Norge trenger en landforsvars-allianse

Av Trygve Slagsvold Vedum, leder i Senterpartiet

Siden 2. verdenskrig har en av grunnpilarene i norsk forsvarspolitikk vært NATO-medlemskapet. Norge er et langstrakt land med enorme havområder, en liten befolkning og en stormakt som nabo. Det har vært bred enighet i Norge om at vi trenger NATO-alliansen for å kunne forsvare landet dersom en krise skulle oppstå. Som NATO-medlem nyter Norge godt av at de andre landene i alliansen har forpliktet seg til å komme oss til unnsetning dersom vi skulle bli angrepet. Til gjengjeld har Norge forpliktet seg til å utvikle «individuell og felles evne til å motstå væpnet angrep». Sagt med andre ord: Norge har plikt til å ha et godt utrustet og velfungerende forsvar.

Langtidsplanen for Forsvaret er og har vært verktøyet som norske politikere har brukt til å sikre langsiktig planlegging og styring av Forsvaret. Denne planen har historisk omfattet alle forsvarsgrenene. Gjennom at investeringene i Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Hæren og Heimevernet sees i sammenheng, sikres en helhetlig utvikling av et sterkt og balansert norsk forsvar.

Les også: Ap og Høyre beskylder hveradnre for avtalebrudd om Forsvaret

Fjorårets langtidsplan brøt derimot med denne viktige tradisjonen. Regjeringa valgte å legge fram en langtidsplan for Forsvaret der de utsatte alle viktige beslutninger om landforsvaret, altså Hæren og Heimevernet, til etter valget. Til tross for at Forsvarsjefen allerede hadde lagt frem sine klare anbefalinger for Hæren og Heimevernet, hevdet regjeringen at den ikke visste hvilken landmakt den ønsket seg. Derfor fremsto utsettingen av investeringene i Hæren og Heimevernet først og fremst som en måte å skyve på vanskelige beslutninger på inntil stortingsvalget var overstått. 

Nå er stortingsvalget over og landmaktstudien ferdig. For Senterpartiet virker det klart at regjeringen har lavere ambisjoner for landforsvaret vårt enn den burde ha. Senterpartiet ser fem hovedutfordringer ved regjeringens planer for Hæren og Heimevernet:

- Hele landforsvaret mangler investeringsmidler. Uten tilstrekkelige investeringsmidler får ikke Hæren og Heimevernet kjøpt inn og fornyet det utstyret og materiellet de trenger for å kunne forsvare Norge. Derfor må det til et økonomisk løft for landmakten nå.

- Regjeringen legger opp til at Hæren ikke skal ha en egen helikopterkapasitet i Nord-Norge, noe som blant annet vil føre til at Hæren ikke vil kunne evakuere skadde soldater i krisetilfeller. Dette mener Senterpartiet er uforsvarlig for en moderne hær.

- Regjeringen ønsker å redusere Heimevernet med 7000 soldater. Senterpartiet mener at for at Heimevernet reelt skal kunne være landsdekkende må det minst ha 50.000 soldater.

- Regjeringen går inn for å svekke Hæren når den foreslår å omgjøre 2.bataljon i Nord-Norge fra en stående styrke til en reservestyrke. Senterpartiet mener vi ikke kan bygge ned en allerede liten norsk hær. Norge trenger flere, ikke færre soldater.

Senterpartiet har derfor invitert til samtaler i Stortinget for å få politisk flertall for å styrke Hæren og Heimevernet. Vi vil ha en hær som har helikopter, et sterkt og landsdekkende Heimevern og hindre den foreslåtte reduksjonen i Hæren. For å få til dette må midlene til investeringer i landforsvaret økes.

Les også: Forsvaret skal spare 40 milliader på 20 år

Regjeringspartiene har brukt hard retorikk mot opposisjonen i denne saken. Høyres Michael Tetzschner har kalt forslaget om å bevare helikopterkapasitet for Hæren i Nord-Norge for «amatørskap». Likevel håper jeg at Høyre og Frp kan bli med i et konstruktivt samarbeid for å styrke landforsvaret utover det de selv har foreslått. Det ville vært en styrke både for Forsvaret og for vår nasjonale beredskap.

Norge er avhengige av NATO-alliansen for å trygge vårt territorium. Vi er avhengige av at allierte lever opp til sine forpliktelser overfor NATO. Da må vi leve opp til våre egne.

hits