hits

Pasienter dr grunnet byrkratisk sommel



Av Finn Helge Quist

BER OM EKSTERN GRANSKNING AV HELSEDIREKTORATETS NYE METODER

Helseminister Bent Hie har lenge utrykt at han vil skape pasientenes helsevesen, men dette er Nye Metoder ingen bidragsyter til. Pakkeforlpet for kreft blir kun  blir tomme ord, siden det ikke er medisiner tilgjengelig for mange pasienter,   grunnet Helsedirektoratets Nye Metoders sommel med godkjenne livreddende medikamenter som er godkjent i andre land. Nr pasienter dr p grunn av mangel p medisiner og sommel, er det p tide at noen ser byrkratene i kortene.

Det har i pressen over lang tid fremkommet sterk kritikk av Helsedirektoratets Nye Metoder. Bde fagmilj, kreftleger, pasientorganisasjoner og pasientene selv har over en lang periode ppekt den alvorlige og sendrektige lange saksgangen. Det undvendige sommelet medfrer at pasienter med alvorlig kreftsykdom dr mens de venter p at byrkratene i Nye Metoder skal behandle godkjenningssknader for bruk av livsviktige medikamenter.  Pasientene trenger medikamentene hurtig, de har ikke tid mer sommel. Det er i tidlige presseoppslag fremkommet at medikamentene for lengst er godkjent og allerede i bruk ved offentlige sykehus i flere andre europeiske land, herunder i Danmark.

N er det fellesferie for bde politikere og byrkrater, men kreftcellene tar ikke ferie. De fortsetter sitt destruktive arbeid, mens fortvilte pasienter og prrende hper p at politikere og helsemyndigheter skal ta de ytterst alvorlige problemene p alvor.

Det har ikke manglet p bekymringsmeldinger. For et stykke tid siden, sendte noen av landets ledende kreftleger en bekymringsmelding til bl.a. helseminister Bent Hie, hvor man ppekte den urimelig lange saksbehandlingstiden:

Ogs Blodkreftforeningen har sendt bekymringsmelding.

Det har ikke manglet p advarsler og dyp bekymring fra fagmiljene:

Pasienter som burde ftt medisinene dr i ventetiden, bekrefter Fredrik Schjesvold, forsker og leder for Oslo Myalomatosesenter ved Rikshospitalet.

Det har heller ikke manglet p bekymrede uttalelser fra eksempelvis Kreftforeningen og Brystkreftforeningen.

BER OM EKSTERN GRANSKNING

Jeg tror noen utenfra m g Helsedirektoratets Nye Metoder etter i smmene.  Vi trenger en full og uhildet gjennomgang av byrkratiet av noen utenfra.  Det er ytterst alvorlig at pasienter dr grunnet byrkratisk sommel, og i flere tilfeller direkte in-kompetanse.

  • Meget lang saksbehandlingstid er regelen, ikke unntaket

  • Nye Metoder bryter selvplagte tidsfrister i saksbehandlingen i et stort antall saker for livreddende medikamenter for ddssyke pasienter som ikke har tid til vente. Brudd av tidsfrister er regelen, ikke unntaket.

  • Nye Metoder har i flere r operert med en sknads-bunke (Frst inn ? frst ut). Livreddende kreftmedikamenter ligger dermed og samler stv i den byrkratiske sirup, mens andre ikke-livreddende-medikamenter saksbehandles frst. Konsekvensen er at pasienter dr, mens byrkratene somler.

  • De kritikkverdige forholdene har pgtt over flere r, til tross for mange oppfordringer om bedre og raskere saksbehandling fra leger, kreft-organisasjoner og relevante fagmilj. Dette avdekker er mangel p handlekraft, sviktende etatsledelse, kritikkverdig planlegging og ledelse av etaten.

  • Konsekvensen av dette er, at pasienter dr, mens de venter p at livreddende og helt avgjrende kreftbehandling skal bli godkjent i Norge.

  • Tilliten til det norske godkjenningssystemet er tynnslitt.  Den 28.august skal det for frste gang i Norge arrangeres demonstrasjonstog mot Nye Metoder og den sendrektige saksbehandlingen som koster liv, samt mot vre politikere som ikke tar situasjonen p alvor . Det er alvorlig nr ddssyke pasienter, Blodkreftforeningen, Kreftforeningen og Brystkreftforeningen ser seg ndt til demonstrere, tilliten til etaten er tynnslitt. 

Med bakgrunn i punktene over, ber jeg helseminister Bent Hie om igangsette en ekstern granskning av Nye Metoder. Det er viktig at fagmilj, pasienter og organisasjoner har tillit til de viktige vurderinger som etaten foretar, og dagens uholdbare situasjon gr p tilliten ls.

Jeg har ellers en avslring, som jeg tror kan vre et meget graverende forhold:

- HELSEDIREKTORATET MED ALVORLIG LOGISK BRIST I SAKSBEHANDLINGEN?
- SKAL MANGE PASIENTER D GRUNNET FEIL SAKSBEHANDLING ?

BAKGRUNN:
Benmargskreft er en uhelbredelig og ddelig sykdom for alle som er rammet. Gjennomsnittlig levetid er iflge offentlig statistikk ca 5 r. Det er grunn til tro at snittlevetid er noe hyere, noe nye tall sannsynligvis vil vise. Det er i dag en lang rekke medikamenter godkjent i Norge til behandling av sykdommen, og de er gode. Norge har god kompetanse p behandling av sykdommen og dyktige leger landet over.

Problemet som pasienter og leger opplever, er at alle pasienter fr eller siden blir immune mot det medikamentet de fr. De m derfor ha et nytt medikament, og etter hvert blir man ogs immun mot dette, og man m ha enda ett nytt, og slik fortsetter det til man er immun mot samtlige medikamenter.

Til slutt har pasientene blitt immune mot alle behandlingslinjene, er man kommet til veis ende. For gjre dette forstelig, kaller vi de medisinene som i dag er godkjent i Norge, og som norske pasienter med denne diagnosen i dag behandles med, for medikamenter i gruppe 1

MANGE NYE MEDIKAMENTER
Mange norske pasienter med diagnosen, har n ett berettiget hp om et langt liv, tross de dystre tallene for gjennomsnittlig levetid. Hpet skyldes, at en lang rekke nye medikamenter er godkjent i de fleste land i Europa.
Det er s mange som syv nye behandlinger godkjent i EU. La oss kalle disse medikamentene gruppe 2. Blant medikamenter i gruppe 2 har man meget store medisinske gjennombrudd, bl.a. Daratumumab, som er beskrevet som det strste gjennombrudd noensinne i kampen mot sykdommen.

Andre medikamenter i gruppe 2 er Carfilzomib og Ixazomib. Ogs disse er store og banebrytende medikamenter. Samtlige av medikamentene er for lengst godkjent i Danmark, men ogs en lang rekke land. Og de er gode, bedre enn de som er godkjent i dag i "gruppe 1"

KONSEKVENSER FOR PASIENTENE

Siden alle pasienter fr eller siden blir immune mot medikamentene i gruppe 1, vil samtlige av pasientene fr eller siden ha behov for medikamentene i gruppe 2 for leve videre, og da snakker vi om mange r. Dette gjelder min nrmeste prrende, men det vil ogs gjelde samtlige andre med diagnosen p et eller annet tidspunkt i sykdomsforlpet.

HVA GJR HELSEDIREKTORATETS NYE METODER ?

Jo, de benytter rett og slett feil metode-vurdering. Med det mener jeg, at nr Nye Metoder skal vurdere om de skal godkjenne de nye medikamentene, s vurderer de nrmest utelukkende om de nye medikamentene (gruppe 2) er bedre eller drligere enn medikamentene i gruppe 1.

Som nevnt i innledningen, er de medikamentene man har i dag, og som allerede er godkjent i gruppe 1,  meget gode.  S hvis et nytt medikament i gruppe 2 som vurderes av Nye Metoder er like godt som dagens, men noe dyrere, risikerer man at det blir avsltt.

For pasientene er dette en meningsls metodevurdering, rett og slett fordi pasientene enten allerede er immune mot medikamenter i gruppe 1, eller de vil alle bli det p et senere tidspunkt.

TELEFONSAMTALE I GR

For vre sikker p at jeg hadde rett forstelse av Nye Metoders saksbehandling, ringte jeg onsdag Statens Legemiddelverk. Jeg la frem problemstillingen, og spurte samme sprsml hele to ganger for vre sikker:

Mitt telefonsprsml:

Kan du bekrefte eller avkrefte, at jeg har rett forstelse. Er det slik, at dere utelukkende vurderer om de nye medikamentene (gruppe 2) er bedre eller drligere enn de gamle medikamentene (gruppe 1), nr dere vurderer om et nytt medikament skal godkjennes i Norge?

Saksbehandler bekreftet to ganger at jeg hadde rett forstelse.

HER ER DET OGS DOKUMENTERT:
Hr p DAGNYTT18 fra den 10 juni, tid: 33.42 ut i klippet p denne lenken: https://tv.nrk.no/?/dagsnytt-atten?/NNFA56071017/10-07-2017?

SJOKKERENDE !

Skandalen er dermed et faktum.

Helsedirektoratet benytter en metodevurdering som ikke er relevant for samtlige pasienter med diagnosen benmargskreft. Vurderingen de gjr, er om det nye medikamentet i gruppe 2 er drligere, like god, eller bedre enn det gamlemedikamentet  i gruppe 1, og helsekonomiske Kost/nytte-regnestykker rundt dette.

De hensyntar dermed ikke at alle pasienter fr eller senere blir immune mot mediakamentene i gruppe 1, og at metodevurderringen de bruker s lang tid p, ikke har relevans for pasienter med sykdommen, etterhvert som jo alle pasienter blir immune mot dagens behandlinger som de vurderer de nye medisinene mot.

Samtlige (!) pasienter i Norge vil fr eller siden trenge de nye medikamentene som n er til vurdering for norsk godkjenning for kunne leve videre.  Men de medikamentene risikerer pasientene blir avsltt innfrt i Norge, fordi Nye Metoder vurderer det slik at vi allerede har gode medikamenter i godkjent i gruppe 1.

Problemet er bare, at alle pasienter fr eller siden er immune mot medikamentene i gruppe 1.

JEG ER RYSTET

Min kone og jeg str midt oppe i denne problematikken. Min kone er blitt immun mot de fleste medikamenter, alts de som er godkjent i Norge i dag. For leve videre, trenger vi de nye medikamentene som n sitter fast i byrkratisk sirup i det norske godkjenningssystemet.

Men vi risikerer alts at norske helsebyrkrater avslr de nye medikamentene, siden Nye Metoder kun vurderer om de nye medikamentene er bedre enn de gamle eller ei

Vi risikerer rett og slett avslag p de nye medikamentene, siden Nye Metoder mener penbart at det er relevant at vi kan bruke de gamle, for de er like gode. At min kone og alle andre enten er (eller blir) immune mot de gamle, tar de ikke hensyn til.  Det kaller jeg in-kompetanse i saksbehandlingen.

ET LANGT OG GODT LIV INNEN REKKEVIDDE

Diagnosen benmargskreft kan vre i endring. Hvis pasientene i Norge fr tilgang til medikamentene i "gruppe 2" som n sitter fast i det norske byrkratiske godkjennings-sirup , kan sykdommen vre i ferd med g fra en ddelig diagnose, til bli en kronisk tilstand man kan leve med i revis. Men de medisinene fr vi kanskje ikke tilgang til, siden Nye Metoder tydeligvis  mener det er relevant at vi kan bruke "de gamle" medisinene pasientene allerede er immune mot.

Faktisk kan alle pasienter med benmargskreft (myelomatose) ha utsikter til et nytt liv. For det er n kommet et medisinsk gjennombrudd som kalles CAR-T-Cells.  I studier p pasienter med benmargkreft, har de forelpige resultatene vist at metoden utrydder sykdommen.  Dette er et medisinsk gjennombrudd som n er i studier, og ikke aktuell for godkjenning n. Men om et par r kan CAR T Cells potensielt utrydde en del blodkreft-diagnoser, herunder benmargskreft.  Nettavisen omtaler saken i denne uken.

Fr norske pasienter tilgang til de medikamenter det n somles med i Nye Metoder, vil det store flertall av norske pasienter kunne vre i live nr CAR-T-Cells kommer om to-tre r, og utrydder sykdommen.  De medikamentene det n somles med f godkjent, vil vre vr livslinje og tidsbro til CAR-T-Cells kommer og potensielt utrydder sykdommen.  Eneste hinder p veien for dette er Helsedirektoratets Nye Metoder, og vre politikere, som ikke tar situasjonen p alvor.

Vre politikere er i disse dager opptatt av valgkamp, gjenvalg, sine partier og stortingsvalget. Jeg kjemper for noe langt viktigere: Min kjre kone som s desperat trenger de nye medisinene for leve, og som det n somles med i byrkratiet, og jeg kjemper dermed for bli gammel med henne. Det er tusenvis av andre i eksakt samme situasjon. S, p motivasjon kan politikerne og helsebyrkrater ikke vinne denne kampen. S fr vi se hva det er mulig f til med gode hjelpere i selve saken.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar