hits

Sveriges frste skattefinansierte harem

Nacka kommune er et svrt dyrt omrde i Stockholm fylke. Foto: Nacka kommune

Av Tino Sanandaji, svensk nasjonalkonom og forfatter

Svensk flyktningpolitikk fortsetter skape overskrifter internasjonalt. rsaken er ikke, som det iblant blir psttt, at andre land med vilje forsker svartmale Sverige, men at landets politikk i mange tilfeller avviker fra normen - bde sammenlignet med andre land og med Sveriges historie.

Ogs norske medier rapporterte nylig om en eksotisk eiendomssak i Nacka, en rik kommune i Stockholm fylke. Kommunen kjpte tre utleieleiligheter for ta imot en nyinnflyttet flyktningfamilie som besto av en 57 r gammel syrisk mann, hans tre koner og 16 barn. Siden leilighetene ligger i ett av Sveriges mest eksklusive boligomrder endte kjpesummen p 14 millioner svenske kroner. Den uvanlige familiekonstellasjonen fr utover dette nrmere 100.000 kroner i mneden i samlede bidrag og fordeler

Det har blitt mye vanligere for svenske kommuner kjpe private leiligheter for ta imot flyktninger. Bare i Nacka har man siden i fjor brukt 305 millioner svenske kroner p dette. Kommunene eier og str vanligvis for husleien. Dette er en midlertidig lsning, men i praksis innebrer regelverket at leietakerne i mange tilfeller kan fortsette bo i leilighetene s lenge de nsker. For den majoriteten av flyktninger som ikke p kort tid finner en godt betalt jobb som gir dem rd til kjpe sitt eget, m kommunene uansett srge for et lignende bosted.  

Les ogs: Svensk kommune kjpte tre leiligheter til mannens tre koner og 16 barn

Nacka kommune forsvarer disse dyre lsningene med at regjeringen tvinger dem til ta imot flyktninger og det er boligmangel. Manges rettferdighetssans provoseres imidlertid av at kommunene byr over sine innbyggere med deres egne skattepenger, og at en polygam mann tildeles leiligheter i luksusomrder som folk vanligvis bare kan drmme om.

Det kan overraske at Sverige tillater polygame ekteskap, men slik er reglene nr ekteskap er inngtt i andre land, fr migrasjonen. I dag finnes det ca. 300 polygame familier offisielt registrert av Skatteverket, og i tillegg, iflge medias granskning rundt 130 barneekteskap. At skattebetalerne tvinges til godta og dessuten finansiere polygami er en av de utfordringene som m hndteres i mangekulturens kjlevann.

Boken min: Masseutfordring: konomisk politikk mot utenforskap og antisosial atferd (Kuhzad Media, 2017), diskuterer innvandringens sosiokonomiske effekter samt Sveriges selvbilde som en moralsk stormakt, og kom for noen uker siden ut p norsk. Det anektdotiske eksempelet i Nacka er uvanlig, men totalt utgjr summen av disse anekdotene titalls milliarder kroner per r. Sverige bruker i r tilsvarende over 70 milliarder kroner p initiell flyktningmottak pluss ytterligere titalls milliarder p innvandringens langsiktige kostnader.

Svensk kommune kjpte tre leiligheter til mannens tre koner og 16 barn Foto: TV4 Nyheterna

De summene som Sverige bruker p hjelpe et relativt ftall er astronomiske, og br jamfres med FNs flyktningorgan UNHCRs sammenlagte finansiering p ca 30 milliarder kroner per r. Sveriges ressursprioritering har blitt motivert av humanitre argumenter, men blir stadig mer tvilsomme. Innvandrere til Sverige er nesten utelukkende personer som allerede har ftt livene sine beskyttet i sikre land og i steg to reiser hit. Sverige har hynet den konomiske standarden for flere hundre tusen innvandrere, men det er tvilsomt om man har reddet spesielt mange liv.

