hits

n av fire fr drmmen knust

OSLO 20141030.Tenringer. Elever i klasserom. Sitter konsentrert p pultene sine. Skriver. Snakker sammen.Foto: Berit Roald / NTB scanpixNB! MODELLKLARERT
n av fire fr aldri oppfylt drmmen om et fagbrev eller studiekompetanse. De slutter p skolen uten best videregende opplring. Illustrasjonsfoto:Berit Roald / NTB scanpix

Av Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet og gjesteredaktr i Nettavisen

Den siste uka har 60.000 barn hatt sin frste skoledag. Nysgjerrige og lrelystne, med foreldre som hper at skolen skal ta godt vare p barna deres. Fellesskolens ml er at alle skal f en likeverdig mulighet til klare seg godt i livet. Det er noe av det fineste ved Norge: En skole som lrer barna grunnleggende felles verdier og kjreregler og som gir alle en sjanse. Det er selve grunnlaget for likeverdigheten og de sm forskjellene i Norge.

Men Norge er langt i fra i ml. Tallene viser en brutal virkelighet: n av fire fr aldri oppfylt drmmen om et fagbrev eller studiekompetanse. De slutter p skolen uten best videregende opplring. 15.000 ungdommer i hvert kull, som ofte kommer bakerst i arbeidsmarkedet, med drligst konomi og lavest levealder. Og det er ikke tilfeldig hvem som sviktes: hvis du er gutt og foreldrene dine bare har grunnskoleutdanning, er det mange steder bare en tredels sjanse for fullfre.

Hvorfor skaper ikke dette et opprr? Svaret er like enkelt som det er nedslende: Det er barna til de med minst innflytelse som rammes. Hadde vi lyktes like drlig med barna til akademikere med hy lnn, ville det vrt p toppen av nyhetene hver dag. Vitsen med politisk arbeid m vre bekjempe urettferdighet. Derfor m skolepolitikken endres. Fortsetter vi gjre omtrent det samme, vil resultatene bli de samme. Vi trenger en ny kurs.

Trond Giske. Foto: Guro Holmene/Mediehuset Nettavisen

 

For det frste m skolen ha tid til hjelpe alle. Da m vi ansette flere tusen nye lrere, srlig for de yngste. Vi m ogs rydde opp i skjemavelde, kontroller og rapporter. Lrerne forteller at byrkratiet stjeler tid fra undervisning og skolearbeid. Det er p tide at noen hrer p dem og tar affre.

For det andre m gjre skolen mer praktisk. Halvparten av elevene fra grunnskolen skal til yrkesfag. Likevel vi er i ferd med f en ungdomsskole som bare forbereder elevene p studiespesialisering. Hvor er det blitt av de praktiske fagene? Hvor er det blitt av lre skape noe med hendene? Mange flere ville trives og oppleve mestring hvis ikke alt handlet om bker og teori. Og vi trenger masse folk i arbeidslivet med praktiske evner. La oss ogs srge for at alle fr en lreplass nr de trenger det!

Les ogs: Trebarnsfar fikk nok: - Barna er fucked nr de fr lekser og sier det ender med vondt i magen hver gang

For det tredje m vi gi ungene fysisk aktivitet hver dag. Mange skoler fr dette til uten at det koster all verden. Da jeg gikk i skolen, kunne vi ikke vente med f fram fotballen i friminutt eller etter skoletid. N sitter ungene med digitale lekety hvert ledige minutt. Lrere og foreldre er bekymret for at elevene er urolige og har konsentrasjonsproblemer. Men er det rart nr de sitter ved pulten eller i sofaen dagen lang? Barn trenger rre p seg og bli fysisk slitne.

Ein KFZ-Mechaniker schraubt eine neue Stostange an einem Auto an.
Mange sliter med f lrlingplass for f fullfrt utdanningen. Illustrasjonsfoto: Frank May / NTB scanpix

S m vi ta bedre vare p dem som faktisk sliter. Bde jenter og gutter kan gjennom oppveksten oppleve at livet er tft takle: Mobbing eller ensomhet, ulike psykiske problemer eller trbbel i familien. Da er det viktig ha noen snakke med. Lrerne gjr en kjempejobb, men de trenger hjelp. Alle skoler br ha en helsesster som elevene kjenner og er trygge p. Kommer hjelpen tidlig, kan elevene komme inn i et godt spor i stedet for at problemene vokser over hodet p dem. I dag gr det feil vei. Antall unge ufre har kt med 40 prosent siden 2013. Det koster samfunnet ufattelige summer.

Les ogs: Jeg er lreren som har gitt opp

Svrt f ting i livet er gratis. En ny skolepolitikk vil koste. Derfor m vi velge: Skal vi bruke flere milliarder kroner p gjre noen av Norges rikeste til nullskatteytere eller skal vi bruke pengene p hjelpe mange flere unger til lykkes i skolen? Svaret br vre opplagt. Det viktigste i livet m vre det viktigste i politikken. Og ingenting er viktigere enn barna vre.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar