hits

Sauen er ikke rsaken til at bndene vil fjerne ulven

Av Reinjeger*

Hver hst slakter sauebndene tilnrmet hele buskapen sin med god samvittighet og avkastning. Like sikkert stormer de hver sommer trevte ut i media med stor patos og uttrykker sin sorg for tapet av sine elskede sauer p beite. Som Gunnar Stavrum pviser tar derimot ulven et svrt beskjedent antall sau. Bndene har ogs rett p konomisk rovvilterstatning. I tillegg vet vi at brorparten av ddsfall blant utmarksbeitende sau skyldes sykdom, infeksjoner og i mindre grad andre rovdyr som jerv og rn. Sauebndenes engasjement mot ulven virker derfor vre svrt overdrevent. 

Les ogs: Sauen br frykte bndene mest

Men det er fordi ulvehysteriet brukes som en dekkmanver til fremme en annen nringsinteresse: Storviltjakta. Skal man drive sauehold med fortjeneste i Norge s er man avhengig av stort areal for gi nok beite til en strre (lnnsom) besetning. Grunneiere med store utmarkseiendommer er ogs de som fr tildelt strst kvote p felle villrein, elg og hjort. Siden sauebnder gjerne er grunneiere med store utmarksbeiter, betyr dette samtidig at jakta utgjr en betydelig del av nringsgrunnlaget deres.

Ulven er p sin side en ypperlig jeger, og blir dermed en fryktet konkurrent til riflejegerne. Ulven kan dessuten drive den lokale storviltbestanden p flukt bare ved sitt blotte nrvr i omrdet. Grunneierne vet dette og nsker for enhver pris unng konkurranse fra ulv og andre rovdyr.

Les ogs: Rovviltnemnd-leder: Ulven hadde tatt frre sau med raskere saueraser

Men siden de selv er jegere eller tilbydere av storviltjakt, s kan de ikke spille p medlidenhet overfor det samme viltet i media. Den innfrte dalasauen, med sine ste sm snhvite og uskyldsrene lam blir derfor det perfekte alibi for iscenesette ulven som en grotesk og fremmed inntrenger i norsk fauna; et kosystem som den hrer hjemme i siden siste istid.

Denne ulven ble skutt av jaktlag i stre Toten.. DNA-analyser har bekreftet at dette er ulven som alene har tatt 225 sauer. Foto: Statens naturoppsyn

Sauebndenes utryddelse av rovdyrene i den norske fjellheimen er dessuten rsaken til at andre arter som fjellreven er blitt utryddingstruet, siden fjellreven er en tseleter som er helt avhengig av kadavrene fra byttedyrene til de store rovdyrene. Forskerne gnir seg derimot i hendene for statssttte til avlsstasjoner og opprettelse av nye stillinger (jfr. ogs statens mangerige kamp mot lakseparasitten gyrodactylus salaris). Fjellreven p Dovre overlever i dag bare pga. av kunstige matstasjoner med hundefr. Sauenringens forstyrrelse av nringskjeden og hyfjellets kosystem nevnes derimot sjelden av media, siden den norske sauebonden selv er en fredet art.

 *Nettavisen kjenner skribentens identitet. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar