hits

Ikke rart mange fler avmakt mot politikerne

Marit Arnstad. Foto: Alexander Winger/Mediehuset Nettavisen

 

Av Marit Arnstad, parlamentarisk leder i Senterpartiet og gjesteredaktr i Nettavisen

I et samfunn som kan stadig mer, virker det som om vi greier stadig mindre.  Det som teller, telles ikke. Virkeligheten er alt for mangfoldig til passe inn i et skjema. Og folk vil i hvert fall ha seg frabedt f en dr i ansiktet nr de forsker f kontakt med offentlige instanser. Flere og flere opplever at de blir oversett, overprvd og overkjrt, selv nr de er ute i hyst rimelig rend. Det er ikke rart de tar til motmle.    

Alarmen gikk i redaksjonene i de store mediene sommeren 2016. Britene sa nei til fortsatt EU-medlemskap og amerikanerne valgte en president svrt f av oss trodde ville bli det. Begge disse begivenhetene, som antakeligvis vil sette merker i historiebkene, kom svrt bardus p kommentoriatet, som med ett s definisjonsmakt glippe ut av hendene sine. De hadde godblunket etter beste evne bde til integrasjonskreftene i EU og den liberale venstresida i USA.

I fjor hst og i vinter gikk s tastaturene igjen varme etter hvert som Senterpartiet steg p meningsmlingene. Var norske borgere i ferd med gjennomg et tilsvarende hamskifte som vi hadde sett i USA og Storbritannia?

Det de i forbifarten glemte, var at norsk motkultur har hundrergamle tradisjoner. Sentrum/periferi-konflikten har alltid spilt en viktig rolle i det norske meningslandskapet, ogs nr distriktspolitikken ikke har sttt hyt p den politiske dagsorden. Det handler om mer enn by og bygd, det handler om makt, og alles rett til bli hrt.

Les ogs: Du drmmer du, Slagsvold Vedum

Det er her mange kommentatorer har slitt. For den norske motkulturen er like mye venstreradikal som den er konservativ. Den er i hvert fall ikke fremmedfiendtlig. Den er for internasjonalt samarbeid og viser internasjonal solidaritet, men betakker seg for byrkratistyret i Brussel og har ikke ndvendigvis et kjrlig forhold til den internasjonale turbokapitalismen. 

Les ogs: Han er Norges Donald Trump

Amerikanerne valgte en president svrt f av oss trodde ville bli det. Foto: Kevin Lamarque/Reuters


De som desperat prver finne Trump i det norske politiske landskapet, vil hyst sannsynlig lete forgjeves i den norske motkulturen, som Senterpartiet er en del av. Men likevel m vi alle - uansett partifarge - konstatere at det er mange som sitter med en flelse av avmakt, bde i Norge og i resten av den vestlige verden.

Les ogs: Knapt borgerlig flertall i ny mling


Er dette et resultat av politiske beslutninger? Bde ja og nei. Det norske Storting har aldri vedtatt skape avmakt, men noen ganger bidrar politikken slike resultater.

Det er her det betingede ja ligger. Hvor flinke vi er til erkjenne dette, og bte p de problemer som snek seg inn dren mens vi sov, vil vre selve lakmustesten p samfunnsbygging i det 21. rhundre. Da vi etter alle solemerker gr rffere tider i mte enn det vi har opplevd i den gullalderen som rhundret begynte med.

S hva er det som gjr mange fler avmakt?

La oss frst begynne i helsevesenet. Under Arendalsuka i august fortalte avdelingsoverlege Arne Refsum ved Diakonhjemmet sykehus at legene bruker under 45 prosent av tiden sin p direkte pasientrettet arbeid. Han fortalte at det frer til en stor mistillit mellom den politiske ledelsen, de regionale helseforetakene og de ansatte. Alt for mange opplever at det gr for fort i helse- og omsorgssektoren. Det gjelder alts dem som trenger helsehjelp. Ja, kanskje srlig dem.

S politiet. 122 lensmannskontor skal legges ned i Norge i lpet av de neste rene. Samtidig bygges det opp s mange stillinger i Politidirektoratet (POD) at selv justisministeren fra Frp innrmmer at direktoratet m p slankekur. POD hadde i 2005 et budsjett p 85 mill. kr. I r har de et budsjett p over 300 mill. kr - og antallet ansatte ker stadig. Fra 2013 til 2017 kte antallet ansatte med 105 personer, fra 215 til 320 personer. Hva som har skjedd med lederlnningene blant politibyrkratene, er innlysende. Samtidig markedsfrer regjeringen det hele som en nrpolitireform. Dette fortsetter ufortrdent, selv om justisministeren selv har vrt p nippet til erkjenne at navnet neppe er srlig treffende

Utdanningssektoren. I lpet av de siste tirene har testregimet bredt seg ut i skoleverket som om det var en influensaepidemi uten ende. Det blir psttt at dette har med kvalitet gjre, men de som jobber i skolen ser at resultatet er noe annet. Tre av fire lrere i grunnskolen mener de bruker mer tid p rapportering og andre tidstyver i dag enn for tre r siden, viser en ny underskelse utfrt for Utdanningsforbundet i 2017.

Vi hopper videre til Nav. En etat mange trenger nr livet avviker fra det perfekte, som jo hender de fleste av oss. Kritikken mot etaten fra brukere er omfattende, selv om de som arbeider der ofte ufortjent blir skyteskive for en kritikk som har med systemet og ikke menneskene som jobber i det gjre. For ikke lenge siden sperret jeg ynene opp da jeg leste at Nav fra 3. april kuttet i brukernes mulighet til be om hjelp p Nav-kontorene uten ha et avtalt mte. De ble i stedet bedt om ringe eller ta kontakt over internett.

Pensjonistene hadde ftt smake Navs tilbaketrekning tidligere, og p en litt annen mte. Nav sluttet sende ut pensjonsslippen i postkassa, og ville bare sende ut digitalt. Mange syns det var bde leit og skummelt, fordi de ikke behersker den digitale teknologien. Ja, flere har rett og slett ikke pc.

Dette er bare en kort oppsummering og noen tilfeldig valgte eksempler. Men de har noe til felles. De handler om borgere som opplever at systemer ikke lenger tjener dem godt. Og hva verre er: Nr man prver sette seg i motverge, overses en med ivrig byrkrat- og politikersnakk som enten forteller at man ikke vet sitt eget beste eller at man kort og godt har blitt s dyr i drift at systemet dessverre m velge kutte kontakten. (Og hvis du har klager, kan du ringe vrt servicenummer og trykke 4 og firkanttast, s kanskje du hrer fra oss i lpet av noen uker ?)

Nr folk fler seg oversett og overprvd skaper det reaksjon. Den norske reaksjonen er ikke lik det vi ser i USA og Storbritannia, men den er like viktig. Dette er noe politikere br lytte til. Vi trenger en regjering som evner stoppe det kende byrkratiet og igjen sette folk i sentrum.

 

Arnstad: - Uaktuelt samarbeide med MDG og Rdt

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar