hits

Oljefondet har aksjer i tyrkisk sensur. Hvor er Erna og Jonas?

Oslo 20170407.Leder Yngve Slyngstad for Statens pensjonsfond med tredje beste kvartalsresultat noensinne.Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Leder Yngve Slyngstad for Statens pensjonsfond med tredje beste kvartalsresultat noensinne. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Statens pensjonsfond er plassert i sensur og undertrykkelse i Tyrkia.

Av Fredrik Drevon, journalist

Fra april i r har Wikipedia vrt blokkert i Tyrkia. Det vil si at det er ulovlig for tyrkiske internettleverandrer gi sine kunder tilgang til Wikipedia. Blant aktrene som blokkerer Wikipedia er Turk Telekom, der Oljefondet har aksjer.

Eierskap medfrer et etisk ansvar. Vi snakker her om et selskap med 18,8 millioner mobilabonnenter og 33,621 ansatte. Norges Bank lover at man skal forvalte landets finansielle verdier p en pen og ansvarlig mte. Er det ansvarlig forvaltning sitte som apatisk medeier i et selskap som beviselig er et redskap for sensur og undertrykkelse?

Slik ser det ut nr du er i Tyrkia og prver g inn p Wikipedia med (delvis norskeide) Turk Telekom som internettleverandr. Skjermbilde fra mobiltelefon.

Erdogans norske penger

Oljefondet har 50 investeringer i Tyrkia, med en total verdi p cirka 22,4 milliarder kroner. Omkring 14,4 mrd. str i rentepapirer, og tte mrd. er plassert i aksjer. Oljefondet sitter p aksjer verdt rundt 2,6 milliarder i tte tyrkiske banker, iflge 2016-tallene fra nbim.no:

Oljefondets investeringer i tyrkiske banker er problematiske bde fordi oligarker med plausible korrupsjonsanklager mot seg dominerer tyrkisk banksektor, og fordi Erdogan bruker bankene til finansiere totalitre og milj-deleggende megaprosjekter som Istanbuls tredje flyplass p 76 kvadratkilometer, og den planlagte 45 kilometer lange og 120 meter brede Kanal Istanbul.

Erdogan har kalt Istanbuls tredje flyplass nasjonens seiersmonument.

Den norske arkitekten Gudmund Stokke har designet flyplassens n million kvadratmeter store terminalbygg som en gigantisk 1500-talls mosk, i trd med Erdogans islamisering av Tyrkia. Det er grundig dokumentert at flyplassen raserer viktige drikkevannskilder. Oljefondet har aksjer i tre av bankene som finansierer Istanbuls tredje flyplass: Halkbank, Vakifbank og Garantibank.

Les ogs: Hold fingrene unna pensjonspengene vre

Dollarsedler i skoesker

I 2013 skal tyrkisk politi ha funnet 4,5 millioner dollar i skoesker hjemme hos davrende sjef for Halkbank, Suleyman Aslan. Politiaksjonen mot Aslan og en rekke andre angivelig korrupte politikere og forretningsmenn ble trolig organisert av gulenister, som et slags mafia-oppgjr mellom Fethullah Gulen og hans tidligere allierte i Tyrkias regjeringsparti AKP.

Halkbank, der den tyrkiske stat er majoritetseier, skal ha blitt brukt til ulovlig import av olje fra Iran. Erdogan grep inn og forsvarte Aslan. Likevel ble Oljefondet sittende p sine Halkbank-aksjer. I Retningslinjer for utelukkelse av Statens pensjonsfond utland str det at grov korrupsjon og srlig grove brudd p grunnleggende etiske normer, kan fre til utelukkelse. Men ingen tyrkiske selskaper ble utelukket av Oljefondet i 2016.

Halkbank-skandalen fra 2013 forsvant ikke selv om etterforskerne ble fengslet eller fikk sparken: En av toppsjefene i Halkbank, Mehmet Hakan Atilla, ble arrestert i USA i mars, mistenkt for ha deltatt i hvitvasking av flere hundre millioner dollar, iflge Bloomberg. USA hevder at Halkbank har mottatt millioner av dollar i bestikkelser fra den iransk-tyrkiske forretningsmannen, Reza Zarrab.

Fredrik Drevon

Politisk styrte domstoler

Tyrkias domstoler er politisk styrt, iflge The Economist. En forutsetning for gjre fornuftige investeringer er en fungerende rettsstat. Et tydelig tegn p at norske selskaper har gtt seg vill i dette uforutsigbare landskapet er nedleggelsen av Tyrkia-kontoret til Innovasjon Norge sist sommer. Hvis Norge har noe som kan kalles en Tyrkia-politikk, er det vanskelig f ye p den.

Noen dager etter kuppforsket i Tyrkia 15. Juli 2016, sa Erna Solberg til Aftenposten at Det er veldig viktig hvordan Tyrkias regjering flger opp nr det gjelder menneskerettigheter og rettstatsprinsippene. I en landsmtetale sa AP-leder Jonas Gahr Stre at Vi har et sterkt immunforsvar mot splid og urettferdighet. S hvorfor kommer det ingen reaksjon fra Erna og Jonas nr det blir kjent at delvis norskeide Turk Telekom har blokkert Wikipedia?

Les ogs: Oljefondet verdt over 8.000 milliarder

Howard Eissenstat skrev i en kommentar hos Reuters at selv om Erdogan ser p seg selv som en demokrat, er posisjonen hans i kende grad avhengig av undertrykkelse: Dersom kuppforsket hadde lykkes kunne Tyrkia blitt et nytt Syria. I stedet ser det ut til bli et nytt Egypt.

Oljefondet eier 0,71 prosent av den tyrkiske dagligvarekjeden BIM, som har 5602 butikker i Tyrkia og 215 butikker i Egypt. Fondets investering i BIM var i 2016 verdt 258 millioner kroner. Bim-sjef Mustafa Latif Topbas var en av de sentrale mistenkte i korrupsjonsskandalen i 2013.

Tyrkias president Tayyip Erdogan Foto: Murad Sezer/Reuters

Topbas er en venn av Erdogan, og skal ved hjelp av trusler og bestikkelser ha drevet eiendomsutvikling p et vernet omrde i provinsen Izmir. Min kritikk mot Tyrkias regjering betyr ikke at jeg forsvarer gulenister. Tvert imot.

I VG har jeg kritisert gulenistmiljer i Norge som tilsynelatende forsyner seg av offentlige midler for finansiere userise privatskoler og substanslse kulturprosjekter. Jeg har spurt i Medier24 hvorfor Morgenbladet laget en fem siders reportasje om Gulen-bevegelsen uten stille et eneste sprsml om penger.

Kritikk av Tyrkias autoritre kurs har i en rrekke vrt nrmest et daglig rituale i norske medier. Dermed kan man lure p hvorfor ingen norske journalister flger pengene fra Oljefondet til Tyrkia.

Norge har en strre rolle i Tyrkia enn de fleste er klar over.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar