Naivt å tro at atomvåpnene forsvinner over natten


Av: Peter Christian Frølich
Stortingsrepresentant og medlem av Stortingets justiskomité (H)

Fredag vedtok FNs generalforsamling et forslag om forbud mot atomvåpen. Norge støttet det heldigvis ikke.

Vi ønsker alle en styrt og forsvarlig nedrustning av verdens atomvåpenarsenal. En drastisk og ensidig nedrustning, som FN stemte over i dag, er derimot det minst forsvarlige man kan gjøre.

Les mer: FN vedtok forbud mot atomvåpen

Arsenalet av atomvåpen har blitt kraftig redusert etter den kalde krigen. Det nådde sitt høydepunkt i 1986, da var det om lag 70.000 atomvåpen rundt om i verden. I dag ligger tallet rundt 20.000. Mye går altså i riktig retning. Denne kontinuerlige nedrustningen skjer slik den bør: Gradvis og forsiktig.

De som ønsker et atomvåpenforbud trekker ofte frem kampen mot kjemiske våpen som en parallell. Store mengder av verdens kjemiske våpen er fjernet de senere årene. Her har Norge vært en pådriver. Vi bidro senest for et par år siden med å frakte kjemiske våpen ut av Syria. Parallellen er selvfølgelig ikke holdbar; Selv om kjemiske våpen er grusomme, er de ikke i nærheten av å ha atomvåpnenes skadepotensiale.

For å si det enklere: Blir man kvitt 90 % av verdens kjemiske våpen, vil de fleste være enig i at det er en stor suksess. Om det så var våre fremste fiender som satt igjen med de siste ti prosentene av arsenalet, hadde det vært håndterbart. Om vi kvitter oss med 90 % av de eksisterende atomvåpnene, ville det derimot vært en fullstendig katastrofe, så lenge de siste ti prosentene var i hendene på Russland, Iran eller Nord Korea.

Nasjonene som hadde vært «best i klassen» i en slik nedrustning som er foreslått i FN, ville antageligvis vært de liberale demokratiene. De som ville skjult unna våpen sannsynligvis ville vært de ustabile og udemokratiske regimene.                                                                                                                    

Et slikt scenario vil kort sagt være et mareritt for alle som ønsker en stabil, liberal verdensorden.

Atomvåpen er umenneskelige i sin natur. De har en grusom virkning. Nettopp derfor vil selv de verste regimene tenke seg om både to og to hundre ganger før de trykker inn avtrekkeren.

Paradoksalt nok er derfor atomvåpen viktig for den geopolitiske stabiliteten vi tross alt - med noen unntak - har kunne nyte godt av i over 70 år. Verden har for eksempel ikke opplevd en eneste direkte konfrontasjon mellom de to stormaktene USA og Russland. Det ble tidlig trukket opp en rød linje mellom disse nasjonene som ingen har våget å krysse. Dette er ikke av godvilje mot hverandre, men av hensyn til egne innbyggere og sivilisasjonen for øvrig. På den måten var atomvåpnene, og terrorbalansen de skapte, vært med på å holde verden igjen fra å bryte ut i en potensielt sett mer grusom verdenskrig enn de to forrige til sammen.

En verden med færre atomvåpen er oppnåelig, men det krever at man gjør nedrustningen gradvis og over tid - basert på rasjonalitet, og ikke naiv ensidighet. Man må være trygge på at nedrustningen skjer hos alle parter, og FN-inspektører må kunne slippe inn for å kontrollere. Slik er ikke situasjonen i dag. Vi har regimer som nekter å være med på nedrustningen, og som ikke slepper inn nøytrale FN-inspektører. Da er jeg glad for at Norge står tydelig på våre alliertes standpunkt: Vi kan ikke ensidig senke guarden vår. Om man vil sikre fred, må man også være forberedt på krig.

hits