Én av fire får drømmen knust

OSLO 20141030.Tenåringer. Elever i klasserom. Sitter konsentrert på pultene sine. Skriver. Snakker sammen.Foto: Berit Roald / NTB scanpixNB! MODELLKLARERT
Én av fire får aldri oppfylt drømmen om et fagbrev eller studiekompetanse. De slutter på skolen uten å bestå videregående opplæring. Illustrasjonsfoto:Berit Roald / NTB scanpix

Av Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet og gjesteredaktør i Nettavisen

Den siste uka har 60.000 barn hatt sin første skoledag. Nysgjerrige og lærelystne, med foreldre som håper at skolen skal ta godt vare på barna deres. Fellesskolens mål er at alle skal få en likeverdig mulighet til å klare seg godt i livet. Det er noe av det fineste ved Norge: En skole som lærer barna grunnleggende felles verdier og kjøreregler og som gir alle en sjanse. Det er selve grunnlaget for likeverdigheten og de små forskjellene i Norge.

Men Norge er langt i fra i mål. Tallene viser en brutal virkelighet: én av fire får aldri oppfylt drømmen om et fagbrev eller studiekompetanse. De slutter på skolen uten å bestå videregående opplæring. 15.000 ungdommer i hvert kull, som ofte kommer bakerst i arbeidsmarkedet, med dårligst økonomi og lavest levealder. Og det er ikke tilfeldig hvem som sviktes: hvis du er gutt og foreldrene dine bare har grunnskoleutdanning, er det mange steder bare en tredels sjanse for å fullføre.

Hvorfor skaper ikke dette et opprør? Svaret er like enkelt som det er nedslående: Det er barna til de med minst innflytelse som rammes. Hadde vi lyktes like dårlig med barna til akademikere med høy lønn, ville det vært på toppen av nyhetene hver dag. Vitsen med politisk arbeid må være å bekjempe urettferdighet. Derfor må skolepolitikken endres. Fortsetter vi å gjøre omtrent det samme, vil resultatene bli de samme. Vi trenger en ny kurs.

Trond Giske. Foto: Guro Holmene/Mediehuset Nettavisen

 

For det første må skolen ha tid til å hjelpe alle. Da må vi ansette flere tusen nye lærere, særlig for de yngste. Vi må også rydde opp i skjemavelde, kontroller og rapporter. Lærerne forteller at byråkratiet stjeler tid fra undervisning og skolearbeid. Det er på tide at noen hører på dem og tar affære.

For det andre må gjøre skolen mer praktisk. Halvparten av elevene fra grunnskolen skal til yrkesfag. Likevel vi er i ferd med å få en ungdomsskole som bare forbereder elevene på studiespesialisering. Hvor er det blitt av de praktiske fagene? Hvor er det blitt av å lære å skape noe med hendene? Mange flere ville trives og oppleve mestring hvis ikke alt handlet om bøker og teori. Og vi trenger masse folk i arbeidslivet med praktiske evner. La oss også sørge for at alle får en læreplass når de trenger det!

Les også: Trebarnsfar fikk nok: - Barna er «fucked» når de får lekser og sier det ender med vondt i magen hver gang

For det tredje må vi gi ungene fysisk aktivitet hver dag. Mange skoler får dette til uten at det koster all verden. Da jeg gikk i skolen, kunne vi ikke vente med å få fram fotballen i friminutt eller etter skoletid. Nå sitter ungene med digitale leketøy hvert ledige minutt. Lærere og foreldre er bekymret for at elevene er urolige og har konsentrasjonsproblemer. Men er det rart når de sitter ved pulten eller i sofaen dagen lang? Barn trenger å røre på seg og bli fysisk slitne.

Ein KFZ-Mechaniker schraubt eine neue Stoßstange an einem Auto an.
Mange sliter med å få lærlingplass for å få fullført utdanningen. Illustrasjonsfoto: Frank May / NTB scanpix

Så må vi ta bedre vare på dem som faktisk sliter. Både jenter og gutter kan gjennom oppveksten oppleve at livet er tøft å takle: Mobbing eller ensomhet, ulike psykiske problemer eller trøbbel i familien. Da er det viktig å ha noen å snakke med. Lærerne gjør en kjempejobb, men de trenger hjelp. Alle skoler bør ha en helsesøster som elevene kjenner og er trygge på. Kommer hjelpen tidlig, kan elevene komme inn i et godt spor i stedet for at problemene vokser over hodet på dem. I dag går det feil vei. Antall unge uføre har økt med 40 prosent siden 2013. Det koster samfunnet ufattelige summer.

Les også: Jeg er læreren som har gitt opp

Svært få ting i livet er gratis. En ny skolepolitikk vil koste. Derfor må vi velge: Skal vi bruke flere milliarder kroner på å gjøre noen av Norges rikeste til nullskatteytere eller skal vi bruke pengene på å hjelpe mange flere unger til å lykkes i skolen? Svaret bør være opplagt. Det viktigste i livet må være det viktigste i politikken. Og ingenting er viktigere enn barna våre.

hits