Jo, norske verdier er norske

Mange ting vi regner for norske kommer fra andre deler av verden. 

Av Karine Haaland (tekst og tegning)

Poteten for eksempel, er fra Peru. Og bunaden er satt sammen etter inspirasjon fra gamle europeeiske hoffdrakter og 1890-tallets kjolesnitt fra London og Paris.

Vi spiser gjerne pizza, som regnes som en italiensk nasjonalrett, og nyter gjerne alkohol,som er et arabisk ord, og da gjerne akevitt, som kommer av latin - aqua vita - livets vann.

Vi bruker mange ord av engelsk, svensk og tysk i språket vårt og noen ord du kan kjenne gjen på dari, farsi og hindi.

Noen av de få tingene som er opprinnelig norske, er Rottefella-bindingen og ostehøvelen. Men hverken skibindingen eller ostehøvelen er norske verdier. Det er heller ikke bunaden, poteten eller akevitten. Alle dette er bare gjenstander som vi har gitt en plass i vår kultur, som er en del av norsk hverdag og fest.

Men de er ikke norske verdier.

En verdi er en forestilling eller en oppfatning om hva som regnes som godt, fint, moralsk riktig og prisverdig. Når et samfunn deler slike verdier, kalle de felles verdier eller grunnleggende verdier i et samfunn.

Mange av de egenskapene som regnes i Norge som norske verdier deler vi med andre land og samfunn. I Japan regnes, som i Norge, f.ks. ærlighet og pålitelighet som noe svært prisverdig.

Idéen om demokratiet - tinget - deler vi f.ks. med England, som har verdens eldste parlament som har vært i kontinuerlig drift frem til idag. Forestillingen om at ingen er mer verdt enn andre fordi de er adelige eller har en posisjon i samfunnet, deler vi med noen få andre land.

Mange gjenstander i vår kultur har vi fått fra andre land og kulturer, og noen har vi gitt videre.Akkurat som de norske verdiene har kommet til oss en gang, og akkurat sånn som disse igjen har inspirert andre land.

Det at draktmoten som ligger til grunn for bunaden kommer utenfra gjør den ikke mindre norsk. Det er veldig viktig. Den har blitt gjort norsk i Norge. Akkurat som japanerne og islendingene har tatt  ord utenfra og gjort dem til  japanske og islandske ord.

En gang hadde jeg en afghansk bunad. Den var til forveksling lik den norske beltestakken. Den er ikke mindre afghansk for det, akkurat som de norske bunadene ikke blir mindre norske av at de - i likhet med den afghanske drakten, en gang ble inspirert av et følge utenlandske adelsfolk som dro gjennom dalen, og at drakttypen finnes igjen i mange andre  land.

Den norske beltestakken har blitt en norsk beltestakk i Norge, og den afghanske beltestakken har blitt gjort afghansk i Afghanistan.

Sånn er det med norske verdier også.

Norske verdier blir ikke mindre norske av at de kom utenfra en gang eller at vi deler de med andre land. Dette er veldig viktig å forstå.

For nå foregår det en populær og nokså tomhjernet diskusjon og den går ut på å resonnere seg frem til at det finnes ingen norske verdier - eller kultur, altså ingen spesifikke norske verdier eller norsk  kultur, -  fordi opprinnelsen til mye av dette er kommmet utenfra fra andre land, slik som poteten og bunaden.

Dette er dumt, farlig og fullstendig misforstått. Norske driver på med dette for å vise hvor tolerante de er overfor folk fra andre land og samfunn.

De "tar fra seg" seg selv sin egen kultur og sine egne verdier, fordi de tror at ved å vedkjenne seg disse sårer de mennesker fra  andre land og samfunn.

Man har faktisk begynnt å se på kulturen og verdiene på samme måte som man i min bransje ser på opphavsrett. For å finne ut hvem de "egentlig  tilhører".

I min jobb snakker vi om opphavsrett - altså om hvem som lagde verket - Jo Nesbø har f.ks. opphavsretten til sine verk - bøker.

Hensikten med å stadfeste opphavsrett  er å unngå at andre enn opphavspersonen krediteres, og for å stadfeste hvem som har rett til å selge eller overdra rettighetene for videresalg/kommersiell utnyttelse som det heter, -  fordi det er mange som tjener penger på en bok - et verk - og mange som bestemmer hvordan boken - verket skal brukes. Å stadfeste opphavsrett er viktig og nødvendig i en slik bransje.

Men å diskutere verdier og forestillinger som har gått inn i språket og som tanker og forestillinger og sannheter hos et folkeslag, på samme måte som man diskuterer opphavsrett til en bok eller en film,  ender selvsagt på trynet med at man kommer frem til hvem det egentlige "opphavslandet" er og at det derfor er  "ingenting" som er norsk hverken når det gjelder verdier eller kultur - fordi det var et annet land som tenkte tanken først.

Altså at det finnes egentlig ingen norske verdier.  Eller ingen verdier som er norske.

Vi har da altså ingenting felles som tilhører vårt land, vårt folk. Ingenting som knytter oss sammen til et samfunn, ingen overenskomst som gjør at vi kan samarbeide med hverandre på til tross for våre særegenheter, altså samarbeide om å drive et samfunn.

Dette er en overraskende dum og farlig tanke. Det  er en type tanke man kommer frem til på student-nachspiel. Den hører ikke hjemme blant voksne edru mennesker, og hvertfall ikke blant folk som skal styre landet.

Fordi: når vi tror at tankene våre ikke er våre egne  fordi poteten er fra Peru, behøver vi heller ikke ta noe ansvar for å ta vare på disse tankene eller verdiene. De er jo ikke våre egne. Det er ikke vi som eier dem.

Men verdiene våre er nettopp den plattformen som gjør det mulig å drive et land sammen i felleskap, å ta vare på et samfunn og samarbeide videre om det.

Så derfor, hvis vi skal kunne samarbeide om drive dette landet videre, er vi rett og slett nødt til å skjære gjennom disse stupide mellomfagsnachspiel-debattene og si at: Jo, de verdiene vi regner for norske er norske, for det har vi gjort dem til og de tilhører oss og de er det vi bygger vårt samarbeid på.

Vi har gjort dette til norske verdier og dem skal vi ta vare på, for uten dem kan vi ikke samarbeide.

Våre norske verdier er akkurat som min afghanske bunad, det tilhører landet som har tatt det til seg og bygget på det og tatt det inn i sine tanker. Så enkelt er det.

hits