hits

Og da var valgkampen i gang ...

Venstre, SV, MDG, Ap, Krf og Sp sier nok mangfold, men det de mener er ensretting og enfold.

Verden, og Norge med den, str overfor enorme problemer. Det sier seg selv at fokus da br rettes mot pengesttten til Human Rights Service, mener Nina Hjerpset-stlie.

Av Nina Hjerpset-stlie, redaktr i Human Rights Service

Verden, og Norge med den, str overfor s store utfordringer at de nrmest fortjener betegnelsen "problemer": Folkevandring, befolkningseksplosjon p det afrikanske kontinentet, eldreblge, synkende inntekter og kte utgifter, kte forskjeller, grovere kriminalitet, kende radikalisering og polarisering, hjemvendte jihadister, manglende forsvarsevne, overbelastede politistyrker, manglende beredskap, terrorisme og arbeidsledighet. I denne situasjonen sier det seg vel selv at politiske partiers og medias fokus br rettes mot Human Rights Service.

Nina Hjerpset-stlie mener venstresiden er bortskjemt.

Statsbudsjettet viser at Norge vil ha 1301 milliarder kroner - 1 301 000 millioner - i utgifter i 2017. Vi gr allerede med underskudd og fr vi ikke snart skikk p ubalansen mellom inntekter og utgifter, vil underskuddet iflge Statistisk Sentralbyr bli permanent fra 2020. Og det er fr eldreblgen setter inn. Seniorforsker i SSB, Erling Holmy, forklarer at kostnadene i s fall vil "bres av gjennomsnittsnordmannen over skatteseddelen og arte seg som lavere kapasitet eller kvalitet p ulike velferdstilbud over tid, som blant annet helse og utdanning.

Riktignok er Norge Annerledeslandet i mange sammenhenger, men som en del av verden str vi overfor nvrende og kommende utfordringer som er s store at de nrmest m kalles problemer.

LES OGS ARILD RNSEN: Om SV, Hege Storhaug og toleranse

Verden er i endring og gamle, etablerte ordninger er ikke like stabile lenger. Nye trusler har kommet til. Donald Trumps USA er ikke lenger villig til st finansielt, materielt og menneskelig for brorparten av Europas forsvar, og EU - som hittil har funnet det ytterst bekvemt leve under USAs sikkerhetsparaply - har som vanlig dratt fttene etter seg. Det er stor splittelse internt i EU etter Brexit og grunnet EUs vanvittige asylpolitikk. Eksternt og internt kan de vrige problemene Norge (og resten av rkla) str overfor kort oppsummeres som flgende: Folkevandring, befolkningseksplosjon p det afrikanske kontinentet, eldreblge, krig i Midtsten, ulovlig tilstrmning over Middelhavet, millioner internfordrevne, et stadig mer autoritrt og aggressivt Tyrkia, synkende inntekter og kte utgifter, kende forskjeller, grovere kriminalitet, kende radikalisering og polarisering, hjemvendte jihadister, manglende forsvarsevne, overbelastede politistyrker, manglende beredskap, terrorisme, parallellsamfunn, synkende skoleresultater, arbeidsplasser som forsvinner pga automatisering og arbeidsledighet.

S hva er vel mer naturlig for Dagsavisen og opposisjonspartiene enn rette fokus mot Human Rights Service?

Det har seg nemlig slik at av 1301 milliarder kroner, gr hele 1,8 millioner til HRS! Det er jo ikke til holde ut. Derfor har Dagsavisen satt seg fore rydde opp i de helt uakseptable forholdene. Ogs opposisjonspartiene - samt regjeringens skalte sttter, Venstre og Kristelig Folkeparti - prioriterer denne like akutte som viktige saken:

Sosialistisk Venstreparti (SV), Miljpartiet De Grnne (MDG) sier de vi fjerne sttten og Senterpartiet vil vurdere den.

Ap-leder Jonas Gahr Stre svarer flgende p sprsml om de vil beholde sttten etter valget: ? Vi har ikke gtt inn for gi sttte til dem i vre alternative budsjetter.

Venstre vil ogs kutte sttten, mens Kristelig Folkeparti (KrF) svarer at de ikke er for meningsdiktatur, men er mindre skrsikker p om stttenivet er riktig.

Hva Sosialistisk Venstreparti, Miljpartiet De Grnne, Venstre og KrF angr, har jeg forresten en viss forstelse; de synes sikkert ikke at det er noe morsomt bli kalt lekepartier, hvilket jeg dessverre lar meg friste til altfor ofte. Og hvorfor skal man n gi penger til en tenketank som ikke er noe hyggelig - og verre enda: politisk uenige - nr man har s mange andre som bde er hyggelige og politisk enige?

P statsbudsjettet for innvandring, integrering og mangfold - som n er en rlig, identifiserbar utgift p 25 milliarder kroner - finnes post 71: "Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet". I r er den p 81,2 millioner kroner. Av disse pengene gr en pott p 24 millioner til noe som heter "Tilskudd til nasjonale ressursmilj p integreringsfeltet" og det er her HRS kommer inn i bildet. Pengene fordeles av Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) og listen over organisasjoner viser jo at mangfoldet av innvandrings- og integreringspolitiske synspunkter er regelrett overveldende:

Interessant nok gr MDG inn for fjerne sttten til HRS, Antirasistisk senters innvandringspolitiske motstander, men det har antagelig ingen sammenheng med at MDG-politiker Shoaib Sultan tilfeldigvis er ansatt i samme Antirasistisk senter.

Snn ellers hevdes det fra SVs hjrne av tilvrelsen at vi sprer "konspirasjonsteorier og myter", og det er jo en interessant pstand fra et parti hvis leder i revis har spredt myten om at asylinnvandring er konomisk lnnsomt, og som for ikke s lenge siden psto at Sverige "har vrt et lys i Europa" og at nabolandets stengning av grensene ikke var et uttrykk for en feilsltt politikk. Neida, Sveriges asylpolitikk har overhodet ikke vrt feilsltt; asylsystemet deres brt uten grunn sammen av seg selv og de vrige problemene som har fulgt kom bare dalende fra det bl.

I 2013 ld det for vrig helt omvendt fra Dagsavisens og SVs hold. Da meldte frstnevnte nemlig at det gikk mot knebling av krefter man er politisk uenig med. Det gjaldt srlig de foresltte kuttene i pressesttten Dagsavisen ikke overlever uten, men ogs andre ville bli rammet i den statsfinansierte ytringsfriheten sin. ? De kutter for meningsmotstandere, vrlte Dagsavisen. Spesielt opprrt var Sosialistisk Venstrepartis Brd Vegar Solhjell: ? konomisk knebling av meningsmotstandere, klaget han, og la til:

? Makten brukes gjennomgende til konomisk hemme krefter man er politisk uenig med, og dra fram de man er enig med.

Den opprrte Solhjell stilte sprsml ved hvordan pengefordelingen skulle skje. Det gjorde informasjonsleder Hege i HRS ogs ? med den rlille forskjellen at hun stilte sprsml allerede da Solhjells egen partileder, davrende barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken, gjennomgende brukte makten sin til konomisk hemme krefter han var politisk uenig med, og dro fram de han var enig med. Av ukjente rsaker fant Lysbakken det brtt formlstjenlig legge systemet med sknader over til det nvrende, slik at statsrd Lysbakken lettere kunne dele ut midler etter personlig forgodtbefinnende. Det gjorde han da ogs - og mtte g fra statsrdposten etter ha delt ut statens penger til sine personlige venner og sympatisrer og forskene p dekke over det mislyktes. Dagsavisen leste muligens ikke aviser den dagen, for SVs opptreden ved pengeutdelinger nr det gjelder politiske venner og uvenner ville ellers vrt en vesentlig opplysning i sakens anledning.

N gr SV istedet inn for "konomisk hemme krefter man er politisk uenig med, og dra fram de man er enig med." Hvis  noen lurer p om jeg har mine ord i behold, kan de bare kaste et blikk p IMDis liste - det er ikke n organisasjon der utenom HRS som er kritiske til SVs, MDGs, Venstres og Krfs srdeles generse innvandrings- og integreringspolitikk. Snarere tvert i mot.

Iflge SV oppfyller alts ikke HRS kriteriene for sttteordningen, som er denne: "De nasjonale ressursmiljene har en viktig rolle i flge innvandrings- og integreringsfeltet. De skal blant annet vre en kilde til alternativ kunnskap, formidling av erfaringer og synspunkter fra innvandrere og barna deres. Miljene skal samle og formidle eksisterende kunnskap og kompetanse p integreringsfeltet basert p erfaring, en bred kontaktflate og solid forankring i ulike innvandrermiljer."

Men det gjr HRS. Hvem har i strst grad satt problematiske praksiser og overgrep, som for eksempel tvangsekteskap, kjnnslemlestelse og sosial kontroll, p innvandrerkvinner og -barn p dagsorden, og gjort oppmerksom p at integreringen feiler - og det gjr den; det er offisielt dokumentert at den ikke bare har stagnert, den gr feil vei - lenge fr noen andre kom p banen? I tillegg har HRS gjennom alle r levert rapporter som har gitt innsikt i problemene og forslag til tiltak som har blitt plukket opp av Storting og regjeringer gjennom 17 r. En viktig forskjell p HRS og resten av listen er at HRS mener at innvandringen br ned p et niv vi klarer integrere og at det ikke er noen god id sttte eller samarbeide med konservative moskeer og miljer, fordi disse langt fra vre samarbeidspartnere for integrering og kvinners rettigheter utgjr en stor forhindring. Istedet har HRS valgt sttte liberale muslimer, utbrytere og andre dissidenter blant innvandrere, hvilket for eksempel LiM, Senter for sekulr integrering, Ex-muslims of Norway og en rekke privatpersoner med minoritetsbakgrunn kan skrive under p. Det koker vel helst ned til at mange av personene i de aktuelle partiene ganske enkelt ikke liker vr tilnrming og problembeskrivelse. Det har de da ogs gitt offentlig uttrykk for i tallrike kronikker, avisartikler og p sosiale medier i revis. Men de har ikke lykkes i skaffe HRS av veien med ufjelge anklager, og da blir selvsagt veien kort til prve andre metoder.

Vi er for vrig ikke en slags utpost hvor vi er alene om anse deler av islam som hyst problematisk for integrasjon, dersom noen mot formodning skulle tro det: hele 59 prosent av landets befolkning mener at det "foreligger en fundamental konflikt mellom islam og det vrige samfunnet." Da er det viktig at vi som et minimum har en skikkelig debatt om saken, og ogs her har HRS vrt ledende p feltet. 40 prosent mener ogs at integreringen i Norge gr drlig. 56 prosent av Europas befolkning nsker faktisk full stans av muslimsk innvandring. Vi er med andre ord ikke noe randsonefenomen, men smpartiene - med Ap p slep - akter penbart sikre at det skattebetalende publikums penger utelukkende gr til organisasjoner som lojalt sttter deres innvandringsliberale mindretallsstandpunkt.

Apropos Ap: At Dagsavisen og Solhjell mente det gikk mot politisk knebling, skyldtes at Frps Per Sandberg tidligere samme r hadde varslet full gjennomgang av ikke-statlige organisasjoner (NGO'er) dersom partiet kom i regjering. Det oppfattet davrende kulturminister og n nestleder i AP, Hadia Tajik, som intet mindre enn et alvorlig angrep p ytringsfriheten:

? Jeg opplever det Sandberg sier som et alvorlig angrep p ytringsfriheten og frivilligheten. Frivillighetens funksjon skal ? som det ligger i begrepet ? vre fri. Den skal utfordre, sier kulturminister Hadia Tajik (Ap) til Dagsavisen

? Nr Sandberg sier at han vil gi penger til organisasjoner som er nyttige og nytrale, ber han om mer konsensus, frre utfordringer og mindre nytenkning, sier Hadia Tajik.

HRS' ytringsfrihet er selvflgelig ikke under angrep, men det er likevel bemerkelsesverdig at s mye politisk - og medial - energi legges i fjerne den ene uttalt uenige fra en statssttteordning som ellers bestr av de samme partienes meningsfeller i dette spesielle politiske stridssprsmlet - et sprsml som er av aller strste betydning p de fleste samfunnsomrder og splitter de fleste leire p tvers.

Er det virkelig s uutholdelig at ikke absolutt alt som kan krype og g av sivilsamfunnets organisasjoner sttter opp om deres foretrukne verdensanskuelse? Om noe forteller dette valgkamputspillet om hvor bortskjemt den venstreliberale, kulturelativistiske venstresiden i realiteten er - og hvor uvant de er med mtte argumentere rasjonelt mot kvalifisert, faktabasert kritikk av standpunktene de har inntatt. SV, MDG, Venstre, Krf, Sp og Ap sier nok mangfold, men det de mener er ensretting og enfold.

Hyre tler derimot bde politisk uenighet og kritikk - og den har faktisk vrt rimelig skarp fra vr kant i det siste - s sammen med Frp, som har sttt opp for HRS mot rkla i alle r, akter de viderefre sttten til HRS.

Og snart er det valg, folkens!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar