Blockchain kan gjenopprette tilliten til et ødelagt system

Block chain network and programming concept on technology background
Foto: Istock

Av Mariana Dahan, tidligere programkoordinator i Verdensbanken og medstifter av Global Blockchain Business Council

Dersom du tror interessen for blockchain og «distributed ledger»-teknologi (allerede) er over toppen, kan du bli overrasket. Antall Google-søk etter «blockchain» øker stadig, og har økt eksponentielt siden Satoshi Nakamoto introduserte begrepet i 2008.

Vi har i dag store bekymringer knyttet til datasikkerhet. Tillit krever god og sikker identifisering. I økonomiske transaksjoner har lett identifiserbare mellommenn og institusjoner spilt en sentral rolle i å etablere tillit mellom mennesker. I den nye digitale økonomien er denne rollen i ferd med å falle bort.

Den desenteraliserte strukturen i Blockchain-teknologien gjør det mulig å etablere tillit mellom parter som er ukjente for hverandre, uten mellommenn.

Etablering av desentralisert tillit gjennom Blockchain, med sikre, desentraliserte og pålitelige transaksjoner, vil kunne bety store fremskritt i sosial inkludering, beskyttelse av menneskerettigheter og økonomisk velstand.

Hva er egentlig desentralisert tillit? I Verdensbanken jobbet jeg med Michael Casey fra MIT Media Lab. Vi fant ut at  «desentralisert tillit» delvis er ukjent fordi  «sentralisert tillit» er noe vi ofte tar for gitt.i Helt fra de tidlige byttesystemene til dagens digitale valutatransaksjoner har vi hatt ulike tillitsprotokoller for å holde oversikt over verdipapirene våre. Vi ser også at sentralisert tillit periodisk har forårsaket problemer, spesielt institusjonelt..

Strategier for å håndtere denne utfordringen har vært under stadig utvikling etter hvert som kompleksiteten og frekvensen i  transaksjoner har økt. Samtidig har ulike former fore tillitsbærere etablert seg.. Vi har gått fra å stole på stammelederes hukommelse og skjønn, via sentrale myndigheter som utstedte valutaer i form av edle metaller, kommersielle banker som fungerte som betrodde mellommenn og utstedte egne sedler, til sentralbanker i et hybridsystem hvor fiat-penger, valutaer utstedt av nasjonale sentralbanker, sirkulerer sammen med en gjelds- og kredittform for penger forvaltet av regulerte banker og interne forvaltere.

Vi er nå inne i et historisk skifte der samfunnets tillit til de tradisjonelle tillitsbærerne blir utfordret. Årsaken finner vi i finanskrisen i 2008, som best kan bli forstått som et sammenbrudd av en offentlig tillit til bankenes rolle som forvaltere, og som et resultat av stadige hackingangrep rettet mot finansinstitusjoner.

Forskjellen fra tidligere kriser, er at det etter 2008 har blitt stilt spørsmål om hele begrepet sentralisert tillit.

Det er her blockchain, og «distributed ledgers» kommer inn. Vi har nå en mulighet til å erstatte de risikobelastede tillitsbærerne med en mer robust, desentralisert modell der et nettverk av autonome datamaskiner bekrefter og validerer innholdet i hovedboken ved å følge en unik algoritme som tvinger dem til å handle i felles interesse. Sikret med omfattende kryptering.

I valutahandel er blockchain-teknologien allerede etablert. Under årets Oslo Freedom Forum i mai i år, ble det imidlertid presentert et stort utvalg av nye ikke-finansielle applikasjoner. På årets Tech Lab viste noen av verdens ledende teknologibedrifter, sammen med Global Blockchain Business Council (GBBC), flere bruksområder der blockchain-teknologien kan få en rolle som global samfunnsaktør.

Mariana Dahan

Blockchain-teknologien blir i dag testet i eiendomstransaksjoner, finansiering for små og mellomstore bedrifter, e-handel, og i utviklingen av digitale identitetsbevis.

