«Men dere har masseskyting i Norge også?»

Av Trond Lepperød

journalist i Nettavisen

Mandag for en uke siden gikk jeg på kveldsvakt på nyhetsdesken i Nettavisen og fortsatte vår dekning av saken som hadde dominert nyhetsbildet hele dagen - massedrapene under en konsert på countryfestivalen Route 91 Harvest på Las Vegas Strip søndag kveld lokal tid. I løpet av timene som hadde gått siden skytingen, var bildet av hendelsesforløpet og utfallet blitt klarere: 58 mennesker var bekreftet døde og hundrevis var såret. I tillegg hadde gjerningsmannen, 64 år gamle Stephen Craig Paddock, tatt sitt eget liv. Motivet for skytingen var fortsatt høyst uklart, men en tidligere melding om at Paddock skulle ha konvertert til islam og hatt koblinger til islamsk terrornettverk var nærmest dementert etter at FBI hadde gått ut og sagt at noen slik kobling hadde ikke de funnet.

Det som fanget min oppmerksomhet denne kvelden var noe jeg først så på CBS News, nemlig at dette var den dødeligste masseskytingen i moderne amerikansk historie - «the deadliest mass shooting in modern U.S. history». Fra et land der vi nesten er blitt vant med at det år om annet kommer nyheter om masseskyting, var dette en opplysning som ikke slapp helt taket. Vi husker nattklubbskytingen i Orlando i fjor (49 døde), drapene på barneskolen Sandy Hook i Connecticut i 2012 (26 døde - hvorav 20 barn) og Virginia Tech-massakren i 2007 (32 døde). Las Vegas var altså den hittil verste i en rekke av lignende hendelser. Jeg tenkte på dette og på Utøya da jeg onsdag i uka som gikk landet på Dulles internasjonale lufthavn i Virginia på vei til Washington D.C. og en mediekonferanse jeg skulle delta på.

Det første synlige beviset på Las Vegas-tragedien her var at flaggene på alle offentlige bygg vaiet på halv stang. Slik var det på flyplassen, slik var det på kongressbygningen, ved Washington-monumentet, på Det hvite hus og så videre. Slik ble de hengende hele uka.

Samtidig som jeg satte foten i hovedstaden, dro president Donald Trump til Las Vegas for å møte overlevende, pårørende, representanter for nødetatene og lokale myndigheter. Flere detaljer om gjerningsmannen og våpnene hans var nå blitt kjent for allmennheten. Washington Post skrev om 23 våpen på hotellrommet hans, blant annet om AR-15-riflen med modifikasjoner som praktisk talt gjør den til et helautomatisk våpen og en annen AR-15-type med kikkertsikte og stativ. Politiet beskrev det som en «metodisk» planlagt masseskyting.

Som nordmann kommer man ikke unna å tenke på at denne hendelsen overgås av antall drepte under Utøya-massakren i 2011. Hos oss hadde massemorderen - væpnet med en Glock-pistol og en halvautomatisk Ruger mini rifle - fritt spillerom i over én time før han ble pågrepet. Da var 69 personer, de fleste ungdommer, drept. Anders Behring Breivik hadde planlagt sine ugjerninger lang tid i forveien. Også Stephen Paddock hadde forberedt seg. Blant annet hadde han satt opp overvåkningskamera utenfor hotellrommet sitt, slik at han kunne se når politiet nærmet seg.

I avisene her har vi den siste uka kunnet leste om heltene fra Las Vegas Strip, slik norske medier ga oss historiene om den sivile hjelpeinnsatsen under og etter massedrapene på Utøya og innsatsen på sykehusene. Her har vi blant annet kunnet høre om Aroon Stalker (28) som midt under skytingen fikk telefon fra en panikkslagen kjæreste på konsertarenaen. Hun skrek til ham at moren var skutt. Stalker hev seg i bilen og kjørte i vill fart til stedet - halvannen mil unna. I kaoset der fant han ikke kjæresten og moren med en gang, men han kastet seg umiddelbart inn i redningsarbeidet - forbandt blødende sår og fikk båret skadde til biler som brakte dem til sykehus. Med bakgrunn fra hæren og utenlandsoppdrag, hadde Stalker trening i å redde liv. Senere fant han også kjæresten og hennes mor og sørget for at de også ble evakuert og tatt hånd om. En annen helt som Washington Post skrev om søndag var brannmannen Travis Haldeman som hadde fri og var på konserten med kona Haley. Da skytingen startet tok de dekning bak et metallgjerde nær scenen. Under et kort opphold i skytingen, snudde Travis seg til kona og fortalte henne at hun måtte flykte og at han måtte bli. «Løp til Tropicana, jeg møter deg hjemme», instruerte han henne. Det siste Haley ønsket var å skille lag med ham der, men hun gjorde som han sa og kom seg først i dekning under podiet og deretter i sikkerhet og hjem til de sovende barna og en barnevakt som var helt fra seg av bekymring. Travis på sin side styrtet av sted og begynte å hjelpe og evakuere sårede. En mann som var skutt i benet og blødde kraftig fikk en turniké med et belte før Travis tok ham på ryggen og bar ham i sikkerhet. Slik fortsatte brannmannen og gjøre det han følte han måtte gjøre. «Jeg så meg rundt og så mange mennesker som kunne ha nytte av min erfaring. Jeg måtte ta en avgjørelse der og da», fortalte han til avisa.

Samtidig har Las Vegas-massakren uunngåelig utløst en ny debatt om det andre grunnlovstillegget, retten til å bære våpen, eller mer presist: Det er ingen debatt om selve grunnlovstillegget, men hvordan man eventuelt kan balansere denne rettigheten med bedre beskyttelse mot misbruk av våpen, slik som bedre bakgrunnssjekk av våpenkjøpere eller bedre kontroll regionalt og føderalt med hva slags våpen som kjøpes og hvem som kjøper dem. Et av spørsmålene jeg undrer meg over er hvordan Paddock kunne anskaffe 48 våpen uten at det utløste noen form for alarmklokker. 23 av disse våpnene hadde han brakt opp på hotellrommet sitt i 32. etasje på hotellet Mandalay Bay. Tolv av dem var utstyrt med såkalt «bump stock», en enkel innretning som gjør at halvautomatiske våpen praktisk talt blir helautomatiske.

I hotellbaren på konferansens andre dag møter jeg en som er like rystet over masseskytingen i Las Vegas som alle andre her, men som også er en av våpenlovens varme forsvarere og en som mer enn gjerne forklarer sine standpunkter for en norsk journalist. Republikaneren Steve forteller at det ikke er uvanlig at han går rundt med våpen der han bor og jobber  Virginia - i tråd med delstatens lover og regler. Og han forteller at han er glad i å skyte - for sportens skyld. Jeg spør ham om dette med 48 våpen og ingen alarmklokker, men han trekker på skuldrene. Selv er hans våpensamling ikke like stor, men den er anselig. Ønsker han strengere våpenlover? Nei. For Steve - som for svært mange amerikanere - er «second amendment» - retten til å være våpen og kunne forsvare seg - like hellig som ytringsfriheten. Han har heller ikke tro på at et forbud eller strengere regulering av «bump stocks» og andre modifikasjoner har noe for seg. Han har selv bakgrunn fra hæren, forteller han, og god kjennskap til de populære AR-15-riflene som Paddock brukte i Las Vegas. Mitt nye bekjentskap forteller meg at innretningen Paddock brukte riktignok gjør det mulig å opprettholde en jevn takt i skytingen, men han mener at forskjellen fra å operere den uten denne ikke er så stor om man er trenet.

Slik Steve betrakter våpenloven, handler det like mye vanlige folks rett til å gripe inn og stanse en eventuell drapsmann. Dette er argumenter du finner helt til topps i det amerikanske samfunnet. Trump har i praktisk politikk lettet på reguleringene som gjelder våpen og hvem som kan få ha dem. Og selv kongressmannen og republikaneren Steve Scalise, som selv var nær ved å miste livet under et attentat 14. juni, er fortsatt en varm forsvarer av våpenrettigheter. «Jeg mener det er en skam at samme dag man hører om skyting, så er det første man tenker på hvordan kan dette fremme min agenda om våpenkontroll», uttalte Scalise til Washington Post med adresse til de som vil stramme inn.

Fra den mektige våpenlobbyen med National Riffle Association (RFA) i spissen har det vært stille etter Las Vegas-skytingen - slik det ofte har vært i kjølvannet av lignende hendelser. Eksperter sier det er RFAs politikk å ligge så lavt som mulig etter slike tragedier og vente på at stormen skal gi seg. Og tross påtrykk fra demokrater - og enkelte republikanere - er det ikke ventet at det vil skje store endringer denne gangen heller.

- Jeg har egentlig gitt opp. Når det ikke skjedde noe etter Sandy Hook, kommer det ikke til å skje noe nå heller, lyder hjertesukket jeg får høre fra en erfaren kvinnelig journalist som bor og jobber i Washington D.C. I ukene etter Sandy Hook-massakren i 2012 - der 20 førsteklassinger var blant de som ble drept - viste meningsmålingene et lite skifte i favør av mer våpenkontroll. Men i løpet av noen måneder var dette borte.

- Men dere har hatt masseskyting i Norge også? spør hun meg og jeg må svare som sant er.

- Og hva skjedde hos dere, kom det noen lovendringer? spør hun.

Jeg nevner kritikken av politiet og debatten og omorganiseringen av beredskapen, men lovendringer? Skjedde det så mye? Vi fikk hevet taket for voldsoffererstatning, loven om psykisk helsevern ble endret og politiets plikt til å gripe inn - enkelt sagt uten å tenke for mye på HMS-reglene - ble skjerpet. Og nå i høst - seks år etter Utøya - har regjeringen fremmet et lovforslag om ny våpenlov med noen innstramminger når det gjelder halvautomatiske rifler. Forslaget er et forbud mot halvautomatiske rifler som opprinnelig er konstruert for helautomatisk funksjon eller for militæret eller politiet. Men også i Norge står argumentene om retten til å ha våpen sterkt. Da justisministeren la fram forslaget, understreket han nettopp at det også «ivaretar den gode jakt- og skytterkulturen i Norge» og at det er unntaksregler blant annet for enkelte former for sportsskyting og våpensamlere.

Hver på sin kant og hver på sin måte, møter Norge og USA problemene med skadepotensialet som ligger i våpen i feil hender, men selv om Norge overgår USA på den dystre lista over dødelige skytemassakrer, viser tallene fra USA og sammenligningen med andre land en utfordring i et helt annet omfang:

Tall fra FN presentert av britiske Guardian viser at USA med klar margin er på topp når det gjelder våpenrelaterte drap sammenlignet med andre utviklingsland. Forklaringen - ifølge en rapport fra Harvard School of Public Health´s Injury Control Research Center (omtalt i nettavisen Vox.com) - er ganske enkel: USA har langt flere våpen enn andre utviklingsland. USA har 4,4 prosent av verdens befolkning, men nesten halvparten av alle våpen i verden som eies av sivilpersoner. Amerikanerne har seks ganger så mange skytevåpenrelaterte drap som Canada - og nær 16 ganger så mange som Tyskland. Siden Sandy Hook, har det vært over 1500 masseskytinger i USA. Masseskytinger er da definert som hendelser med fire eller flere drepte. Antallet drepte i disse hendelsene er over 1700 og antallet skadde over 6000. I snitt er det mer enn én masseskyting hver dag i USA. Og det er statene som har flest våpen som også har flest våpenrelaterte drap.

hits