hits

Nr dyr fr skylden

Av Siri Martinsen,

veterinr og leder i NOAH - for dyrs rettigheter

Det er ikke noe nytt at mennesker gjerne fraskriver seg ansvar, og fordeler skyld til andre arter nr noe synes "galt" i naturen. Dyrehage-sjef for Skansen i Sverige har i det siste ftt oppmerksomhet for skylde p katten.

Bakgrunn: Den strste trusselen mot vr natur er den vanlige huskatten

"Den strste trusselen mot vr natur er katten", har han uttalt - og sikter til antagelsen om at katter jakter p og fanger mange smfugler. Det er bare hpe at uttalelsen faller p sin egen urimelighet. Den strste trusselen mot vr natur er penbart ikke et lite dyr som har levd i Norge siden vikingtiden, men vr egen massive ekspansjon og hvordan vre samfunn legger beslag p stadig strre landomrder som fr var habitater for ville dyr. I flge FN er kjttindustrien - som er blant den mest arealkrevende aktiviteten mennesker bedriver - en hovedgrunn til bde klimagassutslipp, jorderosjon, vannmangel, vann- og luftforurensing, og ikke minst; tap av biologisk mangfold. Enten det er ulv eller smfugl - deres naturlige habitater og mulighet til leve og bli flere begrenses av det faktum at vi mennesker har lagt beslag p omrder som tidligere var vill natur.

Men hva med smfuglene isolert sett? Kan det vre slik at katter har en negativ effekt for fuglene, selv om den norske naturen og katten har levd side om side i over tusen r? Dette er et sprsml med ganske sprikende svar. Selvsagt er det isolert sett ikke en fin opplevelse for et dyr bli spist av et annet - det gjelder selv om den som spiser er katt, hauk eller rev. Men kan man vre s sikker p at katten som predator ndvendigvis har en mer destruktiv innvirkning p smfuglene enn andre mulige predatorer?

Skjrer og krker, hakkespetter, rotter og ekorn kan ta bde egg og fugleunger - og katter kan ta eller vre avskrekkende i forhold til alle disse dyrene. Til og med kjttmeisene som flyr i flokker og har fredelig samkvem med en rekke andre smfuglarter, har blitt rapportert ta livet av fugler og fugleunger av andre arter i enkelte tilfeller. Og ved andre enkelttilfeller har det blitt rapportert at ulike meisearter mater hverandres unger... For ingenting er svart/hvitt i naturen. Ekorn kan ogs bo vegg i vegg med fuglereir, og ikke vise noen interesse for verken deres egg eller unger. Krkefugler kan ha reir i hager fulle av smfuglreir, uten at det ser ut til g ut over dem.

Mrdyr er en annen reell fare for fugleunger - som tross alt utgjr en del av deres naturlige fde. Jeg har sett en snmus krysse hagen, forfulgt av en ilter flokk med fugler fra flere arter - en helt annen reaksjon enn den kattene som daglig ferdes i hagen blir tildelt. En predator kan ogs beskytte mot en annen. Er det bedre for smfuglene ha en snmusfamilie i sitt leveomrde enn bo i samme hage som et par katter? Hvis katten skremmer bort skjrene, vil flere meiseunger da klare seg fordi det er lettere for en fugleunge gjemme seg i buskene for katten enn for skjra?

I flge Royal Society for Protection of Birds i England, har man ikke vitenskapelige bevis for at katter bidrar til nedgang i smfuglebestander. Tvert imot viser de til at studier tyder p at katter primrt tar fugleunger som trolig ikke ville ha klart seg likevel. Dessverre er det slik at flertallet av fugleunger som fdes rlig ikke lever opp - predasjon er bare en av rsakene, sykdom, sult og kulde er andre. Det er svrt energikrevende f opp et kull med fugleunger, og det skal ikke s mye til fr foreldrenes iherdige innsats likevel ikke strekker til for alle. Det hender av og til at fuglekasse-entusiaster har fulgt et kulls tilsynelatende gode utvikling, for s finne dem dde i kassa rett fr de skulle ha flyet ut. Om ungene da hadde flyet ut og vrt lett bytte for predatorer de kommende dagene, ville det likevel frst og fremst ha vrt deres drlige forfatning som tok de sm fuglelivene.

I England har man funnet at noen av de artene som er vanligst bytte for katt ogs er blant de som viser best bestandssituasjon, mens flere med nedadgende bestander i stor grad ikke er affisert av katter, men habitat-tap. En upublisert, ny studie fra NMBU hvor katter har blitt utstyrt med kamera, viser at de ikke jakter p fugler i den grad man har trodd, at de ikke finner fugleunger lett om natten og at de da fremst jakter p insekter.

Dette er likevel ikke argumenter for ikke gjre noen enkle tiltak for at fugleungene skal vre mer beskyttet. Katter som uansett fr nok mat hjemme, trenger ikke vre ute i de tidlige morgentimene nr fuglene er mest aktive, og det finnes dyrevennlige metoder for avskrekking av katt som f.eks. lydapparat for de som ikke nsker katter i hagen. Enda viktigere for smfuglers overlevelse er det imidlertid at man innreder hagene fuglevennlig: Matstasjoner m vre i god hyde over bakken, oversiktlig og utformet slik at det ikke er lett for eventuelle rovdyr klatre opp. Fuglenes tilstand kan styrkes ved at matingen fortsetter noe innover i vrmnedene. Fuglekasser br festes slik at det ikke er lett for andre dyr komme til, og for smfugler m pningen ikke kunne hakkes opp av strre fugler. Naturhager med tette busker, tornebusker og slyngplantevegger gir godt skjul til fugleunger med mangelfulle flyveferdigheter. Er det gjemmesteder i nrheten av bde matstasjoner og reir, vil fugleungene ha en bedre sjanse mot alle som mtte prve seg p dem.

Forskning p utelevende katter og deres effekt p dyreliv, viste at forsk p ta livet av kattene ikke hadde noen verdi i verken redusere bestanden av katter (kastreringsaksjoner og omsorgsprogram har derimot en slik effekt) eller beskyttelse av smdyr. Forskerne foreslo isteden modifisere habitater med flere mulige gjemmesteder for smdyr i omrder hvor enkelte arter kan trenge mer beskyttelse.

Fokus p hvordan forbedre habitatene og overlevelse for smfugler er bra. Men utpeke katten til "syndebukk" er en ffengt velse, og dessverre tidvis med baktanker om legitimere avliving av katter. Mens noen skylder p katten, skylder andre p dyr som alltid har vrt her, som krka - og vil ha skuddpremie p dem. Men vi kan ikke rmme fra det faktum at ansvaret for tap av artsmangfold og artutryddelse oftest ligger p oss selv: Nr naturlig skog forsvinner fordi mennesker trenger stadig mer land, forsvinner ogs fuglenes habitat. De prver iherdig skape seg nye habitater i vre samfunn, og vi velger av og til legge til rette for det, men av og til gjr vi det svrt vanskelig for dem. De habitatene som er igjen lar vi heller ikke i fred; massiv hogst i skogen om vren nr fugler og andre dyr er mest srbare skjer hvert eneste r - til tross for at det er mot naturmangfoldloven. Der hogstmaskinene farer frem meies alle reir og bo ned - med egg og unger om hverandre - over store omrder. Vr hang til spre gift i naturen er heller ikke uvesentlig. Fugler kan bli forgiftet av insekter og planter med gift i, og f problemer med skaffe mat nr insektene dr unaturlig og spiselige planter fjernes.

Det er mange farer p veien til voksenlivet for en liten fugleunge. Derfor er det viktig at vi husker p hva som virkelig er problemet for dem og hva vi br ha fokus p for gjre livet lettere for dem: I et artsperspektiv er fugler og andre dyr skapt for takle farer som predatorer i naturen, men de er ikke skapt for takle et forgiftet milj eller at deres habitater rives bort fra dem.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar