hits

Menneske-rettigheter, vinter-OLogsanksjoner mot russisk idrett

Foto: Jim Young/Reuters

Av Trond Solvang - professor i jus, UiO. 

Menneskerettsdebatten i DN i sommer gir foranledning til et idrettslig sideblikk, rundt doping og utestengelse av russisk idrett fra sentrale arrangementer, som OL og VM. Temaet sto sentralt under Rio-OL i 2016. Det er n bare et halvt r til vinter-OL i Pyeongchang og i nyhetsbildet dukker temaet opp pny. Blant annet tar lederen i Antidoping Norge, Anders Solheim, til ordet for at den russiske olympiske komite br utestenges fra vinter-OL (Dagsrevyen 14/9). Det kan sprres hva en slik reaksjon nrmere betyr. Svaret gis langt p vei ved se p hva skjedde forut for henholdsvis Rio-OL og Rio-Paralympics i 2016.  

Forut for Paralympics valgte arrangren - den internasjonale paralympiske komit (IPC) - en modell som Anders Solheim n anbefaler. Her ble den russiske paralympiske komit (RPC) suspendert fra sitt medlemskap i IPC, begrunnet i pstander om at RPC hadde forsmt  rydde opp i de russiske dopingtilstandene. Konsekvensen var at russiske para-utvere ble kollektivt utestengt, siden deres deltakerstatus avhang av at RPC var fungerende medlem i  IPC.  

Les ogs: Russiske Darja (26) om nytralt VM: - Fr ikke engang ha nasjonalsangen som ringetone

Saken fikk rettslig etterspill. Gyldigheten av IPCs suspensjonsvedtak ble brakt inn for CAS (idrettens verste voldgiftsrett). Her tapte russerne saken, dog under tvil (CAS 2016/A/4745). CAS fant at det ikke var holdepunkter for at noen i styret i RPC var involvert i de russiske dopingmislighetene, men at RPC likefullt hadde utvist en passivitet tilstrekkelig til utlse foreningsrettslig mislighold og suspensjonsadgang. Ogs enkeltutveres skjebne var tema i saken. RPC hevdet at russiske utvere p uakseptabelt vis ble rammet kollektivt, og at RPC mtte ses som brer av enkeltutveres menneskerettskrav p  bli vurdert for deltakelsei Paralympics. Synspunktet vant ikke frem: Enkeltutvere var ikke parter i tvisten, og CAS holdt pent sprsmlet rundt den enkeltes rettighetsstatus dersom saksanlegg hadde vrt individbasert.   

Saken endte alts med at ingen russiske utvere fikk delta i Paralympics. 

Annerledes gikk det i OL. Her valgte arrangren - den internasjonale olympiske komit (IOC) -  en annen strategi, i hovedsak individbasert. For det frste ans IOC at de avdekkede russiske forhold tilsa en kollektiv skyldpresumsjon mot russiske utvere. For det andre ans IOC at den enkelte hadde et menneskerettsbasert krav p  f prvet sin deltakerstatus individuelt, ved bevise sin uskyld. De ulike srforbund ble her gitt i oppgave foreta slik enkeltvis prving, etter nrmere oppstilte kriterier. For det tredje nedla IOC absolutt deltakerforbud mot tidligere dopingdmte russiske utvere. Dette siste endte, paradoksalt, med en menneskerettstvist for CAS (CAS OG 16/13). To tidligere dopingdmte roere fikk her medhold i at denne siste delen av IOCs system var ugyldig, som menneskerettsstridig. CAS' begrunnelse var i hovedsak: Nr IOC mente de fulgte menneskerettigheter ved gi enkeltutvere prvelsesadgang for sin deltakerstatus, mtte IOC ogs flge menneskerettigheter som tilsa at utvere ikke skulle utsettes for dobbeltstraff; de to roerne hadde sonet sine dommer og kunne ikke da utestenges med begrunnelse i at de var tidligere dopingdmt. De hadde krav p bli vurdert p linje med andre russiske utvere. 

Les ogs: USAs OL-komit om Russland: - Tid for handle n

Trond Solvang

Systemet til IOC endte med at 165 utvere fikk delta i OL, og Russland ble fjerde beste utvernasjon.   

Forut for ski-VM og skiskytter-VM sist vinter hadde nok mange ventet en eller annen form for kollektivt tiltak rettet mot russisk idrett, men de aktuelle internasjonale forbund (FIS og IBU) valgte en tredje linje; ingen sanksjoner ble innfrt. Enkelte vil huske FIS-president og IOC-medlem Gian Franco Kaspers famse medieuttalelse (som han senere beklaget) om at kollektiv russisk utestengelse ville vre ligne med Hitler-Tysklands kollektive jdeforflgelse, tilsynelatende ogs uten tanke p de skritt hans kolleger i IPC hadde tatt overfor sitt russiske forbund noen mneder tidligere. 

Endelig skal nevnes det internasjonale friidrettsforbund (IAAF) som har valgt en fjerde linje. Her er det russiske friidrettsforbund suspendert p foreningsrettslig grunnlag, samtidig som enkeltutvere er gitt adgang til  f prvet sin sak, med deltakelse under nytralt flagg for dem som lykkes i bevise sin uskyld. Dette systemet frte til n russisk deltaker under Rio-OL og 19 under friidretts-VM n i sommer. 

Idrettens besluttende organer flger alts en svrt s ulik praksis. Dette gagner ingen, aller minst russiske enkeltutvere som med rette kan se seg som kasteballer i et ukoordinert internasjonalt spill. Mot denne bakgrunn er det vanskelig forst Antidoping Norge og Anders Solheims siste utspill. Hvorfor tas det n fra norsk side til orde for at russisk idrett kollektivt br utestenges fra OL, uten noen ledsagende kommentarer, verken til temaets kompleksitet eller dets historikk?  

Innlegget ble frst publisert i Dagens Nringsliv.

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar