hits

Jo, norske verdier er norske

Mange ting vi regner for norske kommer fra andre deler av verden. 

Av Karine Haaland (tekst og tegning)

Poteten for eksempel, er fra Peru. Og bunaden er satt sammen etter inspirasjon fra gamle europeeiske hoffdrakter og 1890-tallets kjolesnitt fra London og Paris.

Vi spiser gjerne pizza, som regnes som en italiensk nasjonalrett, og nyter gjerne alkohol,som er et arabisk ord, og da gjerne akevitt, som kommer av latin - aqua vita - livets vann.

Vi bruker mange ord av engelsk, svensk og tysk i sprket vrt og noen ord du kan kjenne gjen p dari, farsi og hindi.

Noen av de f tingene som er opprinnelig norske, er Rottefella-bindingen og ostehvelen. Men hverken skibindingen eller ostehvelen er norske verdier. Det er heller ikke bunaden, poteten eller akevitten. Alle dette er bare gjenstander som vi har gitt en plass i vr kultur, som er en del av norsk hverdag og fest.

Men de er ikke norske verdier.

En verdi er en forestilling eller en oppfatning om hva som regnes som godt, fint, moralsk riktig og prisverdig. Nr et samfunn deler slike verdier, kalle de felles verdier eller grunnleggende verdier i et samfunn.

Mange av de egenskapene som regnes i Norge som norske verdier deler vi med andre land og samfunn. I Japan regnes, som i Norge, f.ks. rlighet og plitelighet som noe svrt prisverdig.

Iden om demokratiet - tinget - deler vi f.ks. med England, som har verdens eldste parlament som har vrt i kontinuerlig drift frem til idag. Forestillingen om at ingen er mer verdt enn andre fordi de er adelige eller har en posisjon i samfunnet, deler vi med noen f andre land.

Mange gjenstander i vr kultur har vi ftt fra andre land og kulturer, og noen har vi gitt videre.Akkurat som de norske verdiene har kommet til oss en gang, og akkurat snn som disse igjen har inspirert andre land.

Det at draktmoten som ligger til grunn for bunaden kommer utenfra gjr den ikke mindre norsk. Det er veldig viktig. Den har blitt gjort norsk i Norge. Akkurat som japanerne og islendingene har tatt  ord utenfra og gjort dem til  japanske og islandske ord.

En gang hadde jeg en afghansk bunad. Den var til forveksling lik den norske beltestakken. Den er ikke mindre afghansk for det, akkurat som de norske bunadene ikke blir mindre norske av at de - i likhet med den afghanske drakten, en gang ble inspirert av et flge utenlandske adelsfolk som dro gjennom dalen, og at drakttypen finnes igjen i mange andre  land.

Den norske beltestakken har blitt en norsk beltestakk i Norge, og den afghanske beltestakken har blitt gjort afghansk i Afghanistan.

Snn er det med norske verdier ogs.

Norske verdier blir ikke mindre norske av at de kom utenfra en gang eller at vi deler de med andre land. Dette er veldig viktig forst.

For n foregr det en populr og noks tomhjernet diskusjon og den gr ut p resonnere seg frem til at det finnes ingen norske verdier - eller kultur, alts ingen spesifikke norske verdier eller norsk  kultur, -  fordi opprinnelsen til mye av dette er kommmet utenfra fra andre land, slik som poteten og bunaden.

Dette er dumt, farlig og fullstendig misforsttt. Norske driver p med dette for vise hvor tolerante de er overfor folk fra andre land og samfunn.

De "tar fra seg" seg selv sin egen kultur og sine egne verdier, fordi de tror at ved vedkjenne seg disse srer de mennesker fra  andre land og samfunn.

Man har faktisk begynnt se p kulturen og verdiene p samme mte som man i min bransje ser p opphavsrett. For finne ut hvem de "egentlig  tilhrer".

I min jobb snakker vi om opphavsrett - alts om hvem som lagde verket - Jo Nesb har f.ks. opphavsretten til sine verk - bker.

Hensikten med stadfeste opphavsrett  er unng at andre enn opphavspersonen krediteres, og for stadfeste hvem som har rett til selge eller overdra rettighetene for videresalg/kommersiell utnyttelse som det heter, -  fordi det er mange som tjener penger p en bok - et verk - og mange som bestemmer hvordan boken - verket skal brukes. stadfeste opphavsrett er viktig og ndvendig i en slik bransje.

Men diskutere verdier og forestillinger som har gtt inn i sprket og som tanker og forestillinger og sannheter hos et folkeslag, p samme mte som man diskuterer opphavsrett til en bok eller en film,  ender selvsagt p trynet med at man kommer frem til hvem det egentlige "opphavslandet" er og at det derfor er  "ingenting" som er norsk hverken nr det gjelder verdier eller kultur - fordi det var et annet land som tenkte tanken frst.

Alts at det finnes egentlig ingen norske verdier.  Eller ingen verdier som er norske.

Vi har da alts ingenting felles som tilhrer vrt land, vrt folk. Ingenting som knytter oss sammen til et samfunn, ingen overenskomst som gjr at vi kan samarbeide med hverandre p til tross for vre sregenheter, alts samarbeide om drive et samfunn.

Dette er en overraskende dum og farlig tanke. Det  er en type tanke man kommer frem til p student-nachspiel. Den hrer ikke hjemme blant voksne edru mennesker, og hvertfall ikke blant folk som skal styre landet.

Fordi: nr vi tror at tankene vre ikke er vre egne  fordi poteten er fra Peru, behver vi heller ikke ta noe ansvar for ta vare p disse tankene eller verdiene. De er jo ikke vre egne. Det er ikke vi som eier dem.

Men verdiene vre er nettopp den plattformen som gjr det mulig drive et land sammen i felleskap, ta vare p et samfunn og samarbeide videre om det.

S derfor, hvis vi skal kunne samarbeide om drive dette landet videre, er vi rett og slett ndt til skjre gjennom disse stupide mellomfagsnachspiel-debattene og si at: Jo, de verdiene vi regner for norske er norske, for det har vi gjort dem til og de tilhrer oss og de er det vi bygger vrt samarbeid p.

Vi har gjort dette til norske verdier og dem skal vi ta vare p, for uten dem kan vi ikke samarbeide.

Vre norske verdier er akkurat som min afghanske bunad, det tilhrer landet som har tatt det til seg og bygget p det og tatt det inn i sine tanker. S enkelt er det.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar