Sauen er ikke årsaken til at bøndene vil fjerne ulven

Av Reinjeger*

Hver høst slakter sauebøndene tilnærmet hele buskapen sin med god samvittighet og avkastning. Like sikkert stormer de hver sommer tårevåte ut i media med stor patos og uttrykker sin sorg for tapet av sine elskede sauer på beite. Som Gunnar Stavrum påviser tar derimot ulven et svært beskjedent antall sau. Bøndene har også rett på økonomisk rovvilterstatning. I tillegg vet vi at brorparten av dødsfall blant utmarksbeitende sau skyldes sykdom, infeksjoner og i mindre grad andre rovdyr som jerv og ørn. Sauebøndenes engasjement mot ulven virker derfor å være svært overdrevent. 

Les også: Sauen bør frykte bøndene mest

Men det er fordi ulvehysteriet brukes som en dekkmanøver til å fremme en annen næringsinteresse: Storviltjakta. Skal man drive sauehold med fortjeneste i Norge så er man avhengig av stort areal for å gi nok beite til en større (lønnsom) besetning. Grunneiere med store utmarkseiendommer er også de som får tildelt størst kvote på å felle villrein, elg og hjort. Siden sauebønder gjerne er grunneiere med store utmarksbeiter, betyr dette samtidig at jakta utgjør en betydelig del av næringsgrunnlaget deres.

Ulven er på sin side en ypperlig jeger, og blir dermed en fryktet konkurrent til riflejegerne. Ulven kan dessuten drive den lokale storviltbestanden på flukt bare ved sitt blotte nærvær i området. Grunneierne vet dette og ønsker for enhver pris å unngå konkurranse fra ulv og andre rovdyr.

Les også: Rovviltnemnd-leder: Ulven hadde tatt færre sau med raskere saueraser

Men siden de selv er jegere eller tilbydere av storviltjakt, så kan de ikke spille på medlidenhet overfor det samme viltet i media. Den innførte dalasauen, med sine søte små snøhvite og uskyldsrene lam blir derfor det perfekte alibi for å iscenesette ulven som en grotesk og fremmed inntrenger i norsk fauna; et økosystem som den hører hjemme i siden siste istid.

Denne ulven ble skutt av jaktlag i Østre Toten.. DNA-analyser har bekreftet at dette er ulven som alene har tatt 225 sauer. Foto: Statens naturoppsyn

Sauebøndenes utryddelse av rovdyrene i den norske fjellheimen er dessuten årsaken til at andre arter som fjellreven er blitt utryddingstruet, siden fjellreven er en åtseleter som er helt avhengig av kadavrene fra byttedyrene til de store rovdyrene. Forskerne gnir seg derimot i hendene for statsstøtte til avlsstasjoner og opprettelse av nye stillinger (jfr. også statens mangeårige «kamp» mot lakseparasitten gyrodactylus salaris). Fjellreven på Dovre overlever i dag bare pga. av kunstige matstasjoner med hundefôr. Sauenæringens forstyrrelse av næringskjeden og høyfjellets økosystem nevnes derimot sjelden av media, siden den norske sauebonden selv er en «fredet art».

 *Nettavisen kjenner skribentens identitet. 

hits