Hvor er alle heltene?

Amal Aden (øverst til venstre), Shurika Hansen, Laial Ayoub, Maria Khan, Æsæl Manouchechri, MIna Bai og Lily Bandehy er blant kvinnene Paul Omar Lervåg mener vi bør vise større solidaritet for. Bildene er brukt med tillatelse.

Av Paul Omar Lervåg, ekskristen ateist med bakgrunn fra Smiths Venner. Aktiv i det sekulære og skeive miljøet

En bølge av høylytte og viktige feministiske stemmer er i ferd med å stilne, og det er delvis vår skyld. Fordi vi ikke er bevisste på hva som skjer når vi ikke ser dem. Vi får se deres toneangivende innlegg om sosial kontroll og æreskultur, men vi får ikke med oss kampen de må kjempe i hverdagen. Det er på tide at vi tar et kollektivt ansvar!

Vi får se glansbilder av sterke heltinner, men utenfor medias søkelys sliter heltinnene med å sove, de er redde for å gå ut og ser seg konstant over skulderen. De er redde for å åpne meldingsboksen, eller svare på telefoner fra ukjent nummer. Fordi de vet at de kan bli møtt med at noen skriker «hore» over telefonlinjen. De kan også bli møtt med. «Jeg skal drepe deg og de du er glad i» samt «Du skal voldtas.»
I folkeopplysningens navn risikerer de liv og mental helse.

Paul Omar Lervåg

En heltinne er ikke nødvendigvis en fornybar ressurs. De slites ut av konstant press fra sine egne som vil at de skal slutte å snakke om vanskelige problemstillinger innad i miljøet. Samtidig er de utsatt for mistenkeliggjøring fra deler av storsamfunnet. Det er ikke rent sjelden de møter på dette. Her snakker vi om hver eneste dag, og det stopper ikke med mindre de blir stille og slutter å ytre seg. Noe mange av dem også gjør.

Les også: Kjære «Oddgeir» Det var ikke heltinnen som slo

Heltinnene forsvinner og slutter å ytre seg, fordi presset blir for stort og de orker rett og slett ikke lenger. Å arbeide for sosial framgang har blitt synonymt med å rives ned for sitt engasjement. Jeg kjenner mange av disse heltinnene personlig og ser hvordan de blir preget av hetsen og det konstante presset de må gjennomleve. Å se mennesker rives ned på kloss hold er en utrolig vond opplevelse for oss som må plukke opp bitene av deres ødelagte selv.   

Les også: Sømmelighet ligger i hodet og ikke i det plagget man har på hodet

Vi er venner, kjærester, ektefeller og familiemedlemmer, og vi sier at nok er nok! Vi kan og vil ikke lenger godta at våre medmennesker blir behandlet på denne måten. Vi må ha et samfunn der et godt ytringsklima er en selvfølge. Dere som har venner, kjærester, ektefeller eller familiemedlemmer som er delaktig i denne type behandling av meningsmotstandere; ta ansvar, sett foten ned, og ikke la dem komme unna med det. Vær en støttespiller du også! Du som relasjon er nøkkelen til å få slutt på nedbrytingen av mennesker!

Les også: Patriarkatets voktere

 
hits