hits

Tilsynet for hy moral

 

Sylvik Listhaug under sitt besk i Rinkeby i Stockholm. Anders Wiklund/tt/NTB Scanpix

Hvorfor ser ikke de som advarer mot Sylvi Listhaugs splittende sprkbruk at de er akkurat like ille selv?

Av Brd Standal, jurist og konom, medlem i Oslo Hyre

Der bodde tusen frelste pluss en tenring og hennes unge mor. Vel, da skolen var slutt en sommerdag, kom datteren lpende som gal, og hun sa: Mamma, her er et brev til deg fra Tilsynet for hy moral.

Inger Lise Rypdals slager fra 1969 har ftt ny aktualitet. Med krigstyper kunne Dagbladet sl opp at tilsynet igjen har begynt sende brev. Denne gang frt i pennen av Ingebrigt Steen Jensen og med Erna Solberg som mottager.

Og i brevet sto: Erna Solberg, De fostrer drleg Statsrden Dykkar sjlv,

De beklagar ikkje nok, og det seiast at De stundom drikker l.

De m kome p eit mte, det er no i kveld, i Arbeidersamfunnet sal.

Vi m ta Regjeringa Dykkar fr Dykk, helsing Tilsynet for hg moral.

Ingebrigt Steen Jensen beskriver dette valget som et skjebnevalg. Med seg har han rasket et kobbel av mer eller mindre kjente personer med tilknytning til Arbeiderpartiet, som eksempelvis bergensartisten med den sureste stemmen i norsk rock, John Olav Nilsen. Steen Jensen skrev oppropet sammen med samboeren Trude Solheim, og forankret det hos Trond Giske. Med denne forankringen i APs toppledelse er oppropet nrmest som et offisielt AP-dokument regne.

Jeg mener at partiledere og folk i ledende posisjoner har bidratt til skape et inntrykk av at vi er under et voldsomt press, sier Steen Jensen nr han skal begrunne sitt opprop. Slik sprkbruk vil han forbilledlig ta avstand fra. At han ikke ser den penbare selvmotsigelsen i s umiddelbart flge opp med at jeg opplever at veldig viktige nasjonale felles verdier er under press p en helt annen mte enn jeg noen gang fr har opplevd, er betegnende for hvordan deler av ordskiftet etterhvert har utviklet seg.

Les ogs: Motbydelig hets av Sylvi Listhaug

Brd Standal

Det er etablert en dobbel standard. Utsagn fra den siden man selv ikke tilhrer er - for igjen lne ordbruken fra Steen Jensens opprop - eksempler p ledere som sr splid. Selv finner man det imidlertid uproblematisk sammenligne regjeringens politikk med jdeutryddelsene i Warszawa-ghettoen(!).

Steen Jensen hadde ganske enkelt ingen problemer med likestille norsk politis utkastelse av utlendinger med endelig avslag p sine sknader om opphold med den delen av politiet i Norge som hjalp tyskerne finne jder omtrent p samme vis under krigen. Flere hundre tusen jder ble drept i Warszawa.

Jeg, derimot, tilhrer den drmmende liberale hyresiden. Den som drmmer om en verden uten stater, som er utpreget internasjonalt orientert og som ser seg alliert med fremtiden. Deler av tankegodset som kommer fra dagens FrP er derfor meg mer enn litt fremmed.

Imidlertid har jeg en mrk ungdomsfortid. Som fjortenring meldte jeg meg inn i Fremskrittspartiets Ungdom. Der gjennomlevde jeg en kort ungdomsforelskelse, fr jeg som de fleste andre liberalere flyktet fra partiet og skte politisk asyl i Hyre. Itrd med alle regler for human flyktningebehandling, ble jeg tatt godt imot.

Det kjennetegner frafalne at man, i sitt behov for markere avstand til det man en gang var, er enn sterkere i sin kritikk av sitt fordums hjem enn dem som aldri har vrt der. Det har ogs i stor grad gjeldt meg, som noen ganger har sammenlignet mitt forhold til FrP med tidligere generalsekretr i Humanetisk Forbund Levi Fragells forhold til pinsebevegelsen han vokste opp i.

Det er illustrerende for graden av distansering at rets partitest i Dagbladet til og med plasserte Miljpartiet De Grnne foran FrP p listen over partier jeg burde vurdere stemme p.

Mitt behov for avstand gjr seg spesielt gjeldende p de omrdene hvor det var mitt liberale verdisyn og behovet for forholde meg til fakta og forskning som l bak partiflukten. De gloser jeg roper mot skjermen nr nvrende justisminister leker med kastrering som kriminalpolitisk virkemiddel, egner seg ikke for mine barns rer.

Da hans forgjenger kontret den internasjonale forskningskonsensus som forteller oss at cannabis er mindre skadelig enn alkohol, med vise til en upublisert studentavhandling, visste jeg ikke om jeg skulle le eller grte. Sylvi Listhaugs uttalelser om innvandrere p gullstol fikk meg endog til glemme all denne forskningen og regelrett drukne mine sorger.

Les ogs: Arbeiderpartiets lgnkampanje

vre frafallen er imidlertid et tveegget sverd. Samtidig som man fler et voldsomt behov for ta avstand fra de delene som gjorde at man ikke lengre kunne vre der, husker man ogs hvordan det fltes vre p innsiden. FrP er en outsiderbevegelse. Det har partiet alltid vrt.

Slike outsiderbevegelser kjennetegnes i stor grad av utpreget korpsnd. Man trenger ikke ta stilling til, eller konfrontere, egne feil og mangler nr man med rette kan peke p at de angrep man utsettes for fra andre, gr langt utover hva som er rimelig, eller hva som er greit i det offentlige ordskiftet.

Listhaugs gullstolutsagn er et godt eksempel p dette. Umiddelbart etter utsagnet ble det koblet til den dramatiske btreisen mange flyktninger foretar over Middelhavet. En btreise hvor mange mister livet. P politisk kvarter tordnet APs Helga Pedersen mot at Listhaug kunne karakterisere denne reisen som bli bret p gullstol.

Det ville jo vrt en helt legitim tordning om det hadde vrt slik at Listhaug faktisk hadde sagt noe s vanvittig. Men det hadde hun selvsagt ikke. Listhaugs utsagn handlet ikke om hvem som skal slippes inn, men om hvordan man skal mte dem som allerede er her.

Uttalelsen falt i forbindelse med at Listhaug foreslo integreringskriterier som tillegg til krav om botid fr det utstedes permanent opphold. Disse integreringskriteriene ble foresltt p bakgrunn av et bredt forlik om integreringspolitikken i Stortinget like fr jul i 2015. Dette er et forlik bde Arbeiderpartiet og Senterpartiet ga sin sttte til, og som totalt 161 av 169 stortingsrepresentanter stilte seg bak.

Det fullstendige sitatet lyder slik:

Den viktigste faktoren for god integrering er at utlendingen selv vil integreres. En kan ikke bli bret p gullstol inn i Norge. Det m stilles krav, og det gjr vi med dette forslaget. Det m f konsekvenser om man ikke oppfyller kravene. Slik har det ikke vrt tidligere. Dette vil bli et viktig incentiv for dem som kommer til Norge om lre seg norsk og flge undervisningen de har en rett og plikt til delta p. Det er viktig at de skaffer seg arbeid og blir selvforsrget. Med dette forslaget er det mer opp til utlendingen selv om de vil bli fr bli i Norge eller ikke.

Jeg synes fortsatt dette er en fordummende ordbruk. Men det er helt penbart ut fra sammenhengen at det ikke p noe vis refererte til hva som skal til for at folk skal slippe inn i landet, men til hvilke krav som skal stilles til dem som allerede er her.

Les ogs: Sporene burde skremme, Jonas

For nr det gjelder sprsmlet om hvem som skal slippe inn, markerte nemlig asylforliket (som Stortinget fant sammen om fr Sylvi Listhaug ble innvandrings- og integreringsminister) at det er et sprsml hvor Listhaug har sttte fra 161 av 169 Stortingsrepresentanter, herunder de fleste av dem som i valgkampen er hye og mrke med sin kritikk. Folk i og utenfor Norge trenger vite at vi har kontroll ved vre grenser, uttalte AP-leder Jonas Gahr Stre den gang. Ikke mange spor av alle skal med finne der.

Realiteten er alts den at det kun er MDG og SV som er enige med meg og vil ha pnere grenser. Alle de andre politikerne - Senterpartiet og Arbeiderpartiet inkludert ? mener det samme som Sylvi Listhaug. Diskusjonen dreier seg egentlig ikke om innhold, men bare om hvordan man sier ting.

Det er akkurat nr det gjelder hvordan man sier ting Tilsynet for Hg Moral synes vre spesielt opprrt om dagen. Daglig kommer det krav om at Erna Solberg som statsminister m ta avstand fra bde den ene og den andre. Spesielt gjelder dette gullstolens opphavskvinne, Sylvi Listhaug. Opprrtheten over de forferdelige uttalelsene Listhaug har kommet med, synes vre akkurat like stor som mangelen p konkrete sitater opprrtheten bygger p.

Jeg har noen ganger i det siste moret meg med utfordre dem som er sintest av de sinte til vise meg de konkrete sitatene. De kan for all del peke p et par litt uheldige utsagn. Men det stopper overraskende fort opp. Etter kort tid oppdager den sinte at vedkommende nok har gtt litt i gullstolfella. Ved nrmere ettersyn viser det seg ofte at Listhaug snakker p vegne av et bredt flertall p Stortinget, og til og med kanskje har bruk samme sprkbruk som den sinte selv.

Et godt eksempel p dette finner vi nr Listhaug skal SETTE MENNESKERETTIGHETENE TIL SIDE. Dette m vre det mest oppsiktsvekkende utsagnet Listhaug aldri har kommet med. Listhaug har i likhet med flertallet i det norske folk, og i motsetning til meg, tro p lukkede asylmottak. Konfrontert med sprsmlet om menneskerettighetskonvensjonene, som gjennom menneskerettsloven er gjort direkte gjeldende i Norge, kunne st i veien for slike lukkede mottak, svarte Listhaug: Man m i s tilfelle utfordre konvensjonene.

Dette er helt ordinrt. Vi tar ikke den mest inngripende tolkning av disse konvensjonene for gitt. Det skal vi ikke. Vi har en viss nasjonal handlefrihet. Systemet er slik lagt opp at den rette balansen mellom statens handlingsfrihet og borgernes konvensjonsbeskyttelse finnes i rettssalen. Dette skjer nettopp etter at noen har utfordret. Vr mann i avdelingen for utfordringer av denne art heter Fredrik Sejersted. Han er regjeringsadvokat. Siden den ble etablert i 1959 har domstolen avsagt i alt 42 dommer i saker mot Norge. I 28 av disse ble Norge dmt. Vi utfordrer konvensjonene hele tiden. Uansett hvem som sitter i regjering.

Den bevisste feillesingen og formlsorienterte forferdelsen Listhaugs uttalelser utsettes for blir ekstra tydelig nr man ser p hva de som lar seg bestyrte selv sier. Vi m se p konvensjonene og ta innover oss den situasjonen som er, sier Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum. Senterpartiet har nemlig programfestet flgende:

For at både det internasjonale samfunnet og Norge skal vre best mulig rustet til å håndtere migrasjonsblger, må Norge ta et internasjonalt initiativ til en gjennomgang av internasjonale konvensjoner slik at de kan stå seg over tid.

Det andre store partiet p rdgrnn side av streken? De som nesten fikk hjerteinfarkt av Listhaugs uttalelse? Har de sin sti ren? I Arbeiderpartiets partiprogram str det: Samtidig vil vi ta initiativ til en gjennomgang av internasjonale konvensjoner for at disse bedre kan tilpasses vr tids flyktningsituasjon.

F.v. Audun Lysbakken, SV, Trygve Slagsvold Vedum, Sp og Jonas Gahr Stre, Ap, under partilederdebatten i Arendal kultur- og rdhus.

Foto: Tor Erik Schrder / NTB scanpix

Det er ingen substansiell uenighet mellom Sylvi Listhaug, Jonas Gahr Stre og Trygve Slagsvold Vedum nr det kommer til behovet for gjennomg internasjonale konvensjoner! De str alle p samme side i denne diskusjonen. Den motsatte av den jeg str p.

Fravret av reell uenighet gjr at kritikken som ropes veldig hyt, sjelden er srlig konkret om man leser lengre enn overskriften.

En annen god illustrasjon er Listhaugs harrytur til Sverige. Uten henvise til en eneste reell uttalelse Listhaug faktisk har kommet med, kaller Stre det at statsministeren ikke har lagt ned reiseforbud for en politiker i et annet parti, for svakt lederskap. Videre sier han at sakte, men sikkert, er grenseposter i Norge flyttet med Frp i regjering. Retorikken er blitt hardere, samfunnet er blitt kaldere

At retorikken er blitt hardere, er det ikke vanskelig gi Stre rett i. Nr man ser p hvilke uttalelser han og hans partifeller kommer med om Listhaug, er det imidlertid heller ikke vanskelig la tankene gli mot evangeliet etter Matteus 7.3: Hvorfor ser du flisen i din brors ye, men bjelken i ditt eget ye legger du ikke merke til?

For man kan si mye om Listhaugs retorikk, men hun har s vidt meg bekjent aldri brukt uttrykk som jvla rasistkjerring om sine meningsmotstandere. Slik m hun imidlertid selv tle bli omtalt av Arbeiderpartiets Gjermund O. Bjrndahl. Bjrndahl sitter i bystyret i Arendal for Arbeiderpartiet, er leder for oppvekstkomiteen i byen og fylkesleder i LO-forbundet Skolenes landsforbund.

Konfrontert med sin egen uttalelse, var det ingen anger spore hos Bjrndahl. En statsrd som Listhaug, [...] m tle den typen uttalelser, var i stedet svaret. Et svar som like godt ble fulgt opp med at arbeiderpartipolitikeren i sommer bde smalt til med at hun var rasismens fyrtrn og Norges Goebbels. Rett over i brunskvetting og hitling der alts. Spass at Arbeiderpartiets partisekretr Kjersti Stenseng mtte rykke ut med umiddelbar brannslukking.

Are Tomasgard, som sitter i LOs toppledelse, synes det er relevant trekke frem nazisme og Vigrid. (Foto: LO).

Det er ikke bare tilfeldige bystyremedlemmer Arbeiderpartiet holder seg med p Srlandet, som synes den beste mten ta avstand fra at folk ikke snakker pent om hverandre er sammenligne dem med forbryterne bak et av historiens verste folkemord. Srums egen Are Tomasgard tok det hele til uante hyder med dette: (alle skrivefeil er Tomasgards egne):

EN STEMME TIL HYRE ER OGS EN STEMME TIL AT LISTHAUG FORTSETTER P DET VIGRID APPLAUDERER

Nazister marsjerer i norske gater. Vigrid heier p integreringsminister i Erna Solberg sin regjering. Sylvia Listhaug.

Nr Hyre-politikere spr seg hva vi mener med uttalelsen om at Norge er blitt et kaldere samfunn- stiller jeg sprsmlet om de ikke flger med?

Er det virkelig slik at Hyres velgere n sttter den samme politikken og de samme politikerne som Vigrids leder?

Virkelig? Steen Jensen kommer med de nazistiske massakrene p hundretusenvis av jder i ghettoen i Warszawa. Bjrndahl kommer med Goebbels. Tomasgard med Vigrid. Det sttte dagens regjering er alts vre p lag med nazister?

Tore Tvedt, leder av Vigrid. Foto: Krister Sorbo/AFP

For dem som ikke kjenner til Vigrid, er det alts en nynazistisk organisasjon, ledet av den lett forstyrrede Tore W. Tvedt. Jeg kjenner etterhvert bedre til Tvedt og hans kumpaner enn jeg setter pris p. Hver gang jeg skriver i Dagbladet om hvorfor vi br behandle folk likt uavhengig av etnisk eller religis bakgrunn, behovet for en mer liberal innvandringspolitikk eller om hvorfor vi m forsvare vr liberale rettsorden mot Donald Trumps manglende respekt for grunnleggende spilleregler, dukker de nemlig opp i min innboks i form av drapstrusler og utskjellinger.

Noe av den mildeste utskjellingen fikk jeg i sommer fra Tvedt selv da jeg skrev en artikkel om hvorfor Donald Trump m stoppes av det amerikanske rettsvesenet. Artikkelen oser av hyreekstremisme og krigslyst mot anderledes tenkende, her representert ved demokratiforkjemperen Donald Trump og hans nske om bremse Det Anglozionistiske Imperiets og dets NAZI-allianses angepskrig mot Russland, ld det da.

Det klistre meg og resten av de snart tredve prosentene av Norges befolkning som planlegger stemme Hyre p valgdagen til Vigrid er alts kun en historisk viderefring av det nivet Steen Jensen, Bjrndahl og andre allerede hadde lagt debatten p.

Forskjellen er at Tomasgard - i motsetning til Ingebrigt Steen Jensen - faktisk har betydning i dette samfunnet. Are Tomasgard er ingen hvem som helst. Are Tomasgard sitter i LOs absolutte toppledelse. Han ble valgt som LO-sekretr p LO-kongressen i 2013 og ble gjenvalgt i vr. Nr LO i r doper APs valgkamp med nesten femten millioner kroner er det Tomasgard som er dopinglegen.

AP-leder Jonas Gahr Stre har i det siste hamret ls p statsministeren for f henne til ta avstand fra en (helt stupid og) allerede beklaget uttalelse fra justisministeren. Per Willy Amundsen uttalte nemlig at tragedien 22. juli 2011 muligens kan ha kt Arbeiderpartiets forstelse for ndvendigheten av en opprusting av politi- og beredskapstjenesten. Det var selvsagt et feilsteg; Det br vre en post-it-lapp hos alle i en valgkamp - og ellers - at 22. juli ikke skal brukes. Det er vr don't mention the war.

Men ser vi p det konkrete i saken m jeg faktisk si at det Amundsen uttalte, var tilfelle for min del. For min forstelse av sikkerhetsutfordringene var denne forferdelige tragedien formende. Det var frst etter ha lest den etterflgende grundige granskingsrapporten at jeg -  for lne justisministerens ord - skjnte poenget.

Det ville imidlertid ikke Stre ha p seg at han hadde gjort. Med stor patos gr han ut i VG og slr fast at statsministeren har svekket autoritet, fordi hun ikke har tatt en telefonsamtale med sin statsrd for sette denne (i Stres ord) ettertrykkelig p plass for en uttalelse han for lengst selv har beklaget - helt uten at sjefen behvde blande seg inn. (Om du mtte lese setningen foran to ganger er du tilgitt. Det er veldig vanskelig forst hva Stre egentlig mener Solberg burde gjort annerledes her.)

Amundsens uttalelse var etter mitt syn usmakelig. Men i motsetning til LO-sekretren slo han ikke p noen mte sine politiske meningsmotstandere og massemorderen i hartkorn. Han hevdet kun at tragedien muligens kunne ha fungert som et wake-up-call for Arbeiderpartiet. Slik den eksempelvis gjorde for meg, og sikkert tusenvis av andre.

LO-sekretrens uttalelse spiller i en helt annen liga. Omskrevet p 22 juli-formel lyder bare overskriften slik EN STEMME TIL HYRE ER OGS EN STEMME TIL AT LISTHAUG FORTSETTER P DET ANDERS BEHRING BREIVIK APPLAUDERER.

Ser vi da den samme rituelle botsvelse fra LO og Arbeiderpartiet etter dette som enhver p hyresiden m gjennom etter ha begtt vesentlig mindre overtramp? Selvsagt ikke. Tomasgard selv viker knapt og strekker seg kun til si at jeg blir faktisk personlig opprrt over de holdninger som Sylvi Listhaug fremmer. koble Vigrid og Hyre ble likevel litt for mye. Litt for mye? Litt? Tempoet i omvendelsen fra hardtslende blle til kongen av understatements kvalifiserer til OL-gull

Da Amundsen tabbet seg ut var Jonas Gahr Stre tydelig p hvilket ansvar det flger med det vre leder. Sjefen m - for sitere Stre sette rammene for hva det er innenfor si. Gr dine underordnede utenfor de rammene, m de settes ettertrykkelig p plass, slo Stre fast med bred penn. Gjr man ikke det vil man iflge Stre sitte igjen med svekket autoritet.

Hans Christian Gabrielsen p Lo-kongressen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Arbeiderpartiets sugardaddy og sentralstyremedlem, LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, fikk penbart ikke med seg disse velmente rdene fra Stre. I stedet for sette Tomasgard ettertrykkelig p plass velger han benytte anledningen til snakke om sykelnn!?!

LO har i det siste kjrt en relativt stor kampanje hvor de pstr at Hyre vil kutte i sykelnnen. Det er usant. Eller alternative fakta, som de ville kalt det over dammen. Hyre har fredet sykelnnen de neste fire rene. Det eneste Gabrielsen vil si om at hans nrmeste medarbeider kobler Hyres velgere til historiens verste massemordere er at Hyres ppekninger av at det LO pstr om sykelnn bare er tull og tys har vrt langt mer planmessige og deleggende for en anstendig valgkamp, enn en uheldig utblsing som raskt ble slettet. Ja han sa faktisk anstendig! De alternative faktas mor, Trump-rdgiver Kellyanne Conway, ville vrt stolt.

Om det bare er en kompromissls dedikasjon til doble standarder, eller om det er redselen for bite hnden som mater en, er ikke lett si. Men det er pfallende. For sikre at ledende politikere bruker et sprk folk kjenner seg igjen i og fler seg trygge i, skal Jonas Gahr Stre alts ha statsministeren til beklage hver en liten talefeil fra sine ministre. Men nr hans fremste sponsor hitler debatten og stempler nesten fire av ti nordmenn som nazister gjr han absolutt ingenting.

Ingen pminnelser om at hans sentralstyremedlem som leder er den som skal sette rammene for hva det er innenfor si. Ingen snakk om sette folk ettertrykkelig p plass. Ingen ppekninger av at LO-lederen med dette m sies ha svekket autoritet nr han etter ha latt dette passere ved en senere anledning skal repetere sin bekymring over at det offentlige ordskiftet hardner slik til. Ikke en gang Erna Solbergs jeg ville ikke ordlagt meg p den mten klarer Stre komme med. Han er stum som en sters.

Skal man oppsummere denne valgkampen, er det vanskelig ikke gripe til Obstfelder: Jeg er vist kommet paa en feil klode! Her er saa underligt...

Statsministeren for populr til at noen tr angripe henne direkte. Angrepene gjres i stedet indirekte.

For det frste forskes Solberg selv fremstilt som handlingslammet alle de gangene hun ikke inndrar passene til sine statsrder, ikke irettesetter dem for ting de for lengst har beklaget eller ikke tar avstand fra statsrder som - p tross av alle krigsoverskrifter hos NRK - slett ikke har sagt at menneskerettighetene skal settes til side.

For det andre skal Venstre knuses. Venstre ligger og vaker rundt sperregrensen p fire prosent. Noen ganger litt over. Noen ganger litt under. LO og Arbeiderpartiet vet at hvis Venstre faller under sperregrensen, s reduseres mulighetene for borgerlig Regjering kraftig.

Kampanjestrategene p Youngstorget vet at Venstres velgere fler noenlunde den samme mangelen p kjrlighet for FrP og Sylvi Listhaug som meg selv. Det negative valgkampnarrativet de har forskt hamre inn for lykkes er derfor dette: 1) FrP og Sylvi Listhaug er djevler p jord. 2) En stemme til Venstre er en stemme til disse djevlene.

Venstre gr i r til valg p bedre undervisning i skolen, et knallhardt klimafokus ved vern av leteomrdene i nord og en nringspolitikk som gjr det enklere for grndere og smbedrifter skape den veksten Norge s srt trenger i rene som kommer. Mange av Venstres velgere er spesielt opptatte av milj og internasjonal rettferdighet. Hpet har vrt at det bruke Sylvi Listhaug som busemann skal sette en tilstrekkelig andel av disse i bevegelse mot MDG til at Venstre klokker inn p 3.9%.

Overskriften har de gjort svrt s tydelig fra partikontoret: En stemme p Venstre er en stemme p FrP. De siste ukene har Venstre-velgere landet over blitt bombardert med en voldsom skremselsretorikk rundt FrP og Listhaug, for s avkreves svar: Hvordan kan DU st for dette?

Siden jeg er opptatt av klimasprsml, nsker en pnere og mer liberal innvandringspolitikk og i tillegg er opptatt av at vi skal hjelp og ikke straffe mennesker som av ulike grunner havner p samfunnets skyggeside har jeg penbart blitt definert som non-FrPer (eller kvasi-Venstre) og sledes i mlgruppen for buskagitasjonen. Det at jeg sitter i styret i Oslo Hyre og endog er folkevalgt for partiet har ikke vrt noe hinder. Til det har troen p Listhaug som busemann vrt for sterk.

Den siste mneden har derfor innboksen min blitt fylt opp med materiale fra denne svertekampanjen. Det har gitt litt innsikt i hvordan - og p hvilket niv - agitasjonen kjres. Typiske eksempler er bildeplakater som nesten ser ut som om de kommer fra Venstre, men som inneholder bilde av en FrP-statsrd med en vennlig pminnelse om hvor hinsides idiot denne personen er.

Over et bilde av Listhaug str det en stemme til Venstre - Menneskerettighetene m settes til side, mens en stemme til Venstre - Vi trenger et nytt korstog preger bildet av Per Willy Amundsen. Det bildet jeg fikk deisende inn i innboksen av Per Sandberg forbigr vi i stillhet.

P gjennomsnittet av meningsmlingene i juni l den rdgrnne siden an til 91 mandater p Stortinget mot bare 78 til Regjeringen og de to stttepartiene. Da var Venstreknusingen en offensiv strategi. Et Venstre med brukket rygg, skulle f KrF til innse at veien til makt l i vende seg mot Arbeiderpartiet og dets nylig kristnede leder. Med KrF p plass ville grunnlaget vrt lagt for flere tir med Arbeiderpartidominans i norsk politikk.

Etterhvert som det har tettet seg til mellom blokkene har Venstre-knusingen endret karakter fra et offensivt til et defensivt spill. Det er ikke lengre bare slik at Venstre m knuses for vinne stort. Venstre m knuses for unng tape.

Nobelprisvinner Daniel Kahneman dpte allerede i 1979 denne situasjonen for en loss frame. Mennesker som rammer inn situasjonen de befinner seg i som en potensiell tapssituasjon er villige til ta mye strre risiko for unng tape enn de ville gjort for kunne vinne. Det er denne effekten som fr folk til doble sine veddeml p casino for vinne tilbake det tapte. Der vi ikke ville vrt villige til lyve for oppn en gevinst er vi det ofte for unng et tap.

At en del som trodde de skulle cruise inn til regjeringsskifte 11. september n plutselig har ryggen mot veggen og vil unng tape merkes. Akkurat som Kahneman ville forutsatt det blir virkemidlene dryere for hver dag som gr.

Det forelpige hydepunktet fikk vi for et par dager siden da noen begynte fylle postkasser i Oslo og Akershus med falske Venstre-brosjyrer. Disse brosjyrene er mer forseggjorte enn de bilder jeg har ftt tilsendt p mail. Her har bde logo og grafisk design blitt stjlet slik at brosjyrene til forveksling ser ut som om de hadde kommet fra Venstre selv.

FALSK BROSJYRE: En falsk brosjyre (innfelt) som tilsynelatende ser ut som en lpeseddel for Venstre, er i omlp i Oslo. Her Venstre-leder Trine Skei Grande. Foto: Farid Ighoubah/Nettavisen og Venstre

Budskapet ligner. Hvis du vil ha Sylvi Listhaug som integreringsminister br du stemme Venstre. Det er budskapet p det som ser ut som en Venstre-brosjyre med partiets navn og logo. Teksten er akkompagnert av et bilde av Frp-statsrden.

I de negative kampanjers hjemland - USA - er det en opplest og vedtatt sannhet at kampanjens hovedspor og kandidat skal holdes p en viss distanse fra det negative budskapet. Dette for unng at det negative ogs smitter tilbake p kandidaten. Buskagitasjonen skal skje p kampanjens flanker.

At det var LOs toppledelse som gikk hele veien til nazi-sammenligninger er jo slik sett lite overraskende. Venstres frstekandidat i Buskerud, Rebekka Borsch beskrev det slik: LO og AUF fungerer som Ap-bllene, mens moderpartiet signerer en avtale med de andre partiene om fre en anstendig valgkamp.

Ungdoms- og sideorganisasjoner spiller i en slik situasjon litt forskjellige roller. Der LO-sekretren gr for sammenligne Hyres velgere med Vigrid og nynazister i sin argumentasjon, velger ungdommen mer visuelle virkemidler nr de skal bidra med sin skjerv for dytte Venstre under sperregrensen.

I en reklamevideo p Facebook legger ikke AUF noe i mellom. Frst sls det fast over et svrt bilde av en glisende Listhaug at en stemme til Venstre er en stemme til Listhaug. Deretter legges forskjellige Listhaug-sitater over bilder av desperate barn p vei over Middelhavet. Sitatene har alle det til felles at de ikke har noe som helst med bildet AUF har valgt illustrere sitatet med.

Best kommer dette frem nr de legger flgende sitat over et bilde av en grtende og livredd jente som m vre en fire?fem r: Deira eige liv betyr ikkje noko for dei. Dei drep seg sjlve og andre.

Mener Listhaug det om flyktninger, slik som AUFs video er laget for f oss til tro? Selvsagt ikke. Listhaug snakket om hva vi kunne lre fra blant annet terroren i Barcelona. I NRK-saken AUF har klippet sitt sitat fra kan vi lese det i sammenheng:

Terrorangrepa den seinaste tida, som i Barcelona og Finland, er del av eit strre bakteppe. Sidan januar 2015 er 564 personar drepne i terror i Europa. Dei fleste angrepa er utfrt av personar med band til IS.

- Dette er personar som rett og slett ... deira eige liv betyr ikkje noko for dei. Dei drep seg sjlve og andre.

Listhaugs omtale av terroristene er til forveksling lik mten Barack Obama omtalte dem i sin tid. Om vi la forskjellige norske og utenlandske politiske lederes uttalelser om menneskene som har sttt bak disse grusomme handlingene, ved siden av hverandre, ville det vrt umulig plukke ut hvilket av utsagnene som tilhrte Sylvi Listhaug om man ikke visste svaret.

Det er en stund siden videoen ble lagt ut. En del av oss har i dagesvis ppekt hvor voldsomt utenfor alle rammer av normal politisk samtale den er. Responsen har vrt den samme som Stres respons p LO-sekretrens nazi-sammenligninger. redvende stillhet.

Frst i gr, etter en valgdebatt mellom Solberg og Stre, ble den trukket tilbake. Fikk vi da se anspor av den ydmykhet og evne til beklagelse som regelmessig avkreves andre? Neida! AUF var mest opptatt av at de hadde ftt frem poenget: Det er en sterk video med sterke bilder og sterke sitater. Vi fler vi har ftt fram vrt poeng om at en stemme til Venstre er en stemme til fortsatt Frp i regjering. Vi har respekt for at mange synes videoen blir svrt sterk, og har derfor valgt trekke den tilbake.

Videoen er ikke sterk. Det er ikke utfordringen med den. Sterk er bra. Utfordringen med den er at den kombinerer tekst og bilde p en slik mte at den totalt feilrepresenterer bde hva den de angriper har sagt og hva hun mener. Det er nesten litt kostelig at AUF i en slik situasjon holder seg med ordet respekt.

Kritikken fra venstresiden mot Listhaug og hennes meningsfeller har hovedsakelig gtt langs to linjer. For det frste har man anklaget dem for ha splittende og rff ordbruk. For det andre har man anklaget henne for til tider vre upresis med fakta. Vel. Behovet for ogs feie for egen dr er penbart til stede.

Jonas Gahr Stres kommentarer til saken gir bare snn passe hp om at slik feiing vil finne sted. Heller ikke her var det s mange spor av sette sine underordnede ettertrykkelig p plass. I stedet valgte Stre g til et ganske umiddelbart skifte av fokus. Tilbake til den som var videoens ml: Vi tar det veldig alvorlig. Men la oss n se p hovedbildet: Jeg str inne for at denne debatten n kommer opp, og jeg str inne for at Frp har mye svare for om mten de frer ordskiftet om grupper, om andre mennesker.

Ja, det er det vi m snakke om. Hvordan vi snakker om andre mennesker. Og - hvor utrolig det enn kan hres ut - Sylvi Listhaug er ogs et menneske. Nr man hrer mten hun omtales p i ganske mange kretser om dagen skulle man nesten ikke tro det. Det frste steg ned skrplanet til virkelig katastrofe er nr vi begynner dehumanisere de andre. De blir ting for oss. Objekter for hat eller frykt. I flyktningedebatten er det et voldsomt viktig tema. Objekter kan vi gjre hva vi vil med. Ikke mennesker. Ingen er kun en flyktning. Vi str overfor et fullt og helt menneske og skal behandle det snn.

Mange (meg selv inkludert) deler en bekymring for at mten ledende politikere - som eksempelvis Listhaug - omtaler innvandrere, flyktninger og for den slags skyld politiske motstandere p skal fungere dehumaniserende og slik gi grobunn for drligere politikk og drligere vilkr for mennesker som trenger hjelp.

Jeg har i lengre tid latt meg fascinere av at ellers oppegende mennesker klarer kombinere denne frykten med ikke se at de selv oppfrer seg p akkurat samme mte. Med den signaleffekten det gir. Den mten du omtaler din strste fiende p er det du forteller dine barn at er en grei mte omtale folk helt generelt.

Mennesker skal mtes med respekt og med forstelse. Ikke fordi vi skal bli enige med dem hele tiden. Men fordi vi skal vite hva vi faktisk er uenige om og hva vi kan jobbe sammen om. Det gjelder ogs Sylvi Listhaug. Du fr faktisk ingen poeng for ha behandlet en som mener, tenker og oppfrer seg helt likt som deg selv p en allright mte. Vi har hyere standarder enn det.

Nr meningsmlingene n tyder p at det butter for de partier som lar sine sponsorer sammenligne 40 % av velgerne med nazister gir det grunn til refleksjon. En mulig forklaring p opinionsbevegelsene kan vre at velgerne har stemt i sammen med Inger Lise Rypdahl:

Er det fra denne samling hyklere jeg hrer at jeg ikke strekker til.

huske at ogs de andre er mennesker er i utgangspunktet vanskelig, nr empatien tar overhnd og du er sikker p at du kjemper det godes sak. Kombineres godheten med en overbevisning om at vi n str overfor et historisk skjebneyeblikk blir det virkelig krevende.

Forskningen forteller oss nemlig en del om hva det gjr med folk vre sikre p at de er p det godes side. Nr du er sikker p at det du gjr er av et gode og at du selv er p det godes lag, da er du villig til ta nesten alle virkemidler i bruk. Er du i tillegg der at du har en motstander du kan definere som ond faller de siste barrierer.

Vi er aldri s villige til pfre smerte som nr vi tror at vi gjr det for tjene det gode. Et eksempel er et svrt enkelt forsk gjort av psykologene Anneke E.K. Buffone og Michael J. Poulin ved University of Buffalo. De fortalte sine testpersoner om en konkurranse mellom to studenter i rommet ved siden av (hvor den som vant ville f en pengepremie).

Den ene gruppen testpersoner fikk lese et brief hvor en av konkurentene sier jeg har aldri hatt s lite penger og det skremmer meg. Den andre gruppen fikk lese et brief hvor hun sier jeg har aldri hatt s lite penger, men det bryr jeg meg ikke om.

Oppgaven testpersonene fikk var bidra i en studie om takle ubehag hvor de fikk bestemme hvor mye sterk saus den lite bemidlede studentens konkurrent ville mtte drikke. Konkurrenten hadde ikke gjort noe galt og hadde ingenting med den andres pengeproblemer gjre.

Likevel ga de testpersonene som fikk hre at hun var skremt vesentlig mer sterk saus enn dem som fikk hre at hun var ubekymret. Det finnes ingen moralsk rettferdiggjring av dette. Empati drev aggresjon. Fr forsket testet psykologene testpersonene etter flsomhet for vasopressin og oxytocin - hormoner som bidrar til medflelse, empati og hjelpsomhet. De mest flsomme - alts de snilleste - var ogs dem som ga konkurrenten mest ubehag.

Jo mer testpersonene flte at de gjorde det de gjorde for hjelpe, jo mer smerte var de villige til pfre for f det til. Disse resultatene bekreftes p omrde etter omrde. Forskning gjort av Paul Bloom viser at jo hyere du scorer p empati, jo mer villig er du til straffe hardt de du mener har begtt urett mot dem du sympatiserer med. De er mot det gode, s du definerer dem som onde.

Str du i det godes vei m du alts regne med at de som tror de gjr godt, kommer til skaffe deg en hel del sterk saus.

 Ingebrigt Steen Jensen. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

Og det bare i en helt ordinr situasjon. Men dette er jo ingen ordinrsituasjon. Dette er jo - iflge Ingebrigt Steen Jensen og resten av Forbundet for Hy Moral - et historisk skjebnevalg. Om Ingebrigt Steen Jensen selv virkelig tror at dette valget er et skjebnevalg som handler om nasjonens sjel, er jeg usikker p. Han kommer jo med disse moralske oppropene som en noks regelmessig affre.

Frste gang Steen Jensen fikk spalteplass for trykke et opprop som advarer om armageddon om ikke Arbeiderpartiet skulle vinne akkurat dette valget var i 1997. Stortingsvalget p mandag er det viktigste noensinne i Norge, het det da. Noensinne faktisk. Glem det i 1882 som ga oss parlamentarismen. Glem valget i 1945 som la grunnlag for en hel etterkrigstid med Arbeiderpartidominans. Den gang - som n - kunne Steen Jensen advare mot vkne opp til en framtid der umistelige verdier settes p spill.

Heller ikke ved dette valget har Steen Jensen og hans medunderskrivere noen gang flt at det har sttt mer p spill enn n. Det tegnes et bilde hvor det gode str mot det onde, og hvor valget fremstilles som en slags episk oppgjr.

I en slik situasjon kjemper du den endelige kamp for alt som er kjrt. Og da er alt lov.

Jeg tror oppriktig ikke de kulturpersonligheter, avdankede tidligere politiske ledere eller AUF, da de produserte sin film for den saks skyld, ser at deres egen sprkfring ofte er vesentlig verre enn den som kommer fra dem de selv anklager for ha splittende sprkbruk. Man ser sjelden bjelken i sitt eget ye.

Men summen av det hele har n ndd et niv det er lenge siden vi har sett i norsk offentlighet. Ingen lfter et yebryn nr Willy Tore Mrch karakteriserer henne som sosialdarwinist eller nr tidligere utenriksminister Espen Barth Eide sammenligner henne med Donald Trump. Vi har blitt s vant til det n.

Og s - for lne ordene til Jonas Gahr Stre - flyttes grensepostene. Nr tidligere Arbeiderpartileder Torbjrn Jagland fr seg til kalle FrP for historisk farlige lander det i et landskap hvor LO og en og annen perifer fyr p Srlandet allerede har vrt der og fortalt oss hvordan de ordene skal forsts.

Sprkbruk som ellers ville blitt ansett khelt utenfor normal politisk diskusjon har plutselig omdefinert til si fra. For trusselen er jo s stor. Og da er veien kort til konkludere med at ekstreme tider krever ekstreme tiltak. Det har jo tross alt et skjebnevalg. Det har jo aldri sttt mer p spill enn akkurat denne gangen.

Det er sjelden lederne som str for det ekstreme. I gr gikk jeg gjennom byen og telte antallet plakater med reklame for Erna eller Siv Jensen som var nedtagget med nazi-symboler. Jeg ga opp etter seks stykker. P den siste jeg s var det over bildet av Erna Solberg tegnet en kledelig liten Hitler-bart og sprayet p setningen Hyre sttter fascister. Og p Hyres stand p Stovner mtte securitas bortvise en ungdomsgjeng som truet valgkampmedarbeiderne. En av dem mtte politiet arrestere fordi han forskte skalle ned en lpesedelutdeler.

Les ogs: Ikke rart mange fler avmakt mot politikerne

Vi skal ikke ha det snn. Akkurat som Hadia Tajik og Mani Hussaini ikke skal mtte finne seg i mtte leve med drapstrusler bare basert p at de er de de er. Vi er bedre enn det. En av de vakreste tingene med Norsk politisk kultur har vrt det lave konfliktnivet. Vi str p stand for hvert vrt parti p formiddagen og tar en l sammen p ettermiddagen. Konfliktnivet er lavt. Det er en viktig og kjr norsk verdi. Vi har alle - uansett om du heter Sylvi Listhaug eller Jonas Gahr Stre - et ansvar for ta vare p det i vre tanker ord og gjerninger.

Velgerne har ikke belnnet Arbeiderpartiet for den mten partiet har kjrt valgkamp p i r. Skal man tro meningsmlinene lekker partiet i alle retninger. Det er interessant se at lekkasjen er strst til MDG og SV. Norsk politikks to snilleste partier. De to partiene har kjrt en helt plettfritt positiv valgkamp hvor de har snakket om seg selv, sin egen politiskk og markert politiske forskjeller.

Ingen av dem har p noe tidspunkt - s langt jeg kan se - henfalt til utskjelling og alarmisme. Meningsmlinger er ikke valg og alt det der. Men man kan i alle fall tillate seg undre over om rdgrnne velgere forsker sende et lite hint i retning Youngstorget.

S fr vi se om snillingene klarer lfte Jonas Gahr Stre over midtstreken, eller om jeg en eller annen gang natt til tirsdag kan legge ut flgende melding p Twitter:

Ja p denne mten hendte det, jeg vet for jeg var i samme sal og s Erna sl i hjel Tilsynet for hy moral.

Innlegget ble frst publisert i Dagbladet.

 
Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar