Oljefondet har aksjer i tyrkisk sensur. Hvor er Erna og Jonas?

Oslo 20170407.Leder Yngve Slyngstad for Statens pensjonsfond med tredje beste kvartalsresultat noensinne.Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Leder Yngve Slyngstad for Statens pensjonsfond med tredje beste kvartalsresultat noensinne. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Statens pensjonsfond er plassert i sensur og undertrykkelse i Tyrkia.

Av Fredrik Drevon, journalist

Fra april i år har Wikipedia vært «blokkert» i Tyrkia. Det vil si at det er ulovlig for tyrkiske internettleverandører å gi sine kunder tilgang til Wikipedia. Blant aktørene som blokkerer Wikipedia er Turk Telekom, der Oljefondet har aksjer.

Eierskap medfører et etisk ansvar. Vi snakker her om et selskap med 18,8 millioner mobilabonnenter og 33,621 ansatte. Norges Bank lover at man skal forvalte «landets finansielle verdier på en åpen og ansvarlig måte.» Er det ansvarlig forvaltning å sitte som apatisk medeier i et selskap som beviselig er et redskap for sensur og undertrykkelse?

Slik ser det ut når du er i Tyrkia og prøver å gå inn på Wikipedia med (delvis norskeide) Turk Telekom som internettleverandør. Skjermbilde fra mobiltelefon.

Erdogans «norske» penger

Oljefondet har 50 investeringer i Tyrkia, med en total verdi på cirka 22,4 milliarder kroner. Omkring 14,4 mrd. står i rentepapirer, og åtte mrd. er plassert i aksjer. Oljefondet sitter på aksjer verdt rundt 2,6 milliarder i åtte tyrkiske banker, ifølge 2016-tallene fra nbim.no:

Oljefondets investeringer i tyrkiske banker er problematiske både fordi oligarker med plausible korrupsjonsanklager mot seg dominerer tyrkisk banksektor, og fordi Erdogan bruker bankene til å finansiere totalitære og miljø-ødeleggende megaprosjekter som Istanbuls tredje flyplass på 76 kvadratkilometer, og den planlagte 45 kilometer lange og 120 meter brede Kanal Istanbul.

Erdogan har kalt Istanbuls tredje flyplass «nasjonens seiersmonument».

Den norske arkitekten Gudmund Stokke har designet flyplassens én million kvadratmeter store terminalbygg som en gigantisk 1500-talls moské, i tråd med Erdogans islamisering av Tyrkia. Det er grundig dokumentert at flyplassen raserer viktige drikkevannskilder. Oljefondet har aksjer i tre av bankene som finansierer Istanbuls tredje flyplass: Halkbank, Vakifbank og Garantibank.

Les også: Hold fingrene unna pensjonspengene våre

Dollarsedler i skoesker

I 2013 skal tyrkisk politi ha funnet 4,5 millioner dollar i skoesker hjemme hos daværende sjef for Halkbank, Suleyman Aslan. Politiaksjonen mot Aslan og en rekke andre angivelig korrupte politikere og forretningsmenn ble trolig organisert av gulenister, som et slags mafia-oppgjør mellom Fethullah Gulen og hans tidligere allierte i Tyrkias regjeringsparti AKP.

Halkbank, der den tyrkiske stat er majoritetseier, skal ha blitt brukt til ulovlig import av olje fra Iran. Erdogan grep inn og forsvarte Aslan. Likevel ble Oljefondet sittende på sine Halkbank-aksjer. I Retningslinjer for utelukkelse av Statens pensjonsfond utland står det at «grov korrupsjon» og «særlig grove brudd på grunnleggende etiske normer», kan føre til utelukkelse. Men ingen tyrkiske selskaper ble utelukket av Oljefondet i 2016.

Halkbank-skandalen fra 2013 forsvant ikke selv om etterforskerne ble fengslet eller fikk sparken: En av toppsjefene i Halkbank, Mehmet Hakan Atilla, ble arrestert i USA i mars, mistenkt for å ha deltatt i hvitvasking av flere hundre millioner dollar, ifølge Bloomberg. USA hevder at Halkbank har mottatt millioner av dollar i bestikkelser fra den iransk-tyrkiske forretningsmannen, Reza Zarrab.

Fredrik Drevon

Politisk styrte domstoler

Tyrkias domstoler er politisk styrt, ifølge The Economist. En forutsetning for å gjøre fornuftige investeringer er en fungerende rettsstat. Et tydelig tegn på at norske selskaper har gått seg vill i dette uforutsigbare landskapet er nedleggelsen av Tyrkia-kontoret til Innovasjon Norge sist sommer. Hvis Norge har noe som kan kalles en Tyrkia-politikk, er det vanskelig å få øye på den.

Noen dager etter kuppforsøket i Tyrkia 15. Juli 2016, sa Erna Solberg til Aftenposten at «Det er veldig viktig hvordan Tyrkias regjering følger opp når det gjelder menneskerettigheter og rettstatsprinsippene.» I en landsmøtetale sa AP-leder Jonas Gahr Støre at «Vi har et sterkt immunforsvar mot splid og urettferdighet.» Så hvorfor kommer det ingen reaksjon fra Erna og Jonas når det blir kjent at delvis norskeide Turk Telekom har blokkert Wikipedia?

Les også: Oljefondet verdt over 8.000 milliarder

Howard Eissenstat skrev i en kommentar hos Reuters at selv om Erdogan ser på seg selv som en demokrat, er posisjonen hans i økende grad avhengig av undertrykkelse: «Dersom kuppforsøket hadde lykkes kunne Tyrkia blitt et nytt Syria. I stedet ser det ut til å bli et nytt Egypt.»

Oljefondet eier 0,71 prosent av den tyrkiske dagligvarekjeden BIM, som har 5602 butikker i Tyrkia og 215 butikker i Egypt. Fondets investering i BIM var i 2016 verdt 258 millioner kroner. Bim-sjef Mustafa Latif Topbas var en av de sentrale mistenkte i korrupsjonsskandalen i 2013.

Tyrkias president Tayyip Erdogan Foto: Murad Sezer/Reuters

Topbas er en venn av Erdogan, og skal ved hjelp av trusler og bestikkelser ha drevet eiendomsutvikling på et vernet område i provinsen Izmir. Min kritikk mot Tyrkias regjering betyr ikke at jeg forsvarer gulenister. Tvert imot.

I VG har jeg kritisert gulenistmiljøer i Norge som tilsynelatende forsyner seg av offentlige midler for å finansiere useriøse privatskoler og substansløse kulturprosjekter. Jeg har spurt i Medier24 hvorfor Morgenbladet laget en fem siders reportasje om Gulen-bevegelsen uten å stille et eneste spørsmål om penger.

Kritikk av Tyrkias autoritære kurs har i en årrekke vært nærmest et daglig rituale i norske medier. Dermed kan man lure på hvorfor ingen norske journalister følger pengene fra Oljefondet til Tyrkia.

Norge har en større rolle i Tyrkia enn de fleste er klar over.

hits