hits

Statsbudsjettet: Fortsatt gavedryss fra Sagene til Holmenkollsen

Oslo 20170626.Oslo by sett fra Ekeberg-restauranten. Havnelageret sett fra Ekebergsen. Srenga foran.Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Oslo by sett fra Ekebergsen. Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen/NTB Scanpix

Av Leif Drillestad, advokat

Subsidiene til de som eier bolig og fritidseiendom utgjr 50 milliarder kroner i 2017. Til sammenligning er de samlede ytelsene til ufre ansltt til 83 milliarder.

I vedlegg 1 til statsbudsjettet beregner Finansdepartementet de skalte skatteutgiftene. Skatteutgifter er statssttte som ytes gjennom unntak og fritak fra ordinr skatte- og avgiftsbelastning.

Innlegget ble frst publisert i Nordre Aker Bustikke

bruke skatte- og avgiftssystemet til subsidieforml er, som eksemplene nedenfor viser, lite treffsikkert. Srlig rettferdig eller sosialt innrettet er det heller ikke.

Egen bolig og fritidseiendom

Subsidiene til de som eier bolig og fritidseiendom utgjr 50 milliarder kroner i 2017. Til sammenligning er de samlede ytelsene til ufre ansltt til 83 milliarder.

De som leier bolig fr selvsagt ingenting. Og jo dyrere bolig, desto mer sttte fra staten.

Sagene har en hyere andel beboere som verken eier bolig eller hytte enn Holmenkollsen. I tillegg er gjennomsnittsboligen p Sagene rimeligere. Ergo blir det et nettobidrag fra Sagene til Holmenkollsen i r igjen.

Statsbudsjettet: Disse fr skattelette

Promotion med annonselenker Se hvem som fr skattlette og hvordan budsjettet pvirker din konomi. Regjeringen legger opp til en skattelette p 880 millioner kroner for lnnstakere i forslaget til neste rs statsbudsjett. Gruppen som tjener mellom 750.000 til n million kroner, fr i gjennomsnitt 400 kroner, mens gruppen med millioninntekt og mer fr i gjennomsnitt 1.700 kroner mindre betale i skatt.

 

EL-biler

Anslaget p subsidiene til el-biler er 4,3 milliarder kroner. Jo dyrere bil, desto mer statssttte. Poenget er tydeligvis ikke f flest el-biler p veiene.

Det gir heller ikke god mening at statssttten til el-biler er hyere enn bidraget til bedriftenes forskning og utvikling (Skattefunn-ordningen). Det blir neppe kjp av el-biler som kommer til sikre fremtidig verdiskapning og arbeidsplasser.

I Statsbudsjettet for 2018 foresls det innfre en engangsavgift for elbiler. Avgiften vil srlig ramme tyngre elbiler som Tesla, som kan f en engangsavgift opp mot 70.000 kroner, mens lettere elbiler fr en avgift p rundt 7.000 kroner. Foto: Erik Johansen / NTB scanpix

Aviser

Subsidiene gjennom momsfritaket ker fra 2 milliarder kroner i 2016 til 2,1 milliarder i 2017.

Tenk deg en ordning der du slipper betale skatt av inntektene, samtidig som du krever fradrag for kostnader og fr tilbake penger p skatten r etter r. Er dette mulig? Joda, slik fungerer momsfritaket for abonnements- og lssalgsavisene.

Og jo strre avissalg, desto mer subsidier. Srlig mlrettet er det ikke, samtidig som det er kraftig konkurransevridende. Taperne er nyetableringer og nettbaserte bydelsaviser uten brukerbetaling.

Det skalte Mediemangfoldsutvalget har nylig foresltt ytterligere 700 - 800 millioner til abonnements- og lssalgsavisene, i hovedsak gjennom nok et fritak. Denne gangen gjelder det arbeidsgiveravgiften.

For en rekke av avisene har statssttten for lengst passert samlede lnnskostnader. Med andre ord, staten str for avlnningen. Eller verre - for enkelte aviser str bidraget fra staten (tillagt produksjonstilskuddet) for nrmere 50 prosent av avisenes samlede inntekter. Det publikum ikke vil ha, srger staten for holde liv i.

Leif Drillestad

Bker

Den viktigste sttteordningen er momsfritaket for papirbker og som utgjr 1,5 milliarder kroner i 2017. Forfatterne som selger mest, fr mest. Den skalte kiosklitteraturen str for mer enn halve boksalget p papir og ender opp med en tilsvarende andel av statssttten. Det er grunn til sprre om dette dreier seg om en villet litteraturpolitikk fra kulturpolitikernes side.

Glem detaljene, se skrekkbildet

Etter et dgns jamring over detaljer, er det p tide se det store skrekkbildet i statsbudsjettet: Trygde-eksplosjonen. Hver gang det kommer et nytt statsbudsjett begynner den rituelle klagingen. Bak hvert eneste kostnadskutt str en interessegruppe som klager sin nd, og det er lett miste hovedperspektivet - nemlig at staten spryter hundrevis av milliarder kroner ut over folk gjennom et mylder av offentlige ytelser og stnader.

 

Tom Egeland er en forfatter med betydelig suksess. Egeland etterlyste i forkant av statsbudsjettet momsfritak ogs for digitale bokutgivelser. Fullt forstelig sett fra en suksessrik forfatters side, men treffsikkerheten er like drlig som for papirboken; bestselgerne fr mest.

Bare elendighet?

Stadig mer av utgiftssiden i statsbudsjettet er bundet opp og kan ikke endres av et nytt stortingsflertall. Handlingsrommet blir mindre og mindre. Eller mer folkelig, det er mindre rutte med uten trappe opp bruken av oljepenger. Handlingsrommet er beregnet til beskjedne 4 milliarder kroner i budsjettet for 2018.

Her kan skatteutgiftene vise seg gode ha. For det frste dreier det seg om formidable belp. Men aller viktigst, fritak og unntak i skatte-og avgiftslovgivningen kan endres nr som helst. Og for ikke glemme fordelingshensynet som tilsier en revurdering av ordningene.

En Vestlandsversjon av innlegget er ogs publisert i Nordnesrepublikken.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar