hits

Om vre der ogs nr det gr bra

Thoughtful woman at the terrace looking away
Illustrasjonsfoto: Istock

Av Thomas Solgrd Svendsen, forsker ved Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR)

Nr vi mennesker etablerer noe som fr satt seg, for eksempel oljebransjen, krever det omfattende prosesser fr vi ser mulige alternativer eller supplement til det. Det er ikke fr en fyr som for eksempel Elon Musk kommer p banen, at vi forstr at det finnes andre perspektiver og mter leve i verden p. 

P rusfeltet har store endringer skjedd de siste 50 rene, der behandling i forskjellige former har vrt en del av bildet hele tiden. Rettighetene til folk som har en problematisk rusbruk har ogs endret seg mye. Pasientrettighetene for f tverrfaglig, spesialisert behandling kom for eksempel ikke fr i 2004.  

Mari mtte jeg frste gang da jeg jobbet p en institusjon for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i 2009. Hun hadde ftt pasientrettigheter, og skulle trappes opp p medisiner. 

I store deler av behandlingen forlot ikke Mari rommet sitt, fordi hun var redd. 

En sannhet som samfunnet vrt har omfavnet, handler om at nr noe heter behandling, da blir det p flere mter til noe veldig viktig. Dette handler om gode intensjoner: Vi har jo lyst til at folk skal f det bedre, og kunne f leve de livene de nsker!

En utfordring med beskrive noe som viktigere enn noe annet, handler om at samfunnet legger andre tjenester rundt behandlingen, og at behandlingen kan tar en del oppmerksomhet fra andre deler av hjelpeapparatet vrt, og fra det strre perspektivet: Livene til folk.

Ettervern, eller livet om du vil

Ofte legger systemet vrt til rette for behandlingen (forvern). S gr den det gjelder gjennom et behandlingslp, og s etablerer vi et ettervern for flge opp den det gjelder en periode, som ofte er en avgrenset periode. Vi deler dette opp for forske f oversikten, men utfordringen er at behandling ofte bare er en liten del av den omfattende prosessen den det gjelder skal leve gjennom, for f et bedre liv. 

Etter at Mari ble skrevet ut fra institusjonen, brukte hun de neste fem rene til finne ut hvordan hun skulle leve. Hun hadde flere perioder med problematisk rusbruk og behandlinger. Hun byttet leiligheter og kontaktpersoner i hjelpesystemet mange ganger. 

Ofte turte hun ikke g ut av leiligheten sin fordi hun var redd. Mlet hennes var greie f en betalt jobb.

I Rogaland startet vi en stor studie i 2012. Den handler om finne ut hvor lang tid det tar fra folk slutter med omfattende rusbruk, til viktige sider ved hjernen og livet kommer p plass igjen. Vi har fulgt 210 deltakere over 5 r, og flere r skal det bli. Der forteller mange at de fr noe ut av behandlingen de er i eller har vrt i. For noen var behandlingen starten p et nytt liv. De har ofte lrt noe som de kan bruke videre i sine prosesser. I det vi s snedig kaller ettervernet. Eller livene til folk, om du vil. 

Jeg mtte Mari igjen i 2013, da hun ble deltaker i Stayer-studien. I lpet av de neste rene greide hun slutte ruse seg, og fikk jobben hun nsket seg. Hun beskriver at hun sjelden er redd lenger.

I denne kronikken kritiserer jeg begrepet ettervern, av forskjellige grunner. En av dem er at det er misvisende tro at folk bare trenger en avgrenset periode med oppflging etter behandling for f det livet den det gjelder mtte nske. Ofte trengs det omfattende prosesser over mange r for f dette til.

Livene til folk er den avgjrende perioden.

En annen grunn til at begrepet br byttes ut, handler om at det verne folk over lenger tid er noe som vi kan ha behov for, men som ikke br vre regelen over lang tid, hvis mlet er at den det gjelder skal kunne f kontrollen over sitt eget liv. Vi skal med andre ord ikke, som regel, verne folk fra noe som helst, selv om det kan vre ndvendig i perioder av livet.

Thomas Solgrd Svendsen

Mari skulle ta en operasjon, og mtte sykemelde seg fra jobben sin i to uker. Jeg mtte henne i den perioden, og da sa hun noe som jeg ikke glemmer: 

Da jeg skulle bli rusfri, fikk jeg masse hjelp, over mange r og p forskjellige steder. Da jeg hadde blitt rusfri og skulle bo i egen leilighet, fikk jeg ogs oppflging en gang i uka fra kommunen. Men n, nr jeg har vrt rusfri i flere r, har jeg ingen jeg kan kontakte for f hjelp hvis jeg trenger det.

Etter operasjonen sitter jeg hjemme uten ha noe gjre. Etter bare et par dager kommer tankene om rus igjen. Jeg er redd for hva jeg kan komme til gjre, selv etter mange r uten rus. 

Hvorfor har jeg ingen jeg kan ringe ogs nr mye gr bra?

Les ogs: Trengs fortsatt satsing mot overdosedd

20.535 personer

Et nasjonalt verkty som heter Brukerplan ble utviklet for at kommuner skal kunne kartlegge situasjonen for folk med rusproblemer, og tjenestene de mottar. Mlet er tydeliggjre hvordan situasjonen er rundt om i Norge. Den siste rapporten, fra 2016, har dekket 264 kommuner med 20.535 brukere, som betyr 80 % av hele landets befolkning som er i kontakt med det hjelpeapparatet for rusproblemer og/ eller psykiske helseproblemer. I rapporten beskrives mange omrder i livene til folk, blant annet situasjonen i forhold til bolig, sosialt nettverk, konomi og helse. 

Rapporten viser blant annet at personene det gjelder i snitt mottar fire forskjellige tjenester per person fra kommunal helse -og omsorgstjenester, og ca. to tjenester fra NAV. 42 % mottok tjenester fra tverrfaglig spesialisert behandling (TSB), og 27 % mottok tjenester fra spesialisert psykisk helsevern i 2016. Systemet eksisterer, som vi ser. Men hvordan skal vi bruke det best mulig?

Problemet for Mari er at hun ikke er inne i disse systemene fordi hun i dag fungerer godt, og vet ikke hvem hun kan kontakte nr hun mter utfordringer. Det gjelder mange.

En plan for den det gjelder som ofte kalles individuell plan (IP) blir n iflge Brukerplan brukt av 15 % av alle som trenger det, og ca. 30 % har andre former for planer. Ansvarsgrupper, som er en mte samle alle som samarbeider med personen det gjelder i hjelpetjenestene, ble i 2016 brukt av 43 % av dem det gjelder. 34 % av personene hadde ingen av delene. Dette betyr at selv for dem som trenger det, mangler mange en systematikk i oppflgingen fra hjelpeapparatet vrt. Men verktyene finnes, som vi ser.

For Mari sin del, er det lenge siden hun hadde siste ansvarsgruppe. Det gjelder mange.

Hvordan skal vi bruke hjelpeapparatet vrt bedre?

Perioder med behandling kan vre viktig og riktig, og det er bra at behandlingsapparatet i Norge inneholder mange forskjellige tilbud. Men perioder med det vi kaller forvern, behandling og ettervern er bare snevre deler av livet. 

Mlet m vre utvikle et hjelpeapparat som flger folk i livene sine, slik at hjelpen blir lett tilgjengelig, over mange r. P den mten kan Mari lufte tankene sine med noen som kjenner henne godt, selv etter mange r uten bruk av rusmidler. 

Drammen 20170727.Interirbilde av en nyoppusset celle som har blitt tatt i bruk i Drammen fengsel. Soningsforholdene har blitt utbedret med toalett og vask etter at de innsatte tidligere har mttet bruke dobtter i ti til tretten timer av dgnet.Foto: Vegard Wivestad Grtt / NTB scanpix
Faren for overdose er strst etter for eksempel et fengselsopphold. Foto: Vegard Wivestad Grtt / NTB scanpix

For lage et slikt system, m noen ting gjres:

  • Fortsett en oppbygning av en tett oppflging etter tiden i institusjon eller fengsel. Vi vet at det er i disse periodene faren for overdoser er strst. 
  • Denne tette oppflgingen m handle om mer enn en times avtale ukentlig, og m handle om mer enn samtaler. Folk trenger meningsfulle ting fylle dagene, og kveldene med. 
  • Nr den det gjelder mener at hun eller han har kontrollen i eget liv, skal fokuset flyttes fra vern og beskyttelse til sttte nr den det gjelder trenger det.
  • Vi m ansette folk som har interesse av holde kontakten med folk lenge, fordi en kontinuitet i kontakten er en forutsetning for at den det gjelder skal kunne vre rlig og stole p den som skal sttte.
  • Bytte av stttepersoner m begrenses. Alt for mange beskriver at de m starte p ny, og formidle vanskelige historier mange ganger. 
  • Lag flere tilbud som ACT og FACT team, der flere personer er ansvarlige for holde kontakten med den det gjelder, slik at man ikke er s srbar om en ansatt for eksempel blir sykemeldt eller slutter i jobben.
  • Nr den det gjelder mener at kontrollen i eget liv er oppndd, skal ikke alle hjelpepersoner trekke seg fra relasjonen. Hvor har vi det fra at utskrivninger fra alt mulig skal vre regelen? 
  • Den eller de som har den beste relasjonen med den det gjelder, skal fortsette holde kontakten over mange r som regel. Dette betyr ikke at kontakten m vre veldig tett hele tiden, det viktigste er at det er en pning for ta kontakt nr den det gjelder trenger det.
  • Den eller disse viktige personene i hjelpeapparatet, er de som, sammen med den det gjelder, skal ha mest si for hva som skal skje. Hvis noen for eksempel trenger behandling, skal det ikke vre ndvendig vente lenge p en samtale med en ukjent behandler for f pasientrettigheter. Flytt slik makt til den det gjelder, og til dem som kjenner den det gjelder best. 
  • La oss slutte si at den det gjelder ikke bryr seg, vil eller kan.

Et livslpsperspektiv 

Hvis vi sammen greier flytte det altoppslukende fokuset p den snevre perioden ettervern til personenes faktiske liv, vil hjelpen kunne gis mer effektivt, og bedre timet til hvor personen det gjelder selv er. Det viktigste er at relasjoner opprettholdes over mange r, og at makten flyttes til de som er nrmest utfordringene.

Folk med egen erfaring med rusproblemer, som n jobber som stttepersoner p rusfeltet, har forsttt dette for lenge siden. N m vi andre komme p banen, og lre fra dem som kjenner feltet best.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar