hits

Naivt tro at atomvpnene forsvinner over natten


Av: Peter Christian Frlich
Stortingsrepresentant og medlem av Stortingets justiskomit (H)

Fredag vedtok FNs generalforsamling et forslag om forbud mot atomvpen. Norge stttet det heldigvis ikke.

Vi nsker alle en styrt og forsvarlig nedrustning av verdens atomvpenarsenal. En drastisk og ensidig nedrustning, som FN stemte over i dag, er derimot det minst forsvarlige man kan gjre.

Les mer: FN vedtok forbud mot atomvpen

Arsenalet av atomvpen har blitt kraftig redusert etter den kalde krigen. Det ndde sitt hydepunkt i 1986, da var det om lag 70.000 atomvpen rundt om i verden. I dag ligger tallet rundt 20.000. Mye gr alts i riktig retning. Denne kontinuerlige nedrustningen skjer slik den br: Gradvis og forsiktig.

De som nsker et atomvpenforbud trekker ofte frem kampen mot kjemiske vpen som en parallell. Store mengder av verdens kjemiske vpen er fjernet de senere rene. Her har Norge vrt en pdriver. Vi bidro senest for et par r siden med frakte kjemiske vpen ut av Syria. Parallellen er selvflgelig ikke holdbar; Selv om kjemiske vpen er grusomme, er de ikke i nrheten av ha atomvpnenes skadepotensiale.

For si det enklere: Blir man kvitt 90 % av verdens kjemiske vpen, vil de fleste vre enig i at det er en stor suksess. Om det s var vre fremste fiender som satt igjen med de siste ti prosentene av arsenalet, hadde det vrt hndterbart. Om vi kvitter oss med 90 % av de eksisterende atomvpnene, ville det derimot vrt en fullstendig katastrofe, s lenge de siste ti prosentene var i hendene p Russland, Iran eller Nord Korea.

Nasjonene som hadde vrt best i klassen i en slik nedrustning som er foresltt i FN, ville antageligvis vrt de liberale demokratiene. De som ville skjult unna vpen sannsynligvis ville vrt de ustabile og udemokratiske regimene.                                                                                                                    

Et slikt scenario vil kort sagt vre et mareritt for alle som nsker en stabil, liberal verdensorden.

Atomvpen er umenneskelige i sin natur. De har en grusom virkning. Nettopp derfor vil selv de verste regimene tenke seg om bde to og to hundre ganger fr de trykker inn avtrekkeren.

Paradoksalt nok er derfor atomvpen viktig for den geopolitiske stabiliteten vi tross alt - med noen unntak - har kunne nyte godt av i over 70 r. Verden har for eksempel ikke opplevd en eneste direkte konfrontasjon mellom de to stormaktene USA og Russland. Det ble tidlig trukket opp en rd linje mellom disse nasjonene som ingen har vget krysse. Dette er ikke av godvilje mot hverandre, men av hensyn til egne innbyggere og sivilisasjonen for vrig. P den mten var atomvpnene, og terrorbalansen de skapte, vrt med p holde verden igjen fra bryte ut i en potensielt sett mer grusom verdenskrig enn de to forrige til sammen.

En verden med frre atomvpen er oppnelig, men det krever at man gjr nedrustningen gradvis og over tid - basert p rasjonalitet, og ikke naiv ensidighet. Man m vre trygge p at nedrustningen skjer hos alle parter, og FN-inspektrer m kunne slippe inn for kontrollere. Slik er ikke situasjonen i dag. Vi har regimer som nekter vre med p nedrustningen, og som ikke slepper inn nytrale FN-inspektrer. Da er jeg glad for at Norge str tydelig p vre alliertes standpunkt: Vi kan ikke ensidig senke guarden vr. Om man vil sikre fred, m man ogs vre forberedt p krig.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar