I takt med Parisavtalen

Goliat-feltet, NOR 20160418.120 ansatte arbeider på Goliat-plattformen i oppstartsfasen. Når riggen går over i ordinær produksjon, vil det til enhver tid være om lag 30 ansatte ombord.Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix
Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix

Gunnar Stavrums kommentar om norsk petroleumsvirksomhet i lys av klimautfordringene trenger noe oppklaring.

Av Olje- og energiminister Terje Søviknes

I rapporten fra interesseorganisasjonen Oil Change International, som Stavrum omtaler, hevdes det at Norge er i utakt med Parisavtalen. Rapporten er laget av en det som fremstår som en kamporganisasjon og produsert med bidrag fra oppdragsgivere med allerede etablert posisjon. Da er konklusjonene ikke overraskende. Et overordnet premiss i rapporten er at Norge som produsent av olje og gass er ansvarlig for alle utslipp knyttet til forbruk. Stavrum skriver  «Intuitivt virker det rimelig at innenlandske utslipp betyr mye mindre enn effekten av oljen og gassen vi eksporterer.» Intuitivt eller ikke: en slik tilnærming er i strid med prinsippene som landene er forpliktet til under FNs klimakonvensjon. Internasjonalt er man enige om at ansvaret tilhører landet hvor utslippene finner sted.

Da vi utarbeidet vårt bidrag til Parisavtalen, la vi til grunn at vi skal nå klimamålene våre samtidig som vi har en sterk og konkurransedyktig petroleumsvirksomhet. Det vil vi gjøre gjennom et bredt sett av virkemidler innen alle deler av samfunnet. Norsk sokkel står overfor noen av de sterkeste klimavirkemidlene i verden gjennom blant annet faklingsforbud, kvoteplikt og høy CO2-avgift. I tillegg inngår utslippene fra sokkelen i EUs kvotesystem. Strengere klimaforpliktelser vil bli gjenspeilet i økende kvotepris noe oljeselskapene vil ta hensyn til i sine kalkyler.

Terje Søviknes Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix

Da er det oppløftende at oljeselskapene viser stor interesse for videre satsning på norsk sokkel midt under en global nedgangskonjunktur i bransjen. Det må vi ta som et tegn på at de mener norsk sokkel vil være konkurransedyktig, også i lys av Parisavtalen.

Norge har forvaltet oljeformuen på en god måte, og rapporten hevder at vi nettopp derfor er spesielt rustet for å skalere ned virksomheten. Jeg vi si det motsatt. Måten vi forvalter våre naturressurser på er et argument for at vi bør fortsette å produsere olje og gass.

Jeg vil også stille spørsmål ved om en reduksjon av norsk olje- og gassproduksjon vil medføre reduserte globale utslipp. Realitetene tilsier det motsatte. Utslippene per produsert enhet fra norsk sokkel er i gjennomsnitt vesentlig lavere enn snittet i verden. I tillegg vil norsk gass til erstatning for kull bidra til vesentlig lavere utslipp fra energiproduksjonen, noe vi ser et tydelig eksempel på i Storbritannia i dag. Norsk gass hjelper forbrukslandene til å møte sine klimaforpliktelser. I tillegg er norsk gass godt egnet til å kunne opprettholde energiforsyningen når solen ikke skinner eller vinden ikke blåser, dvs den understøtter fornybare energikilder.

Det bør stilles kritiske spørsmål med hele utgangspunktet for rapporten og dens oppdragsgivere. Klimautfordringen er global og krever globale løsninger. Skal vi lykkes, må vi rette innsatsen mot tiltak som virker: energieffektivisering, omlegging av forbruket og støtte til fornybare alternativer. Få land gjør så mye som Norge på dette området. Å stoppe eller begrense produksjonen på norsk sokkel vil ramme norske arbeidstakere, skattebetalere og velferden uten at verdens klima blir bedre.

hits