem i Oslo for MDG

Jarle Aabø, eller Jan Petter Sissener (det er aldri helt klart hvem av disse som skriver bloggen til Sissener), hevder at MDG «vil ha butikkdød i Oslo». Det føyer seg til de mange merkelige og tidvis krakilske angrepene på MDG fra den kanten. Premisset er en Facebook-post der jeg ikke sier noe av det han hevder. 

Man skal høre mye som MDG-politiker, for eksempel at vi ønsker et «Nord-Koreansk infrastruktur-samfunn», og «benytter diktatoriske grep» og gjør «rå maktovergrep mot egen befolkning». Disse rå maktovergrepene er bompenger, som er blitt vedtatt med breie demokratiske flertall av alle partier bortsett fra FrP i Oslo og Akershus. Seinere signert av FrPs minister Ketil Solvik-Olsen, og vedtatt i Stortinget med alle partiers stemmer. Jeg har ikke dyp kjennskap til Nord-Koreas transportpolitikk, men jeg har en følelse av at det ikke er slik det foregår der borte. 

 

Men utgangspunktet for denne harangen er tydeligvis ikke den Nord-Koreanske politikken vår, men en Facebook-post jeg har skrevet. Det er synd at «Jarle Sissener» bare har lest min Facebook-post via skjermdumper i e-posten, for han har åpenbart gått glipp av poenget. Det jeg skriver om er ikke utslag av MDGs politikk, men forbrukervalg, og hvordan vi som samfunn kan tilpasse oss dem. 

Mitt resonnement er ganske enkelt: 

1) Folk velger i økende grad å handle ting på nett, som de tidligere kjøpte i butikkene. Videosjapper har tapt til Netflix og streaming, reisebyråene er borte, og nå begynner dette også å ramme vanlig varehandel gjennom hjemlevering og matkasser man kan få levert på døra. Dette er altså ikke politiske valg, men forbrukervalg. 

2) Dette gjør at kjøpesentere sliter mer med omsetninga, men også at flere butikker kan bli overflødige i framtida. Akkurat slik industriarbeidsplassene for rundt 30 år siden ble borte fra byen. Akers verft er erstattet med kjøpesenter og boliger, det samme er Kværner Brug. Økonomien endrer seg, og gamle arbeidsplasser erstattes av nye arbeidsplasser. Nå står vi tilsynelatende overfor en ny omveltning, ved at flere butikker kan miste kundegrunnlaget. Denne utviklinga er ikke skapt av hverken MDG eller andre partier, men av forbrukere som foretrekker å shoppe på nettet framfor å gå i butikkene. 

3) I møte med denne utviklinga kan vi gjøre flere ting. Vi kan satse på mer handel i byene, ved å gjøre bysentrene mer attraktive. Akkurat slik byrådet i Oslo gjør. Vi kan også sørge for at livet i byen ikke dør ut selv om det skulle bli færre fysiske butikker. Som jeg påpeker, er det mange aktiviteter i byen som ikke er under press av netthandel. Kafeer, restauranter, kultur og ikke-kommersielle aktiviteter skaper også liv i gatene. Det er også mulig å forsøke å lage politikk for å stoppe netthandel, og få folk tilbake til butikkene om de ønsker å se en film, framkalle bilder eller bestille en ferie. En slik politikk har jeg liten tro på at vil bli populær. 

Hansson sier nei til gjenvalg i Miljøpartiet De Grønne

Rasmus Hansson (63) går av som nasjonal talsperson i MDG under landsmøtet neste år. I forrige periode ble han partiets første stortingsrepresentant noensinne.

Jeg kan forstå at dette resonnementet provoserer. Særlig for dem som i dag er bekymra for sin bedrift, eller sin arbeidsplass. Denne store endringa i økonomien vår skaper tapere på kort sikt, og jeg burde nok vært enda tydeligere på at jeg sympatiserer med dem. 

Det jeg virkelig ikke forstår, er at det skulle være «blodrødt» eller kommunistisk å påpeke at netthandel kan være mer effektivt enn handel i butikk. Effektivisering skjer i mange bransjer, og har skjedd lenge. I dag jobber det færre tømmerhoggere i skauen, fordi maskiner har tatt over store deler av det tunge arbeidet. Det samme finner vi i fiskeriene, på havna, på fabrikkene og i landbruket. Maskiner reduserer behovet for arbeidskraft, noe som på kort sikt gjør folk arbeidsledige. På lang sikt jobber flere mennesker i andre næringer, og flere slipper å gjøre tungt fysisk arbeid. I mine øyne er det bra, så lenge samfunnet klarer å tilpasse seg og tilby jobb til de som faller utenfor.

Nå rammer denne teknologiske effektiviseringa stadig flere jobber, ikke bare i skauen, fabrikker eller på sjøen, men også i butikker og kontorer. Matbutikker får «self checkout», bedrifter tilbyr billettkjøp og andre kjøp i app, selvkjørende biler kan fjerne mange arbeidsplasser i transportnæringa, og netthandel erstatter fysiske butikker. Det skjer fort, og det er en stor utfordring for samfunnet. 

Effektiviseringa blir ikke drevet fram av Miljøpartiet De Grønne eller andre partier, men av bedrifter som ønsker å spare penger, og av forbrukere som ønsker å spare tid. De færreste av oss savner å gå ofte på postkontoret nå som vi kan kommunisere digitalt, og de færreste savner å gå på fotobutikken for å framkalle bilder. Vi er også fornøyde med å kunne se en film uten å gå ned på videosjappa. Men for de ansatte som har mista jobben eller bedriftene i disse selskapene, har det ikke vært en morsom prosess. 

Miljøpartiet De Grønne har forsøkt å finne svar på hvordan vi kan håndtere dette. Skattesystemet bør omlegges for å redusere tap av inntekt fra inntektsskatt, vi bør vurdere nye ordninger som borgerlønn for å sikre en grunninntekt. Arbeidstid bør reduseres slik at vi kan dele mer på de jobbene som finnes, og vi bør satse massivt på utvikling av nye arbeidsplasser gjennom gunstige vilkår for gründere og småbedrifter. Redusert arbeidsgiveravgift kan også bidra til å gjøre det lettere for små bedrifter å klare seg. 

«Jan Petter Aabø» ønsker naturligvis å svartmale MDG så mye han klarer. Men i prosessen ender han opp med å forvrenge og blokkere det jeg mener er en ganske viktig debatt, både om framtidas byer og framtidas arbeidsmarked. Automatiseringa og effektiviseringa av arbeidsmarkedene er en massiv utfordring. Man kan forsøke å framstille det som en konspirasjon fra MDG (det er visst ikke måte på hvor makt vi har, med fem representanter i Oslo bystyre), eller man kan forsøke å delta i debatten om hvordan skattesystemet, arbeidsmarkedet og byene kan utformes for å sikre at vi har både nok arbeidsplasser, nok skatteinntekter og levende byer i framtida. Den debatten tar jeg gjerne. 

Mitt mål, og MDGs mål, er nemlig nettopp at vi skal klare å bevare livet i byen. At handelsnæringen skal takle konkurransen med netthandel ved at handlegatene i tettsteder og byer over hele landet er attraktive å være i, der man kan hilse på naboen og delta i lokalsamfunnet, framfor å kjøre i hver vår bil til nærmeste kjøpesentere. Og at byene og tettstedene har møteplasser som ikke bare er basert rundt shopping, men også tilbyr kulturopplevelser og ikke-kommersielle tilbud. 

Tøyen Torg er et eksempel, der det gamle postkontoret, nå erstattet av post i butikk, har blitt en hyggelig bar. Deichmanske bibliotek tilbyr et hyggelig døgnåpent og gratis oppholdssted for bibliotekets brukere, fint plassert midt på torget, og småbutikker og kafeer kranser det som lenge var et ganske ugjestmildt bydelssentrum. Dette er nettopp den typen byutvikling jeg tror vil gjøre at byene, og butikkene i byene, vil klare seg bra selv med Netflix, Foodoora og Kolonial.no. 

hits