Sverige gir riktignok noen milliarder kroner til flyktningbistand og har kt denne satsingen de siste rene. Flyktningbistand er riktignok en liten del av den samlede ndhjelpen, og Sverige har tatt det kritiserte valget kutte ned p vrig humanitr bistand for finansiere flyktningmottak. Risikoen er at det i et globalt perspektiv har gjort mer humanitr skade enn nytte kutte i verdifulle prosjekter som for eksempel medisin, vann og HIV-behandling i Afrika - som iflge enkelte estimat redder titusenvis av liv - for finansiere dyrt flyktningmottak som ker levestandarden, men ikke redder liv. En investering p 14 millioner kroner og lpende utgifter p ca. 100.000 kroner i mneden  burde ha gtt til finansiere et mindre flyktningmottak i et fattig land med et lavt kostnadsniv, ressurser som man i Nacka har valgt bruke p en eneste familie.

Les ogs: Slik kjper Oslo kommune boliger til langt over antatt markedsverdi

Sverige og de vrige nordiske landene er sm, og har et hyt kostnadsniv. Det er derfor umulig for disse landene , ved hjelp av innvandring, lse flyktningkrisen for alle millionene mennesker p flukt her i verden. Det er derimot helt realistisk for et lite rikt land alene kunne fordoble UNHCRs budsjett for samtlige av verdens flyktninger. Har har rd til gi alle flyktninger beskyttelse, men ikke gjennom innvandring.

Boken min Masseutfordring forsker skissere en flyktningpolitikk som i stedet drives av rasjonell humanisme. Ett av forslagene er at Sverige skal gi to kroner til internasjonal flyktningbistand for hver krone som spares p grunn av redusert innvandring. Dette kan hjelpe mange flere og vil trolig p sikt vre gunstig ogs for Sverige, som langsiktig vil spare velferdsutgifter og sosiale belastninger. Samme resonnement gjelder for Norge, som er et enda rikere og dyrere land med en geners velferdsstat, der nettokostnaden per flyktning er estimert vre enda hyere enn i Sverige.

Les ogs: Norske myndigheter aksepterer flerkoneri

Det er viktigere enn noensinne diskutere hvordan flyktningpolitikk strukturelt skal utformes for hjelpe s mange som mulig. Flyktningkrisen m lses fra skandinaviske politikeres perspektiv, men den globale flyktningkrisen er neppe over. I 2015, da flyktningene skte mot Skandinavia fantes det globalt nesten 60 millioner p flukt. Siden den gangen har bde Sverige og Norge innfrt strenge regler og har kraftig bremset opp antallet asylskere, noe som reduserte sknadstrykket for disse landene med over ni tideler. Derfor er mange ikke klar over at antallet p flukt fortsetter ke og n oppgis vre mer en 65 millioner.

Flyktningkrisen er forverret samtidig som saken tones ned i avisspaltene, helt enkelt fordi Nord-Europa ikke lenger er umiddelbart pvirket. Det fremstr som selvsentrert at flyktninger forsvinner ut av den kollektive bevisstheten nr de ikke befinner seg ved resund. Man handler p en forvirret og nrsynt mte der det virker som det finnes uendelig med ressurser nr en familie sker seg til en rik kommune som Nacka, men at det er en marginal interesse nr mennesker lever p flykt, p grensen til eksistensminimum.

Les ogs: Ap vil foresl asylendringer snarest

Tino Sanandaji under Nettavisens konferanse. Foto: Paul Weaver/Mediehuset Nettavisen

kutte i bistand, legitimere polygami og barneekteskap og i tillegg innbille oss at vi har lst flyktningkrisen siden problemet har forsvunnet fra Facebook-feeden vr, er ikke verdig et land med ambisjoner om kalle seg en moralsk stormakt. De som genuint bryr seg om flyktninger og ikke bare vil bruke de i et kynisk sosialt spill for ke sin status med kraftsignaler br tenke over sprsmlet fornuftig og faktabasert. De siste renes hysterisk emosjonelle flyktningdebatt med polarisering og hopping fra sak til sak har gjort mer skade enn nytte, og har i Sveriges tilfelle frt til internasjonal latterliggjring, et land som under verdens fremste feministiske regjering har bygget verdens frste skattefinansierte harem. Om den empatien som fortsatt finnes blant mange i stedet hadde blitt kanalisert rasjonelt kunne Sverige srge for en reell effekt for verdens millioner av flyktninger og bli en morals stormakt p ordentlig.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar