hits

En forfeilet modell

Catalan regional mossos d'esquadra police officers stand between protesters and the national police headquarters during a one-day strike in Barcelona, Spain, Tuesday Oct. 3, 2017. Labor unions and grassroots pro-independence groups are urging workers to hold partial or full-day strikes throughout Catalonia to protest alleged brutality by police during a referendum on the region's secession from Spain that left hundreds of people injured. (AP Photo/Santi Palacios)
Katalansk politi mtte st vakt mellom protestantene og det spanske nasjonale politiets hovedkvarter i Barcelona tidligere denne uka. Foto: Santi Palacios/AP

Av Bjrn Nistad, doktor i russisk historie

Den spanske staten har brutt sammen. Etter politiets og sivilgardens brutale undertrykkelse av den katalanske befolkningens forsk p gjennomfre en folkeavstemning om lsrivelse er det umulig se for seg hvordan Spania skal kunne lappes sammen igjen. Madrid har valget mellom anerkjenne Catalonias uavhengighet og mtte forholde seg til et katalansk folkeopprr, som vil kunne utvikle seg til en terroristisk frigjringskrig. At sentralmakten har opptrdt p en lite gjennomtenkt mte er penbart. Den burde ha latt katalanerne f gjennomfre folkeavstemningen, og insistert p nye forhandlinger dersom et flertall hadde stemt for uavhengighet.

Den virkelige rsaken til den spanske statens sammenbrudd er imidlertid ikke sentralmaktens hndtering av folkeavstemningen, men den desentraliserte styringsmodellen spanierne innfrte etter avviklingen av Franco-diktaturet p 1970-tallet.

En mann brer det katalanske flagget estelada som brukes av katalanske independentister for uttrykke sin sttte til et selvstendig Catalonia. Foto: Pau Barrena/AFP

Forfatningen av 1978 inndelte Spania i 17 autonome omrder og to autonome byer som alle har sine egne styringsorganer med betydelig myndighet. Resultatet ble - slik en burde ha forutsett at det mtte bli - at regionale ledere brukte krav om strre uavhengighet fra Madrid, mer kontroll over egne skatteinntekter og liknende til befeste sin egen maktbasis. Dessuten ble det en mengde konflikter om sprk og kultur, ikke minst hva som skulle vre undervisningssprket i skole og universitet. Folk som snakket spansk, ble allerede p 1990-tallet i Catalonia og andre omrder betraktet som unskede innflyttere og utsatt for diverse former for diskriminering.

Les ogs: Spansk politi anklages for brutal framferd mot katalanske velgere

Spania har 17 autonome regioner

Legg krisen i verdenskonomien i 2008?09 som rammet Spania hardt, det forhold at Catalonia er et rikt omrde som overfrer store summer til fattigere regioner i Spania, ambisise lokale ledere og en ufleksibel sentralmakt til denne situasjonen, og du har en kruttnne som mtte eksplodere.

Dramaet vi er vitne til i Spania, har mange likhetspunkter med opplsningen av Sovjetunionen og Jugoslavia. Bde sovjetlederne og de jugoslaviske sosialistene forskte lse det nasjonale sprsml ved opprette nasjonale republikker der titulrbefolkningen var innrmmet visse kulturelle rettigheter.

S lenge sterke ledere som Stalin, Brezjnev og Tito satt ved makten, fungerte ordningen med nasjonale republikker. Da den sosialistiske samfunnsorden p 1980-tallet kom under press, forvandlet kommunistiske apparatsjiker i bde Sovjetunionen og Jugoslavia seg imidlertid til separatistiske nasjonalister, for derved holde p sin makt. Samtidig vokste det frem folkelige bevegelser som krevde en privilegert status for sitt eget sprk, kontroll over egne skatteinntekter og liknende. I kaoset etter det mislykkede statskuppforsket i august 1991 brt Sovjetunionen sammen. Og i Jugoslavia kastet demagogiske ledere befolkningen ut i en blodig borgerkrig.

Opplsningen av Sovjetunionen og Jugoslavia var ikke uunngelig. Med forstandigere ledere kunne begge statene ha blitt bevart og modernisert. Poenget er at ordningen med nasjonale republikker gjorde en utvikling mot et statlig sammenbrudd sannsynlig s sant det ikke fantes en sterk og velfungerende sentralmakt.

Institusjonelle ordninger fanger. Hadde noen p 1990-tallet sagt at det kunne komme til en konflikt mellom Russland og Ukraina, ville bde russere og ukrainere ha ledd av pstanden. Opprettelsen av en uavhengig ukrainsk stat i 1991 gjorde imidlertid at det oppstod en klasse av ukrainske politikere som knyttet sin fremtid til forsvare det de fremstilte som ukrainske interesser, i frste rekke overfor Russland. Det ble opprettet institutter som skulle fremme ukrainsk identitet, lrebker som fremstilte ukrainerne som ofre for russisk og sovjetisk imperialisme, dukket opp, og kampanjer for ukrainifisere skolevesenet ble igangsatt. I dag - etter statskuppet i 2014 - betrakter mange ukrainere Russland som en fiende, og Ukraina og Russland er p grensen til krig.

Borgerkrigen i tidligere Jugoslavia krevde rundt 300.000 menneskeliv. Bildet er fra landsbyen Clina, hvor 79 personer ble drept 25. mars 1999. Foto: Mike Nelson/AFP 

I Storbritannia bidrog opprettelsen av et skotsk parlament og desentralisering p 1990-tallet til forsterke den skotske nasjonalismen, med folkeavstemningen om skotsk lsrivelse fra sentralmakten i 2014 som resultat. London og Edinburgh krangler i dag om forholdet til EU, og Det forente kongerikets fremtid virker usikker.

Overfring av makt til regionale styringsorganer er ingen god mte lse nasjonale og kulturelle konflikter p. Tvert imot vil opprettelsen av regionale styringsorganer fre til at det fremtrer lokale ledere som bruker forsvar av lokale interesser til befeste sin egen makt, med en tilspissing av forholdet mellom sentralmakten og regionene som resultat. Trolig hadde Vladimir Putin rett da han som svar p et sprsml om sitt syn p sovjetisk nasjonalitetspolitikk sa at bolsjevikenes opprettelse av nasjonale republikker var det samme som legge ut miner med forsinket utlsning under den russiske staten. Minen som i dag har eksplodert i Barcelonas gater, la spanierne selv ut i 1978.

VIDEO: Spansk politi raidet valglokale

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar