Statsbudsjettet: Fortsatt gavedryss fra Sagene til Holmenkollåsen

Oslo 20170626.Oslo by sett fra Ekeberg-restauranten. Havnelageret sett fra Ekebergåsen. Sørenga foran.Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Oslo by sett fra Ekebergåsen. Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen/NTB Scanpix

Av Leif Drillestad, advokat

Subsidiene til de som eier bolig og fritidseiendom utgjør 50 milliarder kroner i 2017. Til sammenligning er de samlede ytelsene til uføre anslått til 83 milliarder.

I vedlegg 1 til statsbudsjettet beregner Finansdepartementet de såkalte skatteutgiftene. Skatteutgifter er statsstøtte som ytes gjennom unntak og fritak fra ordinær skatte- og avgiftsbelastning.

Innlegget ble først publisert i Nordre Aker Bustikke

Å bruke skatte- og avgiftssystemet til subsidieformål er, som eksemplene nedenfor viser, lite treffsikkert. Særlig rettferdig eller sosialt innrettet er det heller ikke.

Egen bolig og fritidseiendom

Subsidiene til de som eier bolig og fritidseiendom utgjør 50 milliarder kroner i 2017. Til sammenligning er de samlede ytelsene til uføre anslått til 83 milliarder.

De som leier bolig får selvsagt ingenting. Og jo dyrere bolig, desto mer støtte fra staten.

Sagene har en høyere andel beboere som verken eier bolig eller hytte enn Holmenkollåsen. I tillegg er gjennomsnittsboligen på Sagene rimeligere. Ergo blir det et nettobidrag fra Sagene til Holmenkollåsen i år igjen.

Statsbudsjettet: Disse får skattelette

Promotion med annonselenker Se hvem som får skattlette og hvordan budsjettet påvirker din økonomi. Regjeringen legger opp til en skattelette på 880 millioner kroner for lønnstakere i forslaget til neste års statsbudsjett. Gruppen som tjener mellom 750.000 til én million kroner, får i gjennomsnitt 400 kroner, mens gruppen med millioninntekt og mer får i gjennomsnitt 1.700 kroner mindre å betale i skatt.

 

EL-biler

Anslaget på subsidiene til el-biler er 4,3 milliarder kroner. Jo dyrere bil, desto mer statsstøtte. Poenget er tydeligvis ikke å få flest el-biler på veiene.

Det gir heller ikke god mening at statsstøtten til el-biler er høyere enn bidraget til bedriftenes forskning og utvikling (Skattefunn-ordningen). Det blir neppe kjøp av el-biler som kommer til å sikre fremtidig verdiskapning og arbeidsplasser.

I Statsbudsjettet for 2018 foreslås det å innføre en engangsavgift for elbiler. Avgiften vil særlig ramme tyngre elbiler som Tesla, som kan få en engangsavgift opp mot 70.000 kroner, mens lettere elbiler får en avgift på rundt 7.000 kroner. Foto: Erik Johansen / NTB scanpix

Aviser

Subsidiene gjennom momsfritaket øker fra 2 milliarder kroner i 2016 til 2,1 milliarder i 2017.

Tenk deg en ordning der du slipper å betale skatt av inntektene, samtidig som du krever fradrag for kostnader og får tilbake penger på skatten år etter år. Er dette mulig? Joda, slik fungerer momsfritaket for abonnements- og løssalgsavisene.

Og jo større avissalg, desto mer subsidier. Særlig målrettet er det ikke, samtidig som det er kraftig konkurransevridende. Taperne er nyetableringer og nettbaserte bydelsaviser uten brukerbetaling.

Det såkalte Mediemangfoldsutvalget har nylig foreslått ytterligere 700 - 800 millioner til abonnements- og løssalgsavisene, i hovedsak gjennom nok et fritak. Denne gangen gjelder det arbeidsgiveravgiften.

For en rekke av avisene har statsstøtten for lengst passert samlede lønnskostnader. Med andre ord, staten står for avlønningen. Eller verre - for enkelte aviser står bidraget fra staten (tillagt produksjonstilskuddet) for nærmere 50 prosent av avisenes samlede inntekter. Det publikum ikke vil ha, sørger staten for å holde liv i.

Leif Drillestad

Bøker

Den viktigste støtteordningen er momsfritaket for papirbøker og som utgjør 1,5 milliarder kroner i 2017. Forfatterne som selger mest, får mest. Den såkalte kiosklitteraturen står for mer enn halve boksalget på papir og ender opp med en tilsvarende andel av statsstøtten. Det er grunn til å spørre om dette dreier seg om en villet litteraturpolitikk fra kulturpolitikernes side.

Glem detaljene, se skrekkbildet

Etter et døgns jamring over detaljer, er det på tide å se det store skrekkbildet i statsbudsjettet: Trygde-eksplosjonen. Hver gang det kommer et nytt statsbudsjett begynner den rituelle klagingen. Bak hvert eneste kostnadskutt står en interessegruppe som klager sin nød, og det er lett å miste hovedperspektivet - nemlig at staten sprøyter hundrevis av milliarder kroner ut over folk gjennom et mylder av offentlige ytelser og stønader.

 

Tom Egeland er en forfatter med betydelig suksess. Egeland etterlyste i forkant av statsbudsjettet momsfritak også for digitale bokutgivelser. Fullt forståelig sett fra en suksessrik forfatters side, men treffsikkerheten er like dårlig som for papirboken; bestselgerne får mest.

Bare elendighet?

Stadig mer av utgiftssiden i statsbudsjettet er bundet opp og kan ikke endres av et nytt stortingsflertall. Handlingsrommet blir mindre og mindre. Eller mer folkelig, det er mindre å rutte med uten å trappe opp bruken av oljepenger. Handlingsrommet er beregnet til beskjedne 4 milliarder kroner i budsjettet for 2018.

Her kan skatteutgiftene vise seg gode å ha. For det første dreier det seg om formidable beløp. Men aller viktigst, fritak og unntak i skatte-og avgiftslovgivningen kan endres når som helst. Og for ikke å glemme fordelingshensynet som tilsier en revurdering av ordningene.

En Vestlandsversjon av innlegget er også publisert i Nordnesrepublikken.

hits