Mye av dette har potensial til å nå flere milliarder nye brukere, på samme måte som mobiltelefoner erstattet fasttelefoner.

Det største markedspotensialet ligger i utviklingsland, der det ikke allerede finnes et etablert tillitssystem. I republikken Georgia samarbeider myndighetene med BitFury om et pilotprosjekt som skal etablere en transparent og sikker eiendomsforvaltning. Dersom prosjektet blir vellykket vil det kunne fjerne 95 prosent av kostnadene ved eiendomstransaksjoner, gi økt transparens, samt redusere mulighetene for svindel i eiendomsmarkedet. Noe som er et stort problem i mange land.

Lagring og oppdatering av eiendomsbevis og eierskap i blockchain, kan for første gang sikre at fattige kan få en pålitelig registrert eiendomsrett til sine egne hjem, og bruke dem som sikkerhet for låneopptak. På samme måte kan små og mellomstore bedrifter registrere eiendom, utstyr eller husdyr, og få tilgang til kapital og mulighet til å vokse.

Digital identitet gjennom blockchain kan i tillegg bidra til å forandre livet til enkeltpersoner. Dersom vi gjennom blockchain-teknologien kan sikre robust digital håndtering av personopplysninger, gir det  nye muligheter for befolkningen i land med svake institusjoner. Denne teknologien, når implementert riktig, vil gjøre det mulig å dokumentere hvem du er ved å gi deg tilgang samt gi deg tilgang  til et personlig digitalt identitetsbevis ved hjelp av en privat nøkkel.

Et eksempel er historien om Natasha, en ukrainsk jente som ble lokket inn i en kynisk svindel med menneskehandel, og endte som sexslave i et bordell i Tyrkia. Seksten år gammel ble hun arrestert og kastet i fengsel for en forbrytelse hun ikke hadde begått. Hun hadde blitt utstyrt med falske ID-dokumenter som viste at hun var 21 år gammel, og ikke en mindreårig som hun virkeligheten var. Det gjorde det umulig for humanitære organisasjoner å redde henne fra fengselsstraffen. Hun hadde vært utsatt for vold og voldtekter i bordellet, nå møtte hun en ny urettferdighet i rettsapparatet.

Natasha var heldig. Ressurssterke slektninger ble varslet, og kunne fremlegge gyldige bevis på hennes egentlige alder, slik at hun slapp fri.

Dersom hennes ID-dokumenter i stedet var lagret i blockchain, der de kan hentes frem  hvor som helst og når som helst. Hun kunne raskt bevist sin identitet ved å logge seg inn med sin private digitale nøkkel.

Kan blockchain-teknologien bidra til  å gjenopprette tilliten til et ødelagt system og til global endring? Jeg vil gjerne tro det.

Bitcoin var blant temaene som ble diskutert under Interpol World Congress i Singapore tidligere denne uken. Foto: Roslan Rahman/AFP 

Det er fortsatt utfordringer i blockchains underliggende infrastruktur. Den må gjøres mer skalerbar og allsidig. Det er alltid en risiko for «innbrudd», og at unøyaktig informasjon blir permanent i blockchain.

De uforanderlige og irreversible transaksjonene i blockchain kan gjøre det vanskeligere for enkeltpersoner og bedrifter å oppnå voldgiftsløsninger når det er en tvist. Dette er problemstillinger det gjenstår å finne gode løsninger på.

I mellomtiden fortsetter en aktiv debatt om hva slags blockchain-fellesskap vi vil ha. Skal det være en offentlig og åpen blockchain som bitcoin, eller en privat blockchain forbeholdt «autoriserte» aktører som banknæringen utvikler?

Les også: Bitcoin-verdien stupte etter Twitter-melding

Det er noen av flere grunnleggende spørsmål vi ennå ikke har funnet gode svar på.

Derfor er det maktpåliggende å studere og forstå hvordan vi best mulig tar i bruk de mulighetene teknologien gir oss for å redusere kostnader og øke tilgangen til finansielle tjenester, samtidig som det sosiale aspektet som også er viktig for økonomisk utvikling blir ivaretatt.

hits