hits

Men dere har masseskyting i Norge ogs?

Av Trond Lepperd

journalist i Nettavisen

Mandag for en uke siden gikk jeg p kveldsvakt p nyhetsdesken i Nettavisen og fortsatte vr dekning av saken som hadde dominert nyhetsbildet hele dagen - massedrapene under en konsert p countryfestivalen Route 91 Harvest p Las Vegas Strip sndag kveld lokal tid. I lpet av timene som hadde gtt siden skytingen, var bildet av hendelsesforlpet og utfallet blitt klarere: 58 mennesker var bekreftet dde og hundrevis var sret. I tillegg hadde gjerningsmannen, 64 r gamle Stephen Craig Paddock, tatt sitt eget liv. Motivet for skytingen var fortsatt hyst uklart, men en tidligere melding om at Paddock skulle ha konvertert til islam og hatt koblinger til islamsk terrornettverk var nrmest dementert etter at FBI hadde gtt ut og sagt at noen slik kobling hadde ikke de funnet.

Det som fanget min oppmerksomhet denne kvelden var noe jeg frst s p CBS News, nemlig at dette var den ddeligste masseskytingen i moderne amerikansk historie - the deadliest mass shooting in modern U.S. history. Fra et land der vi nesten er blitt vant med at det r om annet kommer nyheter om masseskyting, var dette en opplysning som ikke slapp helt taket. Vi husker nattklubbskytingen i Orlando i fjor (49 dde), drapene p barneskolen Sandy Hook i Connecticut i 2012 (26 dde - hvorav 20 barn) og Virginia Tech-massakren i 2007 (32 dde). Las Vegas var alts den hittil verste i en rekke av lignende hendelser. Jeg tenkte p dette og p Utya da jeg onsdag i uka som gikk landet p Dulles internasjonale lufthavn i Virginia p vei til Washington D.C. og en mediekonferanse jeg skulle delta p.

Det frste synlige beviset p Las Vegas-tragedien her var at flaggene p alle offentlige bygg vaiet p halv stang. Slik var det p flyplassen, slik var det p kongressbygningen, ved Washington-monumentet, p Det hvite hus og s videre. Slik ble de hengende hele uka.

Samtidig som jeg satte foten i hovedstaden, dro president Donald Trump til Las Vegas for mte overlevende, prrende, representanter for ndetatene og lokale myndigheter. Flere detaljer om gjerningsmannen og vpnene hans var n blitt kjent for allmennheten. Washington Post skrev om 23 vpen p hotellrommet hans, blant annet om AR-15-riflen med modifikasjoner som praktisk talt gjr den til et helautomatisk vpen og en annen AR-15-type med kikkertsikte og stativ. Politiet beskrev det som en metodisk planlagt masseskyting.

Som nordmann kommer man ikke unna tenke p at denne hendelsen overgs av antall drepte under Utya-massakren i 2011. Hos oss hadde massemorderen - vpnet med en Glock-pistol og en halvautomatisk Ruger mini rifle - fritt spillerom i over n time fr han ble pgrepet. Da var 69 personer, de fleste ungdommer, drept. Anders Behring Breivik hadde planlagt sine ugjerninger lang tid i forveien. Ogs Stephen Paddock hadde forberedt seg. Blant annet hadde han satt opp overvkningskamera utenfor hotellrommet sitt, slik at han kunne se nr politiet nrmet seg.

I avisene her har vi den siste uka kunnet leste om heltene fra Las Vegas Strip, slik norske medier ga oss historiene om den sivile hjelpeinnsatsen under og etter massedrapene p Utya og innsatsen p sykehusene. Her har vi blant annet kunnet hre om Aroon Stalker (28) som midt under skytingen fikk telefon fra en panikkslagen kjreste p konsertarenaen. Hun skrek til ham at moren var skutt. Stalker hev seg i bilen og kjrte i vill fart til stedet - halvannen mil unna. I kaoset der fant han ikke kjresten og moren med en gang, men han kastet seg umiddelbart inn i redningsarbeidet - forbandt bldende sr og fikk bret skadde til biler som brakte dem til sykehus. Med bakgrunn fra hren og utenlandsoppdrag, hadde Stalker trening i redde liv. Senere fant han ogs kjresten og hennes mor og srget for at de ogs ble evakuert og tatt hnd om. En annen helt som Washington Post skrev om sndag var brannmannen Travis Haldeman som hadde fri og var p konserten med kona Haley. Da skytingen startet tok de dekning bak et metallgjerde nr scenen. Under et kort opphold i skytingen, snudde Travis seg til kona og fortalte henne at hun mtte flykte og at han mtte bli. Lp til Tropicana, jeg mter deg hjemme, instruerte han henne. Det siste Haley nsket var skille lag med ham der, men hun gjorde som han sa og kom seg frst i dekning under podiet og deretter i sikkerhet og hjem til de sovende barna og en barnevakt som var helt fra seg av bekymring. Travis p sin side styrtet av sted og begynte hjelpe og evakuere srede. En mann som var skutt i benet og bldde kraftig fikk en turnik med et belte fr Travis tok ham p ryggen og bar ham i sikkerhet. Slik fortsatte brannmannen og gjre det han flte han mtte gjre. Jeg s meg rundt og s mange mennesker som kunne ha nytte av min erfaring. Jeg mtte ta en avgjrelse der og da, fortalte han til avisa.

Samtidig har Las Vegas-massakren uunngelig utlst en ny debatt om det andre grunnlovstillegget, retten til bre vpen, eller mer presist: Det er ingen debatt om selve grunnlovstillegget, men hvordan man eventuelt kan balansere denne rettigheten med bedre beskyttelse mot misbruk av vpen, slik som bedre bakgrunnssjekk av vpenkjpere eller bedre kontroll regionalt og fderalt med hva slags vpen som kjpes og hvem som kjper dem. Et av sprsmlene jeg undrer meg over er hvordan Paddock kunne anskaffe 48 vpen uten at det utlste noen form for alarmklokker. 23 av disse vpnene hadde han brakt opp p hotellrommet sitt i 32. etasje p hotellet Mandalay Bay. Tolv av dem var utstyrt med skalt bump stock, en enkel innretning som gjr at halvautomatiske vpen praktisk talt blir helautomatiske.

I hotellbaren p konferansens andre dag mter jeg en som er like rystet over masseskytingen i Las Vegas som alle andre her, men som ogs er en av vpenlovens varme forsvarere og en som mer enn gjerne forklarer sine standpunkter for en norsk journalist. Republikaneren Steve forteller at det ikke er uvanlig at han gr rundt med vpen der han bor og jobber  Virginia - i trd med delstatens lover og regler. Og han forteller at han er glad i skyte - for sportens skyld. Jeg spr ham om dette med 48 vpen og ingen alarmklokker, men han trekker p skuldrene. Selv er hans vpensamling ikke like stor, men den er anselig. nsker han strengere vpenlover? Nei. For Steve - som for svrt mange amerikanere - er second amendment - retten til vre vpen og kunne forsvare seg - like hellig som ytringsfriheten. Han har heller ikke tro p at et forbud eller strengere regulering av bump stocks og andre modifikasjoner har noe for seg. Han har selv bakgrunn fra hren, forteller han, og god kjennskap til de populre AR-15-riflene som Paddock brukte i Las Vegas. Mitt nye bekjentskap forteller meg at innretningen Paddock brukte riktignok gjr det mulig opprettholde en jevn takt i skytingen, men han mener at forskjellen fra operere den uten denne ikke er s stor om man er trenet.

Slik Steve betrakter vpenloven, handler det like mye vanlige folks rett til gripe inn og stanse en eventuell drapsmann. Dette er argumenter du finner helt til topps i det amerikanske samfunnet. Trump har i praktisk politikk lettet p reguleringene som gjelder vpen og hvem som kan f ha dem. Og selv kongressmannen og republikaneren Steve Scalise, som selv var nr ved miste livet under et attentat 14. juni, er fortsatt en varm forsvarer av vpenrettigheter. Jeg mener det er en skam at samme dag man hrer om skyting, s er det frste man tenker p hvordan kan dette fremme min agenda om vpenkontroll, uttalte Scalise til Washington Post med adresse til de som vil stramme inn.

Fra den mektige vpenlobbyen med National Riffle Association (RFA) i spissen har det vrt stille etter Las Vegas-skytingen - slik det ofte har vrt i kjlvannet av lignende hendelser. Eksperter sier det er RFAs politikk ligge s lavt som mulig etter slike tragedier og vente p at stormen skal gi seg. Og tross ptrykk fra demokrater - og enkelte republikanere - er det ikke ventet at det vil skje store endringer denne gangen heller.

- Jeg har egentlig gitt opp. Nr det ikke skjedde noe etter Sandy Hook, kommer det ikke til skje noe n heller, lyder hjertesukket jeg fr hre fra en erfaren kvinnelig journalist som bor og jobber i Washington D.C. I ukene etter Sandy Hook-massakren i 2012 - der 20 frsteklassinger var blant de som ble drept - viste meningsmlingene et lite skifte i favr av mer vpenkontroll. Men i lpet av noen mneder var dette borte.

- Men dere har hatt masseskyting i Norge ogs? spr hun meg og jeg m svare som sant er.

- Og hva skjedde hos dere, kom det noen lovendringer? spr hun.

Jeg nevner kritikken av politiet og debatten og omorganiseringen av beredskapen, men lovendringer? Skjedde det s mye? Vi fikk hevet taket for voldsoffererstatning, loven om psykisk helsevern ble endret og politiets plikt til gripe inn - enkelt sagt uten tenke for mye p HMS-reglene - ble skjerpet. Og n i hst - seks r etter Utya - har regjeringen fremmet et lovforslag om ny vpenlov med noen innstramminger nr det gjelder halvautomatiske rifler. Forslaget er et forbud mot halvautomatiske rifler som opprinnelig er konstruert for helautomatisk funksjon eller for militret eller politiet. Men ogs i Norge str argumentene om retten til ha vpen sterkt. Da justisministeren la fram forslaget, understreket han nettopp at det ogs ivaretar den gode jakt- og skytterkulturen i Norge og at det er unntaksregler blant annet for enkelte former for sportsskyting og vpensamlere.

Hver p sin kant og hver p sin mte, mter Norge og USA problemene med skadepotensialet som ligger i vpen i feil hender, men selv om Norge overgr USA p den dystre lista over ddelige skytemassakrer, viser tallene fra USA og sammenligningen med andre land en utfordring i et helt annet omfang:

Tall fra FN presentert av britiske Guardian viser at USA med klar margin er p topp nr det gjelder vpenrelaterte drap sammenlignet med andre industriland. Forklaringen - iflge en rapport fra Harvard School of Public Healths Injury Control Research Center (omtalt i nettavisen Vox.com) - er ganske enkel: USA har langt flere vpen enn andre industriland. USA har 4,4 prosent av verdens befolkning, men nesten halvparten av alle vpen i verden som eies av sivilpersoner. Amerikanerne har seks ganger s mange skytevpenrelaterte drap som Canada - og nr 16 ganger s mange som Tyskland. Siden Sandy Hook, har det vrt over 1500 masseskytinger i USA. Masseskytinger er da definert som hendelser med fire eller flere drepte. Antallet drepte i disse hendelsene er over 1700 og antallet skadde over 6000. I snitt er det mer enn n masseskyting hver dag i USA. Og det er statene som har flest vpen som ogs har flest vpenrelaterte drap.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar