Støres maktbegjær

Jonas Gahr Støre Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Av Geir Aune

Det er ingen tvil om at det er og alltid har vært Arbeiderpartiets mål å kontrollere mest mulig. Partiets politikk og utspill må ses i denne sammenheng. 

Noen eksempler:

1. Beskatning av innbyggerne

Ikke i noe land nordmenn ønsker å sammenligne seg med har det vært en så høy reell beskatning av innbyggerne som den man har hatt i Norge. Som et resultat av dette, sitter staten på en vesentlig del av landets finansielle aktiva. En gjennomsnitts nordmann som selger alt og flytter til et EU land vil være mindre velstående i forhold til en gjennomsnittlig EU borger. Arbeiderpartiet etablert i sin regjeringstid et statlig maktforhold overfor innbyggerne som de er svært opptatt av å opprettholde og å kunne kontrollere.

2. Kontroll over økonomien

Norge representerer et av de store planøkonomiske eksperimentene i historien. Ingen ?siviliserte land? har en så stor statlig eierandel av næringslivet som Norge. Staten er involvert i det meste, noe som svekker den langsiktige utviklingen av produktiviteten.

Arbeiderpartiets mulige makt over landets økonomi er en vesentlig motivasjonsfaktor for partiets representanter. De er styrt av maktbegjær og ideologiske målsettinger. 

De har også en skremmende stor tro på statens evne til å styre den økonomiske utviklingen. Det finnes imidlertid ingen eksempler i historien på at dette har fungert til beste for landets innbyggere.

Geir Aune

3. Arbeiderpartiets manipulasjon, herskertrang og ønske om kontroll over innbyggerne

I Arbeiderpartiets verden helliger målet alle midler og det står ingen respekt av partiets historie. Enkelte historikere er i nå ferd med å ta ned fra pidestallen, avkle og presentere Gerhardsen som den han var; en maktsyk og hensynsløs person. Det nærmest totalitære økonomiske styre i Norge etter den andre verdenskrig holdt på å kjøre landet fullstendig i grøften og det var svært kritisk i 1955. Arbeiderpartiets propaganda har i tilnærmet Sovjet-stil fremstilt dette helt annerledes. 

Arbeiderpartiet har vært opptatt av at innbyggerne skal ha minst mulig å si over sin egen hverdag. Ser man for eksempel på forholdene i Tsjekkoslovakia i tiden frem til Sovjetunionens fall og sammenligner den med Norge, er det skremmende mange likheter i den tiden Arbeiderpartiet styrte landet. Statlig radio og TV monopol ble opphevet i Norge bare to år før det ble opphevet i Tsjekkoslovakia. Arbeiderpartiets nestleder, Einar Førde, uttalte i 1986 at man måtte forby parabolantenner, da direkte tilgang til utenlandske kanaler ville svekke den statlige kontrollen med hva innbyggerne kunne se og høre. Arbeiderpartiet ønsket da som nå å kontrollere mest mulig av innbyggernes hverdag. 

I dag kan man velge blant tre forskjellige togselskaper mellom de store byene i Tsjekkia. De private selskapene tilbyr fantastisk kvalitet på sine økonomi, første og business klasser. I Norge diskuterer man fremdeles om det er bedre med eller uten konkurranse i togtrafikken og kvaliteten ligger langt under den Tsjekkiske.

Arbeiderpartiet har vært opptatt av å skrive historien og å holde nede personer som kan true dets historieoppfatning og makt. General Fleischer var den første allierte hærleder som slo tyskerne i et slag under den andre verdenskrig (Narvik) og var etter dette den naturlige kandidat til å bli forsvarssjef for Norge under krigen. Arbeiderpartiregjeringen valgte imidlertid

en lite kvalifisert offiser av lavere grad, uten noen betydelige prestasjoner å vise til og som kunne styres.

Jagerflygerne, de som ofret mest (80% falt) og det beste vi hadde, ble nektet å gå i seiersparaden i Oslo da krigen var slutt. De var sterke individer og kunne kanskje true historiebeskrivelsen, som skulle styres av Hauge og Arbeiderpartiet. Mere simpelt enn dette kan det vanskelig bli. 

4. Støre

Det er kanskje mange som lar seg fasinere av Støres veltalenhet, pene språk og dannede fremferd.

Støre står imidlertid solid plantet på et råttent fundament, preget av en lite ærerik historie og et ideologisk tankegods som ikke har vært positivt for landet og dets innbyggere. Støre er vel kjent med innholdet i dette, han kan sin historie. Det er derfor umulig å se ham som noe annet enn en meget bevisst eksponent for det Arbeiderpartiet representerer. Det er trolig et maktbegjær langt utover det vanlige som motiverer ham i kampen om å bli norsk statsminister.

Arbeiderpartiet og LO sitter på et formidabelt propagandaapparat og Støres egen ?markedsføring? med bøker og annen profilering er godt koreografert. Det vil være negativt om ikke Støre i langt sterkere grad blir fremstilt og oppfattet som den han i virkeligheten er, en person med et meget stort maktbegjær.

hits