hits

Dødspen - hvem har ansvaret?

kommentarer

Av Grete Herlofson, generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening

Hvem har ansvaret for at ungdom gjennom press på kropp og utseende opplever en økning i psykiske helseplager. Hvordan skal utviklingen stoppes? Går dagens kamp om det perfekte utseende på livet løs?

En av fire jenter på 10. trinn i Osloskolene er svært eller litt misfornøyd med utseendet sitt. Samtidig rapporterer rundt halvparten om depressive symptomer ifølge en undersøkelse utført av NOVAS i 2015. Det er altså en sammenheng mellom kroppsbilde og depressive plager.

Flere og flere unge har et anstrengt forhold til mat, kropp og selvbilde og det er særlig jenter som opplever kroppspress. Spiseforstyrrelser er blitt den største psykiske lidelsen blant unge jenter mellom 13 og 25 år. De fleste med spiseforstyrrelser kan du ikke se det på. Overspising er også en del av problematikken. Rundt 3% av befolkningen sliter med overspising, mens anoreksi er blitt den mest dødelige psykiske lidelsen.

Masseindustrien spiller på ungdoms sårbarhet i det å være vellykket og ønske om et urealistisk skjønnhetsideal. Noen tjener penger på å opprettholde et omfattende kropps- og utseendepress. Tidlig og massiv eksponering for blant annet retusjert reklame kan bidra til å svekke unges selvfølelse.

Innlegg i mediene viser en mangfoldig tilnærming til debatten om kropps- og utseendepress og flere stemmer hevder at fokuset nå må flyttes fra samfunnet til ansvarliggjøring av ungdommene selv. Hadde bare løsningen vært så enkel. I undersøkelsen Ung i Oslo 2015 kommer det for eksempelvis frem at bruken av sosiale medier henger sammen med depressive symptomer. Det kommer også frem at jenter bruker langt mer tid på sosiale medier enn gutter. Dagens ungdom vokser opp i en hverdag der de må forholde seg til likes og kommentarer døgnet rundt og det i en fase av livet der vi allerede vet at venner og andres meninger betyr mye for selvbildet. Jenter melder selv at de vet at de blir påvirket av retusjerte bilder på sosiale medier, men det blir for enkelt å kreve at ungdom avstår fra å bruke sosiale medier. Det er neppe et reelt valg for ungdommen flest. Ungdom velger ikke bort en stor del av sitt sosiale liv. 

Skal vi sikre ungdom en trygg og sunn oppvekst krever det en felles innsats. Derfor må vi fagpersoner, politikere, industrien, foreldre og ungdommen å spille på lag for å få bukt med denne dødelige trenden. Og vi kan alle gjøre vårt. Vi kan velge å merke retusjert reklame i det offentlige rom. Vi kan sikre bedre skolehelsetilbud slik at ungdom som sliter kan får hjelp raskt og vi kan få psykisk helse inn som fag i skolen. Videre kan vi bevisstgjøre foreldre om hvordan de kan være gode rollemodeller og vi kan utfordre industrien. Sist, men ikke minst kan vi alle jobbe med å gjøre ungdom trygge på å ta selvstendige valg og ikke la kropp og utseende få så stort rom i hverdagslivet. Som voksne rollmodeller påvirker vi unges forhold til kropp og utseende. Forskning fra Gøteborgs Universitet (Gattario 2013) viser at de ungdommene som er mest fornøyde med kroppen sin, kommer fra hjem der det er lite snakk om og fokus på kropp og utseende. Samme undersøkelse viser at det er viktig å gjøre barna oppmerksomme på at idealene som fremstilles er uekte. Da vil ungdom kanskje protestere mot et for smalt og usunt ideal og selv ta opp kampen for egen helse.

Norske Kvinnes Sanitetsforening som Norges største kvinneorganisasjon oppfordrer til en bred, folkelig oppslutning for å bekjempe en skremmende samfunnsutvikling. Kun et sykelig samfunn forherliger det perfekte.