Hvor du bor bestemmer din skjebne i Kreft-Norge

Av Finn Helge Quist

La oss først være enige om en ting. For de fleste pasientene er kreftbehandlingen i Norge meget god. Vi har sett positive fremskritt de siste år og eksempelvis er «pakkeforløp for kreft» en god ting.  Stadig flere overlever kreft. 


Kampen vår handler ikke om den generelle kreftbehandling i Norge. Kampen som kjempes nå handler om de sykeste av de syke. Den handler om de av pasientene som har brukt opp de medisinene som er godkjent i Norge i dag, og hvor ingenting virker lengre. Kampen vår handler om de av pasientene som nesten ved veis ende. Det er denne pasientgruppen vi kjemper for.


Håp!
Pasientene har fått ett nytt og velbegrunnet håp! 

For det er godkjent en lang rekke nye kreft-medikamenter i USA Og EU i det siste, som endrer utsiktene for disse pasientene dramatisk. Ja, for noen av pasientene er de nye EU-godkjente medisinene så gode, at de pasientene som er nær veis ende, med ett har et berettiget håp om å kunne leve i mange år.

Men for at dette håpet skal leve, må jo pasientene i Norge få disse medisinene, og det fort. Det er ingen tid å meste. Og mens pasientene venter i fortvilelse mens stoppeklokka tikker, så sitter disse livreddende medisinene fast i byråkratisk sirup i Helsedirektorates Nye Metoder og Beslutningsforum. De kommer ikke ut til pasientene, og leger bekrefter at mange pasienter dør mens de venter.


Og mens det somles med å få disse nye, gode kreft-medisinene gjennom det sendrektige norske godkjennings-systemet, får EU-borgere denne nye gode kreftbehandling, mens pasienter med de samme diagnoser dør i Norge.

Det vi kjemper mot, er den «urimelige lange tiden det tar, å få godkjent livreddende kreftmedikamenter i Norge».

 Vi snakker ikke om eksperimentell eller utprøvende behandling. Det vi snakker om, er høyst ordinær og god kreftbehandling, som allerede er i bruk i EU.

Ditt postnummer avgjør
Mens vi venter på de samme livreddende behandling som EU-borgere allerede får, og norsk godkjenning av disse, har vi noe i Norge som kalles «unntaks-bestemmelser». De er lite kjent, og praksis ved våre sykehus er ulik landet over. Det er tre slike «unntaks-bestemmelser», og noen leger kan dem, andre ikke.


Det er altså mulig for enkelte pasienter i Norge å få tilgang til disse livreddende medisinene ved offentlige sykehus allerede i dag.  På særskilte vilkår, og under bestemte prosedyrer, kan pasientens lege søke det norske byråkratiet om at den dødssyke pasienten skal få det livreddende medikamentet, til tross for at det enda ikke er endelig godkjent i Beslutningsforum.

Problemet er bare, at i en travel hverdag, er tiden en faktor for både lege og pasient. Noen leger kan disse unntaksbestemmelsene, andre ikke. Ved noen sykehus praktiseres ordningen, ved andre ikke. Videre er det helt tilfeldig hvem som får ja på søknad om unntak, siden regelen er svært diffus og generell. 

Vi er dermed havnet i den bisarre situasjon, at ditt postnummer og hvor du bor, er helt avgjørende for om du skal få de nye medisinene og dermed leve, eller om du ikke skal få medisinene.

Urettferdighet
En annen dyp urettferdighet er, at «de rike» i Norge kan få kjøpe den nye og livreddende kreft-behandling ved private sykehus i Norge, straks EU godkjenner medikamentet. 

Alle andre derimot, må vente i opptil to år, før det samme medikament er tilgjengelig ved våre offentlige sykehus. Og som stadig flere leger nå bekrefter: «Pasienter dør mens de venter»


Dette gjelder deg
En av tre får kreft i løpet av livet. En av tyve har kreft til enhver tid. Det er dermed slik, at enten får vi selv kreft, eller noen vi bryr oss om blir rammet.

Det er kun en farbar vei for å rykke opp i det helt urimelige systemet i Norge:
Og det er, at norske helsemyndigheter innfrir kreftaksjonens hovedkrav, som tusenvis skal demonstrere til støtte for den 28. august foran Stortinget. 

Og det kravet heter «mellomfinansiering», som sikrer at alle norske pasienter får livreddende medikamenter mye hurtigere, samt at vi får en lik praksis over hele landet. 

  • Ingen ønsker at pasientes postnummer skal bestemme liv eller død.
  • Ingen ønsker at kun de rike skal få livreddende kreftbehandling, mens alle andre må vente i opptil to år på samme medisin, og dermed risikere å dø mens de venter.
  • Vi vil ikke ha unntaksbestemmelser, vi vil ha retteferdighet
  • Alle må ha samme medisiner som EU-borgere

 

hits