hits

Ddspen - hvem har ansvaret?

Av Grete Herlofson, generalsekretr i Norske Kvinners Sanitetsforening

Hvem har ansvaret for at ungdom gjennom press p kropp og utseende opplever en kning i psykiske helseplager. Hvordan skal utviklingen stoppes? Gr dagens kamp om det perfekte utseende p livet ls?

En av fire jenter p 10. trinn i Osloskolene er svrt eller litt misfornyd med utseendet sitt. Samtidig rapporterer rundt halvparten om depressive symptomer iflge en underskelse utfrt av NOVAS i 2015. Det er alts en sammenheng mellom kroppsbilde og depressive plager.

Flere og flere unge har et anstrengt forhold til mat, kropp og selvbilde og det er srlig jenter som opplever kroppspress. Spiseforstyrrelser er blitt den strste psykiske lidelsen blant unge jenter mellom 13 og 25 r. De fleste med spiseforstyrrelser kan du ikke se det p. Overspising er ogs en del av problematikken. Rundt 3% av befolkningen sliter med overspising, mens anoreksi er blitt den mest ddelige psykiske lidelsen.

Masseindustrien spiller p ungdoms srbarhet i det vre vellykket og nske om et urealistisk skjnnhetsideal. Noen tjener penger p opprettholde et omfattende kropps- og utseendepress. Tidlig og massiv eksponering for blant annet retusjert reklame kan bidra til svekke unges selvflelse.

Innlegg i mediene viser en mangfoldig tilnrming til debatten om kropps- og utseendepress og flere stemmer hevder at fokuset n m flyttes fra samfunnet til ansvarliggjring av ungdommene selv. Hadde bare lsningen vrt s enkel. I underskelsen Ung i Oslo 2015 kommer det for eksempelvis frem at bruken av sosiale medier henger sammen med depressive symptomer. Det kommer ogs frem at jenter bruker langt mer tid p sosiale medier enn gutter. Dagens ungdom vokser opp i en hverdag der de m forholde seg til likes og kommentarer dgnet rundt og det i en fase av livet der vi allerede vet at venner og andres meninger betyr mye for selvbildet. Jenter melder selv at de vet at de blir pvirket av retusjerte bilder p sosiale medier, men det blir for enkelt kreve at ungdom avstr fra bruke sosiale medier. Det er neppe et reelt valg for ungdommen flest. Ungdom velger ikke bort en stor del av sitt sosiale liv. 

Skal vi sikre ungdom en trygg og sunn oppvekst krever det en felles innsats. Derfor m vi fagpersoner, politikere, industrien, foreldre og ungdommen spille p lag for f bukt med denne ddelige trenden. Og vi kan alle gjre vrt. Vi kan velge merke retusjert reklame i det offentlige rom. Vi kan sikre bedre skolehelsetilbud slik at ungdom som sliter kan fr hjelp raskt og vi kan f psykisk helse inn som fag i skolen. Videre kan vi bevisstgjre foreldre om hvordan de kan vre gode rollemodeller og vi kan utfordre industrien. Sist, men ikke minst kan vi alle jobbe med gjre ungdom trygge p ta selvstendige valg og ikke la kropp og utseende f s stort rom i hverdagslivet. Som voksne rollmodeller pvirker vi unges forhold til kropp og utseende. Forskning fra Gteborgs Universitet (Gattario 2013) viser at de ungdommene som er mest fornyde med kroppen sin, kommer fra hjem der det er lite snakk om og fokus p kropp og utseende. Samme underskelse viser at det er viktig gjre barna oppmerksomme p at idealene som fremstilles er uekte. Da vil ungdom kanskje protestere mot et for smalt og usunt ideal og selv ta opp kampen for egen helse.

Norske Kvinnes Sanitetsforening som Norges strste kvinneorganisasjon oppfordrer til en bred, folkelig oppslutning for bekjempe en skremmende samfunnsutvikling. Kun et sykelig samfunn forherliger det perfekte.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar