Politiske maktmonopol

President Donald Trump waves as he arrives on Air Force One, Monday, July 3, 2017, at Andrews Air Force Base, Md., en route to Washington as he returns from Trump National Golf Club in Bedminster, N.J.. (AP Photo/Carolyn Kaster)
President Donald Trump. Foto: Carolyn Kaster/AP

Av Carsten Neraal, Venstre-mann

Trump er sprø, men vi vet ikke hva som bor i ham. Uansett må vi vel si at det er en stor prestasjon å bli valgt til president i USA. Hvordan greide han det? Det er utvilsomt fordi der finnes en hemmelig korridor mellom han og velgerne. Politikere er generelt ikke alltid like flinke til å kommunisere med velgerne. Politikere føler at de tilhører en elite, og de tror sikkert at velgerne er enklere mennesker, og at de kan selge politikk som en merkevare. Politikere har således en profesjonell tilnærming, og de ser det hele ut i fra sitt eget perspektiv.

Politisk korrekthet er et veldig viktig fenomen, fordi politisk korrekthet sementerer politikken og makten. Det er her Trump fant sitt store fortrinn, fordi han ikke eier dette genet. Han greier derfor å bryte politiske bølger. Tenk deg om Erna plutselig hadde blitt langt røffere og tøffere, og hadde fortalt velgerne hva hun egentlig mener om Trond Giske og Jonas Gahr Støre. Ja da skulle det ha blitt et lite ragnarok og sikkert ganske underholdende. Men nei da - Erna er et dannet menneske i motsetning til Trump.  

Oslo 20170428.Statsminister Erna Solberg (H) og leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre debatterer digitalisering på IKT-Norges årskonferanse i Oslo fredag.Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixStatsminister Erna Solberg (H) og leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Les også: Om Trump, løgn og politikk

Trump greide virkelig å bryte denne logikken med det politisk korrekte - hvor politikerne selv får velge premissene. Trump appellerte direkte til folket. Mektige politikere i USA som lenge har forsøkt å bygge en mur mellom makten og folket, måtte denne gangen betale en høy pris og tapte valget. Dette kom som et sjokk på Hillary Clinton og på Barack Obama. Den mektige og innholdsrike pressen i USA fikk også svi. Ingen der hadde trodd at Trump ville greie det, og ingen ga ham støtte. I Norge er pressen stort sett alltid politisk korrekt og spiller for det meste på samme banehalvdel som politikerne. Virker som om de er ansatt i det samme konsernet. Pressen ville nok ha blitt enda mer sjokkert, om noen skulle forsøke å bryte et politisk maktmonopol i Norge.

Det er dette fenomenet som er så uendelig interessant, at Trump virkelig greide å bryte et politisk maktmonopol mot alle odds. Et eksempel på monopollignende maktstrukturer i Norge, kan være en sammenligning av Arbeiderpartiet med Demokratene i USA: En venn av meg sier at hans verdigrunnlag er helt klart Arbeiderpartiets, men at han aldri ville stemme på Arbeiderpartiet. Hvorfor det? Jo han mener Arbeiderpartiet har blitt et overklasseparti. De er ikke lenger opptatt av de lavere sosiale klasser, og de er ikke nødvendigvis opptatt av at alle skal med. De bruker bare denne retorikken om fattige og rike for å nå sine egne mål om makt. Det kan også være en trend at flere og flere overklassemennesker stemmer Arbeiderpartiet. Det gir dem en følelse av å være et godt menneske.

Oslo 20170616.Partileder Trygve Slagsvold Vedum under Senterpartiets siste pressekonferanse før sommeren.Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Leder i Senterpartiet Trygve Slagsvold Vedum. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Hillary Clinton er også et slikt overklassemenneske som appellerer til sosial rettferdighet. Men arbeiderklassen trodde ikke på henne. Det var det bare overklassen som gjorde. Mine gamle klassekamerater i Oregon på den amerikanske vestkysten, som ikke har det så lett hva gjelder inntekt og arbeidsplasser, stemmer Trump. Og jeg kan nesten forstå hvorfor. 

Les også: Innrømmer heksejakt mot Trump

Det er veldig mye protestvalg i vestlige demokratier. Skal en vinne et valg, bør en først spørre seg - hva kan protesten være? Senterpartiet leter etter slike muligheter og sier nei til det meste. For det funker. Valgmaskinene kan ha mange velmenende paroler, men det kan ofte være proteststemmene som avgjør det hele. Og dette er fordi mange velgere har mistet tilliten til politikerne - og det må politikerne selv bære mye av ansvaret for. De bedriver for mye spill, og de appellerer hele tiden til det politisk korrekte. 

Carsten Neraal

Les også: Senterpartiet taler med to tunger

Det er like interessant at Frankrikes nye president også greide å bryte et maktmonopol. Han virker da som en sympatisk Venstre-mann. Så da må det heller ikke nødvendigvis være en elefant i glasshus, som Trump, for å kunne skape bevegelse i det politiske landskapet. Det er lite som tyder på at Norge vil finne en original politiker som greier å bryte våre fastsementerte maktstrukturer - men så er kanskje heller ikke protestviljen så sterk her hjemme med så mye oljepenger til disposisjon. 

hits